Femte juledag. Det tømmes. Etter en uke trenger man stillhet. Sine egne rammer, sin egen preferanse. Bare få lov til å være seg sjøl.

 

 

 

For nå er det kaotiske forhold på kjøkkenet, uten oppvaskmaskin og mange folk er ikke så god en kombinasjon. Jeg vasker og vasker, men det blir aldri helt ryddig.

I går ombestemte mor seg, tror hun grudde seg for det tomme huset sitt. Her hadde hun folk. Middagen var ikke planlagt, men vi fant, vi fant.

Yngste tok kommandoen, det ble tomatsaus, spaghetti og halloumi. Pluss restene fra gulrotsuppa dagen før til forrett. Til tilbehør hadde vi film. Fikk endelig sett Barbie-fimen. Yngste og jeg skulle egentlig se den på kino i høst. Så så vi en som het «Beautiful», en tysk film, likte begge, spesielt den siste som handla om at folk ønsker å bli sett og har så alt for lett til å ikke like den kroppen de er fødd inn i.

 

I dag har vært en stå-på-dag. Mor bruker å ha hjelp til å få dusja på onsdager, den ble avbestilt fordi hun var her. I dag gikk jeg på, fant fram klær, tente opp i ovnen så det skulle være varmt inne i stua, tok fram en trappekrakk, lina opp vaskeremedier, så var det å gå i gang. Mor ble plassert på krakken, utstyrt med vaskeklut og jeg bevæpna med dusjen. Sjampo og balsam og helst ikke få for mye inn i øynene.

Etterpå var ønsket ingen fall på glatte gulv.

Mor fikk på seg støttestrømper og klærne, håret vikla jeg rundt noen bøybare krøll-saker. Så smurte jeg brødskiver og kjeks, kaffe og melk.

Da var klokka blitt tolv.

Inn i mellom var det vasking av kopper. Pakke kofferten, veska, huske på julegaver og laderen til høreapparatet og dosetten for tabletter. Endelig var alt bært ned, bestilling av taxi, mor hadde igjen på TT-kortet sitt og jeg var ikke sikker på om jeg ville komme meg opp. Yngste ble med.

Jeg fikk endelig tatt dusjen jeg ikke hadde hatt tid til sjøl, før jeg kjørte til butikken. Vi skulle spise middag sammen hos mor.

Da jeg kommer dit viser det seg at poteten og kålrabi ikke er satt på. Litt oppgitt spør jeg etter posen som ble sendt med, med matvarer i. Det viser seg at den posen ikke viser seg. Den er borte.

Yngste hadde satt alt inn i bilen, sjåføren tatt alt ut…

Altså, posen var blitt borte, veldig, veldig passende…

Ringte taxien og fikk snakka med en som ikke hadde kjørt mor og yngste. Til alt overmål skulle han som hadde kjørt ha en frihelg og reise bort, kanskje var han allerede dratt.

Men etter en drøy halvtime var posen kommet til rette, han jeg snakka med hadde akkurat rukket han før han reiste bort og den nye sjåføren kom med posen.

Så slik ble det middag etter hvert.

 

Og så gikk turen hjem igjen, mens nesten en full måne skein på himmelen og laga måne-bro på vannet.

Nå dusjer yngste, jeg har tenkt på talglys og på ovnen brenner det.

Det er er kveld og i morgen blir jeg aleine.

 

 

♥