Langs sildrende vann

 

 

Når mai riktig viser seg fram. Når en tror det ikke kan bli vakrere og så er det akkurat det det kan.

 

 

Turen ble bestemt og vi som skulle gå den, møttes. Veien gikk etter en grusvei før vi tok av fra den ned en bratt skråning med høyreiste graner. Det lukta sterkt av kvae og bar.

Ute av skogen og nede på flata rant en elv.

Sildringa fra vannet, fuglesangen og sola. Premissen for turen var satt.

Og marka og elva var i fredelig sameksistens, flat og lett å gå på og ved. Elva svinga seg nedover landskapet.

Noen steder møtte en på overraskelser, som denne skulpturen som var like fredelig som elva.

Så var vi framme ved vannet der elva rann ut i.

For mange år siden hadde jeg med en gjeng ungdommer til vannet, for på andre siden ligger en friluftsleir, der vi ovenatta. Det var det kanoer vi kunne låne. Så det ble padla utover vannet og oppover elva et lite stykke.

Som et eventyr og veldig naturskjønn opplevelse.

Nå tok vi en rast før vi tok samme veien tilbake.

Til tross for at dette er et lite stykke å kjøre fra der jeg bor, tror jeg at jeg vil finne veien tilbake hit. For det var helt fantastisk nydelig. Hun som hadde forslaget om denne turen fortalte at hit gikk hun når hun hadde ekstra behov for ro og fred.

Og denne turen ga akkurat det.

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg