Fredag er godt uansett, sjøl om ferieuka går mot en ende. En ferie uten de store sprella.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er ikke sprell jeg har behov for.

Jeg har behov for ro.

Og atter ro.

Forrige helg tok såpass på, slik var det behov for å komme seg.

Mor måtte jeg besøke, så det har blitt to overnattinger hos henne i løpet av denne uka.

Mandagen skulle jeg bare ta et kort besøk, men plutselig ble klokka for mange.

Senga mi står oppredd og tannbørste har jeg liggende, derfor er det ei grei sak.

Oppdaga at jeg hadde glemt av laderen min hjemme hos henne, så det neste døgnet var jeg lite på mobil.

Fikk gjort en del vasking av klær og rydding.

Torsdag skulle jeg til lege og hadde spurt mor om hun ville bli med på tur inn på Kyrksæterøra etterpå. Det er balldag på et spisested, det er så godt. Men fordi jeg har jobb torsdags ettermiddager, er det vanskelig å få til vanligvis.

Dro så innover til mor på onsdagskvelden, fikk lada telefonen.

Jeg bruker mobilen til vekkerklokke, så måtte få tak i den for ikke å komme for sent til legetimen.

Grunnen til legetimen var at jeg tenkte jeg måtte ta en sjekk.

Legen tok blodtrykket, det var innenfor.

Så tok han en titt på foten.

Sa han at han mente det var urinsyregikt som var skyld i problemet.

Jeg dro heim og tenkte at det tror ikke jeg.

Men i dag fikk jeg beskjed om at blodprøvene viste akkurat det, og at jeg måtte google hva jeg ikke burde spise noe særlig av eller unngå.

Der sto det blant anna; reker, øl, sprit, brus, rødt kjøtt, innmat, fete og store måltid.

Nå er dette noe jeg ikke spiser, eller inntar lite av.

Men jeg er overvektig og beveger meg for lite.

I 2016 ble det også påvist.

Det skrev jeg om HER.

Jeg skrev om det da, og jeg skriver om det igjen; jeg må gjøre noe.

Men ærlig talt, jeg vet ikke hvordan.

Så svarte legen etterpå og sa det og at jeg sliter for mye med fatigue.

Etter besøket hos legen tok jeg med mor.

Fikk gjort flere ærender, spist potetball med duppe. 

Da jeg hadde jeg hadde kjørt mor hjem var kreftene tømt.

Satte meg i en stol før jeg kjørte hjem, for å drikke et glass vann.

Sovna gang på gang, før jeg endelig kom meg i bilen og kjørte hjem igjen.  

Dagen i dag har vært helt fantastisk.

Drikke kaffe i solveggen.

Tok meg en liten tur med fotoapparatet.

Har hengte opp klær ute, masse nydelig frisk luft blir samla i klærne.

Det er påskestemning.

Og man ser nesten våren i lufta.

I kveld ble det hjemmelaga pizza.

Dagen har vært fantastisk nydelig.

I morgen skal det være enda en slik dag, med sol og vår.

Og jeg tenker masse, på hvordan jeg skal leve et godt liv.

For det er så viktig.

Dagen i dag var det, et godt liv.

♥

Til det å sitte her… gledde jeg meg sinnsykt. I går føltes det nesten som en utopi at jeg kom hit.

For dagen var en tungvekter.

Jeg kan for det sjøl.

Behøver ikke fylle dagen så full.

Dagen starta i går kveld.

Det er vel sagt at kvelden er dagens mor.

Så jeg prøvde å legge meg tidlig.

For å være opplagt.

Og jeg som sovner lett som en plett sovna ikke.

Spekulerte ganske fort på hvor mange ganger jeg hadde snudd meg.

Til slutt sovna jeg likevel, en søvn full av uro og oppvåkninger.

I halv fem tida fikk jeg ikke sove mer.

Da klokka var halv seks, sto jeg opp. For da var hodet så fullt av problemer, avtaler, sykdom, krig, at det bare var å stå opp.

For så vidt greit nok at dagen kom i gang.

Slik enkelt kan jeg ramse opp følgende, litt før halv åtte var jeg på kontoret for jeg måtte skrive ut møtepapir. Slik kjekk start fikk jeg ikke pc’n på, og kaffemaskina var tom.

En time etter hadde jeg papira klar og veien gikk videre. Over broer og gjennom skoger med solflimmer, i det vakreste været en kan tenke seg siste dag i februar.

Da jeg var framme ved ferga klokka ni, var alle bilene kjørt om bord. Og jeg kom også med.

Nå starta første møtet, et møtet på teams som varte en time.  

Framme ved parkeringshuset, etter plana, var møtet på mobilen over, men fikk jeg betalt-.

Nei, hva var det egentlig med denne dagen.

Fikk ringt og ordna opp i parkeringa.

Da var neste møtet i gang. Det varte fra ti til to.

Så var det rett tilbake til ferga og returen.

Fem på tre var jeg over, hadde fem minutter til å nå fram til tredje møtet.

Fire og en halv time etterpå låste jeg meg ut av kontoret, da var møtet ferdig, jeg hadde kjørt de 40 minuttene tilbake og fikk satt inn tinga på kontoret. Klokka var 19.30.

I morgen har jeg fri.

Det siste møtet burde jeg absolutt ha utsatt, men nå er det ferdig.

Og jeg holdt.

Jeg gjorde det.

Men håper det er siste gangen jeg presser gjennom slikt.

Det var bare dumskap.

Jeg grudde meg til dagen.

Nå er jeg kommet igjennom.

I kveld ble det en Fjordland.

Jeg kom meg altså gjennom dagen og det er helt fantastisk å sitte her.

Så til tross for at dette var et fryktelig tåpelig opplegg, så kom jeg gjennom og må vel si at dagen gikk bra, tross alt.

Håper du har gjort klokere valg enn meg i dag.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ute regner og blåser det. Mørkt er det også.

Dette betyr at snøen sakte minker.

Jo da, fare for is vil det bli, om temperaturen går ned igjen. Men likevel godt å høre regnet.

Jeg ønsker å se den bare bakken.

Dagens værrapport.

Egentlig er kvelden kommet.

Fulgte sønnen ned til veien og bussen.

Han kommer tilbake om noe få uker. Han har meldt seg på kurs om jakt som går over to helger.

Vi har hatt nokre koselige dager sammen.

Gikk oss inn i en gammel serie også.

“Lost”, underholdende.

Vi får se mer når han kommer tilbake.

Ellers skjedde noe rart med den ene foten min i dag, den ble slik litt ubehagelig å gå på.

Da jeg endelig så på den var den hovna opp i en pløs over ankelen.

I og med at jeg ikke hadde skada meg googla jeg.

Fant det best å ringe legevakta.

Egentlig syns jeg det er litt dramatisk, vil helst ting skal gå seg til. Men så har en ansvar med å ta vare på seg sjøl.

Håper opphovninga er gått ned til i morgen.

Legevakta fikk meg til å ta en koronatest, for det var så mange typer symptom. Og vel har jeg hatt noe hoste og litt småvondt i hodet de siste par dagene.

Heldigvis var testen negativ.

Om ikke legen ringte tilbake i kveld måtte jeg uansett ta kontakt med med fastlegen i morgen, sa legevakta.

Så nå må bare den ankelen bli bra, orker ikke mer tull med helsa.

Det kunne være fare for blodpropp eller problemer med hjertet, sto det på googel.

Og er det det har jeg bare meg sjøl å takke.

Jeg skriver ikke mer om dette nå, men jeg må nok høre med meg sjøl om jeg skal være idiot…

I morgen blir det jobb, har glemt av en tidsfrist og fikk utsettelse til i morgen.

Så må starte tidlig.

Det kunne ha blitt en lang dag, for jeg er ikke ferdig med biblioteket før seks.

Men så ble jeg spurt om jeg kunne ta det tidligere, slik sett blir det normal lengde på arbeidsdagen.

Det syns jeg er godt. I kveld skal jeg legge meg tidlig. I morgen er en ny dag.

Håper dagen din har vært fin og snill med deg.

♥

På et par dager er vi snødd ned. Det er hvitt, sørpete og utfordrende.

Jeg var så glad for de bort i mot bare veiene jeg så midt i uka.

På fredag skulle både moren min og jeg på en kontroll i Kristiansund.

Og som jeg har sagt noen ganger tidligere er det bratt opp dit hun bor.

Hun må hentes ved døra.

Så etter jobb på torsdag, dro jeg til henne for overnatting.

Hun bor en halv times kjøring nærmere Kristiansund.

Da jeg låser biblioteket om kvelden, snødde det.

Siden har det snødd jevnt.

Men jeg kommer meg både opp til mor og ned neste dag.

Vi fikk utført det vi skulle.

Vi anløper et senter og med å låne en rullestol der, går det superfint å bevege seg inne på senteret.

Vi finner kafeen som selger chilikaffe, det måtte vi unne oss.

Og det ble også middag der.

Som ved et under hadde en traktor vært og skrapa veien opp til mor, så vi kommer oss fram til oppkjørselen da vi er tilbake igjen.

Så med en støttende hånd kom hun seg inn.

Om kvelden kom han som brøyter oppkjørselen hennes, så jeg fikk flytta bort bilen.

Men det er ikke så enkelt å plassere biler når det er så mye snø.

Tidlig til morgenen, for det ble til jeg overnatta igjen, fikk jeg ikke sove.

Ble liggende å problematisere livet, blant anna tanken på om brøteplogen som brøyter veien opp, kom. Og at bilen min ville stå i veien der den sto.

Til slutt kledde jeg på meg og fikk flytta bilen tilbake til oppkjørselen.

Etter og ha gjort dette sovna jeg og det skikkelig godt.

Og med snøen hengende utfor taket var jeg redd for at bilen ble begravd om det rasa der den sto.

Så fikk pakka sammen, henta to poser med ved opp til mor, før jeg kom meg hjemover.

Spent på snøen, var det brøyta opp hos meg…

La meg en plan om det ikke var.

Heldigvis kom jeg meg opp til huset.

Senere har jeg vært ute å henta ved i den sammenraste vedbua.

Skikkelig strevsomt å komme seg inn for å henta disse tunge sekkene.

Så sto jeg der og pesa da, etterpå,  med sekken lagt på den store brøyteskuffa, før jeg kan være hest og kunne dra det tilbake. Mens jeg drømmer om et enklere liv.

Nå er det tent opp i ovnen og jeg skal straks over fjellet for å hente sønnen. Han kommer med buss, men den kjører bare til nabokommunen.

Så da skal jeg ut å skeise i snøsørpa igjen.

Riktig fin lørdagskveld.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag skal jeg være hjemme hele dagen. Tanken på det er beint fram godt. 

Onsdager bruker jeg vanligvis jobbe, men i dag skal jeg ikke.

Det å våkne uten særlig stress i kroppen er så godt.

Nesten ingen tanker som raser gjennom hodet om hvordan skal jeg komme igjennom denne dagen.

Dagen føles lang foran meg.

Det har en blå, men senere blir temperaturen utover dagen både en og to rød.

Sol står det også at det blir-.

Da får jeg se sola for første gong på stueveggen min i år.

Det som ikke er så bra er at det er slik smårotete hos meg.

Kopper som må vaskes, rusk på golvet…ja, det er flere av gulva som jeg har planlagt en vask på.

Så plana er lagt, rydding og vasking.

Også å bake brød.

Regner med dagen ikke blir så lang som jeg ønsker.

I kveld får jeg besøk.

Den andre kreative kvelden, som jeg skrev om HER, går av stabelen.

Og det gleder jeg meg til.

Bare sette seg ned å tegne.

Det er virkelig godt å ha noe å se fra til.

Det trenger vi.

Har du noe du gleder deg skikkelig til i dag?

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Enda mer snø. Enda en helg. Jeg har fri, noe er på programmet likevel.

Det har vært en heidundrende uke.

I går måtte jeg spekulere på hvilken stjerne jeg var født under…

En kan si at ting ikke legger seg til.

Jeg rygga meg ned oppkjørselen i går, redd for å sette meg fast i snøkavet, men med rimelig tid disponert til det jeg skulle.

Avtale på museet.

Jeg måtte innom kontoret en tur.

Kom meg ned på veien, holdt på å kjøre meg fast et par ganger. men det gikk.

Etter veiene var det slush.

Framme ved kontoret fikk jeg parkert nærme dørene.

Jeg skulle ta med meg en hel masse.

To pakker var lange og smale, med lengde på over to meter.

Jeg fikk pakka sammen, bært alt utover gangene med å ta pakkene i etapper.

Tar også med meg en bunke med permer.

Tar opp bakluka på bilen…det vil si, jeg prøver å ta opp bakluka.

Den er ikke til å rikke.

Rundt meg er det snøkav, tida til avtalen krymper og jeg får ikke opp bakluka der veien til framtida går igjennom.

Følelsen av at jeg har desperat lyst til å skrike, sparke til bilen, ja riktig filleriste den, er så absolutt sterkt til stede. 

Jeg åpner den ene døra, jeg åpner den andre, jeg fyker rundt bilen og trykker på nøklene for å få låsen til luka til å åpne seg.

Denne opptreden har jeg på torget foran rådhuset med fullt av kontorer på tribuneplass.

Ikke det at jeg brydde meg.

Kan hende det så komisk ut, litt slik mister Bean.

Men samme søren, det kunne altså ikke brydd meg mindre.

Det jeg beit meg merke til var at ingen hjelpsomme sjeler dukka opp.

Til slutt måtte jeg prøve å se om jeg fikk inn de lange pakkene inn gjennom ene bildøra, men som jeg trodde var helt umulig.

Jeg prøver den ene døra bak.

Det går ikke.

Så prøvde jeg døra foran, min sin.

Under over under, der fikk jeg tredd den lange pakken inn.

Enorm lettelse.

Der og da dukka det opp et menneske i snøkavet, med et snev av hjelpegen.

– Du kommer deg ikke inn i bilen, sa han.

Og det stemte, om jeg ikke var noe som kunne ha likhet med et slangemenneske.

– Det er bedre om du tar det inn fra andre siden, sa mannen.

Så jeg skjønte at observasjonene var helt riktige. 

Ut med den lange pakken, inn på andre siden og så hente den andre som var like lang.

Til slutt var den store kofferten, de lange pakkene, to kortere, pakkene med lykter i, permene og veskene og sekkene på plass inne i bilen.

Og jeg hadde alt for lite tid til avtalen.

Fikk sakt i fra.

Kom meg til slutt fram, etter å ha kjørt noen mil på veier som plutselig kunne få bilen til å gjøre ting jeg ikke ville. Men heldigvis gikk det bra, jeg kom fram.

Og da hadde jeg bærehjelp. Til alt overmål åpna bakluka seg også, den hadde bare vært fosset fast.

Der ble det også en en hyggelig dag.

Temaet var foto, gjenstandsfotografering.

Alle pakker ble pakka ut og satt sammen.

Alt var glemt.

Alt strevet og all frustrasjon.

Men uka som er over har hatt en del av det.

Frustrasjoner.

Slik som at to ganger lasta jeg ned dokumenter som jeg jobba i, neste dag da jeg tok de opp var alt jeg hadde gjort borte.

Og her var det snakk om tidsfrister.

Men jeg ble ferdig.

Med å sette inn det ekstra giret ble alt levert til tide.

I tillegg har det vært møter på kveldstid, og mye rakk jeg ikke. Men jeg må også rekke det, i en tid jeg ikke vet når er…

For travelheta fortsetter ut i neste uke.

Men så håper jeg det roer seg.

I helga tar jeg fri, trenger det.

Jentene mine kom i gårkveld, vi skal etter hvert ut i snøen, hente inn ved, handel for mor og planen er å lage middag for henne.

Og i tillegg skal vi slappe av.

Akkurat det gleder jeg meg skikkelig mye til.

Og jeg vil ikke være født under en uheldig stjerne, så det er jeg IKKE.

Kanskje jeg bare skal lære en lekse om frustrasjon.

Nyt lørdagen, om det er sol eller regn, snø og kav.

Nyte dagen er uansett det beste.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sola har krøpet langt ned i fjellsida på andre sida av fjellet. Snart skinner den på meg.

Kanskje bare om en halv uke er de første solstrålene på stueveggen.

Ubeskrivelig god tanke.

Det er fredag, en god dag.

Har planer om noe hjemmekontor, har faktisk kommet i den situasjonen at jeg har timer i minus.

Det er uvant, men regner med jeg skal komme meg på plussida greit.

Jeg er litt tung i kroppen. Tåler ikke så mye før jeg blir sittende med haka på knærne.

Tror jeg bare aksepterer at det er slik.

Har prøvd så lenge å kjempe imot, uten at det hjelper en tøddel.

OK, liksom, nå har jeg langstirren, da er det slik.

Får nok bare akseptere.

I går hadde jeg en dag som krevde forbausende mye planlegging, en enkel handling iverksatte mange avtaler.

Mora mi skulle ta tredje vaksine, da det var hennes tur før jul, følte hun det var for tett oppi alt hun hadde vært igjennom da.

Hun fikk en time på nyåret, men den dagen kom jeg meg ikke opp dit hun bodde på grunn av snøen.

Nå hadde det vært bart noen dager, men slik skulle det ikke bli.

Plutselig kom det et stort og massivt snøfall.

Det betydde problemer.

Først var det om jeg kom meg ned på veien her jeg bor.

Sendte melding til han som lovte, men der var traktoren på reparasjon.

Vurderte å begynne å grave, men tok så kontakt med en annen en.

Der fikk jeg ja med en gang, så lettelsen var stor.

Fikk mor til å ringe naboen sin, om han kunne kjøre mor ned den bratteste kneika.

Til slutt var det veien bort til huset hennes. Om noen kunne dra over den.

Snø altså.

Etter et møte på teams i går, var det ut å grave fram bilen å få bort snøen rundt den.

Da jeg var framme og skulle opp i boligfeltet mor bor i, kom en traktor bak meg.

Jeg kjørte bilen til siden og traktoren begynte å brøyte opp de siste og bratteste bakken.

Og vet dere hva han gjorde, tror han skjønte, han sandstrødde veien helt opp.

Det førte til at jeg klarte å kjøre helt opp. Så vi kunne avbestille naboen.

Vaksinasjonen foregår i en idrettshall, så først var det å være med til mors plass.

Etterpå var det å flytte bilen til andre sida av huset der folk slippes ut etterpå. 

Da hun var ferdig var jeg innom butikken for å handle for henne.

Så var det returen, og heldigvis var veiene slik at jeg kom meg opp.

Det blir noen vendinger.

Etter en kaffekopp gikk turen til noen timer på biblioteket.

Heldigvis en rolig ettremiddag.

Og med nye briller riktig kosa jeg meg, plutselig gikk det greit å sette bøker på plass, se og finne ut.

Himmel, for en forskjell.

Lånte med meg ikke mindre enn tre bøker, en novellesamling, en roman og en sakprosa om barn i Norge som lever under fattigdomsgrensa.

Ellers er jeg i gang med å lese om Tibetanske riter.

Det er fredag.

Jeg skal lage meg en juice og har skåret opp innholdet.

Og så skal jeg prøve å gjøre slikt som jeg får energien opp av.

For det er så mye jeg har lyst til.

Fantastisk fin fredag til deg.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I slufs og slafs rulla piggdekka gjennom sørpa. Enn at det skulle være et slikt føre.

Heldigvis hadde jeg bevilga meg god tid, så om jeg ikke rakk den første ferga gikk det likevel bra.

Dagen ble intens, men så kunne vi ta helg.

På tur ut av byen ser jeg en jente på fortauet, med et instrument hengende over aksla.

Det kunne være en hora (instrument), muligens.

Hun var lita, med rød trutmunn og hatt.

Ansiktsuttrykket er mutt.

Hun går sikkert på musikklinja, tenker jeg.

Attityden.

Tankene om hvordan det var å være lærer, møte nye elever hvert år… ramla ned i hodet mitt.

Elever med drømmer, ønsket om at det i framtida lå berømmelse.

Alle disse som går gjennom systemet, med drømmen om at de er spesielle.

For ti år siden var en av jentene mine ferdig på videregående, på musikklinja.

Denne strømmen av ungdom.

Plutselig er tankene der på meg sjøl som sekstenåring.

Jeg går oppover gata til skolen.

Sjølsenterert.

Inne i alle bilene som passerer sitter mennesker og ser ut, på meg!

Husker jeg tenkte; er jeg lilla i ansiktet, alle ser på meg…

Så opptatt av meg sjøl og liten evne til å tenke mer enn forknytte tanker.

Hallo, skulle noen sakt til meg, når man sitter i en bil ser en da på menneskene som passer forbi, slapp av.

Verden handler om mer enn deg.

Ti år etter flagrer jeg opp den samme gata, full av meg sjøl da også.

Men ikke forknytt lengre.

Tida før bussen gikk skulle utnyttes, jeg fyker oppover gata sammen med en kamerat, vi kom med flyet fra Oslo.  Han var i sort sid frakk og hatt, jeg i sidt blondeskjørt og sort skinnjakke.

Vi skulle innom polet, før vi reiste videre.

Med stor bag og kattebur, vi skilte vi oss ut.

Vi kniste og nøt det.

Ganske høye på oss sjøl.

Tid.

Egoet.

Ikke se på meg…

Se på meg…

Denne bevisstheta rundt eget individ.

Tanker i hodet på en fredag etter en lang dag.

Glimt fra livet.

Livet som farer i vei med oss.

Jeg skulle aldri bli musiker.

Jeg var designer.

Jeg var heller ikke som alle andre.

Til likt med hun med den røde trutmunnen i går.

Følelsen av å være annerledes.

Som noe godt.

Så opptatt av vår egen rolle.

Det er godt å slippe å være i den bobla.

Det store egoet. 

Slippe å tenke så mye på hvordan en blir bedømt.

Slippe det i mye større grad.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det regner og blåser. Jeg er midt i mellom hjem og kontor. Er i en slags uvirkelighetstilstand.

Før jeg ble født sa jeg nok: gi meg masse utfordringer.

I går ble en spesiell dag, der ingenting gikk i ønsket retning.

Ikke konsultasjon om helsa over telefonen, jeg vil få en ny innkalling til en fysisk time.

Møtet på slutten av dagen trodde jeg var over teams, men det var feil, viste det seg.

De andre hadde møtt opp fysisk. Så da var det bare å kaste seg inn i bilen å kjøre til sentrum.

Jeg hadde også et møte mellom disse, det gikk såpass dårlig at jeg er i en uvirkelighetstilstand.

Dette vil kanskje føre til store forandringer.

Så dette har kastet meg ut i denne tilstanden. Ennå vet jeg for lite, så ingen ting er sikkert om noe.

Og det er heller ikke sikkert at forandring, om det er det det blir, fører til forverring.

Men ennå vet jeg for lite.

Og jeg har en ting å jobbe med, se opp og fram.

Har ikke bruk for å gå til bunns.

Problemet er at en blir sittende å se på “hele elefanten“, men jeg må ta bit for bit.

Nå er det over til hjemmekontor.

Håper dagen din er fin og god, det er da det er best.

♥

Mildt, bart, søndag, hva passa bedre enn en tur. Men jeg drøyde det, så har jeg gått denne turen for noen uker siden, hadde det vært mørkt.

Men ennå holdt lyset til en tur.

Tenkte jeg ville se om vinden hadde gjort noe skade i skogen ned mot sjøen.

Fra huset så jeg flere trær var tatt på andre siden av veien.

Og det viste seg at det var mange nedblåste trær.

Det var flere splintra trestammer.

Regna ikke hvor mange rotvelter jeg så.

Men det var mange.

Her kan det bli mye ved.

Her dukka det opp en stor stein under treet.

Nede ved sjøen oppdaga jeg ett av trea vi bruker å festa hengekøyer til, var falt.

Trekrona lå utover sjøen.

Sjøen sjøl låg hemmelighetsfull og stille i dag.

Jeg kjente jeg var glad jeg ikke hadde vært i skogen da vindkreftene målte seg med trærne.

Det var mange som hadde gitt tapt.

Jeg snudde, mens jeg tenkte på bading. Enn om jeg bare hadde vrengt av meg klærne å hoppa uti.

En drøm.

Men dagen om dagen er ikke slik en ønsker.

Det er vanskelig nok å ha på seg klær når huda er tør.

Jeg får lyst til å sende fra meg en regle.

Men hva hjelper det?

Så jeg bare snur, glad for at jeg kom meg ut.

For slikt må til.

Gå bakker, gå i skogen, masse.

Det hjelper ikke på motorikken i hendene, men det hjelper på muskelmassen.

Turen opp gikk jeg ikke helt etter samme område som nedover.

Nye trær ser jeg ligger veltet.

Jeg må kalle inn til en ved-dugnad, men kunnskap om rotvelter.

Så er jeg oppe på ved enga, der et gammelt steingjerde er et minne.

Mørket som senker seg gir naturen en nesten eventyrlighet.

Jeg labber oppover med tiltrengte mange pustepauser.

Og så er jeg nesten oppe.

Skyene har fart.

Vinden har ikke tatt helt pause enda.

Da jeg kom inn i hus måtte jeg tenne lyset, for det hadde blitt mørkt.

Det gjorde godt med turen, trist å se vindens herjinger, men får jeg en dugnadsgjeng bør det bli ved til flere enn meg.

Og så er jeg glad for at jeg kom meg ut.

Det gjorde godt for en dame som ikke vil innse at helse og alder ikke er på parti.

♥