Når jeg reiser til ingenmannsland kan det både være fint og ugreit. Akkurat nå er tankene slått av og ingen ting mer er å si om den saken. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så kan en spørre seg sjøl, hvorfor skriver jeg likevel et innlegg…

Til det blir jeg bare ordløs, stille og litt slik svar skyldig. Fordi jeg vet ikke. Er det kjedsomhetens reaksjon. For jeg gjør i alle fall ikke det jeg burde.

Tror kanskje ikke det er helt uvanlig om folk spacer ut.

Inn i mellom -.

Grunnene kan være så mange. Noen ganger er en overloaded, og så kan en fortsette å spørre seg sjøl hvorfor jeg skal skrive noen av orda på engelsk…

Igjen blir svaret hengende gjennomsiktig i lufta uten en gang et forsøk på svar.

Nasen renner.

Litt slik plutselig styrter det ut klart vann. Hodet verker.

Så jeg vurderer…

Nede på kontoret ligger en uskrevet tekst i lufta, jeg tok den fram og ble forstyrra ev en telefon.

I dag skal det leveres et utkast.

Ingen ønskesituasjon.

Mor holdt på å forkomme i varmen, fortalte hun, ringte henne i en pause. Ringte etterpå hjemmesykepleien for å få de til å gjøre noe når de er framom. For eksempel skru ned varmepumpa. Satser på at det gikk greit.

Tror faktisk jeg har bomull i hodet også.

Må nok gjøre slikt jeg ikke bruker…

Jeg må virke.

Så tror jeg bare må, slikt jeg ikke bruker. Ta en tablett for å legge demper på denne situasjonen.

– Kommer du oppover snart for å ta massasjetimen, spør datter. Det er en gave og jeg har mai måned på å utføre.

17 mai spør andre, hva tenker du da?

Mor har lyst ut i huset, det vil si samfunnshuset, og det er egentlig bare jeg som kan ta henne med, av oss som sannsynlig er her.

Spurte noen av barna om de kanskje ville komme… det har vært fint. Men regner kanskje med det ikke skjer. Sjøl om de også syntes det kunne være fint.

Og så er det andre ting, uansett, alt får en ikke til.

Mai har for mange fridager og for mange spørsmål.

– Hva skal jeg si, det var ene søstera som spurte.

Så da flytter jeg til ingemannsland, uten spørsmål, mai-dager eller artikler som skal skrives ferdig. Mens jeg snufser og hører på flua som surrer rundt i stua.

Ute er det vakreste vårværet du kan tenke deg, lufta er så tett av blomsterduft at den nesten kan skjærest i. Så her sitter jeg, ganske så daff og skriver et bloggeinnlegg.

Men akkurat det er det ingen som bryr seg om, og det er helt greit. For i bloggverdenen finnes så mange forskjellige mennesker, slik som i resten av verden. Med sine tanker, sine følelser, sitt behov for å bli forstått. Lett for å bli såret, alt for lett for å såre.

For ord er et ganske sterkt medium.

Og jeg er på en måte glade i dem alle, både de jeg leser og de jeg ikke leser. For bak sitter mennesker med sitt. For meg er det viktig å vise respekt for mennesket bak orda. Både med å sende kyss, klapp og klem med hjerte på og der jeg ikke svarer.

For noen skriver med klør og de får være. Og veldig mange, helt sikkert fine, rekker jeg ikke. Men ærlige blogger elsker jeg.

Nå må jeg ned, skrive om helt andre ting, få hodet til å virke og produsere bort dårlig samvittighet og tett hode.

Det er mai, verden er vakker og hodet dett.

♥

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

En søndag, skulle jeg til å si. Men nei, det er torsdag. Og i morgen er det fredag. Det vi si, det er fredag i dag.

En vareopptelling på dager er på sin plass i mai, når en snubler i fridager.

Litt værmelding; her har det regna og vært under 10 grader.

– Skal du ha på deg sommerkjole, spurte moren min, da jeg snakka med henne på telefonen.

Et spørsmål som var helt feil på mange plan. Ikke er det særlig sommerkjoler i garderoben min og ikke passa temperaturen. Men jeg fant noe å pynte meg i. Kom bare på at dette antrekket hadde jeg hatt sist jeg pynta meg og møtte flere av de jeg har møtt i dag.

Men har det noe å si, spør jeg. Og svarer meg sjøl med at det har det ikke.

Jeg har vært på fest.

Eller mer presist; selskap. 

Det er ikke så ofte jeg er det.

Sette meg til dekka bord med til og med bordkort.

Det var nesten 100 gjester.

Jeg er ingen mingler. Satt på med en nabo fram og tilbake, men jeg kan ikke klistre meg på ett menneske. Så litt panikkprega spekulerte jeg på hvordan dette kom til å gå. Heldigvis slapp jeg å spekulere på hvor jeg skulle sette meg. Ingvild nabo sto det på bordkortet, så jeg skjønte det var minst en Ingvild til i selskapet. Det var det, snakka med den andre litt senere. 

Det ble en veldig hyggelig ettermiddage. Timene gikk som en røyk.

Maten var god og underholdninga var fin.

Da kaffe og kaker ble servert satte jeg meg til og med en annen plass, det var åpent for det. Snakka om akkurat dette, at det var så lett å gå til den samme plassen en hadde hatt.

Jeg var altså ikke alene om å ha det slik som jeg har det.

Jeg ble sittende bak de som spilte. Hun som synger har en veldig fin og myk stemme, hun kom langt i Voice for noe år siden.

Så det ble som sagt en veldig hyggelig ettermiddag. Tror alle koste seg. Og han som fylte 70 år stilte også opp og sang med dattera helt til slutt.

Jeg som ikke er en minglete person og føler meg utrygg i store folkemengder, når jeg er privatperson, klarte dagen så fint. Jeg bare koste meg. Og så utfordra jeg meg litt med ikke å klamre meg til en person men rett og slett mingle.

Er du flink på mingling?

♥

Kanskje flere ønsker å dele de 10 viktigste tingene i sitt liv slik det er nå. 

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Dette innlegget starter med Ni-timen her en dag.  HER er innslaget jeg hørte. Innslaget førte til at tankene gikk tilbake til 15-16 år siden. Da jeg flytta hit jeg nå bor. Tankene jeg hadde rundt dette, som så klart var de mange. Men en av disse var at jeg skulle ta fram igjen designeren i meg. Etter at livet hadde brukt sentrifugen på meg, så trodde jeg at den kunne være ferdig. Nå var den ikke det -. 

Men ideen var enkelt at jeg skulle skaffe meg ulldyr, for å lage evigvarende plagg med utmerket design. Klær av ull, slike, bomull og lin. Grunnmodeller i noen få valører. Og tilbehør som kunne sette farge på antrekkene. For allerede da var jeg lei av forbruket som fantes.

Det var dette Ni-timen tok for seg, om å kjøpe få plagg og som ville vare i mange tiår.

Videre begynte jeg å tenke på hva som er viktig for meg i dag. Og mye av dette jeg tenkte da, for alle årene siden, tenker jeg fortsatt. Jeg kommer nok ikke til å starte opp det jeg tenkte da, til det har sentrifugeringa slitt for mye på teksturen i meg. Men klær er en av det som er viktig for meg. Her kommer 10 punkt som er viktig:

1. For å starte med klær, jeg kjøper nesten ikke klær og det er helt greit. Når jeg gjør prøver jeg å finne klær av naturmateriale, unngå slikt som polyester. Nå er det blitt enda mer av det i plagg, dessverre. Og det å tenke på produksjonsmåten har jeg mange ganger ikke råd til. Så da er det enklest å ikke kjøpe klær. 
2. Har slutta med å kaste matavfall i boss. Har et eget system som skal føre dette tilbake til jord. Litt over året siden jeg starta med dette, tenkte å skrive et innlegg og det kommer en vakker dag.
3. Handlingsmønsteret mitt har forandra seg totalt når det gjelder dagligvarer. Minimaliserer prosesserte og ultraprosesserte produkt. Og mener dette har ført til en helsegevinst.
4. Jeg kjøper generelt lite av ting og tang. Det er så mye jeg ikke behøver.
5. Styring av tanker, tenke over hva jeg tenker og hvorfor jeg gjør og sier ting. Hva er «sant” og hva er «planta» av tankene jeg tenker. Prøve å luke vekk de som stjeler energi.
6. I omgang med andre, akseptere at andre har sin vei å gå, ikke min jobb å oppdra. Jeg kan bare prøve å forstå. Fordi har jeg rett til det jeg mener, men aldri glemme det er mine meninger. For ALLE gjør så godt de kan, det er en viktig lekse å huske.
7. Latter, masse latter og glede. Men det triste må også få lov til å passere systemet. Men etterstrebe at det lyse får mer plass enn det mørke.
8. Bevegelse, dans og ikke minst musikk. 
9. Natur, farger, se det som er i mellom alt.
10. Kjærlighet, til slutt det som er viktigst, kjærlighet til alt, og ikke minst til seg sjøl.

Dette hørtes kanskje veldig trist, trasig og treigt ut. 

Men faktisk, her ligger mi glede. Og den er inn i mellom enorm.

Kanskje du også vil dele 10 ting som er viktig for ditt liv?

♥

Det trengs, en pause fra ting som ikke legger seg i riktig retning. 

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Det tok tid før jeg kom meg på jobb og da jeg endelig satt der var det liksom ingen ting som var i flyt.

Og jeg kan tenke meg hundrevis av ting jeg heller vil.

Enn å sitte der foran Pc’n.

Ville den slå seg på?

Nei.

Eller jo, men den gikk i svart etter en liten stund.

Og så er det disse plakatene, som strengt tatt ikke er min jobb. Kjøre mange mil i bil for å få de opp føles ikke helt greit. Og ikke får jeg til å skrive ut.

Jeg kikka olmt bort på skriveren.

Lenge måtte jeg klare meg uten, men nå har jeg fått en for en god stund siden.

Kobla den glad og lykkelig til.

Og lykke over lykke, den begynte, kom ut et ark med farger på.

Sikkert en prøve, tenkte jeg og prøvde å skrive ut et ark.

Skriveren begynte å sluke ark etter ark, alle kom ut som «fargeprøver».

Plutselig hosta den litt og alt sto bom fast.

Jeg har prøvd.

I dag prøvde jeg igjen.

Ser du, den retter tunge til meg…

Gikk på badet for å tørke av den sverte jeg hadde fått både på fingrer og skriver. Registrerte at dusjen var ruskete. Prøvde å spyle det ned. Skjønte at sannsynlig var sluken tett.

Det også, altså.

Til slutt satte jeg meg ned for å gjøre det jeg skulle uten å få det til.

Sendte ut en mail.

Leita etter info om Lloyd deMause, hva han sier om barndommen. Det kommer opp på engelsk. Så ukonsentrert jeg er nå orker jeg ikke å lese noe på noe annet enn norsk, nok det eller mer enn nok, slik hodet mitt er. I dag.

Kaffe, tenker jeg.

Så nå sitter jeg oppe, koppen er tom. Plukka med meg fem jordbær som søtt.

Skal bake ut en deig jeg satte tidligere, før jeg går ned.

Jeg laga ferskost i går, den ble nydelig. Men mysen måtte jeg også bruke, derfor satte jeg en deig. Av en eller annen grunn har jeg mange melposer med sammalt hvetemel, grov type, i matskapet. Så det blir grove rundstykker.

Vurderte å gå ut for å plukke inn vekster for å putte i deigen, men det tar jeg meg ikke tid til. 

For jeg må ned igjen. 

Siden må jeg opp, må se om jeg greier å være litt husmoraktig. Det er da vel helg på helg. Sjøl om jeg ikke kan påstå det er den beste egenskapen jeg er utstyrt med, lite husmorgen – men jeg liker å ha det ryddig.

Egentlig tror jeg at jeg trenger en skikkelig musikalsk trøkk.

Eller kanskje denne passer bedre…

Takk for meg, nå må jeg ned å jobbe, og hører du godt etter hører du jeg tramper ned trappa.

Man er ikke eldre enn en føler seg…

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En pause, mat må til. Laga meg grøt, kan gå an det også.

Jeg satte meg i stolen, den jeg satt i i hele går.

Føler en liten tristhet inni meg.

Ingen grunn.

Eller mange små grunner, sikker…

I dag fikk jeg meg ned, for å jobbe.

Våkna igjen tidlig, tidlig i dag, det var ikke lyst en gang. Men trafikken var så smått i gang.

Jeg fikk skrudd av tankene, for da kom alle deisende.

Noe så bortkasta.

Fikk skrudd de helt av.

Sov litt til. 

Da jeg sto opp var det enda tidlig, fikk trilla restavfall ned til veien og gått meg en liten tur.

Det ble en lang natt på meg, gårsdagen var virkelig av de verre.

Jeg greidde ikke jobbe verken privat eller jobb, ikke en gang være ute i det vakre været. Sa det jeg har tenkt til moren min, om jeg burde kontakta lege…

Men tror egentlig jeg har svaret, at det bare er summen av mye. 

Ute skinner mai i stråler fra sol, dunst av møkk og alt dette som hører til i nå’et.

Jeg spiser lunsj. Da ungene var små kalte vi det brungrøt. Tror nesten ikke jeg har laget det til bare meg sjøl. Men det er denne tanna… den henger der og lager trøbbel når jeg skal spise. Grøt går nesten greit.

Har time hos tannlegen i slutten av mai, det er inga råd med tanna – men hva blir kostnaden om en velger noe på bro. Bare tanken…

Tror fortida mi driver å graver i meg. 

Min tidligere svigermor fyller år en av de først dagene, den siste store runde dagen før det blir tre tall. Jeg burde ha besøkt henne, hele gjengen min drar dit i morgen. Skal jeg sende blomster eller legge inn et besøk over helga…

Det er dette med tid. Og alt jeg skal gjøre. 

Jeg gleder meg til ferien. Jeg gleder meg nok også til at jeg ikke har dette åket på skuldrene. Sjøl om alt er både interessant og artig. Altså, det som heter jobb.

Snart må jeg ned igjen. Tok meg fri i lunsjen min i dag.

Ned til kontoret mitt.

Har lyst til så mye, men har så lite energi.

Har jeg lite energi fordi jeg gir meg lov til å tror det?

Er nok ikke riktig så enkelt, i går sovna jeg gang på gang gjennom dagen. Var virkelig passiv både fysisk og mentalt. Tenkte det var vel det jeg hadde behov for.

Dette å bo i seg sjøl er litt av en greie… Jeg trives med å være meg sjøl, men liker ikke når jeg ikke virker. Det er så mye jeg vil…sannsynlig er det der både blokkeringa og løsninga ligger-. 

Veldig interessant…

Men nå må jeg ned å jobbe et par timer til, da skal jeg gå ut i våren.

♥

Noen dager får ingen god plass. Siste mandag var strålende, denne er ikke det.

Tror denne dagen bare er å gi opp. Den vil liksom ikke legge seg i brettene.

Disse dagene på slutten av april kan rote opp i mye.

For det først gikk måneden alt for fort, skjønner det egentlig ikke.

Så har vi denne fristen, som jeg tror mange av oss ikke er så opphengt av lengre, dette med innmeldinga til skatteetaten. I dag har jeg sittet i opp til flere telefoner med kommune, kartverk og revisor.

Dette handler ikke om meg. Men disse telefonene fører til mer arbeid. Da kjenner jeg hodet begynner å vil sovne.

Overloaded.

Dette vil det bare ikke.

Samtidig tåler jeg ikke spise, kanskje det er aller største grunnen.

-Tanna.

Sjøl om jeg spiser så forsiktig, så forsiktig, kjenner jeg det røsker i tanna med mat i munnen. Jeg må ringe tannlege, tenker jeg, og får så gjort akkurat det.

Det er ingen ting å gjøre, den er tapt, får jeg vite. Og det visste jeg. 

Rart dette, hvordan livet kan båre opp og ned. 

I går flagra planer over himmelen, kanskje jeg ikke behøvde de store omveltningene som jeg har sett i hvitøyet en stund.

Ikke alle…

I dag skjønner jeg det er mer med dette, planene, mer bindene enn jeg kanskje vil.

I dag fikk jeg altså en blåmandag.

I går hadde jeg en søndag med sol både i sinn og skinn.

En fantastisk helg. En helg som var fri, full av vår og fuglesang.

Det ble et par turer opp på fjellet, første turen ble en bomtur med tanke på ærendet.

Det var kontrast mellom fjella hvite av snø og våren.

Men låsen var ikke til å få opp, så vi kom oss opp i går igjen. Med låseolje.

Inne i sæterskjulet var det fullt liv, alle fluene hadde våkna opp fra vinterdvalen. Men heldigvis hadde det ikke oppstått skade av at vinduet blåste inn tidligere i år.

Da har jeg endelig fått sjekka det.

Vi kjørte også lengre innover fjellet, veiene var bløte og vi møtte snøen.

Vi tok turen ned til elva.

Ballansere på steinene, høre vannet, kjenne solen, det er bare så nydelig.

Vi hadde en stopp til.

Der de to unge møtte en salemander. Datter og samboer mente det var positivt tegn på jordsmonn.

Så må tenke på helga, på alt det vakre. Når dagen ble blå.

Ellers tror jeg bare hodet får hvile, denne dagen fikk jeg ikke brukt som tenkt.

Men jeg tenkte også å besøke mor, så akkurat det skal jeg få gjort. Neste gang veien er åpen kjører jeg innover til henne…

Og som vanlig rakk jeg ikke å skrive ferdig innlegget, men da poster jeg det i kveld.

Håper du har hatt en nydelig dag.

♥

I dag tar jeg fri, tror det er lurt. En torsdag i april med program fordi. Litt snufsete, halooo… virker ikke det jeg heller i meg?

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Å si til seg sjøl, at i dag, i dag skal jeg ikke jobbe jobb, tror jeg er superlurt.  

For i går var plutselig energien brukt opp. Sitter der i møtet og kjenner at hjernen stopper å virke, den vil ikke mer. Da var kapasiteten til mer ikke der.

Før møtet, på tur dit, kom jeg på for sent de stengte veiene. Da jeg kom fram dit så jeg at i dag var den stengt, det var 40 minutter til den åpna for gjennomkjøring. Så jeg snudde for å ta en annen, lengre og fryktelig dårligere vei. Bratt, rett opp og ned i sjøen. Der begynner lillesøster og sende melding om jeg kunne hjelpe henne. Telefonen var utkobla i skiftet mellom selskap, skriver hun.

Hørte ikke mer, så etter og ha henta papir på sentrum, tok jeg meg tid til å kjøre oppom henne. Hun var ikke hjemme. Etter møtet ringte jeg mor, hun tok ikke telefonen. Den ble brutt. Så måtte kjøre framom henne på tur hjem, heldigvis var alt i sin skjønneste orden. Lillesøster hadde også vært der på besøk. Så alle hadde det bra. Bare jeg som for som en tulling for å sjekke alle.

Dro ganske fort videre fra mor, for var skikkelig oppbrukt. Mor ville gjerne jeg skulle spise, for da tenkte hun jeg ville bli mindre sliten. Hun så det også hun, at jeg var temmelig tappa. Men jeg hadde bare et vilt behov for å komme meg hjem. 

Er  godt med fri i dag. 

Men må ta et krafttak med huset, fram med støvsuger og vaskefille. Er ikke så glad i denne støvsugeren, vi kan fort bli uvenner. Er likevel fryktelig glad i et rent og ryddig hus. Får besøk av en venninne i ettermiddag og i helga kommer Trondheimsdatteren og kjæresten. De tenker å overnatte hos mor fra fredag til lørdag, tror kanskje jeg bare blir hjemme hos meg sjøl og ikke bli med. På lørdag kommer mann og midtisøster dit, og lillesøster ville også være med på dette. Det kan så klart være koselig å møtes slik, alle, men føler større behov for å bare være i ro. For jeg må stille opp når de andre ikke kan.

Tankene, tankene, tankene…må finne tilbake til energien som ligger i å ikke tillate alle tanker. 

Det var faktisk fantastisk, oppdage at når en ikke tillot en del av tankegodset, så ble jeg nesten uovervinnelig. Når styrken som en har, fikk slippe å bli «nedsnakka» av en sjøl. Når den fikk kjenne på den, som ren, pur kraft. 

Jeg bør få plass til meditasjon, til å ha stillheten, til å tømme alle tanker, til bare være.

For det er veldig fint å være menneske, vi kan så mye. Så mye som er bra for oss sjøl, da vil vi bli bra for de andre også.

Men nå må jeg vei å finsnakke med støvsugeren. Tror jeg begynner nede i gangen. Gleder meg til besøket.

♥

Tror at for meg er blogging en avkobling, et tilbakeblikk eller sideblikk på tid, tang og tanker. Nå var det godt å dra mac’en opp i fanget.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tanken var en rolig formiddag, før en mer aktiv periode siste del av dagen.

Meeeen… den ble aldri rolig, og nå er straks formiddagen over. Har igjen stell og pleie av meg sjøl, før ferden går ut i verden. Med innlagt anløp og hjul på trill noen mil. 

Men nå har jeg en liten pustepause, mens jeg drikker kaldt limevann – det varme vannet som skulle bli lunka rakk å bli kaldt.

Jeg har satt i gang en ny porsjon(er) med ingefærshot og er gurkemeiegul på tommel og neglene på venstrehånda. Ser nesten ut som jeg har nikotinfingrer. Men glad for at jeg fikk laget det, det er en liten jobb med skrelling, skjæring og trekking i nesten en time.

Fikk også tatt bilde, for å høre om en av mine kunne kjøpe inn dette som jeg bruker når jeg lager meg fettkaffe.

Om jeg må vente er det ingen krise med en pause. Jeg har endelig bestilt meg Matcha-te, som jeg har pausa fra.

Jeg kan ikke ha i meg alt alltid.

Og så var plana å lage noe. Noe å bite i. Jeg har bevisst unnlatt å ta den rollen, “dame som lager møtemat». Bare handla inn. Men i dag tok jeg fram bakebollen, fikk en telefon mens jeg holdt på. 

– Det høres ut som et sagbruk, fikk jeg vite.

Jo da, miksmasteren bråker den og jeg slo den så klart av.

Nå står en oversøt sjokoladekake til avkjøling. Den skal bli dekket av en like søt sjokoladekrem. Denne oppskriften var fast innslag i en mengde barnefødselsdager fra midten av 90-tallet og til langt inn på 2000. Den er enkel… og søt.

Veeeeldig søt. 

Det er møte, sikkert det siste møtet i dette styret. Et styre jeg har jobbet med siden 2010. Ikke de samme folka da, folk har kommet og gått. 

Så denne rolige formiddagen har innehold tilrettelegging av dette, mailer, telefoner og kakebaking. Om mellom en og to timer må jeg være på tur. 

Nå er det godt å sitte her. Vite at jeg kan puste og være i meg sjøl, før jeg fortsetter.

Gleder meg til den timen jeg skal sitte i bil, til lydboka jeg er i gang med. Det er så fint å kjøre bil og høre. Den jeg hører på nå heter «Der drømmene møtes», veldig typisk, men fengende.

Kald og ganske opplys dag på nordre Nordmøre. 

Håper jeg er hjemme ikke alt for sent.

Hva skal jeg lage meg til middag da, i kveld…

Har du noe tips?

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva det ikke er noe sprut i kommer jeg fram til, etter hvert. Jeg har vært gjennom stille og brottsjø-. Jeg har vært gjennom en dag.

Kanskje ikke så alt for mye brottsjø, om jeg skal være ærlig.

For jeg sovna godt i går, da var det egentlig en ny dag for det hadde bikka midnatt. Jeg hadde fått snapp etter snapp fra mine reisende sønn. Det meste var videoer og han var svært lykkelig. Han vandra barfot i ørkenen.

Utenfor vinduene mine begynte det å mørkne. Det var da jeg skjønte at der han var kom mørket plutselig. Jeg så at sola straks dukka ned i havet. 

Min gamle frykt dukka opp, frykten jeg hadde kjent på over så mange år. At noe kunne gå gale og konsekvensene bli uopprettelig. Frykten som egentlig var parkert for mange år siden. For sønnen hadde overlevd. Så jeg måtte si til meg sjøl at han faktisk var godt voksen.

Han har også sagt mer enn en gang:

– Jeg lander alltid på føttene.

Så jeg gikk og la meg, valgte å lite på hans lange føtter bar han ut av ørkenen.

Det kom en ny snapp, han var ute av sandverdenen, satt og spiste. Han hadde det helt topp.

Jeg sov litt lengre i dag, men kom meg ned for å jobbe. Las historie, noterte, ringte og planla.

Satte en surdeig.

Oppdaga at jeg hadde tatt feil av ukene, det var ikke i dag-, mor fikk middag i dag. Først trodde jeg hjemmetjenesten hadde tatt feil, men det var meg. Ukene går så fort at jeg ikke greier å følge mitt eget opplegg. Men tok likevel besøket hos henne etter en heller kort arbeidsdag.

Kokte kaffe.

Skjønte jeg hadde litt for lite energi, det tok på å gjenta seg sjøl så mye. Da jeg skulle gå ønska mor jeg skulle sette meg ned enda lengre. Og jeg skjønte at det kunne jeg ikke, ene øyet mitt har begynt å falle sammen igjen. Slik som da jeg gikk på medisin.  

Tror det betyr at energien min er brukt opp.

Hjemme laga jeg meg en fantastisk god middag; søtpotet, ost, kalkunbacon og dadler som var stekt i ovnen med masse salat til.

Og så baka jeg ut rundstykka. Men tror ikke det er nok sprut i surdeigsstarteren, den hever for lite.

Skal jeg lage en ny starter skal tro….

Om noen har gode kunnskap om å bake surdeig er jeg veldig takknemlig om noen vil dele. Jeg vil ha en deig med sprut!

Kanskje den ikke virker, smaker på et rundstykke nå, savner den sure smaken.

Det er kveld, i morgen kommer en ny dag med hendelser. 

Tror faktisk jeg ønsker meg en hel dag uten noe innhold.

♥

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Opp og hopp, opp, opp… arbeidsdagen er ferdig. Eller nesten. Kanskje lese relatert arbeid. Skjønner meg ikke på at noen ikke liker mandager.

Min mandag har føltes og oppført seg bra. Det var godt og avslutte arbeidsdagen nå. Endelig har jeg fått lagt inn ferie også.

Kjenner jeg har lyst å gi alle som er lei seg en klem. Ønsker så at folk skal ha det fint inni seg.

Rart dette, det handler egentlig lite om penger og flotte ting.

Så klart må en klare minimumet.

– Uff, sa ene datteren min i dag.

Hun ringte og vi kom inn på økonomi. Jeg sier jeg har vent meg av med å kjøpe. Det var da hun uffa seg.

Så klart et utsagn med modifikasjoner, men føler jeg trenger lite. Men ser skotøyet mitt begynner å bli slik passe shady.

Jeg som likte sko og syns det er viktig både estetisk og for velvære. Så må nok gjøre et framstøt her. Men jeg syns butikker er både slitsomt og kjedelig. 

Jeg har tegna kua mi og meldt fra om at jeg trekker meg fra kostymetegningen. Skriver om dette HER.

Og så skal jeg ikke ut å kjøre, bare være hjemme. 

Uka vil uansett småjogge avgårde.

I morgen er det også jobb, så mor der jeg skal lage middag. Onsdag er det et møte på ettermiddagen, jobb. Et spennende møte. Muligens bør jeg ta fri på torsdag, får se, må helst ikke jobbe mer enn jeg skal. Fredag er det besøk på museet, som jeg gleder meg til. Uka med blandingen av jobb og privat. 

Bør komme meg ut på en tur, da har jeg blitt glad…om føttene har bært meg ut… kanskje med lydbok på øret. (Det ble det).

Alle disse mulighetene. 

Og så har jeg strikkinga mi…nå har jeg lagt opp. Blir litt slik babyaktig genser…

Til meg.

Ha, ha, kanskje den blir bra. 

♥