Heldig er den som ikke har noen avhengighet. Finnes de, spekulerer jeg på…

 

 

 

Sjøl har jeg hatt opp til flere avhengigheter. Både rare og normale. Når jeg skriver «rare» spekulerer jeg på hva som er den rareste…

Må tenke litt på den, prøver å si noe om det lengre ut i innlegget.

Mens jeg skriver søker jeg litt i rundt på nettet.

Det de fleste tenker er rus, enten i form av alkohol, narkotika eller andre stimuli som påvirker.

 

Noen av oss er visst nok mer utsatt for avhengighet.

Jeg er nok disponert, i mange år røyka jeg.

Og du verden jeg prøvde å slutte mange ganger.

Når jeg skulle ha barn greidde jeg det, for da gikk det ut over andre. Det var sterkt nok, men etter amming begynte jeg på igjen. Nå voks barna opp i røykfritt miljø, for vi gikk ut.

Vi var to.

En eller annen gang for rundt 20 år siden slutta jeg. Han jeg var gift med og jeg skulle slutte sammen. Da hadde jeg nok øvd så mange ganger at jeg klarte det.

Han som siden ble en eks fortsatte. Så når vi møttes hendte det jeg ‘bomma’ av han, i juler når han var her eller andre ganger der vi møttes.

Men det kunne gå månedsvis mellom jeg tok en røyk, så avhengigheta hadde jeg fått bukt med.

Etter jeg ble diagnostisert med revmatismen for en fem-seks år siden ble det helt slutt på ‘bomminga’ også. Røyken var blitt historie.

 

Som ung hadde jeg en annen avhengighet en periode.

Og det blir nok den rareste avhengigheten. Jeg ble avhengig av å legge kabal.

Greidde ikke slutte.

Til slutt reiv jeg alle korta i fire biter og kasta alt.

Det gikk mange, mange år før jeg turde å anskaff meg en kortstokk.

I dag går det helt fint.

 

Men jeg har en annen avhengighet, en jeg nok deler med mange.

Det er mobilen, for er alt for mye på den, griper etter den veldig mange ganger i løpet av en dag.

Kan være vanskelig å slippe den for å gå i gang med noe annet.

Jeg har også lasta ned spill.

 

Nå begynner telefonen min å bli noen år, så lagringskapasiteten er ikke god. Jeg får ikke laste opp program som jeg bør, for lagringskapasiteten er så liten. Må nok gå til anskaffelse av en nyere telefon.

 

Jeg hadde bare ett spill igjen. Hadde hatt det en god stund. Det spilte jeg når jeg så på tv, kanskje sammen med folk og til og med på do.

Spillet har gitt meg en god dose dopamin, jeg følte på belønning.

 

I går sletta jeg spillet.

 

Det tomrommet jeg føler etter spillet er interessant.

Så mange ganger jeg har tatt etter telefonen det siste døgnet for å spille noen omganger.

Det forteller meg at det var virkelig på tide.

Nå må jeg fylle tomrommet med noe anna som gir meg en positiv opplevelse, et dopaminpåfyll.

Og helst noe som er mer konstruktiv. Så nå må jeg venne meg av denne avhengigheten.

 

Nå er ikke disse av de alvorligste, men nok til å skjønne at folk kan bli avhengige. Avhengige av mye verre ting enn å legge kabal.

Legger ved en video jeg fant til slutt.

 

 

 

 

 

♥