I dag er det lørdag hele dagen. Hva gjør en lørdag annerledes enn andre dager…

Tror tanken og smaken på dagen gjør den annerledes.

Her sitter jeg i ro etter en travel dag i går. Sitter her med beina på en puff med to puser liggende attmed beina mine.

Jeg sov lenger enn langt i dag. For i går var en vegg-til-vegg-teppe dag utefor hjemmet.

Litt over klokka ni var jeg hos mor. Klær, mat og hjemmetjenesten som kom og så var vi klar for dagens utflukt.

Vaksine, kaffe og handling.

Henta et søskenbarn som også skulle være med. Først var det framom idrettsarenaen der det var rigga opp til å ta imot masser. Så var det innom for å handle ting for å få bort mus.

Etter det dagligvare. Når jeg kommer inn der ser jeg to små jenter som står med ryggen til, med lue på hodet. Tanken på to små jeg er gammeltante til ramla ned i hodet mitt og at det fantes flere små søstre som de to. Da jeg går innover butikken ser jeg plutselig tanteungen min lengre framme og jeg skjønte de to små jentene mine var de to jentene jeg tenkte på. En litt rar opplevelse, men de var altså i kommunen.

De ble også med på kaffe på kommunens eneste bakeri. Så vi ble en liten gjeng.

Da mor og jeg er hjemme hos henne senere, kjenner jeg at jeg er sliten.

– Du kjenner så mange, sier mor.

Ja, jeg vet om mange – men kan bli veldig sliten av å møte mange kjente på dette bekjentskapsnivået. Jeg som trodde jeg var ekstrovert som ung har funnet ut at jeg er mye mer introvert enn hva jeg har trodd.

Det ble boller og det ble grøt hos mor. Og det ble et veldig rotete kjøkken. Da bollene var ferdig var det nesten for mye arbeid å smøre på dem.

Det holdt hardt å rydde. Men en halv time før midnatt var jeg hjemme hos meg sjøl. Fikk satt opp museremediene.

Kattene fikk komme ut å leke.

Så det ble nokså seint. Derfor var det riktig og viktig med en sen morgen.

Tenkte å dra på kino i kveld, men hun jeg skulle gå med har fått feber. Og jeg kjenner det føles godt bare å være hjemme i hele dag også.

Dagen er grå, slik skikkelig grå. Men dagen er god likevel, til tross for at det er nok å være lei seg for. Jeg håper på at det meste skal gå riktig vei.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Akkurat slik føles det, som dagen derpå… for snakk om følelser i mange retninger.

Litt slik at jeg har lyst til å tute…og det helt uten grunn.

Men det kan bli litt mye når en sammenskrudd som meg.

Og det som har opptatt meg i helga var følgende:

1. Hente puser
2. Forholde meg til vær
3. En ganske stor markering
4. Engstelig for sønnen 

1. Puser

Pusene reiste jeg for å hente på fredag, uten at jeg visste helt hvem jeg skulle hente.

Å finne fram gikk greit. Møtte en veldig hyggelig dame. Fikk vite hun hadde kansellert å gi bort den kattungen som var gitt bort. Den jeg hadde lyst på. For hun ble så glad over at jeg ville ha begge jentene, fordi disse to lekte seg så godt sammen. Hun ble så glad for at de fortsatt kunne være sammen med hverandre hos meg.

Det var grusomt å sette de i buret, for de protesterte villt.

Da jeg mørkla buret ble de stille.

Endelig hjemme lot jeg buret med pusene stå i bilen.

Og jeg skal skrive mer om de søte nøstene.

2. Vær

For grunnen til at pusene ikke ble tatt inn var været. Det var meldt opp i sterk storm, nærmere orkan her jeg bor. Huset, som ikke er utbedra, er utfordrende å være inni når vinden rusker.

Mor aleine , om strømmen skulle gå, er heller ikke optimalt. Så jeg tok med meg pusene til mor og innlosjerte de på vaskerommet.

Hos mor var det flere vinduer som ikke var lukka ordentlig, blant anna inn på rommet hennes, som var viktig å få lukka. Hagemøbler som sto ute og som måtte settes i ly. Så det var bra jeg dro dit.

Og mor var overlykkelig over at jeg endelig overnatta.

Der var jeg altså til i går kveld. Det neste var hvordan det så ut hos meg.

Huset sto. Men et tre var «frisert».

3. Feiring

Så var det denne markering som jeg hadde gledet meg til å oppleve.

Den var i går, midt i været. Jeg måtte ta ferje over et havområde. Jeg er egentlig ikke så glad i ruskevær på sjøen. Strekninga ble stengt på formiddagen og jeg sendte melding om dette. Kanskje det var åpent så jeg kom til middagen, fikk jeg spørsmål om.

Dette valget sleit.

For strekninga ble åpna slik at egentlig kunne vunnet alt. Men vinden var meldt øke, jeg var hos mor og fra henne tar det en halv time å kjøre hjem til meg. Pusene måtte innlosjeres med alt som skal til. Hjemmfra og til ferga tar det en time å kjøre…

Jeg visste ikke hva jeg hadde av klær og måtte dusje, sminke meg som seg hør og bør til et slikt arrangement.

Og muligheta var at om jeg hadde prøvd å få alt dette til, kunna ferjestrekninga ha blitt stengt om jeg har jobbet for å komme meg dit.

Nå ble den ikke det, været roet seg og jeg føler meg snytt for noe jeg hadde sett fram til.

Slik burde jeg nok ha ventet med å henta pusene til over helga.

Men slik ble det, på et vis dårlig planlegging både av meg og værgudene.

4. Sønnen

Det aller verste og som kosta mest følelser var nok sønnen. Og her var det nok en gang snakk om redsel. 

Sønnen dro ut på en reise for noen dager siden, til et kontinent som han ikke hadde vært på. Han sendte snapper om kjøring med vannscooter, av mopeder og jubla av all fart og spenning. Yngste datter sa noe om dette, at han sendte disse snappene til meg…

Men andre også, det siste var at han skulle ut på byen.

Så ble det stille.

Det gikk time etter time. Det ble morgen, ennå en dag gikk. Så forsvant avataren hans fra kartet.

Det gikk et døgn og enda flere timer.

I gårkveld bestemte jeg meg -, klarte jeg og tenke at han har det bra!

Og i dag fikk jeg livstegn, han både sendte meldinger, sendt snapp og har ringt. Og han skjønte at jeg nok hadde blitt redd.

Det var telefonen som hadde blitt ødelagt.

◊

Alt dette gjør nok til at det føles som dagen derpå.

Det har vært spenning, glede, stor kjærlighet, utrygghet, skuffelse, usikkerhet og redsel.

Nå er alt på plass, jeg har to herlige puser, huset står, sønnen koser seg, jeg mistet et stort arrangement, det kan jeg leve med.

Det blir bare mye følelsessvigninger inn i mellom.

Heldigvis skinner sola og jeg skal gjør vanlige ting i dag; vaske kopper, rydde, spise og ikke minst kose med to nøster, om jeg får lov.

♥♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det durer. Dagene durer forbi. Handlinger og gjøremål.

På kjøkkenet durer det i maskinen som roter sammen brøddeig. En stund siden jeg har bakt. Må bruke ovene i leiligheten nede fordi det bare er varmluft som virker på min oppe.

Ikea produkt…

Både steikovnen og kjøleskapet synger nok på siste verset og oppvaskmaskinen bukket under for flere år siden. Men foreløpig finnes løsninger.

Ovnen nede er ikke helt kurant, men jeg skal ned å jobbe – så da er jeg der mens brødene steker.

Det er dager med gjøremål, skreiv jeg i går.

Og jeg fikk stekt brød.

Jeg hadde glemt hvordan jeg satte på pc’n, det vil si, jeg fikk den ikke på. Jeg ble helt skjelven av å gå inn i dette som har vært det jeg har jobba med. Tydelig at kroppen sliter med det jeg har pressa den igjennom.

Senere på dagen dro jeg på et møte med vennelaget for museet. Jeg skulle ta med oversikt av gjenstandene som ble lånt inn til sommerens utstilling.  

Møtet satte meg også ut. Både det å fronte at jeg var borte og kanskje fordi ingen spurte meg om hvordan dagene min nå gikk nå etterpå, altså, jeg var virkelig borte.

Det var godt å komme hjem igjen, kurere seg.

I dag skal jeg ut å kjøre enda lengre enn til museet, den andre veien. To små kattepuser skal hentes. Må gjøre klart til de. Bli kjent med to nye liv.  

Må også få inn hagemøbler før jeg kjører, det er meldt vind med styrke. Så det spøker litt for morgendagen. Er bedt på åpninga av et nytt kulturhus i Kristiansund. Men jeg er ikke glad for å ta ferje når vinden rusker slik det er meldt i morgen. Så avventer været og meldingene utover dagen.

Må nok regne med durende vind også.

Jeg ønsker meg ro. Helt uten stress, kjenne at pusten går dypt ned i ens innerste, at det ikke er skarpe klør som griper om nakken.

Bare være.

Gå en tur, blogge, tenke, være i harmoni-.

Sammen med to nye pusunger.

♥

Å gå på seg et gnagsår i ny og ne’ må en bare akseptere. Spesielt når en har lovet seg skritt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sola kaster lyset fra andre sida av fjorden hit jeg sitte i min stue.

Hvordan dagen legger seg er jeg ikke helt sikker på enda. Tenker et besøk til mor og kanskje jeg velger å handle da.

Har opparbeid meg et nytt gnagsår i iherdigheten med å holde det jeg har lovet meg sjøl. Jeg har vel kanskje ikke sagt så mye om det og tenker kanskje ikke å lage en stor utredning om det nå heller. Men da jeg gikk over i min nye status, tenkte jeg en del uten å bestemme noe-. Det har vært så mye plikt over år, at slik strenge planer orker jeg ikke. Hovedoverskriften var at det skulle være plass til det som var bra for meg. Og en ting var overordna viktig, det som heter bevegelse og kan inneholde mye forskjellig. Ett av de viktigste måter å utøve det på er å gå. Samle skritt.

I går la jeg ut på en lengre tur. Vurderte både det ene og de andre før jeg tok på meg skoa.

Så vandra jeg ut i ettermiddagen. Jeg gikk langs veien. Ikke så mye trafikk såpass langt ut på dagen.

Etter litt i underkant av to kilometer tok jeg av på gammelveien, som ikke lengre er gjennomkjørbart – men gå går.

Landskapet er karakteristisk.

Et godt stykke lengre oppe ligger en setergrend.

To veier går opp dit.

Må ta den turen en dag.

Syns naturen er fasinerende.

På tur ned til hovedveien har sola gått ned og fargela himmelen.

Da jeg gikk over ei bru, som ikke lengre er kjørbar, så jeg ned på broa som krysser elva helt nede ved sjøen.

Denne elva renner forbi setergrenda jeg har seterbu på.

Sjøen hadde tegninger der elva renner ut.

Enda hadde et stykke igjen å gå før jeg var hjemme.

Her er det lagt ny asfalt til glede for alle som kjører, for denne veien har hatt dårlig vei i flere år. Men nå på sensommeren ble ny vei lagt.

Jeg kom meg altså hjem med et nytt knagsår, så det er bare å legge beskyttelse på.

Om det blir tur i dag er mer usikkert, men den blir i så fall kortere. Denne her tok over to timer og var på nesten en mil.

Men godt gjør det på mange plan.

♥

Sola skinner i dag også. Temperaturen blir god og det er godt. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Første avtalen i dag ble avlyst, greit det også. Den ble utsatt.

Jeg skal spise litt mat, store blåbær og yoghurt. Tatt første penicillin-tabletten i dag. Opplever det litt styrete, at jeg ikke kan spise før en timer etter-, eller ikke kan ta tabletten før to timer etter jeg har spist, fire ganger om dagen. Men på mandag tar jeg den siste. Var hos legen i går, hun var fornøyd. Tror ikke hun likte dette at betennelsen var kommet inn i vevet. Godt det er på rett vei.

I går ettermiddag fikk jeg besøk av to som skulle se på huset. De skal etter hvert gi meg en prisantydning, men har det travelt. Håndtverkere har det. Den ene sa at vi må nok ta det ganske raskt. Han syntes ikke det så bra ut. Nei, det har ikke sett bra ut på flere år. Tror det blir en ny tidsalder når dette er reparert og på plass.

Nå har jeg satt på en vask, greit med reine klær når jeg skal ut i verden.

Siden skal jeg hente mor. Vi skal forhåndsstemme først og handle etterpå. Neste uke er ikke jeg her for å handle, så må handle inn en del. I morgen skal jeg vei å lage middag til henne. 

Har forresten igjen å bestille togbillett.

Er en del med dette. 

Da jeg var ung ønsket jeg å reise en masse og reiste litt. Så gifta jeg meg, flytta til Trondheim og kom inn i en vanskelig økonomisk virkelighet, så reisene var innenlands og til nød til Sverige. Etter vi var skilt mange år senere tok vi barna med til Kreta for at de skulle få oppleve å reise sammen, da var de ungdommer.

Fram til koronaen ble det litt reiser, et lengre opphold på Teneriff og en tur til Calefornia. Så ble det noen turer til Danmark da jeg en stund hadde en kjæreste som bodde der. Men så kom koronaen, så døde far og jeg fikk ansvaret for mor…

På denne tiden har jeg knapt reist til Oslo. 

Det blir godt å komme bort noen dager, til varmen og luktene.

Når alt er pakka, når jeg har lagt nedoverreisa bak. På turen tilbake er vi en hel gjeng. Og så er jeg fast bestemt på at alt ordner seg og det er ingen jeg skal bruke tid på å grue meg til.

Dette blir bra.

♥

Med flyktig vær med variasjoner er dagen i gang. Den er både avslappa og har en del på programmet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag begynte jeg på igjen med benløfta jeg har starta med, jeg ga meg et par dager fri for at den dårlige foten skulle få mest mulig ro. Senere i dag skal jeg til legen for en kontroll og jeg ser den er blitt bedre. Føler meg bedre også, var litt utslått noen dager. 

Jeg har fått snapp, vanlige bilder og til og med en omvisning over mobil fra døtrene og kjærestene som nå er på Rhodos.

Det er nydelig.

Det er nydelig her også, kanskje jeg kan tilbringe litt tid her i dag.

Jeg skulle vaske kopper, for her er det et miss nå. Det starta før jeg reiste til Trondheim før helga, ikke så enkelt når en får besøk midt oppi pakking og prøve å ha oversikt på alt. For da vi reiste på fredag, etter pakking både for meg og mor, frisørtime og alt, innom her for å hente sønn, spise mat og samtidig skulle innom det og det, føltes alt ganske kaotisk.

Så her flyter det etter disse dagene jeg ikke har fungert så godt.

Vaskemiddelet var tomt, men jeg bruker alltid å ha på lager slikt en bruker. Spruter middel i det varme vannet… og det blir HVITT!

Først skjønner jeg ingen ting og så skjønner jeg alt.

Jeg har kjøpt feil.

Men det var frøktelig likt. Hadde altså kjøpt glansmiddel til oppvaskmaskin.

Er du ikke enig at de er ganske likt?

I ettermiddag får jeg besøk av to håndverkere. De skal taksere skadene på huset og gi meg en pris. Og i går var jeg på besøk hos ett av søskenbarna mine, men det viste seg fuglene hadde vært der før oss og tatt det meste av bæra. Det lille vi fant ville hun jeg skulle ta med. Hun serverte pizza og is.

Det var trivelig.

Så tenker jeg skal lage noe av aroniabæra og be henne hit senere i høst.

Men nå må jeg legge fra meg data’en.

♥

Overskya dag møter meg da jeg ser ut. En ny dag er i gang. Tankene treffer meg som en dusj med det samme jeg våkner og drømmene blåner bort.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er mandag, skulle jeg til å si – men det korrekte er onsdag.

Jeg kommer på det når jeg står på kjøkkenet; papirtømming. Det er fullt i boksen, tar det med ned ned og får tømt. Så triller jeg dunken ned til veien. Det lukter av siloballene som naboen har lagret ved fjøset.

I dag må jeg forvente å være mer aktiv.

I går var en elendig dag i så måte. Jeg kom meg ikke ut på solsenga med boka. Og da jeg var klar til å kunne gå ut var det spredd møkk og ikke aktuelt. 

Døtrene begynte å sende meldinger om hvordan ble dette med meg og tur. De ville bestille overnatting og slik var det greit å vite hvordan jeg ble med.

Så da begynte jeg da… 

Var innom mange søkemotorer, mange muligheter og til slutt var jeg helt forvirra. Det var ledig på flyet de andre tok opp, men det gikk til Oslo. Skulle jeg reise fra Trondheim eller Oslo…

Så mange spørsmål og leiting er utarmende.

Da jeg endelig hadde bestemt meg for å reise og hvordan, fikk jeg ikke til å betale. Styra en del med det også.

Alt dette tok veldig mye tid.

Da jeg var ferdig og klar til å gå ut for å møte sola, var det altså spredd illeluktene guffe utover jordene. Men da var både billetter og bolig betalt.

Så da blir det tur på meg.

Nå gjenstår bare å finne ut om jeg tar tog eller kjører bil til Gardemoen.

Da jeg skulle legge meg i går kom jeg over en artikkel på nettet om solstorm. Jeg måtte ut for å se.

Og på himmelen flamma det.

Etter hvert skal jeg ut å kjøre, snakk om bærplukking. Vurderer samtidig om jeg skal ta med meg mor slik at vi får forhåndstemt. Jeg har enda ikke bestemt meg, men begynner nok å lande. Så greit om jeg får gjort dette.

Må vaske noen klær også, må se over. Jeg tar bare med håndbagasje – så greit å planlegge pakkinga.

Fant noen sedler også, de regner jeg med er i bruk enda.

Men det blir artig å få en dose sommer på Kreta med forhåpentligvis masse sol. 

Hvilket land liker du best å reise til?

♥

Sola skinner og dagen som ligger foran med er en rolig dag. Håper jeg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For i dag har jeg en rolig plan, ta dagen med ro – kanskje litt slike MÅ-ting. Men aller mest skal jeg sitte.

Litt rar plan, men tror den er lur.

Og værvarslinga sier at temperaturen stiger opp i flere og tyve grader. Så her blir det solseng og bok.

Synd jeg ikke kan bade, men å gå i skogen med bare føtter og gnagsår var nok ikke så lurt, har jeg lært.

Jeg fikk komme inn til legen i går og ble satt på antibiotika. Samtidig fikk jeg en stivkrampesprøyte.

Var hjemme sent etter å kjøre både hit og dit.

Legen ligger 40 minutter den ene retningen og apoteket nesten en halv time den andre veien. I tillegg har det vært veiarbeid med følgebil forbi meg, de har til og med satt opp eget skilt i oppkjørselen. Men veldig glad for en vei en slipper å kjøre i sikk og sakk for å unngå alle hull. 

Hjemme igjen kjente jeg meg helt rar, svimmel og altså ikke helt topp. Etter middagen ble det tv, ville se et program om Bhutan før jeg la meg, men klarte ikke holde meg våken. Da jeg la meg var foten enda mer hoven og rød, tydelig reaksjon på noe som foregår inni den.

– Vil du komme å plukke bær, spørsmålet kom over telefon.

Et søskenbarn som har mye svarsurbær med alle antidoksanter. Jeg sa jeg kunne komme på onsdag.

– Syns du jeg drakk for mye, det var sønnen som hadde vært i en uheldig situasjon i bryllupet og også ringte. 

Han skulle ringe rundt for å unnskylde seg til flere.

– Har du sett på billetter, det var døtrene som spurte.

De var kommet til Oslo og reiser til nytt bryllup førstkommende helg, på Rhodos. Og vi har snakka om å møtes på Kreta etter bryllupet.

Men så var det denne foten da…

Legen mente likevel jeg kunne reise.

Jeg sa jeg skulle se på billetter i dag. Så får vel se på det.

Det er noe med det når armen er vond etter sprøyte og foten er infisert og hoven, det er ikke da en er mest framoverlent. Er nok mest opptatt av å ta tabletter og spise i rett rekkefølge med riktig tidsavstand.

Og så har jeg ikke svart min tidligere sjef om privat e-post adresse for en invitasjon som jeg har fått. Skal også avtale et møte. Nå er det fortsatt en del som gjenstår av opprydding der, men det blir ikke i dag.

I dag vil jeg bare lese bok på solseng, leke sommer, for det føles slik. Og la foten bli seg sjøl igjen og ikke tenke en tanke på annet enn å bare være akkurat her jeg er.

Ønsker deg en nydelig dag.

♥

Søndagsmorgen med opphaldsvær, det er ikke det verste en har.

Det har renga i dagesvis.

Vått, vått og vått i marka.

Det var faktisk slikkelig støvle vær. 

I helga er det dugnad på setervolden.

Tanken var å overnatt i seterbua, men det ble til at jeg kjørte ned og sov i min egen seng.

Skal snart opp igjen i dag.

Det har vært fiska ørret og stekt lam i steikegrop.

Så mye god og kraftig mat.

Jeg sagde små tre og kroppen slo seg helt på vranga etter en stund.

Det betyr to ting;

det ene at det er rom for utvikling og det andre at jeg må høre på mine egne signal.

Kombinasjon av dette tror jeg blir gull.

Ellers skulle høybua få en utbedring.

Det var forresten der vi spiste vi nær på tyve menneskene som hadde møtt opp.

Det var en stokk helt nederst på på bua som skulle skiftes.

Tenkt litt på dette med å høre på egne signal når jeg kledde meg for en ny tur. For kjente på at jeg ikke følte meg helt på topp, men tenkte det kunne ha med at det var for varmt inne. For det var liksom så tungt å komme seg i gang.

Til slutt satt jeg meg likevel i bilen for en tur til seters.

Da de bratte bakkene var passert, kjørte jeg meg bak en bil og lengre framme var det en flokk kyr. De hadde lagt ut på ville villaveier.

Så etter å ha konferert med han som eide kuflokken om tida det ville ta å komme innover til setrene, regnet og arbeidsmengden som kunne utføres inne på setervolden, ble det til jeg snudde bilen og kjørte ned igjen.

Men det er snakk om at dette kan bli en årlig tradisjon. Det er hyggelig å rydde og orden sammen i sosialt samvær.

Slik kan planer snus, det ble ikke overnatting i natt og det ble ikke seterdag i dag.

Så da får jeg ta turen til mor. Lovte henne det.

Og så må jeg beklage, det blir ikke mer velging av navn på bilen, det kom inn for få forslag. Takk til dere som foreslo navn.

♥

Hjelpes, dette hørtes traurig ut. Det er det ikke, men jeg burde … tenker jeg. Nå som tida er mi.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men dagene fyker avgårde og fylles fort vekk.

Så sannsynlig er jeg bare slik- eller dagene.

Ser jeg har en tidstyv… den tro jeg at skal få et eget innlegg.

Og så er det stolen jeg sitter i nå… den skulle jeg også skrevet et annet innlegg om.

Det handler blandt anna om at jeg skifta stol.

Men i kveld la jeg data’n i fanget og skal skrive om mitt usedvanlige spennende liv.

NOT!

Jeg har nok bare et helt vanlig liv, men jeg trives skikkelig i det.

For en stund siden las jeg-, nå husker jeg ikke hvor, men fant ut at det hørtes prøvbart ut.

Det sto at en burde ut å gå et visst antall skritt like ette en hadde spist. Det hjalp på forbrenning, mener jeg det sto.

Må finne dette igjen, tror jeg må ha lagret det – men jeg lagrer fryktelig mye.

Så her om dagen tok jeg på meg støvler og klatra oppover bakkene opp og inn i skogen. Til et sted det var mye multe for et par år siden. Jeg rakk ikke å plukke de, men kanskje i år.

Multeblada fant jeg, men ikke et gult bær.

Så jeg klatra meg videre oppover og der fikk jeg se kaskader av gullende gult i terrenget. Ikke multe, men kantarell. 

Jeg plukka, kom over flere områder og kunne legge et lite lass på kjøkkenbenken.

Neste dag prøvde jeg det samme, etter middag tok jeg på meg støvler og gikk ned i skogen.

Det regna i kaskader.

Jeg gikk i sikk og sakk ned til sjøen. Tenkte en vill tanke om å bade om det var flo.

I ti grader.

Det var ikke flo og det var egentlig en lettelse.

Men flere kantareller fant jeg ikke på denne turen og våt ble jeg uten å bade.

Dagen i dag tenkte jeg at jeg bare MÅ!

Neste helg er det bryllup i Trondheim. Mor skal være med, frisørtime er bestil og klær kjøpt inn. Jeg har avbestilt hjemmetjenesten og bestilt dusjing en dag senere.

Men hun hører ikke.

Her er jeg også kommet til et tema jeg tror jeg skal skrive enda et innlegg om. Dette med høreapparatet.

I dag kjørte jeg til Kristiansund for å levere apparatet til innstilling etter reperasjon.

Så nå håper jeg mor nærmer seg å kunne høre igjen. Og at hun kan snakke og høre på dagen.

Da jeg var innom henne på hjemturen, sa hun at hun var redd for å bli skuffet. Det håper jeg inderlig hun ikke blir. Ikke vi rundt heller.

Det er skikkelig utfordrende for oss alle og veldig uheldig for mor å bli såpass utestengt fra verden.

Nå skal jeg spise en supersen middag. 

Dagene flyr som sagt forbi, de kunne absolutt gått saktere. Men jeg er redd for at jeg trives for godt med dagene og da blir vel resultatet slik.

Går dine dager også veldig fort?

♥