Det blomstrer, skvakker fra reira og fra lia høres gjøken.

 

 

 

Bakom denne heggen henger fuglekasser på låveveggen. Det er kommet fugleunger.

Jeg tror nesten ikke jeg hadde registrert at det var en hegg som voks der. Men i dag tenkte jeg, jøss, det vokser en hegg her.

Jeg syns den er fin, om det ikke er så smart med et tre klint inn til veggen.

 

 

 

Kjente lukta. Av hegg.

 

Syrinene står i knopp. Har to stykker.

De ble planta samtidig og den hvite har vokst seg stor.

 

 

Mens den blå er liten og kommer med første blomster i år.

Jorda var mye grunnere der den står, fylte på jord i fjor for å få den til å vokse. Og i år serverer den første blå blomsteren.

 

 

Kjempekonvallene har en kort blomstringstid. Ved siden står det peppermynte, den syns nesten ikke ennå, men duften kjennes.

 

 

Og så er det de tre søtmispelene som holder på å bli tre tre, de har et overdådig blomsterflor.

 

 

Epletreet står også i blomst. Sarte og så nydelige.

 

 

Den egentlig misjonen var å sjekke plenklipperen, da jeg gikk ut. For graset vokser med et vilt tempo.

 

 

Plenklipperen ble tømt og fylt med nytt drivstoff.

Og under over alle under, den starta!

 

Jeg fikk klipt noe, men ble så forstyrra av all løvetannen som lyste opp.

 

 

 

Kan ikke bare meie dem ned-.

 

Så enden på lørdagskvelden var å plukke løvetann, knuppene steikte jeg – så sammen med stekt kyllingkjøttdeig og blomkål/persillerotpurre, ble den kveldsmaten.

 

 

For plenklipperen…den holdt til noen runder, da slukna den. Etterpå protesterte den på mer arbeid.

Jeg sender en stille bønn en eller annen vei for at den vil ombestemme seg snart.

 

 

Slik gikk siste lørdagen i mai blomstrende.

Håper på flere.

 

 

 

♥