I 31 år har den vært en merkedag. 2. desember. Da kom mellomste.
GRATULERER!
I 10 år av åra har jeg lagt inn gratulasjon til henne her.
Med det skjønner jeg at denne bloggen ble 10 år dette året. Ser at første innlegg ble posta 16. januar i 2014. Det var et innlegg som pekte mot en annen blogg jeg hadde en stund (for så vidt har jeg den ennå).
I dag er det mellomste som fyller år.
Dette bildet er fra i sommer. Vi er på Tautra i Frosta. En nydelig tur.
I dag har hun en rolig feiring med sin kjære og samboer, lillesøster og hennes kjære. De spilte forskjellige brettspill fortalte hun da jeg ringte for å gratulere.
Feiringa var på lørdag.
De har gått fort disse åra, fra hun kom til verden på St. Olav. Vi bodde i Trondheim til hun var 4,5 år.
I dag er det i alle fall 31 år siden hun kom inn i livet mitt.
Til tross for pluss over 10, har jeg tent opp i ovnen da jeg kom hjem.
Jeg har vært på farten.
På torsdag pakka yngste og jeg sekk og veske.
Først var det legetime for mor. Så besøkte vi yngste søster som gledde seg til å få katt i huset, før vi dro tilbake til mor. Der hadde vi middag og en rolig kveld.
Vi skulle overnatte.
Jeg sov ikke godt den natta, grudde meg nok til neste dag. Det er vær og føre som gjør sitt, om ting går…
Det var det sammen angående legetimen til mor, kom jeg meg opp til henne?
Bratt og glatt er ingen god kombinasjon.
Jeg fikk mange timer våkne den natta og da jeg sovna våkna huset.
Vi skulle til Trondheim, mor skulle være med. Så det var mye å pakke, mye å huske. Jeg kjente at det var stramme muskler i nakken, for var det glatte partier?
Regn og underkjølte veier er ikke drømmeføre.
Det var mørkt da vi var framme hos mellomste søster, heldigvis gikk turen bra, vi kom fram.
Feiring av svoger som fylte år, god middag og kaker.
Mellomste kom også utover og hun og yngste fletta seg sammen i glede over å møtes.
Ene svigersønnen til min mellomste søster kom med sine to herlige døtrer; to og seks år. Så vi var tre sett søstrer og alle tror jeg hadde en hyggelig kveld.
Neste dag våkna jeg til dette.
Vi hadde det rolig etter frokost og før neste program.
Mor slapper av under adventsstjerna.
Klokka to skulle hele gjengen ned til mi mellomste, hun hadde bedt inn både venner, foreldre, besteforeldre og tanter. Vennene hennes snakka om dette, at det var fint å mikse slekt, generasjoner og venner. Hun fyller år og syntes det var en fin anledning til å be sammen.
En av mine tanteunger kom innom med sin nye, lille gutt. Veldig koselig å se enda en generasjon dukke opp.
En del av oss skulle på konsert for kjæresten til den nybakte mamma’en synger i kor.
Koret feiret 20 år.
Vi kom oss nedover på glatta til Verkstedshallen.
Det skulle være overraskinger underveis var det lova.
Da koret gikk på scena var Stein Torleif Bjella den første overraskelsen og artisten. Han skulle videre til sin egen konsert etterpå.
Etter pausen kom flere med gratulasjoner over storskjerm, blant anna Prepple fra Dumdum Boys.
Jeg hadde tenkt over trønderske artister som var kjent og en av de eldste i tralten er Åge Aleksandersen.
Han kom også.
Svartlamon Hardkor holdt trøkken, masse herlig musikk og folk var begeistra.
For meg ble det lenge å stå, måtte ut å finne meg noe å sitte på flere ganger.
Etterpå var det godt å komme seg «hjem».
Der satt mor og svoger, de hadde det bra, men mor var trøtt.
I dag kjørte vi hjem igjen, veiene var fine. Temperaturen var helt utrolig for 1. desember.
Da var vi bare mor og meg. Vi stoppa på returen og kjøpte oss middag. Det brant flammer, det var juletre og nesten alle bord opptatt. Men veldig stemningsfullt og godt med mat.
Mor var sliten da hun satte seg i stolen sin hjemme hos seg sjøl.
Jeg pakka ut, tente opp i ovnen hennes og koka kaffe.
Nå er jeg hjemme i mitt eget hus.
Det er så godt.
Og så har jeg enda to feriedager igjen.
Den tanken er fantastisk nydelig etter en hard helg i Trondheim.
Nå er det nok ikke dagen som er fortumla, det er nok meg. Dagen ligger rolig foran. Kanskje likevel travlere enn jeg liker.
Jeg har en uke ferie.
Dagen i går var lang. Den starta i åttetida, først i halvsju tida på kvelden kunne jeg slappe av.
Da hadde jeg vært i gang med klarering, utskrifter og tenke gjennom.
Underveis oppdager jeg at mor ikke har middag.
Alle oppgaver utover dagen ble plassert, hadde laget meg en liste over det jeg skulle huske. Klokka ti sitter yngste, for hun kom kvelden før, og jeg i bilen.
Ja, da jeg gikk der og venta henne kvelden før, tente opp i ovnen og tente talglys. Tida passerte ankomst med god margin, uten noen buss kom. Men mørket hadde kommet for lengst, ville bussen stoppe ved oppkjørselen eller stoppe ved busstoppet litt lengre borte…
Og så kom bussen, tydelig prøvde den å kjøre igjen tida og passerte oppkjørselen… og så passerte den også busstoppen, i full fart.
Jeg ringer.
Nei, hun var ikke kommet til fjellovergangen ennå, mente hun.
Men så hadde hun ikke en gang merka at hun sjøl hadde sovna, er ikke så greit når natta hadde vært på nattoget.
Hun hadde passert med bussen.
– Gå av, så kommer jeg, sa jeg. Blåste ut alle lys og satte meg i bilen. Hvor ville jeg finne henne?
Da jeg kommer til busstoppen som jeg regna med, ser jeg et lys bak busskuret. Tok sjansen på at det var henne, og det var det. Hun måtte bare et ærend.
I går ble hun med meg på jobb.
Hun er sosial, så da det kom besøk av to eldre damer serverte hun kaffe, snakka og viste interesse. Da dørene stengte for et møte, gikk hun seg en lang tur og kom tilbake akkurat da det var tide for en kaffekopp.
Så gikk turen hjemover der jeg glemte å henge opp plakater (må muligens ta en tur i dag, ferie eller ikke).
Vi kom oss opp bakkene hos mor etter arbeidsdagen var ferdig og jeg gikk i gang med middag. Så da klokka var halv seks kunne vi sette oss til å spise og jeg kunne slappe skikkelig av for første gang denne dagen.
Mor hadde fyrt i ovnen, så det var vilt varmt. Det gikk som det måtte, vi sovna, både yngste og jeg. Våkna like før hjemmetjenesten kom og hadde begynt å rydde. Nesten helt ødelagt.
Vi kom oss hjem til slutt, snakka, bestemte oss for en film. Men filmen var både stikkende, håpløs og slitsom. Skjønte det bare var en ting å gjøre.
Legge seg.
Så da jeg våkner i dag litt over åtte, egentlig ville jeg bare sove videre, meeen… Jeg hadde en full papirdunk og bossbilen kom for å hente i dag, så det var bare -.
Kledde på meg, tok på meg piggsko og trippa ned med dunken. Etter å ha fylt materen, fuglene maste så, rusla jeg tilbake til senga.
Nå sovna jeg ikke, så etter litt sto jeg opp og kokte opp vann.
Så her sitter jeg. Koppen med matcha-te er drukket. Glasset med limevann er ikke tømt.
Yngste sover. Hun skal få sove til hun våkner.
I dag skal vi være hjemme, muligens henge opp plakater og en tur i butikk. Så må vi kanskje bake begge to, til lørdag. Da mellomste har bedt sammen masse folk og vi har lova -.
I morgen, fredag og fram til søndag er disse feriedagene opptatte. Men mandag og tirsdag i neste uke skal jeg ingen ting, bare tenke noen juletanker. Om ikke helga har brukt meg opp da.
I går var ett av punkta i møtet at jeg skal pensjonere meg neste sommer. Kanskje jeg kunne bli med i venneforeninga ble jeg spurt om. Svaret kom spontant, når jeg blir pensjonert skal jeg ikke ha en enda plan, ikke melde meg inn i noe, ingenting, jeg vil gjøre ingen ting såpass lenge at det blir kjedelig. Da, når jeg har begynt å kjede meg, da skal jeg begynne å tenke…
Men enn så lenge er det nok.
Ser sola har krøpet lengre ned over fjellsida, tror jeg skal sette en vask og la dagen komme med sitt.
Det er farsdag, så det passa best å svare på oppgaven slik som følgende.
Det er helg og ny utfordring fra Utifriluft. Denne helga er det bokstaven K som er helgeutfordringa.
Det er så mye som begynner på K, men i og med at det er farsdag må det bli navnet Kåre. For det het far.
Han ble født i 1924 og gifta seg med mor etter han var noen og tredve. Da de møttes gikk bestemmelsen fort. Tror de forlova seg bare etter noen måneder. Jeg ble født et par år etter. Men jeg skulle hatt en storebror, for så vidt har jeg en storebror. Han døde bare etter 5 dager fordi han var født alt for tidlig. Så sjøl om jeg er den eldste slik sett, var ikke jeg den første.
Far var en snill far og visste ikke det beste han skulle gjøre for oss. Sine tre døtre.
Han sang og tralla, han var frisk og positiv med glimt i øye. Av de som tok i et tak. På sin eldre dager hørte jeg aldri han klaga, da kroppen begynte å svikte. Jeg var med han på mange helserelaterte besøk og far var alltid like smilende.
Sist helg, da det var Aller helgens helg, var jeg lei meg fodt jeg ikke fikk satt ned lyng og lys på grava. Så jeg ba han om unnskyldning for det. Og det tror jeg at jeg fikk.
Denne helga var mellomste søster her og hun fikk ordna det.
Livet og døden.
Nå er det snart fire år siden far døde. År som har gått fort.
Dyp og dyster bergtok sounden meg, tror det er noen år siden første møtet. Det var på TikTok av alle verdens plasser.
Som i form av en video jeg ble veldig begeistra av.
Denne var den første.
Den kom i mange varianter, den dansende jenta i svart-hvitt.
Tror jeg kan ha en hang til det dystre.
Musikken tenkte jeg kanskje var noe gammelt, eller så tenkte jeg ikke – bare at jeg likte det sugende mørket i musikken.
– På torsdag skal jeg på konsert, sa yngste en dag tidligere i uka.
Hun nevnte et navn, men det sa meg ingen ting og ba henne sende en link da ho sa den kunne ligne Depeche Mode og kanskje også Nick Cave.
Så sende hun en link med gruppa.
Og der var den. Musikken fra videoer som hadde begeistra meg for noen år siden.
De skulle spille på Sentrum scene, fortalte yngste.
Molchat Doma heter gruppa, som visst nok betyr husene er stille.
Gruppa ble etablert i 2017 og befinner seg i skjæringspunktet mellom post-punk, new-wave og synth-pop.
De kommer fra Minsk, men er flyttet til Los Angeles.
Det var i 2020 de gikk viralt på TikTok. Dette førte til at de ble kjent.
Liker en band som The Cure, Depeche Mode blant anna, vil en like denne musikken, sto det i omtalen før konserten.
Jeg skulle gjerne vært med på konserten, men har ikke snakka med yngste om hva hun syntes.
Men jeg fikk meg en grundig gjennomgang med musikken deres og er blitt kjent med et nytt band.
Jeg elsker det å bli kjent med ny musikk.
Så jeg forstår meg sjøl godt hvorfor dating med menn på min egen alder som liker P1+ ikke går.
Derfor like greit å ikke date.
Men musikk vil jeg ha.
I omtalen av konserten ser jeg en overskrift «Mektig postpunk fra øst» og vurdert til 5 (6). Avslutningsvis sto det at det var et fornøyd publikum som gikk ut etter konserten.
Det er tirsdag i ny uke. Jeg er vindflyktning. Meldt storm i kasta. Men akkurat nå er jeg hjemme hos meg sjøl.
Huset står og jeg sitter.
Sola skinner til og med, så egentlig burde jeg vært ute.
Men planen er å få unna meg et par ting gjennom arbeid.
Da jeg var ferdig med bildene og skrivinga til dette innlegget, hadde vinden blåst seg opp og det regner. Akkurat nå skinner sola igjen.
Forrige tirsdag begynte jeg på arbeidet etter en uke med ferie.
I dag sitter jeg her og føler meg forvirra.
Skikkelig forvirra.
Av folk, hendelser, krav, telefoner og vær.
Jeg kan tenke meg en tilværelse som hovedkarakteren i den historien her har. En historie som ble til for ni år siden.
Men uka har gått greit, til tross for dagens forvirring.
Stort sett har dagane vært fulle av sol.
Litt tung var det å komme i gang med slikt en måtte i gang med.
Jeg fikk starta opp igjen med treninga jeg fikk fra fysioterapeuten og tenkt på at jeg burde bli mer bevisst kostholdet enn jeg allerede er. Slik som dette måltidet med egg, oliven, avocado, cottage cheese, granatepler og tomat. Mye protein.
Torsdag hadde jeg møte i Kristiansund. Så da blir det en fergetur på nesten en halv time.
Fikk snakka om framtida, jobben fram mot pensjon. Samtalen gikk fint. Jeg hadde lyst til å overflytte noe av ferien fra i år og ferien neste år helt til slutt. Det blir 8 uker tidligere slutt.
Etterpå dro jeg innom museet til en avtale der. Det var så mildt og fint, nesten 20 grader. En nytelse av en vakker dag.
Denne dagen tok likevel på, jeg sov dårlig om natta. Våkna i tretida uten å få sove igjen, og etter hvert fant jeg ut det var like greit å starte dagen.
Av og til kan det bli for mange inntrykk.
Da er naturen godt å hvile i.
Noen dager fikk jeg en liten tur ut.
Men sko er ikke så gode å få på føttene om dagen.
Så da gjør barfotturer seg.
Jeg har nok ikke fortalt om tåa…
Den sparka jeg borti så den ble som en stor drue. Tror ikke den er knekt. Men livredd for å sparke bort i noe med høyre fot for det er vondt.
På fredagskvelden tok jeg turen over fjellet.
Da var månen fortsatt rund og stor etter den var helt full natt til fredag.
Neste formiddagen var den blitt bleik.
Det var en del av gjengen min som kom.
Eldste skulle på jakt.
Mellomste og hennes kjære har ikke vær her på en lang stund. Så veldig koselig at de fant turen utover igjen.
Vi som ikke dro på jakt etter slikt med fire bein, tro på opplevelser i naturen.
På leit etter lys og skygge.
Mellomste syns det er greit at jeg bruker henne på bloggen.
Så her kommer flere bilder der hun er med.
Her fant vi en mosegrodd stamme.
En riktig myk og god kosestamme. Som måtte koses med.
Sjøen sendte farger og former tilbake, som det speilet den er. Nesten som et ruglevindu i dører fra 60- eller 70 tallet.
foto:asbjørg
Og jeg koste meg, både med folka jeg var sammen med og at jeg greidde turen, veldig rolig, i støvler.
foto:asbjørg
Helt nede ved sjøen var floa så høy som den sjelden er. Vi kunne ikke gå bortover stranda fordi vannet gikk så langt opp.
Vi vurderte å bade, men etter å ha slått fast temperaturen som temmelig kald, lot vi det bli med tanken.
foto:asbjørg
Det var heller ikke klarert til bad.
Burde tatt med både håndklær og ullundertøy, da har det kunna gått.
Sola kom seg lettere inn i skogen nå, når så mye av løvet var falt av.
Sola bak stammer som lager silhuett.
Dette er en bakskog, men av en eller annen grunn liker jeg meg i dette området. Det er så mye jeg vil fange i bilder.
Så var det å klatre oppover det siste bratte jordstykket, i lav sol.
Litt morsomt, vi alle tre som var på turen er med på bildet.
Jeg som en skygge på mellomste, samboeren som ikke liker å eksponeres på bilder, som en prikk bakerst.
Da jeg var oppe gikk jeg inn, de andre ville opp i skogen overfor huset også.
Jeg skulle gjøre i stand for besøk hos mor, steke svele.
Men nesten fælt å gå inn fra en slik dag, varmt, farger og masse sol.
Eldstemann kom tilbake fra jakta, ikke noe denne gangen heller. De to andre kom også inn, så før vi dro til mor, preppa vi maten vi skulle ha til kvelds.
Hos mor ble det spist svele og drukket kaffe.
foto:asbjørg
Og noen turer har det vært hos mor denne uka også.
Jeg har faktisk vært dypt nede i tankene angående blogginga. Det begynner å bli mange år siden jeg starta og det som var grunnen til at jeg begynte er på en måte innfridd.
Uansett, en skal aldri blogge uten en har lyst. Denne uka som gikk forsvant lysten.
Jeg ser på orda som farger, så med bilder og ord kan en male en stemning. Jeg er ikke opptatt av plassering, krangling, stigma, det som for meg blir negativt og all reklamene inne på siden. Den er det jeg syns er alt for krevende.
Ellers er jeg veldig langt inne min egne greier for tida. Jeg har så smått begynt å meditere, en målsetning jeg har hatt lenge.
Jeg er enormt opptatt av tida vi er i, tida jeg er i. Mitt syn, andres syn og presentasjoner. Det tar faktisk kapasitet, ganske mye.
I hvert fall reiste gjengen på søndag, etter tyrkisk lammegryte laget i leirgryte.
Fikk spørsmål om det var trist når alle dro.
Det er så fint når gjengen min kommer, jeg trives så godt sammen med dem og jeg opplever vi har det så bra. Samtidig trives jeg veldig godt i mitt eget selskap, slik så har jeg det fint når de er dratt også. Jeg koser meg med slik jeg har det. Akkurat det er veldig bra.
I går var det tilbake med jobbing etter helga. Jeg skulle jobbet mer i dag også, mer enn hva jeg har gjort.
Er nok bare for langt inne i mitt eget tankemodus til å kunne kommunisere om dette, dagen min og det jeg egentlig er opptatt av. Kanskje det kommer.
Kjenner du til dette, kan du også være så langt inne i deg sjøl slik at det kan være vanskelig å kommunisere med andre med det som fyller deg?
Å være klissvåt er nødvendigvis ikke en etterlengta situasjon. Sjøl om det å dusje er et unntak. Som barn kunne en kaste seg ut i det…, eller en kan som voksen også…
En er en, og to er to- vi hopper i vann, vi triller i sand. Sikk, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag. Regn, regn, regn, regn, øsende regn, pøsende regn, regn, regn, regn, regn, deilig og vått, deilig og rått! En er en, og to er to- vi hopper i vann, vi triller i sand. Sikke, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag.
Regn av Sigbjørn Obstefelder
Det er Utifriluft som ber oss om det som er klissvått denne helga.
Her kommer flere bilder, for det er ikke bare regn som gjør tilværelsen slik.
Klissvåt…
Et kveldsbad en sen sommerkveld, dukke under vannet og bli våt, er absolutt en klissvåt situasjon, det er klissvått.
Eller når sjøen kommer oppover på land, da er det dyvått der det bruker å være nogenlunde tørt.
Vi kommer likevel ikke bort fra regnet, der det har festa seg på svarte greiner.
Mens skyende driver våte og lave innover i fjorden.
Når det er så vått, regner så kraftig at en ikke ser ut, da er det greit å være på den sida av vinduet som snur inn.
Og etter regnskyllet, de stor dammene på land, som speiler hele verden opp ned.
