Av og til

Av og til klaffar det. Heilt perfekt. Slik som med middagen i kveld.

 

Eg skulle gjerne vist eit bilete. Eit bilete med smak. For dette vart berre så godt at det var ein fryd. Heilt overraska over at smaken vart så god.

 

Klokka var mange da eg kom heim. Måtte få i meg noko mat med ein gong, og hadde nokre havre- og banan plettar i frysaren som eg tina opp. Da klokka var halv ni forsto eg at no måtte eg koma meg ut om eg skulle få til denne turen min.

Men først skrua eg på omnen,

fann i eit lite stykke laks som eg la i folie. For middag må ein ha.

Skar opp ein halv, stor søtpotet,

ei lita persillerot,

la over nokre spinatblad og

kutta eit fedd kvitlauk.

Salta og pepra,

tok over nokre dråper med olje med basilikum i og ein dasj sherry.

Sette det inn på 180 grader.

 

Så gjekk boffen og eg ut. Første bort i vedboden og fylte ei veske med ved. Etter det tok vi turen ned til vegen.

“Sitt” sa eg til boffen, og han sette seg.

“Klar” sa eg da ingen bilar kom.

 

Vi tok vegen ned til sjøen. I tussmørket. Sjøen låg heilt spegelblank og prikkete etter dei ørsmå regndråpane som falt. Fjøra var fotsid. Marsfjøre i april. Boffen er ikkje så begeistra når eg blir ståande heilt i ro og berre sjå. Eg synest det er godt å kvila augo i naturen, formane, kontrastane, fargane – det gjer så godt for balansen som menneske. Boffen startar å pistra når det går for lang tid med slik balansering. Han synest nok ikkje like godt om det han.

 

Vegen attende var enno mørkare og ikkje minst brattare. Men fjør i hatten, eg kom meg ut. Heime kasta eg nokre vedskier inn  omnen. Så tok eg ut maten. Den hadde stått i omnen mest ein time. Eg la alt på ein tallerken og tok med meg eit stort glas vatn. Og så smakte eg!

 

Det er eigentleg berre å seia nam, nam, ikkje ofte eg er så tilfeldig heldig.

 

Men av og til…….kan det skje :).

8 kommentarer
    1. Sikkert smakfullt, og dessuten ganske sunt. Havre – og bananpletter, må jo være litt sånn helsekostkaker. Boffen liker ikke når matmor “spacer” litt. Han vil ha oppmerksomhet og bevegelse han, tenker jeg. Pusen her legger seg enten oppå meg, eller rett under meg når jeg gjør yogaøvelser, sjøl om hun har hele det store huset her til disposisjon….. “Se meg da, Mor!!”

    2. karidansen: Jeg har tilrana meg havre/bananplettoppskrifta fra den unge garde :).
      Nei, boffen krever fart og spenning og lange soveøkter, en matmor som bare stirrer ut lufta er ubrukelig :). Ser for meg deg med pusen, ikke helt praktisk med en pus under seg når det er yoga på gang :). Men kattene eier sin eier :):

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg