Som ein zombie eller ein amøbe. Eg er eit vrak. Orda sit fast. Det er overskya . Og det er nye sjansar.
I gårnatt vakna eg. Det dura like ved hovudet mitt. Slik at eg opplevde det uttrygt å sova. Eg sette meg opp i senga og såg ei stor humle like ved puta mi……..som transformerte seg til ein veps da den tok vengene fatt og flaug. Den tok peil mot vindauga. Eg tumla meg opp og etter. Fekk opna det enno litt meir og vifta den ut. Etterpå sette ein fugl seg til å kakke på vindauga……….
I ein ventelomme før vegen går vidare.
Dagen i går vart ikkje av dei beste. For lite tid, for mye avgløymt og ting som ikkje vart. Anna enn stresset. For i går gjorde eg det. Til gangs. Eg stressa. Og dagen før dreiv eg det alt for langt. -For kapasiteten min.
For å seia det enkelt, eg er attende til det eg reiste i frå. Eg går inn i det same sporet med ørlite grann meir intensitet.
Noko av slik ein gjer minne meg på om at sola har vore framme opp til fleire gong.
Og eg veit det ikkje er bra dette når eg gjer det slik.
I dag har eg fri. Eg sit her og veit at eg må stoppa med det. I går kika eg gjennom permen frå Muritunet. Eg tok fram nokre ark som eg skal arbeide med.
I helga.
Timeplan, faren for å ramle ut og tankemønster.
Men aller først skal eg gjera litt i huset, eg skal ein tur til foreldra saman med mellomste. Vi tek med middagen vi laga i går, ei indisk gryte med kylling. Vi tek og med ein hengar med ved, hunden for tur i skogen. Det skal bli ein tur på butikken med dei og så skal mellomste reise attende til Trondheim. Det skal vi rekka før kvelden. Yngste er ferdig med skolen no, men har arbeid i Kristiansund i helga.
Så eg får også denne helga for meg sjølv der eg skal ta og dra meg sjølv opp og sette meg på plass i den gode strukturen. Med hjelp av arka og tankane og den gode vilje.
Plagsomt med slike som surrer rundt på soverommet..om man sover dårlig fra før blir det ikke noe bedre av det 🙂
Stress er noe herk, og vi som er slik at vi ikke klarer å bare tenke på oss selv…havner lett der..ikke lett å forandre seg så mye …men bittelitt kanskje…
Bruk det du lærte på Muritunet som inspirasjon..ikke tenk at du MÅ gjøre det slik ..da mislykkes man så lett… Ønsker deg ei fin helg <3
Ja, det var en lur ide “å dra seg sjølv opp og sette seg på plass i den gode strukturen” som du sier. Tror det er viktig å ikke gi opp, selv om man føler man misslykkes noen ganger. Ta nye tak og begynn på nytt! Lykke til! 🙂
Stress er ein uting, det tar både på det eine og det andre. I dag har eg berre surra rundt og nesten ikkje gjort noko, det er stressande det og. Trur det var tannlegetimen kl 1440, som gjorde det. Ein kan ikkje slå seg til ro med noko, før den er over. Eg blei så veldig fornøgd med den brua, over 6 tenner og endå meir fornøgd over at prisen blei mindre enn frykta. Så no ser eg lyst på livet og det håpar eg du og gjer.
nå kjenner eg kor taknemlig eg er for myggnettingen vi spanderte på soveromsvinduet vårt hi hi,det er overhode ikke kjekt med summande vesen på puta.
Ikke høres det bra ut det du styrer med heller,men du hvet iallefall hva du må gjøre med det og det er bra :))
Når vi ramler ut av sporet, så er det en trøst at vi kan komme oss innpå igjen. Løpet er langt fra “Kjørt”, og det ser jo ut til at du er klar over at det er du som lager stresset inne i deg sjøl. Det er så fort gjort å skylde på omgivelsene når det baller seg til. “Hadde det ikke vært for ditt eller datt så hadde jeg ikke blitt så sliten”. DET har jeg tenkt mange ganger! Det som den ene dagen går som en lek, kan den neste dagen fortone seg som et ork. Og stort sett har det med hvordan vi klarer å takle det. Lykke til med å komme deg inn på sporet igjen…. Jeg sporer av stadig vekk, men jeg havner ikke så langt ut i ødemarka lenger og har blitt tryggere på at det vil ordne seg….kanskje på en annen måte enn jeg har trodd! 😀
annebe: Nei, besøk av surrende skapninger med vinger er ikke ønskelig :).
Jeg har nok alt for lett for at jeg mener jeg skal få til det jeg har satt meg i hodet, og noen ganger har en ikke det aller største valget.
Så jeg får bare få meg inn på sporet igjen, har nok ikke bruk for å spore av…slik som nå.
Riktig fin helg til deg også <3
natheless: Takk :). Ja jeg må nok bare gjøre det :)..”opp med seg” liksom :))). Denne gangen skal jeg ikke mislykkes, det er energien som skal på plass for resten av mitt liv. En viktig oppgave :))
Oldemorbloggen: Det er det visst…mest enno verre og skjønar det med tannlegetime…..ikkje der ein likar seg best.
Så bra at brua vart bra og til og med ikkje fullt så dyr som du var redd for. Og det å sjå ljost på livet er så fint, og så bra på alle vis – og heldigvis gjer eg det eg også :)))
fruensvilje: Det er ikke så dumt med myggnetting nei :)….det var det en skulle hatt :))).
Er litt mye i et par veker nå, men jeg kan ikke stoppe med trening for det….så må ta denne alvorlige praten med meg selv i helga :).
karidansen: Jeg er ikke kommet dit ennå at jeg er helt sporet av, men faren er overhengende når jeg tillater meg samme mønster som før jeg reiste. Kjører for fort, tar det enkelt med måltid….ja…..legger meg senere. Det er sommer med mange arrangement og mye som ikke er på plass ennå – men jeg har ikke mer tid til rådighet enn det jeg har. Det og presse for å få til alt og glemme meg sjøl oppi dette er ikke det stor sjakktrekket. Legge seg i rett tid, spise ofte nok og ut på tur er mantra mitt…da tror jeg at jeg vil få til mer……tror jeg…..
Det som er så fint er at en alltid har evnen og muligheten til å lære. Lære seg og leve litt og litt bedre. Akkurat det syns jeg er så fint :)))).
Jeg liker også å være oppe til litt utpå. Jeg har gode forsetter om å spise basisk mat, men det blir bare innimellom. Og så “roter” jeg bort dagene og er for lite strukturert….. Jeg bruker nok litt mye tid på blogg, men jeg synes det er moro og lærerikt både å lese og skrive innlegg! Jeg er ganske tilfreds nå, sjøl om jeg føler at jeg står i en mellomfase : Bort med mye av Det Gamle….og så spørs det hva jeg skal fylle opp med videre! Slik er det når en kommer til et visst punkt….og bare kjenner at en begynner å bli moden for noe nytt! Og så går det litt opp og ned……og hit og dit! 😀
Kjenner meg nok itt igjen her jeg også.
karidansen: Vi er kanskje litt like da :). Men prosesser er spennende…hvor går en videre….etter hvert. Jeg føler absolutt jeg er i gang med å krype ut av den gamle “hammen” min. Og som du sier, det blir litt hit og dit, men en skal ikke være så streng. Jeg har i alle fall ikke like strenge øyne på meg selv som jeg hadde, og det er godt. Men – av og til må pekefingeren litt opp – for og falle helt ut er bortkasta.
Blir spennende å se hvilke veier vi finner :))).
Siv Svanem: Ja, er nok litt lett for oss alle dette :).