Noen dager fri uten en eneste plan. Da kan jeg tenke. Og enda bedre, jeg kan skrive.

 

 

 

 

 

 

I siste innlegg her på bloggen, skrev jeg om at jeg skulle skrive om hva jeg er i gang med om dagen.

Ikke bare meg da.

Jeg jobber i en liten stilling som avdelingsleder på et museum. Så styret er absolutt med på det.

Og kommunen.

 

For akkurat i kommunen jeg bor i, er det mange hus som er bygd på et spesielt vis. De finnes andre steder også, men vi har mange av dem.

 

Jeg bor i en kystkommune og folk har her hatt mulighet til å overleve.

Noen av mine aner kommer fra dalstrøka, for å overleve var det mange som flytta ut til kysten.

Her hadde man sjøen og fisket.

 

Det var viktig å sette opp hus både til båtene de brukte og maten de fikk sanket inn.

Så det å sette opp naust til båter og brygger til mat, var viktig.

,

 

I kommune, og egentlig det som hørte til grensene til det gamle Nordmøre, er sjøhusa bygd med sval.

Regner med dere vet hva sval er.

 

Her har vi så mange av bygningene, at fylket har vektlagt dette som en nasjonal verdi i vår kommune.

Det har vært snakket om dette i mange år. Om de grå husa som ligger nede ved sjøkanten.

 

Tiden har forandret seg, de har ikke den praktiske betydningen lengre, som de hadde.

Og da skjer det, fler og fler forsvinner.

Faller sammen.

Fordi husa er i privat eie og mange ikke har interesse eller kapasitet til å ivareta dem.

 

Dette er bakgrunnen.

 

 

Om litt over uke skal vi ha et seminar. Ikke på museet, men i kultursalen.

Der kan vi samle en avgrensa mengde mennesker, om vi ikke får et smitteutbrudd. Spenning nok i seg sjøl.

Vi lever i den tida vi gjør.

 

Jeg har vært fokusert på å legge opp seminaret med “matnyttig” innhold. Nå er det på plass og jeg er i gang med å få folk til å komme for å høre på.

Også et spenningsmoment.

 

Ønsket er at det kan opprettes en interesseforening.

 

 

For med min lille stillingsprosent har ikke jeg den store kapasitet. Men er vi flere mennesker kan vi lettere få til ting.

 

Og en av de som jeg syns har gjort en veldig god jobb med å ta vare på gamle bygg, er Storfjorden Venner. De har tatt vare på gamle fjellgårder rundt Storfjorden og omland i 45 år. Så gleden var stor da de både ble engasjert og sa ja til å komme å fortelle om sitt arbeid med å få til det de har gjort.

En annen kapasitet er Jon Bojer Godal, han har skrevet bøker om kysten og har arbeidet opp en stor kunnskapsbase gjennom et helt liv. Så dato var lagt etter både han og ordføreren, som skal ønske velkommen.

Fylkeskommunen kommer med flere og Kulturminnefondet har sagt ja, sistnevnte må vi ta over Teams.

Ja, vi kommer også til å streame kvelden.

Ellers skal både styreleder og sjefen min si et par ord.

Håper også vi får tid til spørsmålssekvens.

 

 

Jeg håper dette fører til at vi kan få bygd opp en interesseorganisasjon som vil være kapabel til både praktisk rådgiving, dugnad og økonomisk hjelp, slik at vi kan greie å berge disse bygga for framtida.

Noen av de er så gamle som at de er datert til 1600-tall.

Senere har vi også plan om å få bygd opp en svalgangsbrygge på museet jeg jobber på. Både for dokumentasjon og forskning.

 

Så dette er hovedfokuset i min dag.

I går fikk jeg en melding; “har du husket på dugnaden”…. Det hadde jeg ikke.

Så da var det å få ut info om den på overtid.

Sommerens arrangement er nedskalert og nesten, må jeg si, nedprioritert.

Planen jeg lagde meg på nyåret med å få lagt inn gjenstander i digitalt arkiv før juni, er bare å vinke til.

Så dette er dagene min for tiden.

Men nå ska jeg nyte noen fridager.

 

Hvilke planer for pinsa har du, eller gjør du som meg…tenker å ha helt fri og nyte?

 

 

 

♥