Det er ganske stille, det er ganske hvitt og ellers er det mandag.
En mandag i romjula og 5. juledag. To hele dager igjen av året, men vi er i gang med den tredje.
I dag sto jeg opp til et tomt hus, eller nesten tomt, pusene er her. Og de har slått ut håret og tatt på seg sprettpoter.
De har holdt en lav profil, men kost seg for det.
foto:asbjørg
De har blitt kost med.
Det har vært mange fang å innta.
foto:asbjørg
Av og til har de kommet bort, enten den ene eller begge, da har de funnet seg en fredlig plass.
Folk har kommet og folk har dratt.
foto:asbjørg
I går kjørte jeg mor hjem, som den siste. Det kunne bli snø i dag. Og det har det blitt. Ikke mye og kanskje kommer jeg meg opp til henne med bilen, skal etter hvert dra på butikken for å handle for henne.
foto:asbjørg
Det er fint med mange mennesker i hus, det er også travelt og fører til mye jobb. De som kommer er flinke til å hjelpe til.
Det er det er fint når de kommer og fint når alle er vinka avgårde.
foto:asbjørg
For det er slik det skal være.
Barndommen er for lengst over. Både for eldste på flere og 90 år og yngste tidlig i 20 åra.
Nå skal de siste dagene som er igjen nytes og reflekteres over.
Vi har hatt en fin jul, nå er det vasking av sengetøy, rydding, spise opp mat og bare være i sitt eget tempo.
Og så ruller herr Robe flittig rundt, vi var nok slik passe til å ruske til i gårkveld.
Lutefisken ble sen, vi var sent ute for å hente mor, pakke ned det hun skulle ta med, levere flere samplantinger. En tur innom butikk og en tur på grava til far.
Men om det ble sent, var det godt å komme hjem og bare kunne sette seg til bordet. Og lutrfisken smakte.
Vi scrolla gjennom “Kvelden før kvelden” og fikk med oss “Hovmesteren og Grevinnen” samtidig. Mor var våken og pigg, syntes ikke hun behøvde å legge seg. Men da hun fikk høre at klokka hadde passer midnatt ble likevel senga neste post på programmet.
foto:asbjørg
Men natta ble urolig. Mor var oppe flere ganger. Jeg tror jeg bare har sovet fra tre til fem. Før klokka 7 begynte mor å bevege på seg. Jeg hadde godt kunna sovet lengre.
Hjemmetjenesten skal komme hit for morgenstellet, men usikker på når. Pakka rundt mor et pledd og satt jeg på tv’n og “Snekker Andersen”.
Og så gikk tida, dette overfor skrev jeg julekvelden. Nå er vi framme ved andre dags jul. Ennå er det bare meg og pusene oppe.
Det er godt med en stille stund.
I kveld kommer sønnen med dame, i morgen reiser mellomste, yngste med faren, mor drar sannsynlig med mellomste søster og mann som kommer fra Trondheim og skal ha noen dager i leiligheta si.
Jula er en logistikk, folk som kommer og drar, mat og enda mer mat.
Minusgrader, klar himmel og lillejulaften. Dagen er igang med sang.
Og dagen er virkelig godt igang.
For jeg sov og sov da jeg endelig sovna. Jeg sov også først, gikk å la meg i rundt klokka 23, trøtt og oppbrukt av julens gedigne julehandling i ett jafs. Og etterpå oppom mor for å pynte til jul der, sjøl om hun skal hit fra i kveld. Så da vi hadde spist middag og sett noe på tv var dagen fullstendig slutt.
Jeg våkna halvfire i natt av bevegelse på badet, skubbing og vannlyda.
Litt oppgitt skjønte jeg at ikke alle hadde lagt seg.
Mellomste kom på lørdagskvelden med bussen. Litt bleik og ikke helt i form, men i stor glede over å se pusene igjen.
Yngste kom da klokka bikka midnatt, jeg holdt meg våken til hun var innom dørene og jeg fikk klemt henne og varmet opp middagen.
Men nå i natt våkna jeg altså, ikke fikk jeg sove og lydene tok ikke slutt.
Til slutt sto jeg opp og møtte yngste. Til mitt trøtte oppsyn forklarte hun at hun hadde fått ånden over seg.
Ser badet er gjort juleklart.
Går tilbake til rommet mitt og grev meg ned i dynene for leite etter søvnen.
Jeg kjenner det; tunga er oppe i ganen, øynene knipes, kjaken bites sammen. Prøver å få meg i vater, i ro, i søvn.
Umulig.
Til slutt står jeg opp igjen, kan like godt begynne å arbeide. Det viser seg at begge jentene er opp og at klokka er fire på natta. Men du må legge deg, sier de til meg.
– Det har skjedd noe rart på stua som vi ikke skjønner, noe som falt ned, du må se, sier yngste.
Jeg går for å se hva dette kan være.
Treet står pynta, duker er lagt på borda, talglys i alle staker og gardinene er hengt opp.
Stua er kommet i julemodus!
Paff, forvirra og litt uforstående står jeg der og ser på dette.
Jentene har brukt natta godt og jeg gjør som de, legger meg, for nå er de også klar for å ta natta. Og da får jeg sove.
Nå er vi ved ved lillejulaften.
I kveld skal vi kose oss med lutefisk, de som vil se tv kan gjøre det og de som vil pynte pepperkake kan gjøre det.
Ennå er vi likevel ikke i mål. Men en kopp kaffe gjør seg, mellomste og jeg går igjennom planene.
Yngste sover ennå, men hun blir med for å hente mor og pakke ned til henne i ettermiddag. Faren til barna kommer også i ettermiddag. Har bedt han ta ansvar for lutefisken.
Så da er vi i hus alle som skal være på plass. Eldstemann feirer i Trondheim og kommer andre juledag. Nå er vi straks igang med feiring. Og jeg vil ønske god jul!
Alle mann til pumpene. Det er svartsøndag. Og vintersolverv.
Her sitter jeg med mitt vanlige glass med vann. Jeg er blitt spurt om hvorfor jeg drikker lunka vann hver morgen og skriver om der HER.
Jeg våkna og så at lyset siva forsiktig inn, så da var det på tide og starte dagen. Jeg satte på Hobben (høytaleren) der Nitimen var i gang. Satte på vannkokeren, tok vann på strykjernet, hadde varmvann i vaskekummen. Tømte magen til herr Robo (robotstøvsugeren) og satte den igang. Satte på tørketrommelen som ikke har vært brukt på mange år, og stappa den store vinterdyna mi inn.
Her om dagen glemte jeg å lukke soveromsdøra mi ordentlig. Og akkurat da hadde det ikke skjedd ulykker på lenge, men da hadde en av de to pusefrøknene funnet ut at her skulle hun tisse. Så for min del måtte sommerdyna fram, pledd og en ekstradyna.
Nå hadde det ikke noe å si at vinterdyna måtte vaskes, for jeg har opplevd den for stor til å pakke i maskina.
Det gikk fint. Den kunne vaskes på 60 grader. Men så er det å få tørr en dundyne, så etter å bare ha rista den i et par dager, stappa jeg den nå inn i tørketrommelen.
Fra gammelt av skulle arbeidet hvile på søndager, men en dag var det lov og det var svarsøndagen. I dag er det svartsøndag.
Derfor er alle disse elektriske dubbeditter satt i gang til dur og styr. Det skal både strykes og bakes brød som har stått i kjøleskap i natt, smultringer skal i smultgryta og fant jeg gardiner som kunne henges opp på soverommet i leiligheta nede… Men hvor har jeg lagt gardinopphenget jeg kjøpte en gang…
For snart er jula her.
Og folk kommer. De første i kveld.
Men samtidig har det vært godt å komme seg en tur ut, finne juletre, dra inn frisk luft på denne dagen. Der vi kan se framover mot lysere dager. Denne grå, grå dagen.
Endelig er vi kommet fram til dit sola snur. Derfor skulle årets korteste dag vært ekstra lang.
I går måtte jeg nok betale for byturen på fredag, for jeg fikk meg ikke i gang. Ikke før kvelden og nesten natta var kommet.
Men en bitteliten stund i kvelden var det hektisk og jeg hadde mange balle i lufta. En liten stund virka jeg etter å ikke virka gjennom dagen.
Faktisk vaska jeg kopper samtidig som jeg satte en deig med briocha og en med smultringer, samtidig med at jeg strøk puter og tørka støv på rommet mitt, uten å miste kontroll.
Og jeg var i seng før klokka bikka ett!
Men noe jeg tenkte på mens jeg hold på og som gjorde meg glad, jeg tar mer plass til meg sjøl nå. For mang en gang har jeg ikke tatt meg tid til å ordne mitt eget soverom, jeg har gjort meg til salderingsposten i så mange år.
Tror det er på vei til å snu, føler det.
Og nå blir også dagene lysere og lysere, dag for dag.
Det starta for noen år siden akkurat denne rutinen med at eldstemann sa noe om vann som er kroppstemparert er bedre for for kroppen i følge østens tankegang.
Interessang teori.
For kroppen slipper å bruke energi på å varme opp kald drikke og at det er mindre belasting for kroppen.
Googler en dette står det at dette ikke har noe å si i vestlig tenkemåte om vannet er varmt eller kaldt. Nå hører jeg til de som ikke tror blindt på det norske helsemyndigheter presenterer for oss heller. Vi har et bra helsevesen, det er ikke det, men det kan være forskjellige andre agendaer også i det vi blir fortalt og forskning som ikke er kommet langt nok. Og heldigvis kan en ta ansvar over sin egen helse, tenker jeg.
I hver fall hørtes det logisk ut det som sønnen sa. Så jeg begynte med denne praksisen og i neste omgang spiser jeg dagens først måltid mellom tolv og to.
Om vi googler sier AI: Å drikke lunkent vann om morgenen, gjerne med sitron, er en populær vane innen ayurvedisk medisin, og mange opplever det som gunstig for å rehydrere kroppen, stimulere fordøyelsen, sette i gang utskillelse av avfallsstoffer, og gi et boost til immunforsvaret og huden.
For min del er det et ledd i en omlegging jeg starta etter jeg fikk påvist revmatisme og ble medisinert. I dag bruker jeg ikke lengre medisin, om det handler om det ene eller det andre kan jeg ikke påstå. Og at alt av leddplager er ikke borte. Men det er mye bedre og jeg føler jeg lever bra.
Med trening oppnår jeg litt og litt mer. Så det er en helhet. Hva jeg spiser og hva jeg gjør og hva jeg tenker.
I går fikk jeg bakt pepperkaker, en stund siden sist. Flere juler.
Ellers gikk det meste av tiden med til å prøve og bli kjent med det nye husmedemmet, herr Robo. Jeg møtte han dagen før da jeg begynte å bli sliten av butikker jeg trodde jeg måtte innom.
Det er to ting jeg ikke er så glad i… det ene er butikker og det andre er støvsugere. Er klar over nytten i begge tilfeller. Så det var da herr Robo kom imot meg og sa han kunne hjelpe og jeg prøvde å tenke.
Etter en kort betenkningstid der jeg egentlig ikke tenkte, ba jeg han med hjem. For jeg mener det er en han. Nå summer han under stolen jeg sitter i, og mens jeg sitter blir det støvfritt. Pusene er usikre og fryktelig nysgjerrig på det nye husmedlemmet. Den ene pusen hopper opp og ned til meg, må følge med samtidig som hun søker tilflukt. Den andre ligger i kurven med roterende ører.
De blir nok vante til hverandre.
Sjøl må jeg komme meg ut innen få minutter, bytur på programmet og så må jeg huske å hente lutfisk og kveite på returen.
Jeg kan kjøre meg fast i planer å stå og stange. I går kom jeg meg ikke igjennom det jeg hadde lista opp for meg sjøl. Og i gårkveld var jeg for sliten til å legge meg da jeg burde. Slikt kan føle til avsporing og stress. Men stress vil jeg ovehodet ikke ha i livet mitt lengre.
Det er det slutt på.
Plutselig var jeg igang med slikt jeg ikke har drista meg til å sette på noen plan i dag.
Flere ting som henger i sammen og som starter en del år tilbake da oppvaskmaskina viste meg en kaldt skulder. Det kom bare kaldt vann.
Etter det har jul etter jul gått…og noen andre festligheter der huset er fullt av tyggende munner. Håndvask av kopper går på en måte, når jeg er aleiene, men jeg må si jeg tenker med lengsel inn i mellom, på en gang da den fantes. Og det hjelper ikke i julene at jeg har en x som understreker at han vasker koppene når vi er samla i julene. For i de fleste julene har vi den gamle familiestrukturen etter han ble x også.
Og i år lovet jeg både meg sjøl og de som kommer at vi skulle ha oppvaskmaskin.
Grunnen til at det ikke har blitt handler om likvider og grunnen til det skulle bli handler om det samme.
I går skulle det komme inn en sum som ikke var høyere enn en ganske vanlig lønning, men som meg føltes stort.
Og så kom den ikke.
Så dette førte til både telefoner og mail i morgentimene. Nå regner jeg med at dette med det økonomiske blir.
Men ville jeg rekke å få en oppvaskmaskin i hus … svaret var «nei». Det var Ikea som svarte det. For innredninga på kjøkkenet er fra Ikea og jeg vil gjerne at oppvaskmaskina fortsatt skal være integrert.
Jeg kom likevel fort etter med andre løsninger, kanskje jeg skal kontakte en rørlegge aller først, kanskje kan det fungere å kjøpe maskin fra andre forhandlere… Ikea er kanskje ikke kjent for å være de aller beste innen hvitevarer.
Nå venter jeg til at jeg ser at konto’n har fått inn det jeg venter på før neste trekk.
Egentlig skulle jeg på butikk og i bibliotek i dag som noe av det første. Fikk skrevet handleliste i går kveld.
Begge delene er nå utsatt noe. Nå blir jeg hjemme i hvert fall til i ettermiddag. Det jeg er mest fornøyd med er at jeg ikke blir frustrert over at ting ikke går slik jeg forventer. At jeg ikke bruker masse energi på det.
Og helt til slutt skal jeg fortelle en liten hemmelighet…
Jeg kan innrømme at jeg kan blir fryktelig irritert på at folk ikke er som meg -.
(Egentlig burde jeg nok være glad for det).
Så hemmeligheten er at jeg jobber med akkurat dette, i stedet for å bli irritert på andre prøver jeg å finne ut hvorfor jeg blir det. For nå er det slik at jeg kan bare kan bestemme over meg sjøl, så å irritere seg er så borkasta energi.
Og til slutt, for nå er det slutt, ble innlegget lengre enn tenkt.
Siste uka i november er straks over og 1. søndag i advent er her. Jeg er kommet hjem for ikke så lenge siden.
Uka gikk med kos, tanker og hendelser.
Kronologisk kom yngsteberta på mandag.
Seint.
Ble en komisk tur.
Var litt usikker på hvilken togstasjon jeg skulle hente henne. Hun ville være på Berkåk litt over halv tolv, altså nesten midnatt. Neste stasjon stoppa ikke toget, så da ville det bli Heimdal – men da var vi i gang med natta. Så bestemte meg for Berkåk samtidig som jeg besøkte gammelnaboene fra der vi bodde før.
Syntes ikke det er så lenge siden jeg var der, de mente det var fem år siden.
Tid er et vilt og hysterisk begrep.
De hadde fått seg større stue og større akvarie.
Facinerende med fiskene som svømmer rundt.
Yngste og jeg hadde bestemt oss for å kjøpe oss nattmat, men grillen var stengt på bensinstasjonen ved siden av togstasjonen. Vi fant ut at vi fikk kjøre en omvei for en annen nattåpen stasjon, bare for å erfare at de hadde stengt grillen sin der også. Men det ble mat til slutt, sein mat, skikkelig nattmat.
Tirsdag skulle vi ta med mor til fotbehanding og kjørt oss fast i oppkjørselen hennes. Det ble en dag som likevel understreka sitatet om at det er “aldri så galt for at det ikke er godt for noe». Min time forsvant i å vente på taxi’en vi bestilte for at mor skulle få sin time, jeg hadde glassbrott i ene foten og hadde sett fram til behandling. Fotterapeutan hadde heldigvis to timer på torsdag, så da fikk både jeg og yngste hver vår time.
Yngste har skadde negler på begge stortåene etter skating. Hun venter på time for operasjon. Nå ble neglene ordna slik at hun slipper all smerte fram mot operasjonen.
Etter mors behandling på tirsdag, hjelpte taxisjåføren oss med å få løs bilen. Det var veldig snilt gjort.
Det ble flere turer til mor/mormor, vi overnatta en natt også.
Yngste syns hun er så langt borte fra henne. Det er et lite stykke fra Oslo til Nordmøre.
Pusene var populære og gleden var stor både for de firbeinte og tobeinte, å bli kjent med hverandre.
På torsdag var vi og henta kjæresten, som er hjemme på Oppdal om dagen. Han skulle bli med opp til Trondheim på lørdag.
Jeg kom meg ned til sjøen på fredag for å sanke tang. Det ble både gristang og sauetang. Jeg fikk tørket tang og gitt bort noe av det. Spennende å se om døtrene får positiv virkning av å ta tang.
Naturen er også nydelig i vinterdrakt nede ved sjøen.
Grunnen til at yngste ville komme var at mellomste fyller år til uka. Så hun avtalte med resten av familien at vi møttes i Trondheim i går, altså på lørdag.
Egentlig skikkelig dårlig føre oppover, men turen gikk heldigvis bra. Trafikken gikk rolig i sluch-snø og null grader. Var innom Orkanger for å hente faren. Eldstemann og kjæresten kom etter med buss.
Så da fikk vi feira at mellomste også runder et nytt år, dagen er 2. desember.
Vi hadde en fin feiring.
Og for mamma’n var det godt å klemme midtidatter si og bli klemt av henne.
Jeg tenkte å kjøre helt hjem, men veiene og føret var ikke av det beste. Overnatta derfor på Orkanger i verdens kaldeste rom. Det har tre yttervegger og har prøvd å fryse forderva der før. Men fikk nok litt søvn.
I dag var det flere minusgrader og oppholdsvær, så turen over fjella gikk fint i rolig fart.
Da jeg kom hjem fikk jeg tent lys på utetreet og tatt ned adventsstjerne og slikt.
Pusene fikk mat og jeg fikk ordna i sandkassene deres. Fuglene fikk også mat i materen.
Og så fikk jeg en pause med et stort glass med ingefær og sitron.
Snart er pausen min over.
Jeg har endelig fått sendt ut flere regninger, også for utleie av leligheten til kontor gjennom nesten tre år. Føler jeg har vært flink og fått gjort slikt som fører til misnøye av seg sjøl når en ikke får gjort det.
Det er snakk om at leligheten får ny leietaker og det kanskje allerede til uka, så mye som må ordnes der. I morgen er jeg bedt i fødselsdag. Og om noen uker er det jul og her blir det fullt hus.
Så jeg har ting å henge fingrene i og mye jeg har lyst til å fingre i. Slik som tang, ta inn kvister og mye mer. Men likevel, denne uka blir nok roligere enn den som vi straks avslutter.
Riktig fin desemberuka til deg som er innom bloggen min. For nå skal vi inn i en ny uke.
Det hvite formatet er tomt. Hvorfor skal det fylles… Hvem bryr seg. Jeg?
Hva betyr?
Bruke tid…
For hvem?
For meg, for å se meg sjøl…
Kan orda settes andre steder?
Hvem bryr seg?
Har noen glede av det…
Hvor er hjertevarmen, eller er det bare eget ego som skal boostes.
Tanker på en søndagsformiddag. Innadvendte tanker. I leiting på mer enn ego.
Vi trenger ego’et.
Vi trenger også å se de andre. Ikke tufta på kritikk, men forståelse. Er det for lite av forståelse både av den en sjøl er og andre, er det ikke godt.
Hvem er jeg?
Hvem er de andre?
Hvem er vi?
Vi trenger alle å sees. Også av oss sjøl. For å forstå andre.
Uten å bli påvirka.
For alle uttrykk står for avsender, alle handler om den som sender ut.
Så er det for å glede eller arrestere. For å sende lys eller omhylle med skam.
Hvem vet?
Det er søndag.
En verden i sort og hvitt på slutten av en høst som har stukket føttene i vinterens hvite tøfler.
Og gleden den svømmer i rundt som lysormer, de er strålende. Den gir i overflod fordi den er så knyttet til hjertevarmen. Og finnes den i det hvite, tomme formatet eller er det for mange sår og for mye ego.
Kanskje skal det trappes nye stier…
Et varmt, stort hjerte sendes ut i den sorte og hvite søndagen med hvite tøfler på.
