Før dagen hadde starta sto eg opp og gjorde som tenkt. Gå berrføtt i sanda.
Det var så stille, berre nokre få folk ute. Ein som lufta hunden sin. Nokre gjorde stranda klar til ein ny dag. Klokka var litt over sju.
Fotoapparatet var med, og eg var så lykkeleg i kanten av havet. Bårene rulla dovent innover så eg var heilt svimmel.
Eg hadde lyst til å juble for det var så fritt. Så vakkert. Så godt å være menneske.
Ved enden låg det ein terning av stein.
Så gjekk turen attende til frukosten.
Og i mitt indre var det fylt opp av harmoni og glede.
10 kommentarer
Så fine bilder 🙂 havet og stranda er nydelig!
homemadeandstuff: Takk skal du ha. Er så enig, hav og strand…
Nydelige bilda <3 og herlig lesning.
god morgen,for en deilige start på dagen,en helt perfekt morgentur
Overskriften fikk meg til å smile stort. Jeg tråkket nylig en stund gjennom brennvarm sand og var så såbeint etterpå at det var vondt å gå. Men det var nydelig å vasse i vannkanten uansett. <3
Fine bilder!
Ha en god ettermiddag og kveld! :)))
Dette ser nydelig ut – skjønner godt at du har lyst til å juuuuble ! 🙂
Asbjørg: Takk jenta mi <3
fruensvilje.blogg .no: Det var akkurat det det var <3
Ei_heks: I varmen er sand umulig å gå på, så det skjønner jeg var en ubehagelig opplevelse. Men før sola kommer opp er det nydelig .))))).
Margrethe: Takk. He, he, ja jeg hadde det – godt du skjønner :)))).