Å gjøre og ikke ville

 

 

Med reklame og å feie for sin egen dør er fredagen godt i rute. Med alt det både innebærer og ikke innebærer. Mest ikke innebærer.

 

 

 

Plutselig får jeg gjort slik jeg har vanskelig for å gjøre. Jeg etterspør en konkurranse som gikk av stabelen for snart året siden. Skriver til de og sier som sant er, at svar bør gis uansett… Spesielt når de har sagt det.

Det handler også om å ta seg sjøl på alvor.

Fikk også sendt avgårde en liste over ting jeg ønsker å ta opp med hjemmetjenesten, lot det ikke gå noen dager før jeg svarte.

Det siste er det jeg har for lett å gjøre. Ikke akkurat nå, tenker jeg for lett. 

 

Jeg har vasket litt og gjort øvelsene mine. 

Har til og med meditert en bitte liten økt.

Men fortsatt mye å ta av i haugen av gjøremål.

Så hva har reklame å gjøre med dette. Og svaret på det er kort og greit; ingenting.

Absolutt ingen ting.

Men jeg tror jeg blir både mer og mer allergisk over reklame.

 

Nå i det siste har det å ta opp bloggen blitt et prøvelse. Det spretter opp vindu med reklame for ett eller annet. Forskyver og skjuler det jeg skriver. Jeg krysser og krysser ut. Det har kanskje roa seg litt, men en forverring av hvordan det har vært.

Når reklamene klistrer seg over og under det jeg leser, overser jeg det. Jeg er blitt blind.

Reklame fra Temu har jeg gått til kamp mot. Ikke annen kamp enn krysse ut og sende inn at det er uønsket annonsering i feeden min der det går. Jeg vil bare ikke være med på det, jeg vil ikke ha alt det der jeg skal tro jeg vil ha. For jeg trenger ikke.

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Mat, møbler, meninger og masse mer jeg ikke ønsker.

Det er greit nok om jeg sjøl velger, vil vite hva som finnes.

Jeg er også klar over konsekvensene om alle har ment som meg -. For i stor grad vet jeg hva samfunnet er bygget opp av. Hvordan systema virker.

Men hvordan tjener alt dette i en større målestokk, større enn samfunnet?

Og etter hvert kunnskapen kommer inn velger jeg bort dette som ikke er nødvendig.

Akkurat det er så klar et relativt begrep. Det er akkurat som det jeg har trodd var viktig, måtte til… krakelerer.

For det er så mye jeg ikke trenger.

Og det er greit det, for meg.

 

 

 

 

 

 

 

 

6 kommentarer

      1. Nei, den trenger vi ikke. Kjenner jeg blir stressa over alt dette, orker jeg liksom gå inn i denne aggressive markedsføringa…

    1. Uff, det reklamevinduet er jo helt ille!!!!! Hva er det de tror om oss??? Vi vil lese og skrive blogg her, og ikke klikke på det krysset i ett sett for å fjerne tilbud. Ikke interesserer reklamen meg heller. Synes det er merkelig. Om jeg blar opp på google for noen andre, for å sjekke noe, er det jeg som får reklame for det? Liktorn, bleier, småbarn, ryggvondt og filmer er ikke min greie. Merkelig hvor mye rart vi skal være med på ja. Håper de dropper dette tullet etter hvert. Klemsiklem.)

      1. Ja, det er ille. Vi blir teppebomba. Regner med at blogg.no tjener bra på dette opplegget. Har ikke vært bort i mer plagsom reklamering enn det som er på blogg for tiden. Er redd for at dette ikke blir stoppa, det er reklameinntekter denne sida blir drifta av. Ja, en blir fryktelig lei av å krysse ut, eller en film som plutselig begynner å gå med et støyende budskap. Tenker litt; siste spikeren i kista og melke det som melkes kan…
        Klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg