Sommeren, som en vil holde på, fyker så fort avgårde. Og en lengter tilbake før den er over.

 

 

 

Det er Dixirose som har bedt oss opp til «dans» med oppfordringene om å dele bilder til forskjellige ord.

I dag er nestsiste dage for å være med.

 

 

Ordet jeg tar for meg er;

 

SOMMER

 

 

Fordi sommeren er så vakker og det er så mye å ta fram, velger jeg det enkle.

Løytnantshjerte.

Et hjerte som omfatter hele sommeren.

En blomst som sommeren starter med.

 

Det er en historie om løytnantshjerte, hjertet til en løytnant.

Hva det rommer, for innenfor de rosa kronbladene skjuler det seg en pike i hvitt undertøy.

Tar du av undertøyet kommer en sjampanjeflaske til syne.

Den er nok som en feiring.

Kanskje fikk løytnanten piken.

 

Riktig fin lørdagskveld.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Opp gjennom åra har det vær fleire frisyrer på mitt hode. Fra langt til kort hår.

 

 

 

Det er Dixirose som har oppfordret oss til å sette inn bilder ut fra forskjellige ord.

Av 10 oppgaver er dette 7. oppfordringa jeg løser.

Oppgavene skal være ferdig løst til i morgen.

Så nå har jeg det litt travelt.

 

Denne gangen er ordet;

 

Frisyre

 

 

Dette bildet er tatt da mellomste søster gifta seg.

Det er midt i mote og design perioden min.

Jeg hadde sydd meg en kjole av silke og var der for å representere-.

Nå henger kjolen i skapet hjemme hos mor, den er ikke til å få på i dag.

 

Det var et bittelite bryllup.

De tenkte først å gifte seg i hemmelighet, men jeg husker jeg protesterte på at søsteren min skulle gifte seg slik. Jeg hjalp henne med å tegne brudekjolen.

Så et lite utvalg av gjester var bedt.

De skulle ha barn og ville ha ting på stell.

Søsteren min var litt i sjokk over at det voks liv i magen.

Vi var ingen av oss så opptatt av barn og etablering den gangen.

 

Selskapet foregikk på et hotell i Prinsenkrysset i Trondheim.

Husker noen av gjestene syntes jeg var vel tilbakelent med å nå toget ned til Oslo igjen. Tror jeg bestilte taxie slik ca. 10 minutter før det gikk.

Jeg brukte noen kjente frisører i Oslo. De var slik type motefrisører på åtti-tallet, salongen lå på Bislet. Etter jeg flytta til Trondheim noen år etter dette, fant jeg ikke noen som kunne arve tilliten min.

Og ikke hadde jeg råd heller.

 

Så slik var historien til dette bildet.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Fugler har jeg tatt noen bilder av. Riktig ikke noen blinkskudd.

 

 

 

 

Det er Dixirose som oppfordrer.

Her ligger link til siste innlegget hun har delt med både oppgavene og de som deltar.

 

 

Dagens ord er;

 

FUGLER

 

 

Hos meg finnes bare denne ene fuglen. Altså ikke fugler…

Og så onkel Jo.

 

 

Etter og ha sjekka i arkivet fant jeg ut at bildene jeg har tatt oppover tida, var både dårlige og kjedelige.

Derfor bestemte jeg meg for å dele et bilde av en tegning.

Igjen -.

Andre gangen jeg legger ut en i denne oppgaven.

 

 

Det er fra en illustrasjon jeg hadde til et vers.

Så da legger jeg ut verset også:

 

 

 

Krabbin e krokåt e fotå

Krabbin e krokåt e fotå,

kann ikkje dans ette notå.

Kråka har både nebb og klo,

dansa med nå onkel Jo

på leirånn, på leirånn.

 

Kilde: Klara våg

Todalen i Aure

Fra boka:Enno så segla ho Magnill

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Kosedyr er ikke noe jeg har, på leeeenge… Barna hadde masse i sin tid, de kosedyra finnes fortsatt.

 

 

 

Men tenkte noe jeg kan kalle kosedyr, for min egen del.

Det er Dixirose som oppfordret til å dele hva vi legger i forskjellige ord.

 

Jeg ville dele, og her er kommer ordet;

 

KOSEDYR

 

Denne skapningen er min.

Den har vært i huset en relativt kort tid.

For å være nøyaktig dukka den opp på juleaften.

Det var en pakke fra et søskenbarn.

 

Da jeg fikk denne skapningen i hendene mine ville de ikke slippe taket.

Den var så myk.

Noe helt vilt myk.

Slik mykhet du kjenner inn i hjerteroten.

 

Så jeg tenkte at dette måtte være mitt kosedyr.

Den står oppe i bokhylla, til glede.

Men jeg må være forsiktig med å ta i den, for det er ikke sikkert jeg greier å slippe den.

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter en liten stund med å tenke, bestemte jeg meg. Over hva jeg vil dele.

 

 

 

 

For denne oppgaven var litt vanskeligere. For det er så mye jeg liker, mye jeg vil gjeren ha tid til å bruke tid på.

Det er Dixierose som oppfordrer her.

 

Det jeg vil dele i denne gange i oppgaven som nå står for tur er; 

 

HOBBY

 

Egentlig har jeg aldri likt dette ordet så godt.

Husker jeg ble beskyldt for å utdannet meg til en hobby.

 

Det handler nok om at jeg ikke er så glad i bokser og oppdelinger.

Jobb skal være like mye en hobby som fritid.

Det handler om at jeg syns en skal trives med det en gjør, uansett.

At drivkraften ikke skal være penger , men lyst.

 

Når det er sagt er det fryktelig mye jeg liker å holde på med.

Deler et bilde av en tegning.

For tegning har jeg bedrevet fra jeg var lita og opp gjennom livet, det er grunnlaget for utdannelsen min.

Ellers er det så mye jeg liker å gjøre.

Alt fra kreativitet i mange former, skriving som både i blogg og anna, foto, naturen, å lese, mat, en gang gikk mye tid til sying og strikking…

Planter, økologi, musikk og slik kan jeg fortsette å ramse opp.

 

I disse oppfordringene har jeg bestemt meg for ett bilde pr. innlegg.

Bildet er en tegning under arbeid.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Denne sommeren har vært varm og da er sjøen en fin måte til å avkjøle seg. Men en kan avkjøle mye.

 

 

Avkjøling av drikke.

Av mat. Av folk.

Det er Dixierose som oppfordrer her.

 

Bildet jeg vil dele kommer her; 

 

AVKJØLING

 

 

En aprildag på verandaen.

Ennå ligger snøen.

Yngste er på besøk og stikker varme bein opp i kald snø.

Snø er veldig effektivt til å bi avkjølt.

 

Så dette ble mitt bidrag.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Regn, regn, deilig og vått, deilig og rått. Regn som faller i vann og lager prikker.

 

 

 

Andre ord i oppfordringen til Dixirose er;

 

 

VANN

 

 

Er det noe jeg har mange bilder av er det vann.

Vann som renner, vann som drypper og vann som i et vann eller i sjøen.

Dette bildet ble tatt en høstdag for to år siden.

Regnet hølja ned i sjøen.

En dag en nesten blir våt helt inn i sjelen.

 

REGN    

En er en og to er to.

Vi hopper i vann, vi triller i sand.

Sikk – sakk, vi drypper på tak.

Tikk – takk, det regner i dag.

Regn, regn, regn, regn.

Øsende regn, pøsende regn,Regn, regn, regn, regn.

deilig og vått, deilig og rått!

En er en, og to er to .

Vi hopper i vann, vi triller i sand.

Sikk – sakk, vi drypper på tak,

tikk – takk, det regner i dag.

(av Sigbjørn Obstfelder)

 

 

♥

 

 

 

 

 

Matt, men ikke sjakk matt. Dagen vart lang, men likevel rolig.

 

 

 

 

Jeg var oppe halv seks.

Så alt for mange timer med søvn ble det ikke.

Skjønner ikke det skal være så vanskelig å finne det som er «rett tid».

 

Dette var det jeg rakk å skrive i går, før dagen tok meg.

 

I dag starta dagen seks.

I morgen kan jeg sove så lenge jeg vil.

Det er ukens beste kveld.

Sjøl om den nesten er over.

 

Dagen har vært i rennet.

Utstillingen er så godt som ferdig.

Skal opp med noen plakater, de var retta på med resultat av mange feil.

Nokså ergerlig.

 

Noe som jeg ble glad over i dag var, at noe skjedde…

Jeg syns det skulle vært en tikkende klokke i stua.

Plutselig begynte ene klokka og tikke, spent på om den tikker når jeg kommer tilbake på søndag.

 

Etter handling både gjennom jobb og privat var utført, fikk jeg hentet meg noen jordbærplanter.

Det skal bli spennende.

 

For noen dager siden kokte jeg noe kjøtt.

I dag dro jeg innom mor med posene fulle av grønnsaker.

Og det ble en veldig god kjøttsuppe.

Både lillesøster kom og mellomste jenta mi.

Litt slik… må forsyne meg med litt til.

 

 

Nå er mellomste hjemme.

Etter å kjørt gjennom en vilt, vakker natur der lyssettingen var i en liga for seg sjøl.

Og her sitter vi, trøtte som fy.

 

 

♦

 

 

Så vi gjorde det vi måtte, la oss.

Og så sto vi opp i dag, til en solskinnsdag av dimensjoner.

Nå skal vi gå ut å leve denne dagen…og det beste, jeg har nesten ingen må’er.

 

Riktig fin lørdag.

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Søndag og på tur… Nei, ikke slik tur. Skal jobbe noen timer.

 

 

 

Dagene skynder seg forbi.

Og været er upåklagelig.

 

I går traska ned til sjøen igjen.

Kart.no hadde narra meg litt, eller så var det veldig lav flo.

Og det var det nok.

Men jeg fikk dykket meg og svømt opp til flere ganger samtidig som jeg rydda bort litt tang.

Til slutt satte jeg meg ned på stranda med beina ute i vannet.

Vannet er så klart at det syns nesten ikke.

Men så måtte jeg ta returen og bakkene opp igjen.

Det er så fint og være nede ved sjøen.

Jeg tenkte da jeg tok bildet over, at lyden burde også fotograferes.

 

Oppe fikk laget meg mat, vasket noen hyller i kjøleskapet.

Hadde vært å handlet på Kyrksæterøra før badeturen.

Minnebrikken min var full, så måtte ha ny. Føltes litt forferdelig å ikke kunne ta bilder.

Nå kan jeg igjen.

 

 

Tenker å ta bilder i dag også.

Nå er det jobb og jeg vil gjerne kunne sette dagen på en minnebrikke.

 

 

 

Ha en fin søndag.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gårsdagen, lørdagen, blinkende i all sin sommerlige prakt. Alt er en stor lykke.

 

 

 

Følelsen av å ville noe igjen. At en virker, sjøl om en kjenner at overdrive skal man ikke.

Sol, varme, dufter av en annen verden, fuglene som synger og alle ungene som roper på mat.

En verden av summende lyder.

Og min langerma «plen» er et eldorado for de småvingede.

 

Men så er det det da, plenklipperen virker.

Så kan i hvert fall holde de veien jeg har klippet åpne.

Er det ikke deilig når en plenklipper bare starter?

 

Når jeg først er i gang forsøker jeg å skille bærtrærne fra hverandre.

Ser det er mange stikkelsbær og tenker jeg må få lagt over netting og frisert denne vegg-til-vegg bærhagen.

Jeg får klipt et breiere stykke helt opperst, der er jordlaget tynnere og kortere vekst.

Gjør en innsats rundt rabarbraene.

Vurderer om jeg skal lage rabarbrasuppe å ta med til mor senere i dag.

Klippet meg veier ned til en kasse jeg skal skrive om siden.

Vurdere å sette et par ting i jorda her, om jeg rekker og får til hull.

Må prøve.

Her er slått vei ned til huset.

Og her går veien ut av hagen, et villniss.

Men det å gå mellom disse veiene med vekster som er himmelhøye, høre lydene og kjenne duftene, det er så enormt herlig.

Så jeg velger fint å nyte framfor å være fortvilt.

Det er nydelig å være til i dette uten at det er frisert.

 

Den lille lilla syrinen har vokst seg så stor at den har en blomst.

Hvite duppsoleier dupper med blomstene sine og jeg får klippet fram dette blomsterbedet.

Og plutselig ser jeg en forsiktig blomst i bedet, som jeg ikke husker at jeg planta. Gullkorg.

Må bort, kanskje i dag, for å få rydde mer opp i dette bedet.

Og så kommer jeg fram til den store syrinen som ble meia ned i fjor, men en grein stikker seg livskraftig fram.

Den vil nok vokse opp igjen.

Nedom huset har jeg fått klippet et stykke ned langs oppkjørselen.

Og den lille plenflekken framom huset er slått og rundt buskene på kanten.

Nesten ikke som en har lyst til å slutte og klippe når klipperen virker og kroppen likeså.

Men jeg måtte gi meg, slå den av og si meg ferdig for denne gangen.

 

 

♥