Kort vei mellom glad trasking over hvite vidder til zombie-tilstand under dyner og pledd.

Jeg ble syk.

Da jeg kom hjem etter turen på mandag var jeg dyktig lat.

Satte meg ned og der ble jeg sittende. Neste dag sa det pang…på en måte. Etter en dusj gikk kroppen berserk. Den slo av all varmen, fingrene visna og det var umulig å få opp temperaturen.

Men etter en kort tid var temperaturen inni meg steget til over 39 grader.

Det var bare å krype til køys med varmeflasker og tepper. Det tok lang tid før varmen igjen var grei.

Og der ble jeg liggende som i en døs.

Eller riktigere, jeg sov.

Sov og sov.

Så slik gikk den uka her. Jeg måtte melde avbud på flere avtaler. Etterpå sov jeg videre. I går tidlig var temperaturen  gått ned til 37,3 grader.

«Yes» tenkte jeg.

Men da ettermiddagen kom var jeg enda nærmere 40 grader. Det var bare å sove videre, ikke for at jeg ville – men det var det jeg klarte.

Mat har vært minimalt. Så det positive er et par kilo bort.

Da jeg i dag igjen var nede mot 37 grader turde jeg ikke tro -, men så gikk temperaturen mer ned og ikke så mye opp. Og det beste, jeg kjente virketrang.

Så i dag har jeg vært mye mer urolig, til og med laga meg middag. Men må nok få til å virke og ikke bare ha trang. For formen er ikke topp, begynner å suse i hodet ganske så raskt ved bevegelse.

Men jeg er på vei.

Så da har jeg straks lagt dette bak meg.

Og hver dag har sola strålt fra blå, blå himmelen.

Og helga skal bli fantastisk. 

♥