Noen timer til egen disp. Nå har jeg behov for akkurat det. Stort behov.

 

 

 

Den lille turen min er tatt. Temperaturen er mild og god. Tok med fotoapparat i dag også.

 

 

Det begynner å bli nakent, brunt og vått. Det gjør så godt med en slik liten tur.

 

 

Hente inn ved, rusle rundt.

 

Dagene har rent avgårde. De har rent slik at jeg var helt ulykkelig.

I gårkveld spekulerte jeg på hva jeg egentlig holdt på med.

I dag slo det ned i meg, nå tok jeg ikke nok vare-.

Tok ikke nok vare på meg sjøl.

 

Så da er jeg i gang med det, nå.

 

Rart dette, når det blir for mye og for mangt, blir jeg sønderrevet og mye mer sårbar.

– Du er for hårsår, sa faren min, da jeg var framom dem etter et møte.

 

Men nei, tror ikke det, jeg har absolutt følelser, det er ikke det, – så kombinasjonen slitenhet og følelser kan bli for mye. Der slitenheten er problemet.

Jeg våknet i dag med kvernende tanker, analyse og så videre. Helt til at jeg kom fram til at nå har jeg holdt meg sjøl under pisken igjen.

Den tanken hjalp.

Vi mennesker kan være fryktelig på å piske oss sjøl i rundt. Tror ikke jeg er alene om dette fenomenet.

Tålegrensen kan nok være forskjellig.

 

Jeg har hatt tre dager med mye program. Først helsa, etterpå jobb.

– Du må nok henge en stund til, sa legen.

Hun mente det heldigvis ikke bokstavelig. Men det jeg pakker i meg har ikke den gode effekten. Så kanskje nok et skifte av medisin, men før dette, skal det måles om jeg får nok.

Kropper er forskjellige, og jeg er stor….ja, litt stor også, men mest høy. Så da blir det mye kropp, kanskje det hjelper med øka inntak. Blææ…

Om ikke blir det neste å få dette innført intravenøst.

 

Men Trondheimsturen var også hyggelig. Møte med begge døtrene, søster og et tantebarn.

Kinobesøk og ut å spise.

Andre dagen hadde jeg en lang stund med mellomste, veldig hyggelig. Det er så godt å dele tid med henne, med dem alle, høre hva hun tenker og er opptatt av. Snakke sammen.

 

Så hadde vi en merkelig opplevelse, vi kom inn i en butikk.

Jeg ble fryktelig svimmel.

– Jeg også, sa mellomste.

Vi tok en runde, men jeg var nesten redd for å deise i bakken…eller oppi nips, napps, glass og ting.

Det ga seg med en gang vi var ute. Dette var på et senter. Nabobutikken var det ikke problemer i.

 

Rare greier.

 

Jeg kjøpte også inn mat med lite karbohydrater i. Vurderer sterkt å prøve keto-diett.

Både for helse og vekt.

Men jeg har både denne Oslo-turen om en knapp måned og litt etter kommer jula. Så lefler bare med det framover nå.

Tanken er å gå inn for det på nyåret. Det er en del å sette seg inn i.

 

Det var mørkt da jeg kom hjem på onsdagskvelden. Skikkelig belgmørkt.

Neste dag, altså i går, var det å stuke seg inn i jobb.

 

I gårkveld følte jeg meg som en idiot, gjennomsiktig, krafsa og dratt i, veid å funnet for lett til alt. Som noen som bare skal brukes og ikke har noen plass.

 

 

Men i dag skjønte jeg det, nå var tøylene mine for stramma.

Snill musikk, snille tanker, godhet og forståelse for seg sjøl….det må til.

 

Jeg har ennå noen timer til jobb.

Kanskje gjøre noe fornuftig, i den milde, snille dagen.

Slik som vaske vindu, for eksempel.

 

Da blir sikta enda klarere.