Under en rosa paraply har helga vært. Våt, grå og utrolig fin. 

 

 

 

 

 

 

Nå er hverdagen her, med mandag og mer grått vær. Men det har ingen ting å si, for med en fersk helg i minnet, der møter med hyggelige mennesker, opplevelser, den dype samtale og latter, da tåler en godt å være tilbake til sitt.

Det rare var at før bloggtreffet i Trondheim grudde jeg meg ikke en gang, jeg bare gledde meg.

 

 

Mellomste datter fulgte meg bort til hotellet der vi skulle møtes.

 

-Gruer du deg, mamma, spurte hun.

 

Men jeg gjorde ikke det, bare gledde meg helhjertet.

 

 

 

For det var hos mellomste datter og samboer jeg skulle bo.

Hun møtte meg på bussentralen.

Bilen fikk være igjen hjemme denne gangen.

 

– Skal vi gå innom, sier hun etter vi har passert Blomsterbrua og er på vei forbi Solsiden.

 

 

På enden av rekka med spisesteder og puber var yngste på jobb.

Der møter vi hennes samboer også.

Så det blir en liten mellomlanding.

 

– Du skulle også bodd i byen, sier jentene.

 

 

Dagen etter er det første møtet.

Møtet med andre jeg aldri har møtt før, men lest hva har skrevet.

 

 

Vi fikk hilst på hverandre, snakket og så ble vi presentert for en haug av parykker.

Og vips var alle i full aksjon om å forandre karakter for fotografering.

Vi hadde noen hyggelige timer der praten gikk lett, der det ble sunget, rapet, gitt ut gaver og en quiz om oss som var der.

Så da vandringa ut i byen starta var vi godt sammenrista.

Vi gikk under grønt bladverk og forbi staselige katedraler-.

Det var nok bare en katedral, da.

 

Praten og fotograferinga var konsentrert.

Etter en runde i sentrum der vi endte på Bakklandet, var både snakketøy og føtter klare for en pause.

Før vi møttes etter noen timer igjen.

Da for mat.

 

Her tok jeg en sammenblanding, det betydde at jeg trodde vi skulle møtes nærmere enn vi skulle.

Men så kom en buss som jeg fikk tatt et par holdeplasser og dermed gikk det greit.

Forsinkelsen ble ikke så stor.

Der var alle kommet og jeg ble bedre kjent med henne jeg ble sittende sammen med.

 

 

Det som var litt dumt er at ørene mine sliter med for høy lydføring, alle lydene kolliderer inni øregangene, for det var mange som var ute og spiste.

Ikke mindre enn to feiringer foregikk på nabobordene.

Så det var nesten godt å komme ut på gata etterpå.

Og noen av oss fant en pub.

Der gikk praten videre.

 

Det kan sies at det ble en veldig hyggelig dag og kveld.

 

 

Da jeg gikk hjem i duskregnet kjente jeg på gleden over at det gikk an å treffe så mange, nye hyggelige mennesker på en gang.

 

 

 

Neste dag gikk bussen min såpass tidlig at jeg fant ut at en lang frokost sammen med midterste var det lureste valget.

 

Der ble det bananpannekaker med bær og Kesam.

Vi åt og skravla i vei.

Da jeg spurte om jeg kunne legge ut dette bildet, sa hun ja.

Kesam både utenpå og inni er et godt tegn på å kose seg.

 

 

Etterpå gikk turen ned til sentralstasjon igjen, og der kom også sola fram.

Jeg skulle gå på min buss og på andre sida skulle hun ta en buss som gikk motsatt vei.

Vi vinka og sendte hjerter til hverandre.

Og så satt jeg der og kunne tenkte tilbake på det siste drøye døgnet.

 

 

I dag var det opp til limevann, trening og jobb.

Helga er over, men minnene er med videre.

 

 

 

 

♥