Besøk ein laurdagsmorgon

I nokre verdar er grensene svært viktige. Dei usynlege grensene av lukt, mitt og ditt.

 

Lucas og Miranda kosar seg i sola

 

Sola sildra utover landskapet med stormande ljos og glede. Alt var fredeleg og glitrande. Boffen hadde ete og tok seg ein tur ut. Eg høyrde det kom nokre bjeff. Så eg gjekk bort til vindauge for å sjå kva han reagerte på. Vi har tre kattar, så først såg eg ikkje dei to kattane. Ei på rekkverket på terrassen og ei nedanfor på golvet. Da eg såg nærare på dei såg eg dei var framande. To store, kraftige kattar med kort strittande pels. Augo som såg ut som ein vinterdag. Dei såg rett og slett slitne ut som dei kom frå eit hardt liv. Eg hadde aldri sett desse kattene før. Så medan eg sto der å spekulerte på kva for katter det kunne være, og om det kunne være av alle dei kattane som budde her før vi flytta hit………..

Akkurat da kom Ludvig, vår svarte, langbeinte hannkatte. Han hoppa sjølvsagt opp på rekkverket og forsiktig nærma snuten seg den katta som sat med ryggen til. Han rykka attende, lukta var nok ikkje kjent. Så sat alle slik ei kort stund i fred og fordragelegheit.

Men runda Lucas hjørnet, da starta det. Dei to nye reagerte på hunden som kom. Den på rekkverket hoppa ned, skaut rygg og slo etter Lucas med klør. Ludvig reagerte prompte og kasta seg inn i den kampen som var i emning. Plutseleg var både hund og kattar under eit bord som sto der, og det vart eit spetakkel.

Da får eg og fart på meg. Ut gjennom terrassedøra, og der ser eg to av kattene er komne på rekkverket……..og det neste er at dei fer gjennom lufta fleire meter, før dei landar i oppkjørselen. Men dei har tydelegvis overlevd fallet og fyk nedover vegen. Og Lucas etter!

Eg prøver å kalle han attende, men ropar for døve øyra.

Over hovudvegen bers det med kattar og hund. Og på vegen er det stor trafikk. Når kattene brasar nedover skogen veljar han likevel å snu og unngår så vidt ein bil.

Han som aldri nærmar seg vegen aleine.

Til og med når jentene kjem med buss stoppar han oppe i vegen og ventar. Først når dei er komen dei ca. ti metrane opp frå hovudvegen til der han sit, slepp han si elleville glede til.

Utpå terrassen heng berre ein eim av kattpiss att. Sola har igjen innhenta roa.

Oversikta av skadde og falne har eg nok ikkje. Men at dagen starta med krig fordi vi fekk besøk er sikkert.

 

 

8 kommentarer
    1. Oldemorbloggen: Hunden tåler godt dei tre kattane i huset….men det var desse som ikkje høyrde til. Hannkatta vår er ikkje komen attenden enno.

    2. Måtte bare le, ser det hele for meg….Er nå flott at ikke kattene hoppet i strupen på hverandre da, for her hos meg, i min gate er det litt av et hierarki. Pus her vet nøyktig hvilke grenser hun har , alle veier…. Og når her er hundebesøk, må jeg bare la henne være på et rom for seg selv….
      Var aldeles nydelig , den pusen som sitter på bildet der…

    3. maiken: Jo, det var vel egentlig det som skjedde, to fremmede katter og katten vår + hunden som akkompagnerte det hele med bjeffing. Kattene sloss i lufta da de datt ned fra terrassen. I gårkveld kom hannkatten vår tilbake, da hadde jeg begynt å spekulere på om hadde blitt skadd. Kattene og hunden her er gode venner, men de kjenner hverandre.
      Miranda på bildet er sjefskatten, tror hun er rundt 12 år….hun veit hva hun vil:))). Artig med dyr….når de ikke sloss.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg