Kom dit jeg er nå, i starten av et nytt år. Med planer om en gjennomgang.
Jeg ser at etter hvert ble det stille om gjennomgangen og at den ikke ble gjennomført.
For året kom-.
I år er jeg kommet lengre, jeg har lest meg opp på første halvdel av året 2025 og igjen har jeg denne planen om en gjennomgang. Men vi er allerede framme ved 5. dag i det nye året.
I morgen pakker jeg jula ned. Den har gjort sitt.
Nyttårsaften tilbrakte jeg alene, den forsvant flere ganger sovende i en stol. Jeg var sinnsvakt trøtt av gammelåret. Orka så vidt å lage meg en god middag. Tenkte at det var bra jeg valgte denne tilværlesen i ensomhet. Det var det jeg hadde behov for. Likevel la jeg meg ikke før det nye året ble ønsket velkommen. Jeg gikk ut på terrassen og hørte drønna bak fjella.
Tenkte på krig.
Ingen av naboene skjøt opp. Men i det fjerne så jeg hvordan raketter spre seg på himmelen. I begge retninger, både ut fjorden og inn.
Litt surrealistisk.
Følte meg nesten som i en Hitchcock-film.
– Godt nyttår, sa jeg høyt til meg sjøl.
Kjente hvor jeg gledde meg til dette nye året. Der jeg skal fortsette med slikt jeg er igang med, men en tanke for det nye året landa likevel; jeg ønsker å bli litt mer sosial.
Det krever mer overskudd, så da er jeg tilbake til slikt jeg er igang med.
Fredagskvelden kom mellomste, vi fikk en koselig helg. Ene søskenbarnet hennes kom på lørdagskvelden etter vi hadde besøkt mor. Der en svært vakker katt kom på besøk.
Vi ble alle sittende å snakke til langt på natt, mellomste, hennes søskenbarn og jeg.
Før hun var kommet gikk mellomste og jeg ut for å se etter stjerneskudd og på supermånen. Her er månen på tur opp hos mor.
Vi gikk sammen med alle spor fra firbeinte bortover jordene. Da vi kom opp til huset så vi bilen komme. Som små barn løp vi å gjemte oss bak et treet med lysa og da hun gikk ut av bilen begynte vi å gå mot bilen mens vi sang «Stille natt».
For henne i bilen var det en rar opplevelse, da hun gikk ut av bilen hørte hun sang og i måneskinnet så hun to ruggende skapninger komme mot seg med sang.
Man må leke.
I dag er hverdagen tilbake. Jeg har prøvd å gjøre trening, men det ble på et dårlig vis. Skal etter hvert kjøre inn til mor.
Gleder meg så til det nye året, til mitt nye liv som pensjonist i hele året som ligger foran. Vurderer å melde meg inn i et kor, så ett hadde øvelse allerede i kveld. Kjente på at det føltes for tidlig å begynne og undersøke dette nå.
Håper ditt nye år også føles godt, at du gleder deg til alt som kommer i møte…
Og så går vi atter mot lysere dager. Den tanken er så god.
Tid…hva er tid… Nåtid blir i hvertfall fortid i rasende fart.
Sannsynlig har jeg brukt opp tiden min i 2025, for nå rekker jeg ikke å begynne på et skarve blogginnlegg før jeg må noe anna. Jeg har begynt på flere. Men i dag, i dag er HELE dagen min!
Jeg sitter og suser, alt etter som, til musikk.
Vasker noen klær, rydder litt her og der. Hatt noen telefonsamtaler.
Jeg vet ingen ting og jeg vet alt.
Omtrentlig slik.
Spiser, sover og står opp, slik jeg gjør alle dager.
Jeg legger ut påbegynte innlegg fra tidligere dager…ett her og ett til her.
Jeg har ikke skrevet om dette treet.
Dette er et ønsketre.
Der folk kunne skrive ønsker for året som kommer.
I en forbifart rakk jeg å sette meg ned for å klusse litt med farger.
Bare for å ha gjort det.
Rommet var godt og ha, et rom til å trekke seg bort i.
Mitt tidligere kontor.
Kjente på takknemmelighet for at jeg kunne ha det slik.
I morgen er vi ferdig med 2025 og jeg gleder meg til det nye, til våren og lyset. Til bading og turer. Til alt jeg kan og til alt jeg ikke vet.
Til helga som kommer etter nyttårshelga, altså den først ordinære helga, er jeg invitert til åpning av en utstilling. Tenkte å dra, men så er vinteren kommet med glatte veier så tenker jeg kan se den senere.
I ro. Kan i stedet ta turen til Trondheim siden for å se den.
Nede i gangen lukter det enda av parfymen til sønnen, det sviver ut fra rommet hans.
– Er hun ikke fin, sa han forelska.
Jeg svarte at hun absolutt var søt, men det viktigste var at jeg hadde sett hun hadde et fint indre.
Jenta som ble objektivisert på dette viset under et måltid, sa at hun ville helst at folk skulle se hvem hun var, ikke se et utseende som ville forandres etter hvert som hun ble eldre.
En forelska sønn og en jente med tanker.
Det mørkner ute og verden har blitt hvit.
Jeg koser meg med røkt laks og eggerøre på hjemmebakt hvetebrød.
Det er så mye å glede seg til og noe av det jeg gleder meg ekstra godt til er nyttårkonsertene fra Wien først nyttårsdag.
Og jeg ønsker sammen med den som skrev denne lappen på treet.
FRED!
Vil du jeg skal skrive et ønske fra deg for å henge på treet?
Det er ganske stille, det er ganske hvitt og ellers er det mandag.
En mandag i romjula og 5. juledag. To hele dager igjen av året, men vi er i gang med den tredje.
I dag sto jeg opp til et tomt hus, eller nesten tomt, pusene er her. Og de har slått ut håret og tatt på seg sprettpoter.
De har holdt en lav profil, men kost seg for det.
foto:asbjørg
De har blitt kost med.
Det har vært mange fang å innta.
foto:asbjørg
Av og til har de kommet bort, enten den ene eller begge, da har de funnet seg en fredlig plass.
Folk har kommet og folk har dratt.
foto:asbjørg
I går kjørte jeg mor hjem, som den siste. Det kunne bli snø i dag. Og det har det blitt. Ikke mye og kanskje kommer jeg meg opp til henne med bilen, skal etter hvert dra på butikken for å handle for henne.
foto:asbjørg
Det er fint med mange mennesker i hus, det er også travelt og fører til mye jobb. De som kommer er flinke til å hjelpe til.
Det er det er fint når de kommer og fint når alle er vinka avgårde.
foto:asbjørg
For det er slik det skal være.
Barndommen er for lengst over. Både for eldste på flere og 90 år og yngste tidlig i 20 åra.
Nå skal de siste dagene som er igjen nytes og reflekteres over.
Vi har hatt en fin jul, nå er det vasking av sengetøy, rydding, spise opp mat og bare være i sitt eget tempo.
Og så ruller herr Robe flittig rundt, vi var nok slik passe til å ruske til i gårkveld.
Lutefisken ble sen, vi var sent ute for å hente mor, pakke ned det hun skulle ta med, levere flere samplantinger. En tur innom butikk og en tur på grava til far.
Men om det ble sent, var det godt å komme hjem og bare kunne sette seg til bordet. Og lutrfisken smakte.
Vi scrolla gjennom “Kvelden før kvelden” og fikk med oss “Hovmesteren og Grevinnen” samtidig. Mor var våken og pigg, syntes ikke hun behøvde å legge seg. Men da hun fikk høre at klokka hadde passer midnatt ble likevel senga neste post på programmet.
foto:asbjørg
Men natta ble urolig. Mor var oppe flere ganger. Jeg tror jeg bare har sovet fra tre til fem. Før klokka 7 begynte mor å bevege på seg. Jeg hadde godt kunna sovet lengre.
Hjemmetjenesten skal komme hit for morgenstellet, men usikker på når. Pakka rundt mor et pledd og satt jeg på tv’n og “Snekker Andersen”.
Og så gikk tida, dette overfor skrev jeg julekvelden. Nå er vi framme ved andre dags jul. Ennå er det bare meg og pusene oppe.
Det er godt med en stille stund.
I kveld kommer sønnen med dame, i morgen reiser mellomste, yngste med faren, mor drar sannsynlig med mellomste søster og mann som kommer fra Trondheim og skal ha noen dager i leiligheta si.
Jula er en logistikk, folk som kommer og drar, mat og enda mer mat.
Minusgrader, klar himmel og lillejulaften. Dagen er igang med sang.
Og dagen er virkelig godt igang.
For jeg sov og sov da jeg endelig sovna. Jeg sov også først, gikk å la meg i rundt klokka 23, trøtt og oppbrukt av julens gedigne julehandling i ett jafs. Og etterpå oppom mor for å pynte til jul der, sjøl om hun skal hit fra i kveld. Så da vi hadde spist middag og sett noe på tv var dagen fullstendig slutt.
Jeg våkna halvfire i natt av bevegelse på badet, skubbing og vannlyda.
Litt oppgitt skjønte jeg at ikke alle hadde lagt seg.
Mellomste kom på lørdagskvelden med bussen. Litt bleik og ikke helt i form, men i stor glede over å se pusene igjen.
Yngste kom da klokka bikka midnatt, jeg holdt meg våken til hun var innom dørene og jeg fikk klemt henne og varmet opp middagen.
Men nå i natt våkna jeg altså, ikke fikk jeg sove og lydene tok ikke slutt.
Til slutt sto jeg opp og møtte yngste. Til mitt trøtte oppsyn forklarte hun at hun hadde fått ånden over seg.
Ser badet er gjort juleklart.
Går tilbake til rommet mitt og grev meg ned i dynene for leite etter søvnen.
Jeg kjenner det; tunga er oppe i ganen, øynene knipes, kjaken bites sammen. Prøver å få meg i vater, i ro, i søvn.
Umulig.
Til slutt står jeg opp igjen, kan like godt begynne å arbeide. Det viser seg at begge jentene er opp og at klokka er fire på natta. Men du må legge deg, sier de til meg.
– Det har skjedd noe rart på stua som vi ikke skjønner, noe som falt ned, du må se, sier yngste.
Jeg går for å se hva dette kan være.
Treet står pynta, duker er lagt på borda, talglys i alle staker og gardinene er hengt opp.
Stua er kommet i julemodus!
Paff, forvirra og litt uforstående står jeg der og ser på dette.
Jentene har brukt natta godt og jeg gjør som de, legger meg, for nå er de også klar for å ta natta. Og da får jeg sove.
Nå er vi ved ved lillejulaften.
I kveld skal vi kose oss med lutefisk, de som vil se tv kan gjøre det og de som vil pynte pepperkake kan gjøre det.
Ennå er vi likevel ikke i mål. Men en kopp kaffe gjør seg, mellomste og jeg går igjennom planene.
Yngste sover ennå, men hun blir med for å hente mor og pakke ned til henne i ettermiddag. Faren til barna kommer også i ettermiddag. Har bedt han ta ansvar for lutefisken.
Så da er vi i hus alle som skal være på plass. Eldstemann feirer i Trondheim og kommer andre juledag. Nå er vi straks igang med feiring. Og jeg vil ønske god jul!
Her sitter jeg med mitt vanlige glass med vann. Jeg er blitt spurt om hvorfor jeg drikker lunka vann hver morgen og skriver om der HER.
Jeg våkna og så at lyset siva forsiktig inn, så da var det på tide og starte dagen. Jeg satte på Hobben (høytaleren) der Nitimen var i gang. Satte på vannkokeren, tok vann på strykjernet, hadde varmvann i vaskekummen. Tømte magen til herr Robo (robotstøvsugeren) og satte den igang. Satte på tørketrommelen som ikke har vært brukt på mange år, og stappa den store vinterdyna mi inn.
Her om dagen glemte jeg å lukke soveromsdøra mi ordentlig. Og akkurat da hadde det ikke skjedd ulykker på lenge, men da hadde en av de to pusefrøknene funnet ut at her skulle hun tisse. Så for min del måtte sommerdyna fram, pledd og en ekstradyna.
Nå hadde det ikke noe å si at vinterdyna måtte vaskes, for jeg har opplevd den for stor til å pakke i maskina.
Det gikk fint. Den kunne vaskes på 60 grader. Men så er det å få tørr en dundyne, så etter å bare ha rista den i et par dager, stappa jeg den nå inn i tørketrommelen.
Fra gammelt av skulle arbeidet hvile på søndager, men en dag var det lov og det var svarsøndagen. I dag er det svartsøndag.
Derfor er alle disse elektriske dubbeditter satt i gang til dur og styr. Det skal både strykes og bakes brød som har stått i kjøleskap i natt, smultringer skal i smultgryta og fant jeg gardiner som kunne henges opp på soverommet i leiligheta nede… Men hvor har jeg lagt gardinopphenget jeg kjøpte en gang…
For snart er jula her.
Og folk kommer. De første i kveld.
Men samtidig har det vært godt å komme seg en tur ut, finne juletre, dra inn frisk luft på denne dagen. Der vi kan se framover mot lysere dager. Denne grå, grå dagen.
Endelig er vi kommet fram til dit sola snur. Derfor skulle årets korteste dag vært ekstra lang.
I går måtte jeg nok betale for byturen på fredag, for jeg fikk meg ikke i gang. Ikke før kvelden og nesten natta var kommet.
Men en bitteliten stund i kvelden var det hektisk og jeg hadde mange balle i lufta. En liten stund virka jeg etter å ikke virka gjennom dagen.
Faktisk vaska jeg kopper samtidig som jeg satte en deig med briocha og en med smultringer, samtidig med at jeg strøk puter og tørka støv på rommet mitt, uten å miste kontroll.
Og jeg var i seng før klokka bikka ett!
Men noe jeg tenkte på mens jeg hold på og som gjorde meg glad, jeg tar mer plass til meg sjøl nå. For mang en gang har jeg ikke tatt meg tid til å ordne mitt eget soverom, jeg har gjort meg til salderingsposten i så mange år.
Tror det er på vei til å snu, føler det.
Og nå blir også dagene lysere og lysere, dag for dag.
Det starta for noen år siden akkurat denne rutinen med at eldstemann sa noe om vann som er kroppstemparert er bedre for for kroppen i følge østens tankegang.
Interessang teori.
For kroppen slipper å bruke energi på å varme opp kald drikke og at det er mindre belasting for kroppen.
Googler en dette står det at dette ikke har noe å si i vestlig tenkemåte om vannet er varmt eller kaldt. Nå hører jeg til de som ikke tror blindt på det norske helsemyndigheter presenterer for oss heller. Vi har et bra helsevesen, det er ikke det, men det kan være forskjellige andre agendaer også i det vi blir fortalt og forskning som ikke er kommet langt nok. Og heldigvis kan en ta ansvar over sin egen helse, tenker jeg.
I hver fall hørtes det logisk ut det som sønnen sa. Så jeg begynte med denne praksisen og i neste omgang spiser jeg dagens først måltid mellom tolv og to.
Om vi googler sier AI: Å drikke lunkent vann om morgenen, gjerne med sitron, er en populær vane innen ayurvedisk medisin, og mange opplever det som gunstig for å rehydrere kroppen, stimulere fordøyelsen, sette i gang utskillelse av avfallsstoffer, og gi et boost til immunforsvaret og huden.
For min del er det et ledd i en omlegging jeg starta etter jeg fikk påvist revmatisme og ble medisinert. I dag bruker jeg ikke lengre medisin, om det handler om det ene eller det andre kan jeg ikke påstå. Og at alt av leddplager er ikke borte. Men det er mye bedre og jeg føler jeg lever bra.
Med trening oppnår jeg litt og litt mer. Så det er en helhet. Hva jeg spiser og hva jeg gjør og hva jeg tenker.
I går fikk jeg bakt pepperkaker, en stund siden sist. Flere juler.
Ellers gikk det meste av tiden med til å prøve og bli kjent med det nye husmedemmet, herr Robo. Jeg møtte han dagen før da jeg begynte å bli sliten av butikker jeg trodde jeg måtte innom.
Det er to ting jeg ikke er så glad i… det ene er butikker og det andre er støvsugere. Er klar over nytten i begge tilfeller. Så det var da herr Robo kom imot meg og sa han kunne hjelpe og jeg prøvde å tenke.
Etter en kort betenkningstid der jeg egentlig ikke tenkte, ba jeg han med hjem. For jeg mener det er en han. Nå summer han under stolen jeg sitter i, og mens jeg sitter blir det støvfritt. Pusene er usikre og fryktelig nysgjerrig på det nye husmedlemmet. Den ene pusen hopper opp og ned til meg, må følge med samtidig som hun søker tilflukt. Den andre ligger i kurven med roterende ører.
De blir nok vante til hverandre.
Sjøl må jeg komme meg ut innen få minutter, bytur på programmet og så må jeg huske å hente lutfisk og kveite på returen.
Forandring i planer da dagen var igang. Heldigvis føltes det greit til tross for den jeg er.
Jeg kan kjøre meg fast i planer å stå og stange. I går kom jeg meg ikke igjennom det jeg hadde lista opp for meg sjøl. Og i gårkveld var jeg for sliten til å legge meg da jeg burde. Slikt kan føle til avsporing og stress. Men stress vil jeg ovehodet ikke ha i livet mitt lengre.
Det er det slutt på.
Plutselig var jeg igang med slikt jeg ikke har drista meg til å sette på noen plan i dag.
Flere ting som henger i sammen og som starter en del år tilbake da oppvaskmaskina viste meg en kaldt skulder. Det kom bare kaldt vann.
Etter det har jul etter jul gått…og noen andre festligheter der huset er fullt av tyggende munner. Håndvask av kopper går på en måte, når jeg er aleiene, men jeg må si jeg tenker med lengsel inn i mellom, på en gang da den fantes. Og det hjelper ikke i julene at jeg har en x som understreker at han vasker koppene når vi er samla i julene. For i de fleste julene har vi den gamle familiestrukturen etter han ble x også.
Og i år lovet jeg både meg sjøl og de som kommer at vi skulle ha oppvaskmaskin.
Grunnen til at det ikke har blitt handler om likvider og grunnen til det skulle bli handler om det samme.
I går skulle det komme inn en sum som ikke var høyere enn en ganske vanlig lønning, men som meg føltes stort.
Og så kom den ikke.
Så dette førte til både telefoner og mail i morgentimene. Nå regner jeg med at dette med det økonomiske blir.
Men ville jeg rekke å få en oppvaskmaskin i hus … svaret var «nei». Det var Ikea som svarte det. For innredninga på kjøkkenet er fra Ikea og jeg vil gjerne at oppvaskmaskina fortsatt skal være integrert.
Jeg kom likevel fort etter med andre løsninger, kanskje jeg skal kontakte en rørlegge aller først, kanskje kan det fungere å kjøpe maskin fra andre forhandlere… Ikea er kanskje ikke kjent for å være de aller beste innen hvitevarer.
Nå venter jeg til at jeg ser at konto’n har fått inn det jeg venter på før neste trekk.
Egentlig skulle jeg på butikk og i bibliotek i dag som noe av det første. Fikk skrevet handleliste i går kveld.
Begge delene er nå utsatt noe. Nå blir jeg hjemme i hvert fall til i ettermiddag. Det jeg er mest fornøyd med er at jeg ikke blir frustrert over at ting ikke går slik jeg forventer. At jeg ikke bruker masse energi på det.
Og helt til slutt skal jeg fortelle en liten hemmelighet…
Jeg kan innrømme at jeg kan blir fryktelig irritert på at folk ikke er som meg -.
(Egentlig burde jeg nok være glad for det).
Så hemmeligheten er at jeg jobber med akkurat dette, i stedet for å bli irritert på andre prøver jeg å finne ut hvorfor jeg blir det. For nå er det slik at jeg kan bare kan bestemme over meg sjøl, så å irritere seg er så borkasta energi.
Og til slutt, for nå er det slutt, ble innlegget lengre enn tenkt.
