…du skjønne milde…

 

 

Årets siste- og vakreste vårmåned er i gang. I dag skal jeg bo i dagen.

 

 

 

I går irriterte til og med sola.

Jeg var så sliten etter maratondagen dagen før. Det ble 11,5 time med jobbing. Jeg våkna halv seks om morgenen uten at det var nødvendig. Det var så mye som krevde full konsentrasjon.

 

Her er et bilde fra der siste møtet var. En blink av verden utenfor.

Møtet var positivt det.

 

Da jeg kjørte hjem med lydbok som fylte kupeen, trodde jeg nesten ikke det var sant, at jeg var kommet i gjennom.

Var framom mor, slik at hun slapp en dag uten å ha sett et menneske. Far ringte mens jeg var der.

I går fikk han komme hjem. Jeg  dro dit for å være der for å hjelpe til. Laga middag og slikt. Heldigvis gikk det bra, han kom seg opp trappa og han greidde å bevege seg med rullatoren. Så slik kan han fortsette livet sitt hjemme som før han ble syk sist søndag.

Det er godt.

 

Jeg var likevel nesten ikke kapabel til å hjelpe, for dagen før hadde virkelig tatt alt av krefter.

Tydeligvis.

Når finværet nesten går over til irritasjon.

 

 

Så utenom turen inn til foreldra mine, ruslet jeg bare litt i nærmiljøet.

Tanken var å se på et par ting og kanskje noen få timer hjemmekontor.

Det var umulig.

Derfor må jeg prøve å unngå slike dager. 

 

Men i dag, i dag, tror jeg dagen blir bedre.

Første dagen i mai.

Skal ut for å fotografere et gammelt fjøs. Skrive en søknad og bare være hjemme; i huset, i hagen, i naturen. Og nyte en dag i starten av mai. 

Hva skal du i dag? 

Ønsker deg uansett en riktig nydelig dag. 

En dag i solskinn

 

 

Så er kvelden her. Det har vært en nydelig dag. Riktignok litt kald vind.

 

Det ble en amputert arbeidsdag. Den spora av flere ganger.

Til slutt var det en telefon fra sjukehuset. Det var fysioterapeuten som ringte.

Far ble sendt i ambulanse på søndag, han får forhåpentligvis komme hjem snart. De hadde behov for noe info, de skal vurdere videre.

 

Da jeg la på fikk jeg meg en ganske så ubehagelig overraskelse. Boffen hadde trava fram og tilbake, og det var en grunn-.

Dårlig mage.

Det ikke ut og lukta verre.

 

Da ga jeg opp jobben. Fikk vaska gulva.

 

Slikt er det verste med å ha dyr.

 

Jeg kom meg ut, fikk hent opp en vask.

Det var så nydelig, jeg ville ikke inn igjen med det samme.

Bladene på trærne begynner å folde seg ut. Kanskje det er i år jeg får kokt rognbærblad…det skal visst bli en god smak.

Hvitveisen er villig. Den blomstrer iherdig.

Vi måtte ta oss en tur opp i skogen. En slik liten tur som er godt å ta.

Spesielt i solskinn.

Så dagen min hadde ikke det store innholdet.

Det var godt.

 

I morgen blir det både en lang og hissig dag.

Jeg gruer meg.

Første møtet starter ni, siste seksten.

Vi skal møtes i den virkelige verden. 

Ser fram til i morgen kveld. Regner med jeg vil være helt tømt.  Og sannsynlig lei meg. Det er forandringer på gang.

 

Vurderer om jeg skal bestille meg en ferdig pizza.

Skal man gjøre slikt, tror jeg dagen er i morgen.

 

 

 

En bitte liten rapport om fravær

 

 

 

Når en faller nesten fullstendig ut av bloggverdenen er det ikke sikkert det er noen grunn.

 

 

 

Jeg har kanskje ikke vært borte så lenge sammenhengende før. Men jeg gjorde faktisk flere forsøk på å skrive innlegg. De ble bare halvferdige. Jeg ga opp hver gang.

Kom meg heller ikke så langt som å lese andre sine innlegg.

Det har vel noe med energi å gjøre, briller og omlegging av bildeprogrammeringa jeg har brukt-.

Nok til å bli slått ut.

 

Energien har vært laber, uten at jeg trenger å utbrodere det. Oppdaga at hjemmekontor og lite sosialt liv passa meg som hånd i hanske.

 

Har vært satt på sidelinja også pga. at kroppen fikk større utfordringa enn på lenge med ledd som ikke fungerte.

Men nå er våren her som en fanfare. Jeg stikker meg med sprøyter og regner med å komme mer à jour med alt.

Det betyr alt, som i ALT.

 

Fokus på et sunt og godt liv falt ned med dunder og brak. Jeg må kooooose meg, mat og mumsing ble en uunnværlig hobby.

Bevegelse, fysj og fyom…

 

Så her er det mye å ta tak i.  Det er egentlig bare fint det.

 

 

Så egentlig har jeg det bra og det håper jeg dere også har!?

 

Dager og år

 

 

Dager og år, som går og går og bare går.

 

 

Og alt blir som i går, eller et forår.

En gang-.

Slik tiden raser avgårde i skiftende belysninger.

Jeg vet ikke fram- eller tilbake.

For alt er nå. Hele tiden nå.

Jeg vet ingenting. Og jeg vet alt.

Slik vi alle gjør. På hvert vårt vis.

Med gleder og sorger.

Alt mitt er interessant som det er uinteressant.

Slik også alle sitt er.

Jeg er et blaff, en prikk.

Som har litt tid.

På denne jorden. 

 

 

Uferdig eller ferdig

 

 

 

-Om å bli ferdig. Ferdig uansett, men spesielt det en inspirert og full av overmot starter opp med.

 

 

For det er lett å starte, uansett nesten hva det måtte være.

 

Mange av oss damene har en hang til pinner, pinner og tråd. Strikking heter noe av det.

Jeg var 17 år da jeg oppdaga at det gikk an å få ting ferdig.

Ting med strikkepinner og tråd.

Før hadde jeg likt heklenål og tråd. Det gikk fort. Likte at det gikk fort.

 

Etter oppdagelsen kom mange år med produksjon.

En periode var jeg flittig på strikkemaskin også, det ble mange plagg. Laga mønster og sto på.

Fra en visning på Rockefeller, en gang på åtti-tallet.

 

Etter at barna kom, gikk tråden over fingrene i mange år.

Men jeg husker en jul. Under treet lå flere uferdig produkt. Jakke til mannen og dukkeklær til jentene.

Det året fikk fenomenet et kraftig støt av utilstrekkelighet.

 

Jakken ble siden ferdig, men dukkeklærne ble det aldri. Ennå kjenner jeg den triste følelsen, av ikke å mestre. Og at jeg måtte være en dårlig mor som ikke fikk ferdig all dukkeklærne jeg hadde sett for meg.

 

Jeg begynte igjen å strikke mer da jeg jobba-, like før flytting hit jeg nå bor, i en butikk med garn.

Ennå har jeg uferdige ting fra da. Men da hadde jeg en ambisiøs periode. Satte i gang med mye.

 

Da jeg gikk i gang med et strikkeprosjekt som skulle bli en gave nettopp, var jeg ikke direkte overraska over at det ikke ble ferdig til tide.

Men i dag ble gaven overlevert.

Ferdig strikka, trådene festa og garnet tøvd. Måtte kjøre det i vaskemaskina to ganger, før jeg ble fornøyd.

Mottakeren ble både glad og overraska over at det ikke gikk lengre tid. Hun hadde visst nok avskrevet at hun fikk det med det første.

Hun liker farger, sterke farger.

 

Jeg begynte en gang på votter som er strikket av tynt garn fra Rauma. Jeg liker trepinner, men når pinnene er tynne har jeg erfart at trepinner ikke er så lurt.

Pinnene ble både bøyd og brakk.

Tror det var blandt anna pinnene som gjorde det skar seg.

-At det ble lagt bort.

Her er en brekt pinne, tror det er størrelse 2, sammen med andre pinner og en penn (pennen bare lå der).

Lua og vottene var strikka på de største trepinnene.

 

….når øyner og fingrer ikke virker så godt, skjønner en det først ikke. En bare lar være å gjøre det en gjorde tidligere...

 

Gikk mange år før jeg forsto denne sammenhengen.

Når en skjønner dette, er det lettere å gå i gang igjen. Man gir seg da vel ikke på grunn av slikt…

Så jeg tok fram disse vottene som ikke var ferdige, kanskje på tide, tenkte jeg.

Men så viser det seg at det er flere, såkalte, skjær i sjøen.

Jeg har rota bort oppskrifta.

Vil gjerne strikke etter den, så må nok finne den først.

 

Derfor får jeg gå på noe anna først, kanskje gjøre ferdig en genser som nesten bare er monteringa igjen.

 

Men nå fikk jeg vist to av dette som har ligget uferdig.

Den ene er nå ferdig.

Det andre må jeg finne oppskrifta til.

Genseren kan jeg vise når den er ferdig monter.

 

Er du en glad strikker?

 

 

 

Ta hverdagen tilbake

 

Mat til glede og mat til besvær. En luksus. Men nå er tiden kommet for å balansere fram en balanse.

 

 

 

Etter en frisk tur i vind og vær er det godt være hjemme.

-Smøre seg et par brødskiver og koke kaffe.

Få ende på tomatsilda.

 

 

 

Men ennå er det mye pålegg igjen.

Egentlig tenkte jeg være tilbake og i gang allerede andre januar.

-Med kostholdet.

Jeg prøvde å sende fra meg mat med de som hadde vært på besøk.

Noe ble tatt med.

 

Likevel, alt for mye igjen.

Nå har datoen blitt forskjøvet flere ganger.

Kjøpte inn avokado og squash for å være klar. Klar til å kutte ned inntak av karbohydrater.

 

-Sjokolade i skåler og kjeks i bokser.

Jeg kan ikke kaste dette. Kan ikke kaste dette jeg ikke skal spise. Syns det blir for ille. For kvalmt fråtsete.

Fryser det som kan fryses.

 

Men i dag er siste dagen med mel og sukker.

Nå er det slutt for en lang stund. I dag setter jeg strek.

Nå skal keto-kost etterleves mer konsekvent enn hva som var tilfellet i høst. Når jeg nå går i gang igjen, er det for å være nokså rigid.

Faktisk.

Sjøl om jeg er i mot å være rigid.

 

Men må prøve det ut. Får ta måned for måned.

Denne gangen blir det regning og oversikt. Både på inntaket, utslag på helsen, vekt, betennelsene….og ikke minst plan om økt bevegelse.

 

Så gjorde godt turen i skogen, i regn og vind. For å se på om vannet så greit ut, sammen med naboen. -Vannet til brønnen, slangen lå greit – ingen fare.

 

En dag til, i morgen er jeg tilbake.

Endelig!

 

 

Ti pluss ti gange to

 

 

 

Det er godt å ta data’en i fanget. Godt på fleire vis. Den første er at jeg har tid.

 

 

Det har vært jula si.

 

Den gikk fort, som vanlig er. Den var travel, ikke direkte uvanlig det heller. Mye mat, helt etter det vanlige.

Så mye var ikke nytt.

Men den var en tanke for ambisiøs, jeg var nok ikke helt der jeg har ønsket, med arbeidsevnen.

 

Tror alle var en anelse utslitte etter de første juledagene.

 

Midt opp i alt folket, forsvant nettilgang. Så huset har vært uten nett helt fram til i går. Det var flere årsaker. Både utenfor veggene og innenfor.

Leverandør fikk ordnet sine problemer og til slutt oppdaget kjæresten til mellomste at en adresse ikke lå inne i systemet.

 

Følelsen av å ha nett var gedigen god.

 

Det var flere ting som ikke gikk i riktig retning denne jula.

Foreldra mine var her om julekvelden, men fordi far er såpass skrøpelig, reiste de hjem om kvelden. Der hadde far falt over toalettet, slik at det ble ødelagt. Heldigvis skadet han seg ikke. Dette kompliserte livet til to gamle mennesker, så da mor ble syk med feber i tillegg, ble det marginalt.

 

Far ble også syk. Dette førte til mange uttrykninger for hjemmetenesten.

 

Da jeg fikk vite om dette og gjestene her i huset var dratt, dro jeg dit for å hjelpe til. Da første arbeidsdag kom fikk jeg bestil rørlegger, slik at toalettet igjen virka.

 

Det er skummelt når eldre mennesker blir syke, men vi håper de skal komme seg.

 

Jeg fikk en dag der jeg hadde ro. Med en liten tur ute, nyte lesing, musikk og røkelse.

Det var veldig godt.

 

Til nyttårshelga ble det kalkun og en stille feiring med jentene mine og kjæresten til mellomste. Vi kom oss også ut noen turer.

I går kom mellomste å vekte meg, det var så mildt og hun ville gå seg en tur.

Jeg kom meg opp og ble med. Ti grader andre dagen i året.

Så dro de igjen.

Jeg dro på jobb.

 

I dag våknet jeg til en hvit verden. Vinden har herjet noen dager, i dag var det snøfokk. Tanken var å dra på jobb, sjøl om fredagene er fridager. Men etter å ha tent opp i ovnen, tenkt grundig over saken og samtidig skjønte jeg slapp å bruke en arbeidsdag neste uke til privat ærend, ble dagen en rolig hjemmedag. En dag med pusling av forfallende husarbeid, der verden har vært full av ro og full av vind.

Jeg kaster ved inn i ovnen, hører på radioen og tenker over det nye året som er på gang. Hvordan og slik, det skal brukes.

Jeg er i gang med å klarere. Tenke gjennom i forhold til realismen.

Er spent og gleder meg til jeg er i gang.

Kommer garantert til å komme tilbake til temaet.

 

Men nå vil jeg avslutte innlegget mitt med å ønske et riktig godt nytt år<3

 

 

 

Tarmer, mat og jul

 

 

 

Så er desemberdagen mørk igjen. Det er ikke så mange timer med lys.

 

 

 

Søndag, andre søndag i advent, for å være nøyaktig.

Her har nok jula liten plass i tankene, men den blir. Den skal være hyggelig og inneholde noe godt vi kan kose oss med, når den kommer.

Det er en omtrentlig en uke som skal få være jul, her hos meg.

Litt usikker på hvor mye jeg skal slippe inn av typisk julemat før jul. Prøver å ta ned til et minimum. Vurderer å kutte julelunsjen på jobb også, den er veldig koselig og stemningsskapende – men med mitt fokus om dagen passer den ikke så godt. Så får se-.

 

I dag tok jeg  turen til haugen bakom huset. Har funnet et tre som jeg vurderer kan bli juletreet i år.

Bruker furu.

Voks opp med det, så for meg er furu juletreet.

Og så er tradisjonene en viktig bærebjelke i jula. Bruker det som har vært.

 

Egentlig har jeg prøvd å nærme meg juletreet som mormor mi hadde. Men de gamle, fine kulene fra da er ikke lett å finne. Så juletreet blir egentlig pynta omtrentlig slik som da ungene var små.

Spurte for et par år siden om jeg skulle skifte ut adventsstjerna i en nyere variant. De protesterte. Så ingen motejul.

 

Men himmelen var fin og rosa i dag, da jeg tok turen ut. Men ikke så lett å få det fram på bildet. 

Temperaturen var omtrentlig null.

Jeg plukka med meg noen einekvister. Litt til juledekorasjoner.

Inne etter turen ble det plutselig mørkt. En dag i desember går så fort.

 

Likevel må jeg ut igjen, søppeldunken må rulles ned til veien, tømming i morgen. Så er det frist på noe jobbegreier, håper det går greit.

Kanskje bake…

 

Men det viktigste manteraet om dagen er ikke å stresse.

Har planer om baking, fermetering, koking av kraft – men kanskje blir det bare baking før jul.

 

Leser bøker.

Lånte meg en bok på biblioteket av Berit Nordstrand, Tarmens medisin. Jeg syns alt rundt temaet er vilt interresant.

 

Balanse, mat, tanker, leve mer i ett med alt.

Holdt på å kjøpe meg lever i går, for det skal være veldig sunt. Men så ble jeg usikker – hva med økologien… Hvordan finne ut om kjøtt kommer fra gressbeitende dyr? Og laksen jeg kjøper fra fryseren hos kjøpmannen, sannsynlig proppefull av diverse stoffer som fisk i mærene får-.

Så fokuset på rein mat er ikke direkte enkelt. Men spennende er det.

Nå skal jeg over i jobbemodus.

 

Ønsker deg en fin søndagskveld, og så har det vært artig å høre hvilket juletre du bruker?

 

 

 

Se det

 

 

Mener ikke konkret du skal få se noe, men liksom litt til meg sjøl; se der, det gikk-.

 

 

Her bygger vi ned, det var ikke en gang noe spesielt som gikk.

Bare en dag.

Nå er ikke det bare, bare. Spesielt med tanke at denne dagen starta motsatt av den i går.

Da klokka ringte i dag var det nesten umulig å komme seg opp.

Jeg ville bare sove.

Fikk hamla meg inn i stolen min, med stort, varmt glass vann med lime i.

Og der satt jeg!

 

Ute var det mørkt som det aldri skulle bli lyst igjen.

-Tror ingen blir overraska når jeg forteller at det ble det likevel.

Først var det en hvit snøflekk i fjellet som lyste gjennom mørket. Etterpå kom det mest fantastiske lyset en kan tenke seg.

Som et gyllent håp.

Jeg fikk samla lemmene til bevegelse, med sko og ut for å fotografere. Da hadde lyset blitt mer gult.

For lyset kommer fort når det først kommer.

 

I går synte jeg snøbilder. I dag var det bart.

Jeg prøvde å fange lyset som best jeg kunne, men nøt for mye og var for lite konsentrert. Tror det var noe med temperaturen også, for den var så mild og snill.

 

Etter hvert kom jeg meg på jobb. Jeg er heldig som kan styre såpass arbeidstida mi sjøl. Ut i fra kroppens begrensninger, avtaler, planer og tidsfrister.

 

Fikk telefon fra St. Olav i dag og fikk sagt at jeg ikke hadde tatt den ene sprøyta jeg skal ta på to måneder. Føler samtalen ble konstruktiv og fin. Jeg skulle ta kontakt når/om jeg starter opp igjen. De skulle fortelle til fastlegen min om  forskninga jeg gjør på meg sjøl. Jeg skal til henne over helga, vil spørre henne om hun føler hun kan følge meg på dette. Bør nok ha noen som er helsefaglig i ryggen. Kunnskapen min er alt for liten, sjøl om jeg leser for å prøve og tilegne meg noe. Det viktigste for meg er at jeg greier å være mest mulig objektiv på hvordan det påvirker meg. Har ikke handla inn boka ennå, den jeg skal skrive ned i.

 

Etter to dager på jobb, vil jeg si det absolutt ikke er så ille som jeg frykta. Jeg holder tråden og føler på mer energi enn da jeg ferierte utslått i en stol i min egen stue.

 

Mot slutten av arbeidsdagen får jeg krisetelefon fra foreldra mine; tv´n deres virka ikke.

Nye tv’er og eldre mennesker er ikke nødvendig vis en god kombinasjon.

Det hadde også vært torden og lyden, så det var visst flere eldre som hadde problemer. Og denne gangen fikk jeg ikke til noen løsning, så ringte support til slutt.

Etter og ha slåss med ledninger, små skrift og for dårlig lys i flere timer, så voila`, begynte tv’n både å snakke og vise bilder.

Lykke over hele linja.

Da satte jeg både bilsnuten og min egen-, i retning mitt eget hjem. Og ja, det var godt å komme dit og hit. Jeg var veldig fornøyd med at jeg henta inn ved i morgest, at jeg var i hus og at foreldra mine fikk den superviktig tv’n til å fungere.

Sjøl har jeg kokt meg te etterpå, hører på rolig musikk og syns livet ikke er så verst. Sjøl om det blåser og snart ikke blir mørkere gjennom et døgn.

For det betyr at det blir lysere snart.

Og akkurat den tanken er til å slå krøll på seg sjøl i ultimat kosemodus.

 

 

 

En uke over

 

 

Så var ferieuka mi over. Jeg vakna lenge før jeg skulle.

 

 

Og da kom alle disse tankene som heter bekymringer, som kommer i de tidlige morgentimene.

Så nå har jeg vært oppe en stund og vært ute å gått en liten tur i mørket. Det regner og blåser.

I går da det var lyst så det slik ut.

 

 

Parkerte bilen nede ved veien. Orka ikke tanken på kampen det kunne bli i dag. Vi har ikke hatt brøyter, så regner med at snøen regner bort, kanskje i løpet av dagen. Men jeg lar henne som bor i kjelleren styre dette, hva hun føler behov for.

 

Vinteren er en utfordring. Det har vært mye prakk med den etter jeg flyttet hit jeg bor.

 

I dag er det mildt, mange pluss.

Håper dagen går fint og jeg er med en gang.

Skulle egentlig ha en uke ferie til, men førte den over til neste år. Da håper jeg kan ta meg ferieferie. Den ble liksom ikke helt i år. Men først er det et år som skal avsluttes på jobb og en jul som skal feires.

Om en times tid er jeg i gang.

 

Ønsker deg en fin dag <3.