Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg nyter og er lykkelig…for jeg er sulten og har laga meg en solid frokost.

I tillegg er det lørdag og ingen planer med andre enn meg sjøl.

Og slikt liker jeg.

Mor hadde nok ønska jeg overnatta, men vi hadde vært sammen hele dagen fra jeg kjørte henne til tannlegen om morgenen. Og jeg ønsket så å våkne til denne dagen hjemme, slik jeg gjorde. Får heller besøke henne snart igjen.

Vi har fine stunder sammen. Hun åpner seg opp om sine tanker og eg er åpen tilbake.

Om livet.

Om døden.

Om mennesker og utvikling.

Hvordan er alt dette…

Det har vært en aktiv uke og akkurat nå har jeg den ambisiøse plana om å skrive to innlegg på en gang. Jeg som knapt skrivet ett innlegg i uka. Men noe med å skrive en lapskaus av det som skjer.

Som vanlig har uka hatt innhold, kjør, tut og slitenhet. Så det skal jeg ikke dveler nærmere ved.

Men helsa førte meg til Trondheim tidligere i uka, og der fikk jeg tilbringe tid med mine nydeligste.

På tur til byen ble sønnen med, han hadde noen fridager og hadde et ærend. Han ble også over til neste dag, da han hadde planer om overnatting ute i snøkavet. Mellomste og sambo hadde laga mat, yngste og hennes kjære passa det også for å dele tid med oss.

Det som var ekstra hyggelig akkurat denne dagen var at en liten filmsnutt yngste hadde laga som ble lagt ut og der sønnen hadde musikken.

Som trolig den største fan’en av det barna mine bedriver, må jeg dele.

For jeg syns det er så morsomt når de får gjøre de tinga de ønsker.

Filmen ble lagt ut på Instagram, men deler den som ble lagt ut på youTube.

Fra Norges Brettforbundet og Trusetorsdag:

Alle mine tre er av den kreative sorten, begge vi som er foreldre er også det. Enn på hver vårt vis. Det er ikke like lett det som går på økonomi når en satser på kreative retninger.

Men noen lykkes der også.

Jeg prøvde, men hadde ikke nok tro og utholdenhet og valgte etter hvert en tryggere vei der jeg er ansatt. Om det er det eller livet slik generelt som gjorde at helsa mi svikta, kan en ikke vite. Men neste innlegg blir om helsa mi.

Tror det er veldig viktig å følge det en mener er viktig, sjøl om det ikke nødvendigvis fører deg inn i den materialistiske konkurransen.

Tror på å trives.

Det håper jeg du som leser også gjør.

En kan trives på mange forskjellige nivå.

♥

Lime i glasset, det er sen morgen foran en ny dag.

Har valgt en sen start i dag, har mye å gjøre, men også mye overtid.

En ballansegang.

Nå har jeg både meditert og tatt solhilsen, denne lille yogaøvelsen. Dusjet og pakka veska.

Dagen er som følgende; kontor, legetime, møte og til slutt en gang i kveld ankomme mor. Overnatter der og hun ble glad da jeg fortalte hva jeg tenkte.

Har ikke vært hos henne siden fredag, så jeg har fått tilbake mitt liv. Men noen overnattinger tar jeg. Hun har aldri vært alene i sitt liv.

Jo, sa hun i en samtale, like etter du ble født – altså jeg.

For da var far ut på båt.

Men jeg var nå der, sa jeg.

Skjønner henne likevel, ikke så mye selskap i en baby, kanskje.

Nå er hun likevel alene, til sommeren fyller hun 89 år. Det blir mange år sammen med noen, og de aller fleste åra med far.

Livet-.

Ett glass lunka vann med lime er god start på dagen. Nå er glasset straks tomt og jeg må ut i verden.

Har forresten et lite spenningsmoment foran meg.

Bensintanken viste rødt like før jeg kom hjem i går.

Til sentrum er det nesten to mil, håper jeg kommer meg fram og får fylt før det er helt tomt.

Noe spenning må en ha, og har en ikke må en lage det seg…

Superfin dag til deg, håper du og alle andre har nok energi på tanken, uansett hvilken tank.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sol oppe i fjella og sår hals har ingenting med hverandre å gjøre.

Nå er ikke halsen så sår, og bare litt snufsete.

Sannsynlig en helt ordinær forkjølelse, men skal en bare tro det…

I går skulle jeg egentlig til tannlegen, men det kunne jeg ikke. Så sa i fra om litt snufs.

I dag skulle vi egentlig ha møte mellom hjemmehjelp og sykehjem, så klart på Teams. Men mor burde vært med. Jeg kan bare ikke hente henne nå.

I og med at jeg ikke kan stenge meg helt ned, måtte jeg bestille en test.

Tenkte det på tur hjem; rar tid!

Ved teststasjonen står biler i kø, og en etter en blir en tatt inn.

Det er fort gjort, har gjort det en gang før.

I vår.

Overlever fint det lille ubehaget.

Så kjører jeg rett hjem.

Møtet i helse mellom sykehjemmet og hjemmetjenesten er utsatt til i morgen.

Jeg får svar fra testen i løpet av helga og vil sannsynlig være et fritt menneske igjen.

Hvor fort venner ikke vi mennesker oss til disse nye tilstandene. Som det mest dagligdagse sitter en i en bil, i kø, for å få stukket pinner i nasen. Før en kjører hjem for å holde seg unna mennesker.

Og i USA gikk mennesker bananas og brøt seg inn der det ikke skulle gå an, inn i kongressbygningen i Washington

.

Det er en veldig rar verden.

Men verden har vel aldri vært slik vi tror, men et menneskeliv er såpass kort at vi tror verden er slik vi tror.

Sannheten er vel at regelen er forandring.

Hva blir det neste?

♥

Et gammelt, stort hus ut mot havet. Solsvidd og slitt.

Det står der med historiene gjemt.

En glemt tid fra et annet liv.

Glemt.

Fra en annen periode.

En solskinnsdag på høsten er det bare vakkert.

Og stille.

Havet i solglitter viser smørsida. Ikke de harde dagene, slitet.

Ingen mennesker i tungt slit utfører jobb, i alle etasjene.

Ingen kjerrehjul, ingen stemmer, ingen trasking over steiner og svaberg, ingen salteim fra soltørka fisk.

En gang er over.

Nå er det en annen tid.

Hvor fører den tida oss?

Noen dager må en reise bort. Denne uka starta slik. Borte.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var jobb og museum.

Og registrering.

Det bruker å være en fellesregistrering om høsten. Denne gangen var det båter.

Båter opp og båter i mente. Med sine linjer.

Båter i lange rekker.

Geitbåter.

Etter endt førstedag gikk noen av oss en tur.

I det vakre været.

Jeg fikk opp pulsen. Det har vært mange inaktive måneder, så det å gå opp og ned bakker i raskt tempo kjentes.

Observerte de jeg gikk med greidde å kommunisere.

Jeg pusta, pesa og tok bilder. I det alldeles nydelige høstværet.

Og inne i skogen gikk vi forbi et hvitt engstykke som også måtte foreviges.

Neste dag fortsatte vi.

Med båtene.

Denne her var laga slik at den gikk ekstra raskt gjennom sjøen.

Er det ikke vakre linjer?

(Jeg benevner ikke museet vi var ved, fordi det har vært under stor renovering og ikke åpna enda og utstillingene uferdig).

Så kunne vi reise hjem.

Jeg kjørte bil gjennom enda mer vakker natur. Men da orka jeg ikke ta flere bilder.

For jeg var oppbruka.

Sliten.

Det var fryktelig godt å komme hjem, etter å ha anløpt en butikk for enkel middag.

I går var det en vanlig kontordag.

I dag skulle det egentlig være disse få timene på biblioteket. Men det står for mye på vent som jeg MÅ…

Så når vaskemaskina er ferdig må jeg ut for å gjøre.

Før helg.

♥

Plutselig er det gått to uker siden jeg var i Trondheim. Skulle dele bilder fra turen, var tanken.

Så nå skal jeg overøse innlegget med bilder.

Fordi vi var på fotojakt en av dagene.

– Gjengen min.

Byturen var i hovedsak på grunn av en time på sykehuset, men vi fant ut at vi kunne kombinere flere ting.

Middag og kino, var tanken.

Vi fant ikke noen film som frista av de som gikk.

Søndagen dro vi ut i byen.

Motiv lå over alt, midt i veien.

Det var bare å knipse i vei.

Vi gikk innom svartlamoen, et fascinerende område der alternative levemåter er i fokus.

Der det er motiv over alt.

Pitoreske gater.

Kosete katter.

Hus som er bygd av resirkulært materiale.

Det er bare å kikke over gjerdet, nyte en annerledes idyll, i byen.

Vi traska i vei.

Kom ut i den mer ordinære byen.

Fant fram til en av de mest fotograferte områda, bryggerekka ved Nidelva.

Turen ble avslutta med et pizzabesøk.

Da vi var på tur tilbake var det blitt mørkt, lysa langs restaurantsiden på Solsiden speila seg i kanalen.

Det ble en fin helg. Slik det bruker å bli sammen med yndlingsgjengen min.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For litt over en uke siden ble jeg satt på lading. Det er noe alle bør oppleve.

Vi, gjengen som skulle ut, hadde bestemt oss for å dra hit.

Jeg hadde hørt om stedet, fra da de begynte å jobbe med forretningsideen sin.

For noen år siden.

Nå fikk jeg endelig besøkt stedet.

Det de starta med var overnatting, overnatting ute, i hengekøyer.

Så fikk de bygget dette huset vi kom til, der en sag hadde stått. Historien om saga var tatt med i bygget.

De har ikke lagt inn strøm.

En kjente det da en kom inn, en fred.

Fikk bare lyst til å sette meg ned for å meditere.

Og den store fjorden utenfor var også en del av rommet.

Må si at freden dette skapte var fenomenal.

Liksom all stress i kroppen forsvant, man ble liksom bare på plass i seg sjøl.

For det første er det trivelig å møtes. Vi som gikk ut hadde snakka om det en stund, så når vi treffes er det mye å dele.

Og når omgivelsene var så perfekte.

Og maten.

Først fikk vi spikersuppe. Det var kremet grønnsaker.

Nydelig.

Glemte å ta bilde av suppa.

Hovedretten var en glede med nydelig smaker.

Marinert hjort med en krem av tyttebær på toppen. Gulrøttene var skåret veldig tynt og var rå.

Alt vi hadde fått servert til da var produsert der.

Til og med hjorten.

Desserten var håndlaga sjokolade. Den kom fra Selbu.

Det var en kulinarisk opplevelse.

Jeg må skynde meg å tilføye at dette ikke er bestilt på noen slags måte, dette er mine pure opplevelser av å besøke stedet.

Vi ble sittende utover, mens mørket etter hvert gjemte landskapet utenfor.

Og samtalene gikk videre i skinnet fra talglys.

Og skulle du finne veien til nordre Nordmøre en gang, vil jeg absolutt anbefale en besøk på Tustna Ladestasjon. Jeg skal i alle fall dit mer. Men så har jeg ikke den lengste veien i og med dette ligger i kommunen min.

     ♥

Av og til tar tanker stor plass. Om en sover eller er våken, så tar de plass.

Jeg våkna før seks og kikka, kikka på klokka før halv syv, kvart over syv kikka jeg-.

Valgte å stå opp før klokka ringte.

Føler indre stress for uka.

Dagen i dag var ikke så ille.

Starta med møte på Teams.

Etterpå var det inn i bilen for å kjøre noen mil, legekontoret ligger et stykke unna med bil.

Hjem til hjemmekontor.

Etter dette en tur ut, for å se om en brønn.

Dagen har gått fint.

Vært i kontakt med alle tre barna. Det gjør dagen enda bedre.

Tenker.

Tenker på folk.

Tenker på folk som sier slik og slik er de-.

Og så oppfatter en de samme menneskene motsatt av hva de sier.

Det er skremmende.

Dette at oppfattelsen av seg sjøl og hvordan andre oppfatter et menneske kan ha så stor avstand.

Når andre har slik oppfattelse av seg sjøl, hvordan kan jeg tro jeg er annerledes…

Kanskje jeg også går rundt å tenker en hel masse om meg sjøl som andre ikke vil kjenne igjen.

Det tenker jeg på.

Jeg vil gjerne lære, men av og til blir en bare sliten av å lære.

Jeg vil legge meg snart. I morgen skal jeg tidligere opp. Jeg må være opplagt.

Tiden framover krever.

Mange arbeidsoppgaver.

Litt mye å forholde seg til.

I mitt neste liv skal jeg bli en delfin…

♥

Det nye året er over en måned. Det har vært en måned med mye vær, mye nett og mye helse.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det har faktisk vært sammenhengende ett eller anna.

Nå håper jeg dette ikke har blitt normalen, for nå ønsker jeg virkelig at det skal begynne å funke.

ALT!

Året starta med at foreldra mine ble syke og at mobilnettet deres fallt ut. Fortsatte med at mitt datanett var ute gang på gang. Det siste vart en liten boks som hadde stoppa å virke, så etter to uker var jeg igjen på nett, og har nå vært det over en HEL uke.

Men energien til å skrive her inne var skikkelig nede for telling.

Forrige helg måtte jeg ta kontakt med legevakt.

Mellomste og hennes kjære, var hjemme hos meg.

Da legen ringer søndagsmorgene om at jeg må komme til ambulansebåten, ville hun være med. Noe jeg ble glad for.

Kjøreturen bort til båten var på rundt 40 minutter. Det ble bestemt å sende meg til sykehus, jeg prøvde å protestere – var ikke helt enig med det legen landa på.

Men jeg ga meg.

Så klart!

Og mi mellomste tenker først å gå i land, noe jeg syns er logisk. Men så bestemte hun seg å være med.

Enormt snilt<3

Turen går utover sjøen og fra nå føles framtida uoversiktlig. Det er bare å gi seg over.

Båten legger til kai i Kristiansund etter omtrentlig en halv time, der vi har fått beskjed om at avdelingen er stengt denne helga. Så turen videre går i bil til Molde, enda en drøy time.

Der står et team og venter på oss. Jeg har så mye frost i kroppen at sykepleien, som skal sette inn venflon, må gi opp. Etter blodprøver og vurdering av det jeg forteller, finner de ut at det er ikke blindtarm, som var fryktet. Visst ikke noe særlig med det, om en får problem som godt voksen. Derfor denne beredskapen.

Og så får jeg til slutt lov til å reise hjem, sjøl om personellet hadde sett jeg hadde blitt der over natta.

Det var veldig godt å sette seg inn i sin egen bil igjen, sette kursen hjem mens det enda var søndag.

Og det var fryktelig godt at mellomste var med, men jeg syns det var enormt snilt og være med på denne utflukten.

Hjemme venta kjæresten, han hadde foreslått å komme ned for å hente henne da det var snakk om å legge meg inn for natta. De fikk en mye senere retur til Trondhein enn tenkt.

Jeg er veldig glad for omtanken de begge viste, setter handlinga svært høyt.

Men det er klart, jeg har kuret. Det viser seg at feberen driver å herjer også. Så slapp er jeg så det holder, men prøvd å være på jobb. Er ikke lett å skjønne om en skal ta hensyn til kroppen, eller bare forsere. Hva som er best, liksom. Hva er hva…

Føler meg grusomt lat.

Gleder meg til kroppen er i “normal” gjenge igjen.

Sannsynlig har jeg fått influensa, til tross for vaksine, den traff bare 50% har jeg fått vite. Når jeg får infeksjon må jeg stoppe med medisinen som tar ned imunforsvaret mitt, men heldigvis er bevegelsesapperatet mitt greit nok foreløpig. Ledd ass 🙁

I tillegg har jeg spist for mye frø, som jeg nå vet må legges i vann, om ikke kan det bli skikkelig trøblete for magen.

Jeg håper jeg kan kjøre møtene i morgen, på jobb, som normalt.

At jeg kan ta opp igjen mer bevegelse, uten at feberen stiger. Og at betennelsene i kroppen viser normale verdier, slik at jeg kan forsette det medisinelle løpet. Enn så lenge.

Og ikke minst, slutter å være så forbaska lat.

Heldigvis er vi på tur mot lyset, våren og sola, som snart skinner inn gjennom vinduene.

♥

Helse med krøll. Og ta saken i egne hender. Der det går.Og helheten i ALT.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg bruker en del tid på å høre på podcaster og å lese informasjon som skal føre til mer ballanse.

Ganske sjølsentrerte saker, på en måte.

Har hørt en del på en podcast som heter Webpsykologen. Som Sondre Risholm Liverød, han  du møter i podcasten,  sier: for fagfolk og folk flest.

Nå er jeg interessert i psykologi, samspillet mellom mennesker og hva som er synlig og hva er bakenforeliggende. Her får jeg innspill både i eget mønster og til å skjønne sammenhenger, og noen av mine tenkte tanker blir  bekrefta.

En annen podkast jeg nettopp fant  heter Lekent liv me Lilalife og handler om livsstil. Forskningsresultat og folk som deltar i samtaler og fagfolk innen temaene det blir snakket om. Her er det den fysiske helsen som er i fokus.

I tillegg er jeg gang med å teste ut keto-dietten. Folk jeg kjenner har ført meg inn i denne  teorien.

I tillegg er jeg nesten helt tilbake til periodisk faste, med et spisevindu mellom kl. 12-20.

Og som jeg har skrevet tidligere, dette handler mer om helsen min enn vekten. Men vekten er så klart også helse.

Om morgenen, etter noen glass vann, drikker jeg en kopp kaffe med en teskje smør i. Jeg skal også ha i litt olje, MTC-olje. Dette gir metthetsfølelse og energi utover i noen timer.

Karbohydratinntaket har krympet til et minimum. Sukker og hvitt mel, faktisk alt mel, er for tiden borte fra kostholdet. Bare for både å se og kjenne hva dette fører til. Har litt mer inntak av protein, men hovedinntaket skal komme fra fett. Fettet skal smelte fettet som er i kroppen. Går ikke inn i teorien, hvordan dette skjer.

Men så klart vil det ikke funke på vekta om ikke kalori-inntaket er mindre enn det som blir forbrukt.

Jeg vil se om jeg får mer energi, blir lettere og ikke minst, får bort problema med ledd. Jeg må innrømme at jeg har en vill, våt drøm om å kunne legge bort det jeg pakker inn i kroppen av medisin. Kjenner den ikke er god for kroppen, den får bukt med noe av leddsmertene, men kroppen som helhet lider.

Så jeg forsker på meg sjøl.

Reaksjonene.

Følelsene.

Det er faktisk mitt ansvar og få til et best mulig liv.

Om dette fører fram, nja, det vites ikke.

Men må.

Må prøve.

Akkurat nå er jeg motivert. Veldig.

Men vil jeg gomle i meg en sjokolade, ja, ja, mener jeg det er så viktig – så får jeg bare gjøre det. For dette er ikke noe manisk opplegg for meg.

Som en bieffekt av dette legene skriver ut til meg, var jeg å målte bentettheten i går.

Bentettheten!!!

Nå var jeg helt sikker på at den var super. Grunnen er at jeg har fått i meg såpass mye kortison. Jeg syns ikke slikt er bra, ta noe som kan gå ut over noe annet.

Fikk svar i dag, ryggen har noe nedsatt tetthet…ellers alt fint.

Det blir en evig rundans i en nedadgående spiral.

Det er mye mat jeg kan klare meg uten, om det viser seg at helsen blir bedre ved å unngå den.

Det som er litt morsomt er at store butikker har krympet, for det er så mye som ikke er aktuelt å ha i handlekorga. All halvfabrikata. Det kan skje at et slikt produkt havner i kurva – men det er sjeldent. Buljong feks. kjøper jeg, eller fond.

Det siste jeg  har kommet over på matfronten er en landsdekkende organisering som kaller seg for Rekoringen. Der får en kjøpt matvarer uten mellomledd. Det er produsent som selger. Jeg vet litt lite om dette foreløpig.

Og til slutt har vi det vi bruker av toalettartikler. Hva vi kjøper av toalettartikler. Der kan en også gjøre tiltak.

Fordi jeg er ikke alene i verden kan jeg gjøre valg som ikke gjør ting verre.

Tenker jeg. Leser innholdsdeklarasjonen både på produkt og klær. Fordi klær også kan ha microplast som ved vask sendes ut i næringskjeden. Ikke bra verken for balanse eller helhet. Er du interessert kan du sjekke denne linken.

Kjøpte også et par oljer og en base i går, til massasje, til å smøre seg inn med.

Aromaterapi og det naturlige livet er noe jeg har vært opptatt av i flere i tiår. Har flere bøker om temaet.

Og å leve i balanse, med seg sjøl, med de i rundt med dyr og natur. Viktige faktorer for et godt liv.

Tror jeg.

Ha en nydelig torsdag <3.