I dag leiter jeg. Føler meg bortkommen, er bortkommen og finnes ikke.

 

 

 

 

 

Eller – føler jeg meg egentlig bortkommen?

 

 

For ved nøyere ettertanker kjenner jeg at jeg er her. Bare at etter plana inni hodet mitt, skulle jeg ikke være her, men der-.

Der på jobb, og så to fridager.

Var tanken.

 

Men kjente at hodet ikke var på plass i dag, litt slik mer under arma…

 

 

 

Gårsdagen gikk bra, det ble konsert, folk trivdes og kosa seg, drakk kaffe både før og etter konsert.

Det ble for lite vafler, rakk ikke følge med at kaffekanna ble tom før den var plutselig var det.

 

 

Ungdommen som var med var veldig søt og kunne å jobbe.

 

 

Sjøl leita jeg etter hodet mitt, etter konsentrasjon, etter fokus.

Jeg som er veldig glad i musikk hadde ikke energi til å få med meg konserten heller.

Akkurat det er et tankekors.

Ba dem presentere seg sjøl. Kan være greit med litt forandring også, tenkte jeg.

 

 

Da jeg skulle regne sammen bega jeg det, det stemte liksom ikke og tenkte jeg fikk ta det i dag…men dagen i dag ble altså ikke etter plana.

 

 

Følte det var aller lureste å bare ta dagen helt i ro.

For å se om jeg kommer meg opp i fokus.

 

 

Men må si jeg tenker…

Denne hersens helsen.

Jeg vil da bare fungere.

 

 

 

Men jeg er “borte” fra flere områder, for her en dag da jeg kjørte forbi en nabo, så jeg at han hadde fått nummer på huset sitt-.

Vi fikk nummer og navn på vår “gate” for noen år siden.

Like etter fikk jeg besøk av en ambulanse en natt, sa de kom feil og viste de videre dit de skulle. De nesten kniste da de dro videre, for kanskje de trodde det var noe opplegg på gang, hva vet jeg…

 

Uansett, jeg har ikke ofra hendelsen noe mer oppmerksomhet.

Men da jeg så naboens husnummer oppdaga jeg det var mitt nummer som sto der.

 

 

 

Etterpå begynte jeg å søke og google, det var da jeg oppdaga at jeg bortimot ikke fantes.

På Gule side fant jeg meg ikke, på 1881 var jeg uten adresse.

 

 

Dette har ført til en stor undersøkelse, og da viser det seg at andre “bor” på min adresse.

Ikke naboen som har tatt mitt nummer, han hadde heller ikke adresse. Men broren hans, som flytta i 2007, bor her ennå-.

Og søsteren min.

Jeg har ringt og sendt meldinger, tatt kontakt med både 1881 og Gule sider.

1881 kunne jeg få satt inn adressa min, på Gule sider fikk jeg ikke utført noe fordi jeg ikke eksisterte.

Søstera ble irritert og syntes dette var en bagatell hun ikke brydde seg om.

De to brødrene har ikke svart.

 

 

Om du spekulerer på om jeg har glemt å forandra adresse til Folkeopplysningen, så kan jeg bare opplyse om at det ble gjort.

Men det har vel sin logiske forklaring at en forsvinner. Både at folk har bodd, flytta, system og at mitt telefonnummer har blitt kobla opp med både arbeidplasser og forening.

 

Da jeg begynte å sjekke var jeg altså nesten borte og helt andre mennesker bodde her jeg trodde jeg bodde.

Så i dag har jeg leita etter meg sjøl.

 

 

 

Faktisk bruker jeg ofte å google mennesker jeg skal ha tak i, for både bosted og telefonnumer.

Trodde det var til å tro på.

Etter dette ble jeg mer skeptisk.

Men jeg er her og jeg er.

Tror jeg.

 

 

Sjøl om hele meg bare ønsker være i ro, helst sove, ikke forholde meg – for tanken skviser utover, men jeg prøver å samle dem.

Og jeg ba om å bli sletta fra gule sider da jeg sendte melding om å få bli lagt inn…nesten som jeg mistenker systemet på pur f... la inn feil, fikk tilbakemelding om det etter jeg hadde sendt inn mail.

 

 

 

Men det jeg spekulerer mest på er om jeg skal finnes på det viset jeg gjør i dag, akkurat nå ønsker jeg bare masse tid der jeg ikke skal noe.

Bare finnes.

Finnes i ro og fred.

 

 

♥