Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag… er det tirsdag. For akkurat det trodde jeg det var.
Men så er det en fullblods midt-i-uka-dag.
En skikkelig onsdag.
Jeg sa tirsdag, da jeg var innom mor i dag og hun spurte hvilken dag det var.
Tror likevel ikke det er den nye situasjon jeg skal inn i som påvirker meg.
– Jeg kommer på lørdag eller fredag en tur, sa sønnen.
Og avslutt samtalen med at han kom nok i morgen. Men da er det bare torsdag.
Så akkurat slik kan en tulle.
I dag gikk jeg ned for å jobbe, men for en motstand. For jeg fant alt av unnskyldninger for å unngå det.
Nå er jeg spent på når jeg blir kobla i fra. Kobla fra jobben.
I morgen er siste dag. Om jeg kommer i mål er en annen sak.
Og så er det meldt en nydelig dag i morgen. Får badefantasier. Har sjekka floa, den er oppe rundt halv tre.
Og gårsdagen, da jeg visste hvilke dag det var, fikk jeg skrevet kontrakten som skulle vært skrevet i årsvis. En gjenstand museet har lånt. Veldig fint med besøket og siden hadde jeg en lang samtale med en gammelnabo fra tidligere liv.
I tillegg har jeg snakka med mellomste om reise. Trodde en stund den ikke kom til å bli noe av for meg, men tror mer på den nå.
Og så vet jeg endelig omtrentlig ståa i min nye tilværelse. Jeg får en lavere skatteprosent ut året enn det jeg har hatt. Men sannsynlig blir den enda lavere etter nyåret. Jeg får første pensjonsutbetalinga om en liten uke, men det jeg ikke forstår er at NAV-systemet har skrudd opp skatten og tar et trekk på 10% mer enn jeg skal ha ut fra løse luften. Skal se i om den blir rettet opp eller om jeg må kontakte dem.
Det er mye å passe på. Og økonomisk er jeg ikke glad i slike overganger, liker best når det ruller og går forutsigbart. Til tross for jeg roter med dagene.
Det skjer egentlig for mye hele tiden til å fordele hendelser. Men skal prøve å fatte meg i korthet.
Kan si med en gang at jeg har hatt en fantastisk helg.
En oval helg.
For jeg kom meg fram dit jeg skulle på torsdag, i en ristebuss. Veiene her er et kapitell for seg sjøl.
Da jeg går av bussen får jeg en telefon fra han som fylte år.
– Er det din buss som kom nå, spør han.
Han står klar med bil, noe som var kjempehyggelig.
Reker sto på menyen, jeg kjøpte en romkake, fordi det var han så glad i da han var liten. Men liten kan en ikke beskylde han for være lengre.
Her er far og sønn.
Mellomste datter, som har en travel helg, bestemte seg oså for å ovenatte hun også. Likevel blir vi ikke sittende lenge opp.
Neste dag tar jeg det rolig, spiser middag med faren til barna og sitter ute i sola.
På ettermiddagen tar jeg buss til Tronsheim der jeg blir møtt av mellomste. Vi rekker oss opp til leiligheta før vi må dra ned til byen.
Konsert.
Vi skal ta buss opp til Sverresborg, som egentlig er museum. Det er bare at bussene er smekkfulle. Vi skjønner vi ikke kan bli stående der vi tenker å gå på, for det er veldig mye folk. Vi går tilbake til en tidligere bussholdeplass. Og der blir vi med.
Oppe på område er det lang kø, men vi slipper å stå i den.
Mellomste skal promentere et rosa, kvinnelig pissoar.
foto:asbjørg
Så vi skal stå på gjestelista, der vi ikke blir funnet. Men en av arrangørene har helt på rene dette merkelige oppdraget og vi slipper igennom.
Denne helga har vært en helg med mange menneskemøter.
Det starter der ved pissoarene.
Mellomste er den fødte promotør, med et avvepnende smil tar hun kontakt med damer og jenter. Spør om hun kan få ta bilder av de ved urinalet. Det er noe med konseptet «ta bilder» og «tisse» som høre en anelse shady ut.
Prøver å støtte henne psykisk det beste jeg kan, men jeg syns hun tar oppdraget sitt veldig bra.
På en kort stund har hun samla mange bilder som hun kan sende firmaet som står bak dette. Så da Kaizers Orchestra går på scena er det mesta av jobben gjort.
Det er et folkehav og får vite at det skal være 12000 mennesker der.
Og vi greier ikke holde oss i ro da konserten er i gang.
foto:asbjørg
Jeg nyter og føttene vil ikke være i ro. Vi går ikke inn i folkehavet. Men vi får med oss alt litt i utkanten også.
Treffer også kjente som jeg ikke kjenner igjen med det samme.
Det mørkner mens stemninga er helt fantastisk.
Vi velger likevel å gå litt før konserten er over. For vi skal ned til byen og med alle folka kan det ta tid. Vi satser på rutebuss. Og vi er ikke de eneste.
Stappfull buss ned til byen der vi bunkrer litt sølt og salt.
Samboer til mellomste har besøk av en kammerat, et mennenske som forteller slik at en ser film. Utrolig facinerende. Det er mange scener som utspiller seg for mitt indre og han fortelle uten stopp.
Mennesker, han har problemer med at folk liker han for godt. Og jeg forsto hva han sikta til, det var ikke noe blærete med utsagnet. Noen folk kan ha det slik også.
Denne helga har vært møte med i hovedsak unge mennesker, mennseker som er åpne. Det kan også de som er blitt voksnere være, men mange stivner i en form.
En nydelig dag der jeg blir sittende mye på en benk og se utoverområdet i samtale med han jeg en gang var gift med. Vi har ikke problem med å være venner.
Parken er nesten Paradisisk, sol, varm og stemning som er så behagelig.
Jeg hilser på mange venner og bekjente av mellomste, som er med på arrangementet.
Neste dag hilser jeg på enda flere.
Egentlig skulle jeg reise på lørdag. Men så viser det seg at bussen ikke gikk helt fram til dit jeg bor. Og da fikk jeg med meg høydepunktet for min sin del; mellomste som skal opptre.
Vi var spent på dagen før vi gikk ned. Været var ikke helt topp med regn og blåst.
Jeg hilser på enda flere mennesker da vi er nede.
Og så skal mellomste på scena.
At jeg, som er mor, sliter med noen foræderiske tårer er logsk, vil jeg si… Men etterpå fikk jeg høre av flere- og enda flere hadde kommet til mellomste med den samme opplevelsen.
For min sin del begynte det å nærme seg avreise, men måtte innom et visst sted. Der ble vi sittende å snakke med flere frivillige som jobbet med arrangementet. Mellomste var i prat med en, lydmannen, mellomste snakker om å danne band.
Fikk spørsmål fra en om jeg var sliten etter en helg med så mange inntrykk, noe jeg ikke var
Da jeg skal ta bussen litt etter, er både mellomste med og to til med å følge meg til holdeplassen.
Veldig fine folk, en bli beint ut lykkelig av å møte så mange fine mennesker.
Det sosiale var enda ikke over. Da jeg kommer ned til sentralbanestasjonen møter jeg enda flere som kjente. Det ene hadde vært kollega og så var tanta mi og svigerdatter hennes der. Tanta mi er like gammel som mor, men i en helt annen form. Hun hadde vært på en samling med gamle elever og kollegaer.
Da jeg satt der på bussen etter jeg hadde hilst, snakka og gått inn i de jeg møtte sine opplevelser, kjente jeg det; En enorm takknemmelighet for alt, for folk, for helga, for alt jeg får lov til å oppleve. Der og da kom det enda noen tårer.
Og så var jeg hjemme, kunne låse opp døra til huset mitt og min billøse tilværelse. Legge på plass og komme på plass.
Hadde en fellessamtale med døtrene før jeg gikk å la meg. En veldig fin avslutning etter en veldig fin helg.
Jeg velger å skrive om noe jeg opplevde som rart for noen dager siden. Andre vil kanskje finne en plausibel forklaring… men for meg holder ingen foreløpig.
Etter hvert vil jeg si jeg har blitt ganske åpen på å gi plass til spirutuellitet. Faktisk har jeg opplevd en del opp gjennom åra som ikke er så enkelt å forklare.
Her om dagen opplevde jeg noe som jeg opplevde som en temmelig rar opplevelse.
Utvida rar, vil jeg påstå.
Jeg var innom kontoret for å se etter et brilleetui, et kontor kaotisk av all gjennomgang, nedpakking og rotete så det holder.
Det som slår meg da jeg kommer inn er at skjermene hadde gått i stanby, frossen standby. Frykta en stund for at de var ødelagt. To skjermer og en laptop som står i en halvrunding på et bord.
Skjermene slår seg på da jeg kommer bort til bordet, men dråpene er der fortsatt. Det viser seg at de er utenpå skjermene. De er harde.
Jeg tenker at det må være en fugl, men hvordan har en fugl kommet inn og hvordan hadde den greidd en slik treffsikkerhet. Det var ikke noe på bordet.
Tar fram mobilen for å ta bilde av fenomenet, men ser at det er så grått at det er vanskelig å ta bilde.
Jeg prøver igjen, men det er like grått, slik at jeg nesten ikke ser skjermene gjennom mobilen.
Tenker det må være motlys og tar et bilde bortenfor skjermene.
Det var helt uten forstyrrende element.
Kjenner opplevelsen får det til å prikke i nakken, føles ikke normalt det jeg ser og opplever.
Har det travelt, så kommer meg ut i vindfanget og ser det samme der gjennom den åpne linsa på mobilen. Fullt av lyse rundinger, men tar ikke bilde der.
Neste dag går jeg ned på kontoret igjen, tar bildet av skjermene ganske likt som dagen før.
Da er alt normalt. Bare disse dråpene på skjermene.
Tar meg også en runde i leiligheta, men alt er greit. Ingen lyse rundinger kommer fram.
Var det en beskjed, et varsel eller hva var dette…
Jeg sitter her med data’n i fanget og innlegget kan ta alle veier. Og jeg aner ikke hva som kommer ut gjennom fingrene.
For det er en rar dag og en fin dag. Og så skjer det så mye i dette livet mitt. Slikt kan nesten paralysere. Kan skrive at jeg også har hatt noen krevende dager. Faktisk av mange grunner. Hovedgrunnen er likevel det som har holdt meg borte fra tastaturet. Hold meg borte fra bading. Holdt meg nede, rett og slett.
Tror alle kjenner til rydding, gjennomgang av mange års liv.
I disse dager er det atten år siden jeg flytta hit, flytta til hjemplassen min. Jeg går igjennom disse åra i arbeidslivet. Kombinasjonen av å flytte hjem, begynne å jobbe i et helt nytt miljø og samtidig være fryktelig sliten, var ingen god match. Resultatet av dette møter jeg i gamle dokument, srifter, minner og følelser som flyter opp.
En dag klarte jeg ikke gå ned på kontoret, jeg var fastlåst i en stillesittende stilling i timer.
Og det har tatt på. Jeg er heller ikke ferdig.
Men i dag tar jeg meg helt fri, for det er første dag i siste ferien min. Jeg får ta resten i neste uke. Da skal det regne.
Likevel har det skjedd andre ting.
For en par dager siden tok mellomste søster og jeg på oss turklær og fant en StikkUt tur.
Finn utsikt og godt å komme seg litt opp i skogen.
I går var det feiring av mor, hun fylte 93 år.
Jeg glemte å ta bilder mens selskapet varte.
Vi var en liten samling av oss søstrene, representasjon både av et barnebarn med mann og oldebarn som fikk alle til å ta på seg duddelidei-ansiktet man får når en ser en baby som er sosial, smilende og nærmer seg året.
Også et par tantebarn av mor kom.
Og vi åt søtt og drakk kaffe. Folk syntes det var koselig å møtes, men mor, som er uten høreapparat ennå, mista mye av samtalene.
Etterpå var jeg med mellomssøster som feirer ferie i ferieleiligheta, der hoppa vi uti sjøen fra flytebrygga. Jeg tok årets første stup og kroppen sa «oj», men det var egentlig ikke kaldt.
Fin avslutning på en dag.
I dag våkna jeg med en glad stemme inni meg. Jeg suller og koser meg. Vasker kopper, spiller dataspill, hører radio og har lyst til å rekke både å ta inn ripsbær og slå plenen. Og faktisk bør det være overvinnelig denne feriedagen som har fin temperatur, som både er overskyet og har gimt av blå himmel.
Og snart begynner neste kapitell av livet mitt.
Det er helt fantastisk spennende.
Riktig fin dag til deg som nå vet, sammen med meg, hvordan innlegget ble.
Ute er været grått og det regner. Helt passe vær til det jeg er igang med.
I går, mandag og første dag etter ferie, var det tungt. Tungt å gå ned i kjelleren, prøve å gjøre noe med tanke på den korte tiden jeg har til å gjøre det.
Så kom jeg på at uansett om en er midt i arbeidslivet eller er på slutten, kan første arbeidsdag etter ferie være tung.
Når en dag føles tung er det som en støvsuger til andre tunge ting. Slik var det igår. Det bare kom trillende.
Tenkte meg ned for å ta et bad.
Tenkte å gå meg en «StikkUt» tur.-
Og begge deler har nok hjelpt, men jeg endte med en podkast som heller ikke var så verst. Etter en kort arbeidsdag.
Dagen i dag og to dager igjen av et arbeidsliv.
Men en kan finne på mye etter en er ferdig.
Det jeg syns er verst er at den tiden jeg har igjen er kort, uansett om jeg lever lenge.
Moren min er 26 år eldre enn meg og fyller 93 på torsdag.
Jeg kan se for meg og ha 10 ganske fungerende år foran, og det er ikke mye.
Men livets lengde har en aldri noe lovnad på, det kan skje når som helst at det er over.
Så det gjelder og glede seg, le og ha flest mulig fine dager.
i dag er det en bedre dag.
Godt å gå opp å lage seg en god lunsj.
Etterpå er det ned for å ta en skikkelig økt med permer og papir. Tenke over at dette er ikke noe å gjemme på, så det kan kastes… En utfordring og det trengs å være rasjonell.
Senere har jeg avtalt tur med mellomste søster, så håper regnet tar pause da. Kanskje vi tar et hopp ut i sjøen også. Der hun og mannen har ferieleilighet. Det var der jeg tok årets først bad tidligere i sommer.
Og snart skal jeg gå ned igjen, når jeg har spist maten min.
Det er ved slutten av ferien. Mandag er det jobb, om enn i kort tid. Bare noen dager før ny ferie.
Mellomste datter, som reiste hjem i dag, har laga seg en badekalender. Hun hadde bada hver dag i to uker. I dag kom vi oss også uti, sjøl om det var regn i lufta og skodda hang nedover fjellsida. Vi bada i varmt sjøvann, svømte mange ganger fram og tilbake i renna mellom tangfloksene.
Før vi gikk barføtt opp gjennom skogen.
Sjøl vet jeg ikke hvor mange badedager det har vært etter hverandre, men det har vært bading bort i mot hver dag for meg også. I lengre tid.
Når jeg ser på bilder får jeg svaret, jeg har badet hver dag siden 12. juli, nær så 17., da var jeg på Berkåk med en og henta to, noen reiste og noen kom med tog.
Og siden 15, juli har jeg hatt fra en til flere folk i huset. Så blogging har det ikke vært tid til.
Det har vært sommeren sin.
Og enda er den ikke ferdig. Men nå blir det roligere i huset.
Jeg tror at nå skal jeg rekke mer både lesing og skriving her inne.
Men i kveld er jeg for trøtt til et lengre innlegg.
Siste ferieuka er i gang. Dagen i dag er likt med dager nesten tilbake til evigheten. Hver dag med temperaturer opp i- og over 30 grader. Bading og nyting.
Det er gode dager.
Alle barna har vært innom og noen er her nå. Tror muligens alle kommer i morgen, da jeg på nytt runder et år. Litt usikker på feiring, men går nok for åpent hus uten for stram regi. Eneste aber er sand og støv som må bort. For husarbeid har det vært for varmt for.
Akkurat nå er det flo, tenker å drikke et glass vann og så ned til sjøen for en dukkert.
En dag jeg skulle bruke bare på meg. Jeg sto opp til en sol som stråla fra en skyfri himmel. Hengte ut sengeklærne til lufting og åpna armene for dagen.
Når jeg ser på YR, viser appen en drøm. Dager med sol og tempreturer som får det til å krølle seg i lykke.
Og så ha ferie i tillegg.
Det er så mye jeg kan gjøre. I går fikk jeg kjøpt løpestikke. Den skal stå ved rabarbraen, der det vokser uhemma med ugress.
Så jeg gikk igang, fikk fjernet en del – men små tre vokser opp også. Fikk tatt opp rabarbraen i samme slengen. Når det er så fullt av andre ting enn det ikke skal være, blir det mindre av rabarbra. Jeg fikk tatt inn det som var. Nå står det i kjøleskapet med sitron, sukker og ingefær, skal stå der over natta. I morgen blir det syltetøy av dette.
Jeg fikk også satt ned de siste potetene, men er nok i seneste laget. Da jeg holdt på med dette ble jeg angrepet av klegg. Jeg ble ferdig, i full fart kan en si, men bør nok dekke over mer jord.
Det lå en enslig brun banan på kjøkkenbenken. Den fikk bli til bananpannekake.
Så fant jeg fram bikinien og tok på støvler. Og ja, skjønner det kan høres ut som en merkelig kombinasjon.
Men jeg skulle ned til sjøen og veien er mildt sagt variert.
Og så lå den foran meg, sjøen med krystallklart vann.
Det viste seg vannet var perfekt, friskt, men ikke kaldt.
Jeg begynte å kaste bort tang og fikk laget meg en fin renne til å svømme langs.
Jeg kunne ha bodd i sjøen, jeg svømte, jobba med tangen og livet kunne ikke være bedre. Skikkelig sommer.
Så fint at alt føles helt perfekt.
Telefonen ringte, om jeg ville bli med og spise – men jeg avsto. Ville være ved sjøen så lenge jeg kunne.
Men til slutt mått jeg opp igjen, det var da jeg oppdaga at støvler på fuktige føtter ikke var så greit. Det ble vakum inni støvelen og jeg var temmelig oppgitt av dette strevet.
Neste gang blir det ikke støvler.
Så gikk turen opp igjen. Gjennom jungelen.
Og middagen ble kryddersild, mandelpotet, rødbeter, koka nykål, kokt egg og rømme med et glass øl til.
Jeg måtte også ned til veien for tømming av papiravfall. Litt kjølig så tidlig. Men lyset, sommeren og sola.
Jeg stoppa opp og så på all rødkløver. Jeg måtte ut og sanke, tenkte jeg.
Nå ble det heller ikke i dag. Men mye bra i rødkløver, så bør få tatt inn og tørka en del.
Sol som skinner gjennom blader. Gleden over dette.
Ved inngangsdøren har blomstrene fått fart på seg. De vokser.
Dagen går. Får blant anna vaska en dunpute.
Så tar jeg og bretter ut solstolen, setter meg ned for å lese.
Men jeg sovner.
Etter middag legger jeg meg på solsenga, sovner i den også. Så i dag ble en virkelig slapp-av-dag.
Nesten…
Jeg får skrevet mail til to snekkerfirmaer om tak og vegg på huset, må finne noen som tar oppdraget på et utslitt hus.
Får også jobbet litt med den nye pensjonistframtida. Meldte fra til Klp, regnet på skatt og fikk to vidt forskjellige svar.
Snakker med lillesøster som er bekymra for varmen hos mor. Sier til henne at jeg kanskje ikke drar dit i dag. Men har ikke samvittighet til ikke å gjøre. Sender melding og får vite at lillesøster har dratt også.
Da blir jeg hjemme, går ut av bilen og virrer litt…
Noe med bestemmelser og planer.
Går så ned for å hente opp papirdunken.
Går over veien -.
Plutselig er jeg på tur nedover jordet. Graset vokser høyt og hullene i marka etter kyrne er dype.
Det går heldigvis bra, ingen benbrudd i dag. Skogen har den samme utfordringen, at en ikke ser skogbunnen.
Men på en tue vokser gauksyreblad i mengder.
Hilser også på en uutsprungen tistel.
Så ligger fjorden der.
Da jeg gikk nedover tenkte jeg litt på bading. Men fjæra gikk nesten helt til det sjøbunnen går bratt nedover.
Ute på sjøen toppa bølgene seg hvite.
Sjøen slo mot berget og speila et fargespill.
Sjøl satte jeg meg ned i sanden, så på steinene.
Fant noen som jeg lekte meg med.
Før turen gikk opp igjen. Sol som filtreres i en bregne.
Turen gjennom skogen gikk bedre enn frykta.
Det samme gjorde den bratte enga med alle hullene.
Oppe igjen smakte det svært godt med et stort glass vann.
Godt med en slik rolig dag der dagen fikk rusle avgårde i sitt eget tempo.
Men i morgen må jeg handle for mor. Og så er jeg bedt på et lite søskenbarntreff om kvelden.
Dagen har ikke hatt hard bruk, men kjennes likevel. I går kveld la jeg igjen mobilen på badet. Det betydde at jeg ikke visste hva klokka var da jeg vakna. Den var halv ni da jeg kom på badet.
Dagen har bevega seg rolig. Litt klesvask, koppvask og slikt. Ute la jeg meg på kne i potetåkeren. Nå kan den knapt kalles åker den ene stripa jeg har. Men fikk tatt vekk ugras.
Blir spennede å smake på sin egen dyrka potet.
Gikk også en runde, innom fjøs og utebod.
Fantes det noe jeg kunne bruke for å slå graset?
Men en mer tom gård tror jeg en skal lete lenge etter. Til og med den kraftige kantklipperen kom bort. Den jeg kjøpte en stund etter jeg flytta hit. Det er så irriterende at en kan ikke tenke på det.
Jeg må nok gå til anskaffelse av nytt.
Jeg starta også å lekse en bok. En riktig tykk en. Fant ikke Skråpånatta på Storytell, så da blir det fysisk lesing. Lars Mytting er en grundig forfatter.
Jeg er atter igang med å gjøre ferdig en jakke, den har modnet i årevis. Fant ut at blomstene ble for blasse og trengte litt kontur. Blir en grønn kontur på annahver blomter, tror jeg…
Jeg var bedt på middag og tenkte meg innom apoteket først. Atter en gang har jeg fått sti på øyet.
Men så viste det seg at klokka hadde gjort et byks, så apoteket får vente til en annen dag.
Det ble en hyggelig stund med spekemat ute i sola.
Av uplasserte planer står følgende på lista. Først er mor og jeg bedt til Trondheim til søsteren min, men det måtte ha skjedd i løpet av de aller første dagene. Jeg har bare ikke så lyst å sitte i en bil og gå i butikker når det er så gode værmeldinge. Mor vil kjøpe seg noe nytt til bryllupet siste helga i august. Et barnebarn som skal smis.
Så er det enda en ting når det gjelder mor, høreapparatet. Det skulle vært sett på, men må leveres inn. Det kan jeg ha kombinert, for i dag kom vaskemiddelet til oppvaskmaskina til museet. Det er også noe som skal leveres på hovedkontoret. Og ja, jeg har ferie, men det skulle vært på plass.
Og så skulle vi; mor, et søskenbarn og jeg vært en tur på Smøla. Det har også passa nå mens været er så bra.
Dette var noen av uplasserte planer.
Jeg sa det i dag, at jeg har litt motstand mot å gjøre bastante avtaler. Det har vært så mye en må, at jeg er nok litt allergisk mot avtaler.
Så var jeg hjemme og parkert utenfor huset, mens sola var på tur ned bak fjella.
Men nå skal jeg straks ta med meg boka mi og lese en vanlig bok på senga. Ikke noe scrolling på mobil.
