Romjul, pizza og musikk. Levende lys og varme. Enda er vi i 2021.

 

 

 

Av og til har jeg i senere tid tenkt; jeg skal stoppe å tenke.

La det bli helt stille inni hodet.

Ikke tenke en styrt tanke.

La alt flyte, la alt komme for så å forsvinne.

Ikke tenke på naboen, kjæresten eller kollegaen som sa noe som var dumt.

Eller gjorde noe du ikke likte.

La alt være.

Ikke ta plass.

Om noen velger Frp eller Rødt eller tar å pumper rompa full av silikon, la dem passere.

Bare være der i flyten, la folk være opptatte av akkurat det de er opptatte av uten å bry seg.

 

 

En kunst.

Ikke å bry seg.

 

 

Jeg mener absolutt at en skal bry seg, bry seg om det som er viktig.

Eller arbeide mot der det ikke finnes respekt for andre.

Der man diskriminerer kjønn, legning, rase, alder og andre båser en konstruerer.

 

Ikke pakke folk i bokser.

 

Pakker folk meg i bås kveles jeg.

Jeg husker jeg måtte si til noen en gang at “jeg er ingen du før har møtt”.

 

Slik er vi alle. Vi er ingen noen tror de vet hvem er.

Det å ha åpenhet.

Få lov til å være seg sjøl.

 

En annen gang, i unge år, sa en “jeg gidder ikke bli kjent med henne, fordi hun er så stille”.

Husker jeg tenkte at det var uttaler sitt tap, fordi om et menneske er stille kan det han mye å dele.

Om en gir plass og tid.

En kan miste “gull” om ikke.

Hun som var så stille, hadde store dyp, for jeg ga meg tid og fikk lov til å finne det ut.

 

Jeg vil øve på ikke å tenke.

La verden seile forbi.

Fordi jeg behøver ikke ytre meg.

Sannsynlig er ikke mine meninger så viktige.

Men jeg kan være ett med vinden.

Med lyset.

Jeg kan være.

Jeg er.

 

Og akkurat det er fint på slutten av et nytt år som ble gammelt.

 

 

 

♥