Skap, å tilgi, mennesker og sigar

 

 

En liten og snar tur innom, i mellomrommet mellom dag og natt.

 

 

Siste behandling unnagjort hos fysioterapeuten. Har med meg noen øvelser jeg skal fortsette med.

Fikk melding fra Hjemmetjenesten om tomt for brød hos mor, tenkt uansett å ta turen innover etter behandling. Jeg tok med skolebrød også og ellers var det igjen vafler fra sist jeg var der. Så en kaffekopp ble det også.

Hun var nydusja med opprulla hår.

Vi snakka.

Kanskje mest meg; om å tilgi seg sjøl, være glad i den en er. Greier en å tilgi den en sjøl er, forstå, i stedet for å klandre seg, da blir det letter å tilgi andre også. Og at det er sin egen vei en skal gå, ikke andre sin.

Mor var enig og hun er blitt mye flinkere til å godta, samtidig er hun for streng mot seg sjøl.

Vi mennesker.

Det er så mange av oss.

Vi er i så mange utgaver, men alle hører vi sammen.

 

Etterpå gikk jeg ned i kjellerstua der det står et skap morfar min laga.

Jeg fikk tatt bilde av det.

For å åpne dører og skuffer må en trykke på knapper som gjør at dørene og skuffene spretter opp.

Han tenkte på å bli møbelsnekker, men slik ble det ikke.

Bildet skal inn i artikkelen min.

Så litt jobbing ble det i dag også.

 

Etter alt for lang tid, kom jeg meg hjem.

 

Senere stoppa en bil utenfor, det var en gutt med bøsse.

Jeg fant til og med kontanter. Det er noe en ikke har i hus lengre, men gutten sa det gikk an og vipse. 

 

Da jeg gikk gjennom gangen kjente jeg en lukt, men tenkte ikke mer over det.

Da jeg gikk tilbake kjente jeg hvilken lukt det var.

Det lukta sigar.

Det skal ikke lukte sigar.

Jeg kjente jeg fikk gåsehud over hele kroppen. Men jeg var ikke redd. Jeg hadde bare besøk.

Jeg gikk likevel opp, man vet ikke når en likevel kan bli skremt.

Jeg tror på energier.

 

I morgen skal jeg ha en jobbedag nede på kontoret og bare være hjemme.

Det er fint. 

 

 

 

 

 

16 kommentarer

      1. Så koselig du syns det, morfar var nok såkalt hendt i tillegg til teknisk.
        Ja, har kontor i leiligheten nede og prøver å ivareta meg sjøl. Takk <3

    1. For et flott skap! Skikkelig stilig!:D Det er spennende med energier, men litt skummelt også. Vet du om skapets eier røkte sigar?

      1. Takk for at du syns det.
        Sigarlukta har kommet og gått etter far døde, så har tolka det som et bevis på at han har det bra. På nyttårskvelder med hele storfamilien samlet på 60-tallet brukte mennene å unne seg en sigar. Så hva er et bedre tegn på å bli minnet om en glad tid da far var ung 🙂 <3

    2. For et flott skap/skatoll som morfaren din har laget. Noe sånt ser man ikke så ofte nå til dags. Så koselig å få besøk sånn, og kjente du noen som røkte så du har en formening om hvem som var innom? Ønsker deg en fortsatt fin søndag, klem 🤗

      1. Takk, artig at du syns det. Er et møbel i 1920 ånd 🙂
        Tenker det er faren min, jeg svarer hos Kari hvorfor jeg tror det. Har bare kjent lukta hjemme hos mor før, den kom kvelden etter han døde og jeg har kjent den noen ganger etter det. Rota kanskje for mye i tinga eller kanskje likte han samtalen jeg hadde med mor 😀
        Hi, hi, en kan alltids fantasere. Klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg