Så rart egentlig. At tid bare går, uten plikt og prakk. For jeg har bestemt meg for at det er slutt med slikt.
Nesten.
Helt av kan vel ikke et tankemønster skrus.
Jeg kjenner etter balansen i livet. Den er der og den er derikke.
Vil si det er en spennende leiteprosess. Og jeg skjønner at dette blir jeg aldri utlært i.
Plana er å kjøpe meg en fin bok. I den skal jeg skrive alt. Alt som jeg mener er viktig å skrive ned.
Nesten.
Når jeg legger opp til å kjenne etter, lytte, lese og høre – det som kan høre med, kjenner jeg at jeg er usigelig sliten. Så da får jeg lov til det. Jeg bare aksepterer.
Nesten.
Det er torsdag.
Det å hente ved føles som en lang og strabasiøs tur.
I morges fikk jeg plastavfall ned til veien. Det var så glatt at plutselig lå jeg der. Med nasen ned i et tynt lag med snø. Som var dryssa oppå isen. Like hel, bare maroder nå i etterkant.
I natt tror jeg omlegging av matvaner førte til durabel hodepine.
Verken å falle eller ha vondt i hodet er et ønske.
Likevel er jeg glad.
For jeg tror jeg er i gang med noe som er på høy tid. Framover er jeg i testfase.
Det er mat.
Det er tanker.
Det er omlegginger.
Jeg gjør meg kjent-.
Med både nye og gamle tanker. Jeg hører på hvordan kroppen min responderer på alt.
Nesten.
Tidligere tanker har fått mer tyngde. Litt mer kunnskap bak seg. Og jeg setter så pris på det jeg finner.
Og det aller viktigste, jeg presser ikke på med planer og oppskrifter. Jeg prøver bare å kjenne etter hvordan det er å være inni meg. For der skal det være bra å være.
Så nå om dagen jobber jeg for å finne fram den videre veien.
Akkurat det har jeg gjort lenge. Men det føles åpnere og flatere enn på lenge.
Veien jeg går.
Uten at jeg har noen form før løsning.
For å være litt konkret, handler det likevel om noen konkrete handlinger:
Kosthold med lite karbohydrater og mye fett.
Ikke stress.
Gi meg sjøl plass.
Tankemønster.
Periodisk fasting.
Fornya fokus på olje.
Økning i kunnskapsnivå.
Ta større ansvar.
Økologisk og bevissthet på produkt.
Og ikke minst, økning i bevegelse.
Akkurat nå er bevegelse litt vanskelig, for kroppen er ikke helt til bruk. Jeg har tatt bort noe medisin, for jeg vil se resultatet. Så da får jeg bare finne meg i det.
Ikke sikkert dette går, men jeg har trua.
Så til tross for flatt batteri akkurat nå, skal det bli bedre
Tenker jeg.
Og det er ikke bare nesten.
Håper du husker på å gi deg god plass i ditt eget liv.
Jeg tok ned eska med oppskrifter. Full av tradisjon og minner. Utklipte og noterte oppskrifter for hele året.
Nederst i eska ligger oppskrifter til julemat. Lagd gjennom flere tiår.
– Smultringer, sier yngste, som er hjemme noen dager.
Jeg legger ut oppskrifter. Slik jeg bruker.
Mel og sukker.
Jeg får lage noen kjekser.
Ta fram melet og sukkeret. Kanskje lage noen uten også. Men jeg vil bare ha dette i juledagene. Etter jul er det slutt på hvitt mel og sukker.
Hvem blir vi i år?
Ikke helt landa de planene.
En ting blir ganske annerledes i år, mor og far. Far er for skrøpelig til å overnatte, slik vi har hatt det i mange år. Usikkert hvordan vi skal gjøre dette. Skal de hit for så å sendes hjem med taxi inn i julenatta…
Vet ikke om det er noen god løsning.
Skal vi dit og i så fall hele kvelden…
Det er noen spørsmål som må få svar.
Alle tre barna mine kommer sannsynligvis hjem. Og kjæresten til den ene.
Kanskje…
Men så blir muligens en far sittende alene. Jeg har sagt at han kan bli med.
Mine barns far kommer hit i år, etter pause i fjor. Det ble også snakka om en kamerat til ett av barna, kanskje vi skulle høre om han ville komme.
Fordi jula ikke god for alle.
Litt alternativ jul.
Jeg er ikke så opptatt av fastspikra tradisjon og den nærmeste familie. Sjøl om jeg drar fram de samme oppskriftene.
Søster mi og datter hennes, kommer de…
Det er som sagt noen planer som ikke er landa en måned før juleaften.
Vi kan bli alt fra fire til tolv rundt bordet julekvelden. Sannsynlig blir vi et sted i mellom.
Har du julekvelden din bestemt en måned før kvelden?
Helse med krøll. Og ta saken i egne hender. Der det går.Og helheten i ALT.
Jeg bruker en del tid på å høre på podcaster og å lese informasjon som skal føre til mer ballanse.
Ganske sjølsentrerte saker, på en måte.
Har hørt en del på en podcast som heter Webpsykologen. Som Sondre Risholm Liverød, han du møter i podcasten, sier: for fagfolk og folk flest.
Nå er jeg interessert i psykologi, samspillet mellom mennesker og hva som er synlig og hva er bakenforeliggende. Her får jeg innspill både i eget mønster og til å skjønne sammenhenger, og noen av mine tenkte tanker blir bekrefta.
En annen podkast jeg nettopp fant heter Lekent liv me Lilalife og handler om livsstil. Forskningsresultat og folk som deltar i samtaler og fagfolk innen temaene det blir snakket om. Her er det den fysiske helsen som er i fokus.
I tillegg er jeg gang med å teste ut keto-dietten. Folk jeg kjenner har ført meg inn i denne teorien.
I tillegg er jeg nesten helt tilbake til periodisk faste, med et spisevindu mellom kl. 12-20.
Og som jeg har skrevet tidligere, dette handler mer om helsen min enn vekten. Men vekten er så klart også helse.
Om morgenen, etter noen glass vann, drikker jeg en kopp kaffe med en teskje smør i. Jeg skal også ha i litt olje, MTC-olje. Dette gir metthetsfølelse og energi utover i noen timer.
Karbohydratinntaket har krympet til et minimum. Sukker og hvitt mel, faktisk alt mel, er for tiden borte fra kostholdet. Bare for både å se og kjenne hva dette fører til. Har litt mer inntak av protein, men hovedinntaket skal komme fra fett. Fettet skal smelte fettet som er i kroppen. Går ikke inn i teorien, hvordan dette skjer.
Men så klart vil det ikke funke på vekta om ikke kalori-inntaket er mindre enn det som blir forbrukt.
Jeg vil se om jeg får mer energi, blir lettere og ikke minst, får bort problema med ledd. Jeg må innrømme at jeg har en vill, våt drøm om å kunne legge bort det jeg pakker inn i kroppen av medisin. Kjenner den ikke er god for kroppen, den får bukt med noe av leddsmertene, men kroppen som helhet lider.
Så jeg forsker på meg sjøl.
Reaksjonene.
Følelsene.
Det er faktisk mitt ansvar og få til et best mulig liv.
Om dette fører fram, nja, det vites ikke.
Men må.
Må prøve.
Akkurat nå er jeg motivert. Veldig.
Men vil jeg gomle i meg en sjokolade, ja, ja, mener jeg det er så viktig – så får jeg bare gjøre det. For dette er ikke noe manisk opplegg for meg.
Som en bieffekt av dette legene skriver ut til meg, var jeg å målte bentettheten i går.
Bentettheten!!!
Nå var jeg helt sikker på at den var super. Grunnen er at jeg har fått i meg såpass mye kortison. Jeg syns ikke slikt er bra, ta noe som kan gå ut over noe annet.
Fikk svar i dag, ryggen har noe nedsatt tetthet…ellers alt fint.
Det blir en evig rundans i en nedadgående spiral.
Det er mye mat jeg kan klare meg uten, om det viser seg at helsen blir bedre ved å unngå den.
Det som er litt morsomt er at store butikker har krympet, for det er så mye som ikke er aktuelt å ha i handlekorga. All halvfabrikata. Det kan skje at et slikt produkt havner i kurva – men det er sjeldent. Buljong feks. kjøper jeg, eller fond.
Det siste jeg har kommet over på matfronten er en landsdekkende organisering som kaller seg for Rekoringen. Der får en kjøpt matvarer uten mellomledd. Det er produsent som selger. Jeg vet litt lite om dette foreløpig.
Og til slutt har vi det vi bruker av toalettartikler. Hva vi kjøper av toalettartikler. Der kan en også gjøre tiltak.
Fordi jeg er ikke alene i verden kan jeg gjøre valg som ikke gjør ting verre.
Tenker jeg. Leser innholdsdeklarasjonen både på produkt og klær. Fordi klær også kan ha microplast som ved vask sendes ut i næringskjeden. Ikke bra verken for balanse eller helhet. Er du interessert kan du sjekke denne linken.
Kjøpte også et par oljer og en base i går, til massasje, til å smøre seg inn med.
Aromaterapi og det naturlige livet er noe jeg har vært opptatt av i flere i tiår. Har flere bøker om temaet.
Og å leve i balanse, med seg sjøl, med de i rundt med dyr og natur. Viktige faktorer for et godt liv.
Den lille turen min er tatt. Temperaturen er mild og god. Tok med fotoapparat i dag også.
Passerer pus på tur ut.
Det begynner å bli nakent, brunt og vått. Det gjør så godt med en slik liten tur.
De to tvillingaspene tomme for løv.
Hente inn ved, rusle rundt.
Dagene har rent avgårde. De har rent slik at jeg var helt ulykkelig.
I gårkveld spekulerte jeg på hva jeg egentlig holdt på med.
I dag slo det ned i meg, nå tok jeg ikke nok vare-.
Tok ikke nok vare på meg sjøl.
Så da er jeg i gang med det, nå.
Rart dette, når det blir for mye og for mangt, blir jeg sønderrevet og mye mer sårbar.
– Du er for hårsår, sa faren min, da jeg var framom dem etter et møte.
Men nei, tror ikke det, jeg har absolutt følelser, det er ikke det, – så kombinasjonen slitenhet og følelser kan bli for mye. Der slitenheten er problemet.
Jeg våknet i dag med kvernende tanker, analyse og så videre. Helt til at jeg kom fram til at nå har jeg holdt meg sjøl under pisken igjen.
Den tanken hjalp.
Vi mennesker kan være fryktelig på å piske oss sjøl i rundt. Tror ikke jeg er alene om dette fenomenet.
Tålegrensen kan nok være forskjellig.
Jeg har hatt tre dager med mye program. Først helsa, etterpå jobb.
– Du må nok henge en stund til, sa legen.
Hun mente det heldigvis ikke bokstavelig. Men det jeg pakker i meg har ikke den gode effekten. Så kanskje nok et skifte av medisin, men før dette, skal det måles om jeg får nok.
Kropper er forskjellige, og jeg er stor….ja, litt stor også, men mest høy. Så da blir det mye kropp, kanskje det hjelper med øka inntak. Blææ…
Om ikke blir det neste å få dette innført intravenøst.
Men Trondheimsturen var også hyggelig. Møte med begge døtrene, søster og et tantebarn.
Kinobesøk og ut å spise.
Andre dagen hadde jeg en lang stund med mellomste, veldig hyggelig. Det er så godt å dele tid med henne, med dem alle, høre hva hun tenker og er opptatt av. Snakke sammen.
Så hadde vi en merkelig opplevelse, vi kom inn i en butikk.
Jeg ble fryktelig svimmel.
– Jeg også, sa mellomste.
Vi tok en runde, men jeg var nesten redd for å deise i bakken…eller oppi nips, napps, glass og ting.
Det ga seg med en gang vi var ute. Dette var på et senter. Nabobutikken var det ikke problemer i.
Rare greier.
Jeg kjøpte også inn mat med lite karbohydrater i. Vurderer sterkt å prøve keto-diett.
Både for helse og vekt.
Men jeg har både denne Oslo-turen om en knapp måned og litt etter kommer jula. Så lefler bare med det framover nå.
Tanken er å gå inn for det på nyåret. Det er en del å sette seg inn i.
Det var mørkt da jeg kom hjem på onsdagskvelden. Skikkelig belgmørkt.
Neste dag, altså i går, var det å stuke seg inn i jobb.
I gårkveld følte jeg meg som en idiot, gjennomsiktig, krafsa og dratt i, veid å funnet for lett til alt. Som noen som bare skal brukes og ikke har noen plass.
Min og hjortenes sti og huset, hjemmet mitt.
Men i dag skjønte jeg det, nå var tøylene mine for stramma.
Snill musikk, snille tanker, godhet og forståelse for seg sjøl….det må til.
Jeg har ennå noen timer til jobb.
Kanskje gjøre noe fornuftig, i den milde, snille dagen.
For så kaldt er det ikke. Jeg har sett på værappen, både her og der.
For om noen timer skal jeg ut på hjul. Og på min bil er det fortsatt sommer-.
Nå skal jeg over fjell mot nord.
Fant ut at jeg venter med hjulskiftet, ingen blå grader den nærmeste tida. Jeg syns det er ubehagelig å kjøre på bare veier med pigg. Men må snart.
Snart.
Det er over midten av høsten.
Ikke har jeg satt ned veistikkene i oppkjørselen heller. Det er en traurig jobb. Få de dypt nok, slik at de sitter gjennom vinteren.
Det er nok en motstand mot snø, at jeg ikke har satt de ned. Men tror nok ikke det hjelper.
På terrassene står det to solstoler som ikke er satt inn.
Alt slikt får jeg gjøre når jeg kommer hjem. Fra byen.
Og etter møtet, som jeg må lese en bunke av papirer til. Da er onsdagen over.
Jeg har ikke bada siden torsdag for litt over uke siden. Hadde egentlig en badeavtale i dag, men det blir sikkert bare ut å spise med kino etterpå. Skal se filmen om Leonard Cohen, kjærligheten og Hydra.
For 40 år siden havna jeg på den øya.
Da vi kom dit trodde vi det var feil øy, for folk sa Idra – vi hadde kjøpt billett til en anna øy, trodde vi.
Den var hvit og blå og veldig gresk.
Det var ikke vanskelig å forelske seg der.
Så det blir fint å se filmen. Om stemninga fra øya er fanga. Så da rekker vi nok ikke bading.
Kanskje er siste bad tatt.
For i år.
I morgen skal jeg på sykehuset, i Trondheim, prøve å få satt opp en mest realistisk oversikt over tilstanden. Min tilstand. Reumatismen. Ellers vil nok prøvene som er tatt fortelle best, og kanskje er alle innom normalen. Og det er bra. Det er bare dette øyet mitt.
Liker ikke medisin.
Har begynt å tenke lavkarbo-tanken. Har lest en del om det i det siste. Skal være betennelseshemmende noe av den maten.
Det er et styr.
Og så er det høst.
Høst.
Som kan være strålende vakker, slik som i går. Da brant fargene i sola.
Der sola traff.
Den er lav og intens. Når den er framme.
Jeg har nettopp tatt inn tåren min, kanskje berger den til neste år. Skal få stå i et rom i kjelleren.
Fuglene har begynt å leite etter mat. Jeg tok ned materen som hadde mista bunnen sin, det viste seg at det var en skrue som hadde forsvunnet. Om jeg finner skrue med riktig størrelse, kan den funke videre.
Høsttanker.
Om seks måneder er vi langt inn i våren. Men først er det alt dette andre.
Nå skal jeg ut i denne høsten. Kanskje jeg skal fange noen bilder, for å legge inn i dette innlegget. Før jeg poster.