Vi du vær med på en liten tur i dag også? En liten og bratt tur, bilde for bilde.

 

 

 

 

 

Helga er straks over og en ny uke står klar. Ei skikkelig lysegrønn mai-uke.

Kom mai du skjønne milde…og alt det der.

 

 

Eldstemann har vært hjemme hele uka, det har vært så trivelig.

Han skulle egentlig reise på onsdag, men så kunne han bli fram til i dag.

 

Torsdag hadde vi frokost ute i sludd og regn, som jeg skrev om HER.

På lørdag, etter handling og besøk hos mor, pakka vi sekken igjen.

Tror klokka var over åtte på kvelden, da vi dro ned til sjøen.

Han hadde delt opp og laga fine vedskier av ett av trea som hadde blåst ned og som jeg skrev om HER.

 

Han hadde funnet en ny rasteplass like ved fiskeplassen.

Og han hadde spent opp presenning.

Det blåste og regna.

Jeg prøvde på nytt fiskelykka, uten å miste angelen.

Og uten å få fisk.

 

Min eldste ble mer og mer irritert.

Vi skulle koke poteter for å ha sammen med flatbrød og spekepølse.

Men det tok ikke fyr, uansett hvor mye han prøvde.

Det begynte å bli mørkt, kaldt og kroppen min begynte skikkelig å verke.

Til slutt ga vi opp, i mørket tok vi veien opp igjen.

 

 

Det ble en sen middag på oss og samtidig fikk vi begge påfyll av naturkunnskap.

Osp egner seg ikke som ved og det var osp han hadde lagt sin flid i å lage lage ved av.

Så da lærte vi det!

 

Da vi satte oss ned for å spise og se tv ble det umulig å holde seg våken.

 

 

 

I dag skulle vi ta turen ned igjen.

Og det er den turen du kan få være med på, om du vil.

 

 

Her er nedgangen.

 

 

 

Ned den veien her.

 

 

Nedover jordet.

 

 

Innover skogen. 

 

 

Så er vi ved den gjengrodde skogsveien.

 

 

Her ligger restene etter ospa. 

 

 

Så lå sjøen foran.

 

 

Og her er presenningen som ble spent ut.

 

 

Det ble lagt steiner over den våte jorda, så ingen brannfare. 

 

 

Sola kom også forsiktig fram.

 

 

Sønnen ble ivrig på å fiske og kjente det nappa.

 

 

Men ingen fisk i dag heller.

 

 

Vi grilla igjen pølse og drakk kaffe.

 

 

Skikkelig fint, med sjøen som bølga forbi, måkene som tok seg noen runder og fuglekvitteret i skogen. 

 

 

Det gikk en buss som skulle nås.

Så tida kom til at turen måtte gå opp igjen.

 

 

Opp gjennom bratta.

 

 

Hvitveisen blomstra over alt.

 

 

Det var godt å sparke av seg støvlene og ta seg stort glass kaldt vatn da jeg kom inn.

 

 

Nå er eldstemann dratt, jeg kan se tilbake på fine samtaler og fine opplevelser.

Før vi går inn i en ny uke med mye innhold; jobb, Molde, flere møter og mye mer på agendaen.

 

Fin søndagskveld og takk til deg som ble med på dagens tur.

 

 

 

♥