Lange dager er lange. Lange dager som går fort av sted. En dag igjen. Så…
…da er jeg der.
En dag igjen.
Som sikkert blir lang.
Men i morgenkveld, i morgenkveld har jeg fortjen noe, ett eller annet.
For da har jeg ferie.
I dag jobba jeg igjen intenst.
Plutselig fikk jeg en bukett roser.
På jobben.
Skikkelig overraskelse.
Og veldig hyggelig.
Men altså, i morgen er det starten på tre uker ferie.
Starten på den uka her var langt fra ferie.
Har lyst til å dele denne historien.
Jeg skulle ha et møte, helt i andre enden av kommunen fra her jeg bor.
Hadde en del å orden, som jeg ikke hadde rukket. Så tro avgårde tidlig på morgenen for å rekke det.
Det tar nesten en time å kjøre dit, kontoret ligger halvveies på ruten og der skulle jeg innom for å hente ting.
Jeg setter nøkkelen i låsen, får kasta noen sitteunderlag inn i bilen, for det er kaldt der møtet skal være. Får resten inn i bilen og legger i vei de nesten to mila til sentrum.
Parkerer og er på tur inn.
Rådhuset er ikke åpna ennå.
Skal plukke fram nøklene, begynner å lete og etter hvert som sannheten går opp for meg kan jeg ikke tro det er sant -.
For jeg husker ikke at jeg tar nøkkelen ut av døra hjemme, nøkkelhanka med alle nøkler og nøkkelkort på.
Det var ingenting anna å gjøre.
Hanken måtte jeg ha, jeg skulle ta med meg både pc og projektor fra kontoret. Det var bare å sette bilen i revers.
Og nøkkelen – ja den sto i døra…
Slik kan en styre på om en ønsker enda mindre tid enn en allerede har.
Og ja – jeg VAR oppgitt.
Mer enn det.
Men – jeg kom dit jeg skulle, jeg fikk kokt og fylt flere kanner med kaffe, montert opp og henta mat.
Og – jeg fikk hjelp fra de som kom tidlig.
Så ALT gikk bra, til og med å miste halve tida når en i utgangspunktet hadde liten tid.
Så det var omtrentlig siste jobbigt-historien på en stund.
Tror jeg.
Hva har vært din størst utfordring den uka her?
♥