Så er helga over, ferien er over og det fine været er over. Men hva betyr det, anna enn at nye dager kommer oss i møte og at kvelden endte med en blomsterbukett.
Blomster og sol, det var Utifriluft som sa det. Oppfordra til en bukett med sommeren i seg.
Jeg ville finne en i kveld. Så da jeg var hjemme etter besøk hos mor, gikk jeg ut og begynte å finne blomster. Det er litt mindre blomster i rundt meg, men rødkløveren er doppete til stede over alt.
Og så sto jeg der med en bukett i hånda.
Den skal få en vase og settes i vindfange.
Ønske barn og andre gjester velkommen, jenten kommer i morgen. Vil tro sønnen også kommer da.
Så gikk jeg opp og fant fram resten av middagen fra i går. Aubergin, basilikum, persiller, chili med frø, tomater, rødløk, sjalottløk og hvitløk, med forskjellig edikk og olje på.
Sterkt, så fikk et hosteanfall. Men absolutt godt.
I morgen skal jeg slå på pc’n og være i gang..
Først mandagsmøte.
Fikk ikke rydda kontoret, som tenkt, så må kanskje gjøre en innsats.
Og så er det helgas arrangement som må jobbes med.
Trondheim i regn. Det å oppdage at jeg vil noe jeg aldri vil…
For dagen våkna med store vindusglugger som omkransa meg slik at været nesten kom inn. Men det gjorde altså ikke det.
Jeg lå der å scrolla på telefonen. Fikk også kommentert på blogg gjennom telefonen, noe jeg ikke er så flink til.
Etter hvert kom to søvndrukne mennesker ut fra rommet sitt, søvnen hang godt i hos begge.
Så hva skulle dagen inneholde utenom å dusje og spise frokost…
Jeg skulle etter hvert kjøre hjem, men vi hadde snakka om bruktforretninga «Bruk om».
Men jeg kjente at det å dra dit bort i regnet frista mindre enn lite.
Det er da jeg foreslår stedet jeg egentlig unngår og ikke har vært på lange tider, slik som på mange år.
Da jeg bodde i Trondheim tok vi ganske ofte turen bort da vi skulle storhandle. Vi bodde da i nærheten.
Jeg husker allerede da, før vi flytta fra Trondheim, at stedet gjorde meg litt dårlig. Svimmel, svett og kvalm.
Så å foreslå det var overraskende for meg sjøl også.
Midterste ville være med.
Så dro vi rett og slett på et besøk på City Syd, et kjøpesenter med ganske mange butikker over tre etasjer.
Vi starta på Ark, bøker er alltid spennende. Og så skulle jeg ha flere skrivebøker. Den første var en bok, en slags dagbok, kontrollbok, motivasjonsbok for tanker og handlinger. At jeg ikke glemmer jobben jeg er i gang med, at jeg husker og ikke irritere meg, bli oppgitt og slikt, over andre. Heller ikke meg sjøl. Huske hvem jeg er. Ikke stresse, være i meg, være meg og så legge meg sjøl bort. Arbeidet for balanse og lys.
Her er den boka:
Ikke skrevet noe i den ennå, men skal begynne i dag.
Så vil jeg lage meg en kokebok, min egen bok. Med matvarer som jeg anser viktig, oppskrifter jeg har funnet fram til. Mat fra grunnen. Mat som gjør meg godt, mett og som fører til at jeg føler meg flott.
Her er den:
Til slutt måtte jeg har en bok, den mest krevende boka. Denne boka har ark som kan tas ut. Ark som kan brennes. Her skal jeg skrive ned opplevelser som har ført sorg med seg, ført følelser av urettferdighet, hendelser som har kosta. Hendelser som går på repit i tankene og som bare tynger tilværelsen. Hendelser som jeg skal skrive fra meg og som jeg ikke skal føle behov for å bruke ord på etterpå, etter jeg har kasta det som ikke har opplevdes som godt.
Her er den:
Dette føler jeg er tre viktige bøker på hvert sitt vis. Så da er det det å gi de plass til å arbeides med.
Det blir ikke tid til stress i dette.
Etterpå gikk turen til toppen, der de hadde fått en bruktforretning, et konsept som finnes mange steder i landet, «Kirppis».
Der kan en både handle og selge.
De hadde noen gode såper som jeg likte lukta på. Men kjøpte ikke. Fant en fin veske som jeg også lot ligge igjen. Fant også noen nydelige kopper, moccakopper i blått glass med gull på. Tenkte likevel på hvor ofte ville jeg ha bruk for dem. Jeg er ingen flink handler, for det meste trenger jeg ikke.
Det ble varmt og vi fant ut at vi hadde behov for påfyll.
«Jordbærpikene» ble stedet og det å kunne bestille og betale ved bordet en satt, passa meg.
Smoothie og salte poteter med aioli.
Men det er noe med støyen på slike senter.
De siste butikkene som skulle besøkes var for innkjøp av mat. Fikk kjøpt en del grønnsaker, melk fra Rørosmeiriet og slikt. Helt til slutt var vi innom «Life» for å handle mel og et par ting til.
Det gikk greit tross alt. Vi kom oss i gjennom. Og det var greit sjøl om kjøpesenter suger energi.
Her tok jeg avskjed med mellomste, hun sprang over på andre siden av gata og jeg sto på parkeringa og vinka til bussen tok henne med seg. Hun skulle vei å trene.
“Skal du klippe deg», har mor spurt om en del ganger i det siste… og jeg ser hvorfor hun spør.
Jeg skulle innom sønnen med det han hadde hatt med seg på turen og som lå i bilen.
Han syntes turen dagen før hadde gjort godt.
Vindusviskerne var i bruk på hele turen hjem.
Det var godt å låse seg inn, sette tingene på plass.
En kort, kort tur er over. Den var fin, flott og alldeles perfekt.
Så var jeg igang med en liten ferietur.
Kanskje ble det en dag…
Kanskje to…
Turen gikk nordover.
Det var Mette som ga meg tipset for noen uker siden om denne plassen.
Jeg hadde pakka inn i bilen og var på tur.
Det regna.
Først henter jeg sønnen og så mellomste datter.
Vi skal til Levanger, Frosta og kanskje ta turen innom den «Gyllne omvei». Det siste ble ikke.
Her er vi framme ved det først målet, Vuddu Valley, som jeg altså ble tipsa om.
Mellomste syns det er mye rart å finne.
Bilen er ikke så rar da.
Men det er mye.
Vi får bestilt mat, mellomste og jeg tar turen opp til museet etasjen over der det også er veldig mye. Det er også en utedo.
Vi har bestilt hamburger og cola, hva passer bedre liksom.
Men vi blir sliten av stedet og syns det er godt å komme seg ut.
Vi kjører utover på Frostad. Det er et «matfat». Vi ser åkrer med purre, poteter, kål, noe vi tror kan være asparges. Og det er grønt, flott og flatt i bølgende kurver.
Vi skal ut på Tautra.
Vi sier det til hverandre at her skulle vi ha sykla.
En lang molo på 2,5 kilometer som forbinder Tautra med fastlandet må kjøres over.
Og så kommer vi fram til ruinene.
Det var et kloster for cisterciensermunker som ble oppretta for Jomfru Marias ære i 1205.
Klosteret ble sekularisert i 1537.
I 2003 ble det oppretta et nytt Mariakloster, ikke så langt unna.
Men der var vi ikke.
Det har vært et flott bygg dette gamle klosteret.
Så dro vi tilbake over moloen.
Vi fant ut at vi skulle besøke en bruktbutikk, uten at det førte til noen handel.
Vi kjørte så videre nede ved sjøen igjen.
Dette ble det beste ved hele turen.
Trondheimsfjorden.
Bølgene.
Vinden.
En selfie av mor sjøl.
Eldstemann gikk under radaren.
Mellomste er steingal…
For stranda var full av steiner.
Jeg balanserte meg ned på rullesteiner med litt bevende hjerte, oppdaga at jeg var rett og slett litt ubalansert.
Ved sjøkanten rulla bølgene inn.
Vannet var varmt.
Det var hav, vind, varme, en fantastisk herlig opplevelse.
Men i horisonten kom mørke skyer med lovnad om et anna vær.
Etter rådslåing fant vi ut at Inderøy med sin «Gylne omvei» fikk vi ha til gode.
Vi tok en stopp til, for Frosta er historisk.
Her er hellristninger.
Det var mange på et lite område.
Dette sto på skiltet.
Da vi satt i bilen med kurs tilbake til Trondheim kom regnet.
Vi bestilte pizza og var enige om at slikt burde vi gjøre oftere.
Morgenen er grå, skikkelig overskya, for skodda… Men det har ingenting å si. Det er onsdag midt i uka.
Jeg har lina opp starten. På dagen. Matcha-te og solbærshot.
Ved godstolen står glasset med varm lime som skal bli lunka før jeg drikker.
I gårkveld var det vanskelig å sove.
Noen ganger kan det være det, men oftest er det en grei sak.
Kjenner jeg har litt forventning til dagen.
Verandadøra står åpen, slipper frisk, fuktig luft inn med en touch av salt.
Jeg liker den, kjenne at jeg bor ved sjøen.
En ensom fugl slår en trille, ellers stille.
Det eneste er klokka, den på veggen, den tikker. Litt som den sier; ikke bruk for mye tid.
Jeg skal pakke en liten bag, kanskje koke en termos med kaffe, legge ned det ene brødet jeg bakte i går.
Snart skal jeg sette meg i bilen.
– Kommer du hjem i morgen, spurte mor i går.
Jeg tok med brød til henne også, vi spiste kveldsmat. Jeg kokte et egg til hver. Den ene pakken i kjøleskapet som det lå to egg i, gikk ut i april, egga fløt opp i vannet og var bare å kaste.
Jeg snakka til henne som en nyoppvåkna, gang på gang, om lyset. Hun fikk ikke med seg så mye, var mer opptatt at det sto en bil utenfor et hus. Det er bare noen få år siden hun sjøl var sliten av ektemake og bror som var tunghørt og ikke fikk med seg det som ble sagt. Nå er det hun som er der.
En stille stund før dagen er i gang.
– Du må ta med badetøy, sa midterste.
Kanskje finner vi en strand, med litt sand og mulighet.
En liten tur, midt i uka.
Enda har jeg noen dager igjen av ferien min. I dag starter min ferietur, en bitteliten en, men jeg gleder meg til. Noen timer med tur. For den blir fin og kan bli interessant. Siden skal jeg levere et lite referat, om vei, land og mat.
Tror natten ble litt kort, men det går helt fint. Alle dører og vinduer kunne settes opp da jeg sto opp og solstrålene lekte med de hvite dottene på himmelen.
Morgenen var bedre å våkne til enn på lenge. Alt jeg har bala med de siste dagene, og kanskje lengre, hadde planta meg midt i meg sjøl. Da jeg gjorde de gjentakende øvelsene for skulderparti før jeg sto opp hasta jeg ikke med å bli ferdig. 30 gjentakelse til hver side kan føles for mye og ta for lang tid, men i dag greidde jeg å konsentrere meg om pusten.
Dagen var i gang og i god flyt med tankesettet mitt om dagen, bestemte jeg meg for at tanken for dagen skulle være gleden av å ha et rent og ryddig kjøkken.
Om det er det… nei.
Men ut i fra å bruke det jeg har lest og sett i det siste, dette at en får tilbake det en sender ut, ville jeg teste det. En skal eie følelsen av slik en ønsker å ha det. Jeg ønsker meg et ryddig kjøkken. Først.
Nå skjønner jeg at det ikke skjer av seg sjøl…
Det har ingenting å si at det er jeg som gjør det, bare det blir. Bare jeg gjør det som må til.
En litt morsom lek.
Og leken, da jeg senere sto på terrassen følte jeg en følelse som jeg har tenkt jeg må få mer opp av… Følelsen av å være i seg sjøl, som da jeg var barn.
Og da jeg sto der med koppen min i sola og bøyde meg over bringbærbuskene, mens sola sendte alle varmer stråler ned på meg og det var et mylder av av flygende insekt som summa, da kjente jeg den; Følelsen av sommeren jeg hadde som barn.
Bare være der i seg sjøl, uten mer fiksfakseri. Bare at alt føltes godt.
Jeg ville røre bæra for å ha på bananpannekakene jeg ville lage av den ene overmodne bananen.
Med kaffe til ble det et godt lite måltid.
Samtidig har jeg satt en brøddeig. Men vanlig gjær denne gangen. Surdeig-starteren min avgikk med bobling, så må enten lage eller få tak i en ny.
Mat.
Jeg er veldig opptatt av mat. Av å slippe å kaste, av å lage fra grunnen, av å prøve minst mulig butikkgang. Og jeg greier det.
Balanse.
Er opptatt av den, balansen. Med alt. Hvordan jeg lager livet mitt. Helheten og sannheten.
Latter.
Jeg må jobbe med den, jeg vil ha mye mer befriende latter inn i livet mitt.
Og så kutter jeg oppskrifter.
Jeg skal kjøpe meg en bok i dag, for å skrive i. Kanskje har jeg den, det har vært mange gode intensjoner og bøker kjøpt inn til formål «bedre liv».
Så viser det seg at livet er forbaska så bra det.
Er usikker på om jeg må foreta en rydding for å gi slipp, kan være en mulighet. Da blir det to bøker.
At denne ferien skulle bli så bra har jeg nok ikke kunne håpa på.
Jeg fikk også lyst til å ta turen gjennom skogen ned til sjøen. En lyst jeg ikke har greidd og følt på denne sommeren. Må bare sjekke ut når det er flo.
På programmet står det ellers, for litt program har jeg:
Steke brød.
Besøke mor.
Rydde mer på kjøkkenet.
Og altså, kanskje bade…
Hvilke planer har du i dag…om du ikke allerede har blogga om dem da?
En helg, ferie og tanker. Interessant hvor alt er og alt går.
Er i en slags boble. Den er både vond og god. I går gråt jeg bare av sanger på radioen. Skikkelig emosjonell. Tror det skjer mye på mitt indre plan.
Og jeg øver, øver på hvilke tanker som skal få lov til å bo i mitt mind.
Fredagskvelden var jeg i et fødselsdagsselskap og det var hyggelig på sitt vis. Møtte to av mine også. Men kjente at jeg ble veldig sliten etter en stund, både av samtalene, ting jeg fikk vite og noens elsk på å bruke små stikk. Vi mennesker er så forskjellige, tror knapt de som bruker slikt ikke er bevisst det. Når energien er brukt opp er det greit å takke for seg. Og det som var bra, jeg følte ingen irritasjon mot noen, jeg følte bare på forskjellen. Ikke mer.
foto:asbjørg
I går fikk jeg like vel en jobbedag, bearbeidinger.
Og så fikk jeg gjort noe jeg har grudd meg til, tømt bøtter med avfall. Det er litt jobb med Bokhasia.
Dagen i dag stryker meg lint, det er opphold, lettskyet og god temperatur.
Jeg har laget meg en solbærshot. Plukket nesten en kilo med solbær i går. I dag juica jeg bæra og avfallet skal jeg lage syltetøy av.
Straks skal jeg ut. Jeg skal være besøkende på min egen arbeidsplass. En kollega kommer for å synge og holde foredrag, jeg vil få med meg det. Tar med mor samtidig.
Tenkte dagen skulle få rusle avgårde, utenom handlinga til mor. Tror jeg skal den turen snart, før sola kommer. Da rekker jeg kanskje litt sol hjemme også.
Det er slikt som er dumt, en har så mye som en gjerne vil ha inn i dagen. I kveld er jeg bedt i en fødselsdag som krever noe kjøring. Jeg må også kjøpe en gave. Men om jeg tar handlinga til mor ganske snart skal jeg rekke å få litt tid hjemme først.
Vurderte etterpå om jeg skulle bli flau eller redd eller noe slikt… Men nei, det skulle jeg absolutt ikke skjønte jeg. Det var fortjent. Sjøl om det alltid er mer. Alltid det.
Jeg slo av pc’n og varmen.
Ja, burde ha ryddet. Burdet så mye.
Men skal ikke det. Nå har jeg nesten to uker igjen av mine tre uker med ferie. Jeg har jobba en hel uke. Hadde kanskje noe minustid fra før, så er slik nesten i balanse.
Det var da jeg kom opp hylet kom. Slik vilt befriende.
Før jeg gikk opp fikk jeg endelig kasta den overvisna buketten i vindfanget.
Nå kan jeg kanskje til å samle krefter.
Ett av energioppbyggingsmetodene er faktisk i virksomhet, den har begynt å slå seg automatisk på. Det er når negative tanker begynne å surre.
– Nei, deg vil jeg ikke tenke, tenker jeg da.
Veldig bra jobba av hodet mitt.
Ute regner det striper på skrå, men det var oppholds for litt siden, med sol i strøka.
Jeg har laget meg ostesmørbrød.
Skal straks ta meg en dusj og en tur ut i bil.
Skal prøve etter beste evne å nyte alt som nytes kan.
Sjøl om det har regna etter ferien klikka inn på kalenderen.
På vann, sier Utifriluft og sender avgårde et nydelig bilde av vannliljer.
Hun oppfordrer oss sjøl om hun trille rundt med sin bobil. Jeg går inn i arkivet og finner et bilde fra akkurat året siden. Jeg var rimelig mye mer aktiv og i farta i rundt i fjor.
Blått bilde.
Enda har jeg ikke bada.
Nå ser jeg at gråværet fortsetter. Det var akkurat som det slo seg på den første feriedagen min. Men det tross alt sommer. Og året før kom jeg meg ikke i vann før det lei ut i august.
Så da er dette mitt svar på utfordringa, om ikke helt på, så bar vannet meg litt etter bildet ble tatt. Og da var jeg på (eller i), men jeg roter så med preposisjoner at nå benytter jeg meg av mitt eget rot. Ellers flyter tanget PÅ!
Og nå vil jeg se om jeg finner en sang som er blå.
