Dagen har vært perfekt. Intet mindre. Den har hatt ups and downs. Men jeg har ridd dagen, tvers i gjennom.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er ikke det at noe fantastisk har skjedd.

Jeg har vært både glad, irritert, sint, ja til og med syntes noe var morsomt. Dro nok litt på smilebåndet i løpet av dagen.

Men dagen har vært et bilde på den ideelle dag.

Mens jeg skriver akkurat dette, tenker jeg at; burde nok gjort både det og det annerledes for å kalle dagen slik. Den tanken kaster jeg over skuldra. Langt over skuldra.

Jo, da – jeg sov for lenge. Men jeg hadde nok behov.

Jeg kom meg ut på en liten gåtur, fikk gjort yogaen; solhilsen, da jeg var inne igjen.

Dusjet og drukket en kopp kaffe med smør.

Du las riktig, jeg skrev smør. Dette kan jeg skrive mer om siden.

Og så har jeg vært fryktelig sint, slik at jeg nesten ikke visst hva jeg skulle gjøre, så sint ble jeg.

For en kan oppleve ting som føles sterkt uriktig i løpet av en dag, men jeg har bearbeidd tankene og tenkt hvordan jeg skal angripe det.

I neste omgang.

Skilt det personlige og det profesjonelle.

Jeg har bestemt meg for ikke å reise til Oslo.

Trist.

Ja, absolutt tris.

Jeg gledde meg så til turen, både besøkene innom alle stedene og det sosiale.

Skulle også være privat, bevilge meg ekstra tid, besøke en gammel venninne.

Men å løpe gjennom et strengt program over flere dager har nok kosta meg for mye. Så i dag sa jeg fra, at jeg ikke ble med.

For jeg jobber med å ta hensyn til meg sjøl.

Til å ikke strekke så mye, til å kjenne etter hva som er det mest riktige å gjøre.

Da jeg kom hjem fra jobb, satte jeg middagen i ovnen, tok på meg gode klær og refleksvest. Boffen fikk på seg selen. Og så vandret vi ut i et opplyst mørke, månen hang der som en kule.

Snart full.

Og lufta var mange minus.

Så hjem til ferdig mat og tv.

Dvs. data.

Tv’n har ferie.

I helga hadde jeg sønnen hjemme, og han tok affære.

-Med selskapet som sender meg signal gjennom tv-ruta, signal jeg ikke har hatt på flere uker.

Nå blir det både ny tuner og installatør.

Helt greit å leke gammel mor som sønn ordner opp for.

Jeg var veldig glad for at han tok den telefonen.

Derfor sitter jeg med en liten skjerm på fanget, slik at noe får jeg med fra nrk.

Ellers går det i podkaster og Spotify om dagen. Jeg styrer det jeg vil ha inn gjennom ørene og øynene sjøl.

Jobber med å ta hensyn til mine egne behov, gi meg bedre plass og målet er å fungere bedre.

Yte mere.

Høres kanskje paradoksalt ut.

Men tror på denne veien.

En ubestemmelig dag har stått opp. Med både regn og sol.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har tatt min lille morgentur. Like etter måtte jeg ut for å hente inn klær fra snora, da hadde det begynt å regne. Men nå skinner sola.

Det rumler i magen.

Den vil ha mat.

Jeg kjører periodisk fasting om dagen, men jeg spiste sent i går. Så skal den overholdes blir det ikke mat før i tre tida, det blir nok for lang tid.

For tida kutter jeg ut mye av karbohydratene.

Prøver ut hvordan det føles.

Det og periodisk faste.

Fasten har jeg ingen problemer med. Har praktisert det mye oppover livet uten at det var bevisst.

Som ung kunne jeg glemme å spise, først på kvelden kom jeg på det fordi jeg ble så slapp og uvel…å nei, jeg hadde visst nok ikke spist i dag...

Ja, jeg gjør dette for vekt, men ikke bare.

Forsker i meg sjøl og min egen helse, se hvordan kroppen responderer.

Kropp og helse, vår tids religion!

Nå er naturen fantastisk utenfor stuevinduene mine. Tror ikke jeg kan fange det i bilde, men prøver.

Jeg bør og bør i dag….

Vinduer ja, burde vaskes-.

Jeg kan ramse opp en liste lengre enn et uår. Men dere skal få slippe den listen.

Føler på rastløshet. Så tror jeg MÅ noe nå.

Ha en fin riktig lørdag.

Noen timer til egen disp. Nå har jeg behov for akkurat det. Stort behov.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den lille turen min er tatt. Temperaturen er mild og god. Tok med fotoapparat i dag også.

Det begynner å bli nakent, brunt og vått. Det gjør så godt med en slik liten tur.

Hente inn ved, rusle rundt.

Dagene har rent avgårde. De har rent slik at jeg var helt ulykkelig.

I gårkveld spekulerte jeg på hva jeg egentlig holdt på med.

I dag slo det ned i meg, nå tok jeg ikke nok vare-.

Tok ikke nok vare på meg sjøl.

Så da er jeg i gang med det, nå.

Rart dette, når det blir for mye og for mangt, blir jeg sønderrevet og mye mer sårbar.

– Du er for hårsår, sa faren min, da jeg var framom dem etter et møte.

Men nei, tror ikke det, jeg har absolutt følelser, det er ikke det, – så kombinasjonen slitenhet og følelser kan bli for mye. Der slitenheten er problemet.

Jeg våknet i dag med kvernende tanker, analyse og så videre. Helt til at jeg kom fram til at nå har jeg holdt meg sjøl under pisken igjen.

Den tanken hjalp.

Vi mennesker kan være fryktelig på å piske oss sjøl i rundt. Tror ikke jeg er alene om dette fenomenet.

Tålegrensen kan nok være forskjellig.

Jeg har hatt tre dager med mye program. Først helsa, etterpå jobb.

– Du må nok henge en stund til, sa legen.

Hun mente det heldigvis ikke bokstavelig. Men det jeg pakker i meg har ikke den gode effekten. Så kanskje nok et skifte av medisin, men før dette, skal det måles om jeg får nok.

Kropper er forskjellige, og jeg er stor….ja, litt stor også, men mest høy. Så da blir det mye kropp, kanskje det hjelper med øka inntak. Blææ…

Om ikke blir det neste å få dette innført intravenøst.

Men Trondheimsturen var også hyggelig. Møte med begge døtrene, søster og et tantebarn.

Kinobesøk og ut å spise.

Andre dagen hadde jeg en lang stund med mellomste, veldig hyggelig. Det er så godt å dele tid med henne, med dem alle, høre hva hun tenker og er opptatt av. Snakke sammen.

Så hadde vi en merkelig opplevelse, vi kom inn i en butikk.

Jeg ble fryktelig svimmel.

– Jeg også, sa mellomste.

Vi tok en runde, men jeg var nesten redd for å deise i bakken…eller oppi nips, napps, glass og ting.

Det ga seg med en gang vi var ute. Dette var på et senter. Nabobutikken var det ikke problemer i.

Rare greier.

Jeg kjøpte også inn mat med lite karbohydrater i. Vurderer sterkt å prøve keto-diett.

Både for helse og vekt.

Men jeg har både denne Oslo-turen om en knapp måned og litt etter kommer jula. Så lefler bare med det framover nå.

Tanken er å gå inn for det på nyåret. Det er en del å sette seg inn i.

Det var mørkt da jeg kom hjem på onsdagskvelden. Skikkelig belgmørkt.

Neste dag, altså i går, var det å stuke seg inn i jobb.

I gårkveld følte jeg meg som en idiot, gjennomsiktig, krafsa og dratt i, veid å funnet for lett til alt. Som noen som bare skal brukes og ikke har noen plass.

Men i dag skjønte jeg det, nå var tøylene mine for stramma.

Snill musikk, snille tanker, godhet og forståelse for seg sjøl….det må til.

Jeg har ennå noen timer til jobb.

Kanskje gjøre noe fornuftig, i den milde, snille dagen.

Slik som vaske vindu, for eksempel.

Da blir sikta enda klarere. 

Hva de siste måneders ubevissthet har resultert i. I reine ordelag.

– 10 kg, sa hun uten omsvøp.

Legen min.

Jeg var der for den rutinemessige kontrollen. Jeg fortalte om ståa.

Hun lytta mer enn spurte.

Da det viste seg at blodtrykket hadde hoppa opp ville hun vite hva vekta var.

Jeg sa nei til tabletter, ville gjøre i stedet -.

Om tre måneder er ny kontroll og da må resultatet være annerledes.

Så nå har jeg fått realiteten servert.

Kanskje var det det som måtte til.

Da jeg kom hjem i kveld, var det på med annet tøy og ut. Tror kanskje ikke jeg hadde tatt turen i dag, for det var seint nok. Men kjente jeg måtte.

Satte i gang en blomkålsuppe og en deig med rundstykker før jeg dro. Det måtte jeg snappe om til ungene :). Følte meg nok litt flink.

-Ikke halvfabrikata, sa legen min.

Men akkurat det forekommer nesten ikke i kostholdet mitt. Maten er faktisk ganske sunn, men aktiviteten må opp.

Nå har jeg allerede tatt tak, fokuset er der. Har allerede skrevet noe om det.

Etter legebesøket, var det bilen sin tur.

Før den skulle inn på verksted, hadde jeg noe tid til å disponere. Jeg gikk inn på et kjøpesenter, de hadde utvidet siden sist jeg var der. Så tok meg en runde. Hadde lyst på noe i varme farger, helst i ull – men det var for mye blanding og for lite ull.

Til slutt kom jeg til Stormberg, der fant jeg -.

En handlepose full var det jeg gikk ut med; Ullundertøy, turbukse, dunjakke og regnjakke. Den posen var jeg virkelig svært fornøyd med….eller innholdet da.

Dunjakken var i trangeste laget, så det er bare å jobbe på.

Kom i mål med skrittelleren i kveld.

Det var nok bra jeg fikk se realiteten i hvitøyet.

Forresten, legen sa også at jeg måtte bare fortsette med bading. Ute.

Så det så.

Hormoner, kjemi og livet sjæl. Det kan gi både nedturer og oppturer. Reine rutsjebanen dette…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Snakka om dette med søstera mi. At jeg ikke syns det er så morsomt om dagen. Hun foreslo at jeg hedde en lett depresjon. Jeg sa at det trodde jeg ikke, men at jeg nok var noe nedstemt. Hun var enig, at det nok var det.

Har skrevet om det tidligere, at det er noe motbakke.

Det som er det mest vanlige er at jeg har det greit, fint og noen ganger veldig bra. Tenker jeg har bra produksjon av diverse positive hormoner. Men nå har de vært nedadgående over ei tid.

Så må ta tak.

Kan ikke tillate dette.

Så må -, men er aldri helt sikker på om det jeg føler er reelt eller om det er noe som foregår i hodet.

Jeg tenker; alt er over, jeg har passert 60.

Det er er en tullete tanke, det vet jeg – prega av den kulturen vi er en del av. At alt skal være så ungt, det er liksom bare da en kan leve. Sier alle medier. Men leve gjør en til en dør, og hvordan jeg forholder meg til det er min oppgave.

Masse å føle glede over og være opptatt av, og for den del; starte med. -Om det er noen år i “ryggsekken”.

Faktisk er det mange fordeler med åra en har praktisert livet.

Tenk om jeg ikke klarer arbeidslivet, det er nok en mer relevant tanke – og ikke minste morsom.

For mange ganger er jeg så sliten at jeg mister helt kontroll på hva som er bra for meg sjøl.

Her er det snakk om å finne balansen.

Negative tanker vil ta bort energi, men det er også en kjensgjerning at de helseproblemene jeg har, kan gi fatigue – lite energi.

Så her må jeg greie å være fryktelig ærlig overfor meg sjøl, skjønne, og ikke minst gjøre det jeg kan.

Dette er en stor bøyg, for når jeg blir fryktelig sliten og tar de dumme valga blir jeg ennå mer sliten. Dette er en utfordring, leve og tenke på et slikt vis at det gir det beste resultatet.

Nå har jeg forandra på noen av rutinene mine, for jeg må finne ut hva som fungerer best. Når jeg står opp, er jeg oftest en krok med umedgjørlige lemmer. Det er tungt å komme i gang med dagen, men jeg vet det går over – så helt til å leve med.

Men det er verre når det forverrer seg.

Nå har det gjort det, mer sliten, mer alt – og da mister jeg helt kontrollen, sukkeret seiler inn på menyen.

Og da blir det bare ennå verre….ja, om du fortsatt henger med skjønner du tegninga.

Jeg må unngå å bli så sliten at dette skjer. Det er der jeg er usikker på om jeg kan ha denne kontrollen min, eller om jeg må velge å være med på det som skjer i systemet mitt. For dette syns jeg er vanskelig å forstå. Så nå prøver jeg ut noe annet.

Jeg tar en morgentur, rusla meg en runde ute, som det første. 

Frisk luft og bevegelse.

Det er veldig positivt.

Og så har jeg klart solhilsenen igjen, men du verden det er tung. Fysisk tung. Vekt som har vokst og muskler som har minka.

For vekta har øka, tør ikke ta innover meg realitetene.

La bort sommerklærne her om dagen. Tenkte at når jeg tar de fram igjen, skal magen være flatere og kroppen lettere.

En av de andre tiltaka har jeg skrevet noe om.

Bading ute.

I går kom jeg meg igjen ut i sjøen. Hadde bademøte, og her foregikk det. I sol og grei temperatur, ca. 10 pluss både på land og i vann.

Fungerte fint på jobb og slikt, i etterkant. Det var en grei observasjon.

Så slik holder jeg på. Leter etter det som fører til forbedring. Om det er været som har servert sol de siste dagene, eller om det er forandringene i rutiner, som gjør det-. Akkurat det vet jeg ikke. Men har følt på en oppsving i skala bare på de siste par dagene.

Får jeg dopaminet, serotonin og endorfiner til å øke, og kanskje litt mer adrenalin, så er det bra.

Riktig så bra.

Da har jeg pusha fram det jeg trenger.

For det å klage eller ha det bra, er i stor grad prosesser i hodet. Har ikke så mye med helse, økonomi eller alder å gjøre. Det å syns synd i seg sjøl er greit i små porsjoner, men ikke noe blivende sted. Da blir det bare verre.

Ønsker deg en fredag med alle de gode hormoner i fint samspill.

Jeg våkna til lyden av basking av fjær og vingeslag. Åpna øynene med det sammen fuglen kom seg gjennom den smale sprekken.

Vinduet sto så vidt på gløtt. Jeg kom meg opp i en fart. Prøvde være så lite skremmende som mulig.

Den kvitra.

-Fikk vinduet opp og fuglen fløy ut.

Slik starta dagen min i dag.

Om det var dette, eller det faktum at sola stråler i dag, vites ikke. Men dagen føles bare helt herlig. Sol, fri og en absolutt tilstedeværende arbeidslyst.

De siste dagene, ukene, ja månedene, har vært krevende. På en måte. Ikke noen dramatikk eller kritikk.

Det har bare vært litt tungt. Ikke deprimerende, bare grått, høst og gammelt-.

Så overlevelses genet har slått til.

Mat og noe søtt….energi, sukker er energi – så jeg har vært ut av kontroll.

I dag fikk jeg satt på en vask, vaska kopper, tømt søppel – lekende lett.

Til og med solhilsen. Andre dagen på rad.

Slikt gjør meg glad.

Jeg har tenkt en del på hvordan jeg skulle få meg til å virke bedre enn i det siste. Hvordan få dagen til å ikke være helt tappa av gjøremåla som må gjøres?

I dag tenke jeg på det som er energityver. Det er alltid noe en kan se mer på.

For noen dager siden fikk jeg en ide; foreldra mine begynner å bli gamle og de trenger mer hjelp, mangt kan ikke lengre bli utført. De bor i eget hus, med alt arbeidet det fører med seg. De vil ikke flytte til enklere bolig, og spesielt far føler nok frustrasjonen over alt han ikke får gjort lengre.

Jeg som er den “friske”, av oss som bor slikt til, greier ikke en gang ta meg av mitt eget hus. Så mange av oppgavene de trenger hjelp til, har jeg ikke nok kapasitet for.

Det var da fikk jeg denne ideen, hva med å aktivisere oss alle i familien, som har mulighet.

Alle syntes det var lurt, både søsken og barna våre ble med på den plana jeg la fram.

Nå skal en av oss ta turen anna hver helg for å hjelpe til med slikt hver enkelt kan hjelpe til med. Dette betyr en turnus med to måneders mellomrom. Overkommelig og som en av tantebarna mine sa, en vinn-vinn situasjon.

Viktig å gi seg tid til å dele tid.

I tillegg vil vi to som bor her fortsette med de oppgavene vi allerede gjør. Men det vil bli mindre frustrasjon, så allerede at foreldra mine virka letter til sinns. Da jeg var innom de sist. Hele situasjonen blir enklere for oss alle.

Når ting virker vanskelig er det alltid løsninger, de finnes alltid.

Og jeg har flere energityver, som jeg skal leite fram. Oppgåtte stier som kanskje må gåes annerledes.

For eksempel har jeg nå praktisert å stå opp to timer før jeg må ut, for å få dagen i gjenge. Det er mye tid, og litt håpløst. Kanskje jeg skal rydde ut denne tanken, kanskje jeg vil virke snarere om jeg ikke “tror” jeg må dette.

Jeg er et menneske der følelsene spiller en ganske stor rolle. En slags sårbarhet i meg.

Så å få opp bevisstheta av hva en bruker tid på og lar meg bli såra av, kan være lurt. Der er det nok en del energi å hente. Tenker jeg.

Noen av mine begrensninger må jeg nok bare akseptere og leve med. Men alle de andre, som jeg kan styre, vil jeg styre.

Det å finne fram til muligheten i det som virker umulig.

Slike tanker er lette og gode en dag med strålende sol. Kanskje kan jeg bade i dag, teker jeg.

Badinga er også et ledd i det å få ting bedre tid. Las en artikkel om en som kunne legge bort medisinen. Han hadde en reumatismetype.

Tenk om det går an, tenk om jeg slapp å ta disse sprøytene som jeg blir kvalm av bare ved tanken. At det røde øyet mitt ble normalt igjen og mange andre ting som jeg tror er resultat av det jeg spruter inn i kroppen.

Da skulle jeg ha bada året i gjennom. Derfor er det jeg tester ut min egen tåleevne med vann og kulde.

Nå ble nok innlegget helt annerledes enn jeg tenkte å skrive.

Husker ikke en gang hva jeg tenkte. Men det hadde nok med å rydde opp i det som tar energi.

I dag er det sol og energien min er høyere opp enn på lenge.

Hurra meg rundt for det.

Sjøl om jeg tenkte det. Og har kunnet-. Om jeg hadde hatt med tøy-. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men badedrakten lå igjen hjemme. Hadde ikke tenkt på muligheta.

Ikke i dag.

Men det hadde gått.

Sist var på lørdag. Da var også yngste hjemme. Når en kommer ned til fjorden og sjøen ligger blikkstille, da gleder øynene seg stort. Jeg skulle bade.

Floa var igjen veldig høy. Vi traska inn til innerste delen av stranda, der det er best å gå ut.

Det lille strandområdet var dekt med gule løvblad. Hit når ikke sola lengre. Er ganske så baklies.

Litt slik gru-glede, temperaturen var blitt mye skarpere. Likevel hadde yngste også bestemt seg for at hun ville prøve seg i det våte. 

Først skulle jeg uti. Det er ikke noe å vente på.

Ut i sjøen.

Dukke seg, hoppe opp for å få igjen pusten. Så legge seg ned  for å ta noen svømmetak.

Lucas fulgte ivrig med. Trygt inne på land. 

Så skulle yngste prøve, det gikk i full fart utover, før hun kasta seg i vannet. Må si jeg syns hun var tøff. Hun er ganske så slank. Ikke vattert, som meg. Ble imponert over han hun kom seg ut i sjøen uten øvelsen jeg har utover i september.

Tror jeg har tatt åtte bad.

Vi var godt fornøyd med oss sjøl etterpå. 

Når en kommer på land må klærne på i full fart etter tørking, jeg hadde med både ullgenser og ullsokker. Tror det er viktig å passe på at en ikke får frost i seg. 

Søndag og mandag uka før gikk også turen ned til mitt lille bade eldorado.  Det var på kveden det var flo. Ikke så høy vannstand. Lyset var fantastisk. Og fotoapparatet var med.

Ble helt fascinert over sola som malte fram formene i naturen. 

Strålene fargela gule trær enda gulere. 

Og jeg måtte prøve meg på selfi med fotoapparatet mitt. Det gikk det også. Og jeg var skikkelig glad for å tatt badeøkta mi. 

Men i dag ble det altså ikke bading.

Må prøve det en gang til, tenker jeg, hvordan det føles når lufta har blitt kaldere. Har en badeavtale i Trondheim 21. oktober. Da kan det ikke være vind, sludd eller regn.

Men altså….må prøve uti før den tid. Håper jeg :).

Det var første september da jeg kom på det. I dag er det åttende, og jeg gjorde det igjen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Egentlig er det ikke så spesielt. Det er mange som gjør det, og jeg vet ikke om hvor lenge jeg eventuelt vil gjøre dette. Kanskje var det siste dagen i dag.

Første september kom med sol, det gjorde den andre september også.

Og begge dagene gjorde jeg det -.

Jeg sto på kjøkenet, så ut og plutselig kjente jeg meg så fri.

Jeg kunne gjøre akkurat det jeg ville.

Jeg var helt fri til å dra ned til sjøen for å bade. 

Så boffen og jeg loffa nedover.

Nede ved sjøen fikk jeg meg en overraskelse. Tror ikke boffen brydde seg nevneverdig i starten. Jeg hadde sjekka ut når det var høyvann.

Da vi kom ned til sjøen var den ikke bare høy, den var megahøy.

Det gikk ikke å gå bortover på stranda.

Så jeg gikk uti helt i starten av stranda. Det var vann liksom helt til halsen, før en var i vannet.

Det var herlig å dukka seg ned. Svømme noen tak.

På land igjen vea jeg gjennom sjøen, underlaget var gras. Helt merkelig.

Boffen peip, han er ingen badehund, han skjønte plutselig konsekvensene av alt vannet – men så fant han ut at han kunne gå opp i skogen og komme seg etter meg.

Da jeg kom dit jeg opprinnelig hadde tenkt å gå uti, tok jeg en dukkert til.

Det er veldig vakkert når sjøen er så høy.

Det som også var artig denne dagen var at på tur ned til sjøen fikk jeg se det lyste gult mellom trærne.

Så på tur opp igjen knytta jeg sammen t-skjorta mi og bruka den til pose.

Så mange kantareller har jeg aldri funnet før, jeg visste om at dette var en plass. Tidligere i sommer ble det nok til et par brødskiver. Nå ble det også matauk.

Neste dag kom jeg meg også ned til en dukkert. Da var ikke floa så høy.

Så kom mange regnværsdager. Jeg avtalte med ei på jobben en dag, bading, men måtte utsette det.

I kveld, da sola var på vei ned, tok jeg turen igjen. Ned til sjøen. Det ble noen svømmetak.

Friskt og litt godt. Mye kaldere i luften, men sjøen føltes ikke tilsvarende kald.

Om dette var den siste turen i år, eller om jeg greier flere gjenstår å se.

Jeg har tenkt på at det må være herlig å isbade.

Herlig etterpå.

For over ti år siden, hadde jeg veldig lyst til å starte. Det ble aldri noe av.

Det blir det sikkert ikke nå heller, men tanken på at om en fortsetter, så….

Hvor sent på året har du badet, eller hvor tidlig på året har du tatt det første bad?

I min kategoriske verden er det høst i dag. Sommeren er over. Og det er litt slik ny start.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For noen dager siden var det sommer, her er fra en regnfull dag.

Vi feira en fødselsdag. Fødselsdagsbarnet var en godt voksen damen på over 70. Det hadde alltid brukt å være fint vær denne dagen fortalte hun, mens hun pakka opp gavene.

Først var vi på den lokale puben og spiste pizza.

Etterpå dro vi hjem til dit hun bodde for kaffe og kaker.

Og dette med mat og ny start.

Jeg har begynt å unngå vekta, og vet hva det betyr.

Om jeg skulle tape tapet jeg hadde for omtrentlig et år siden, er det trist.

Så nå må ting jeg har tenkt, gjøres.

Lage meg et godt opplegg…

Det er en ny start.

Høsten.

Ferien er over, begynner på jobb nå til tirsdag.

Nå er det maten og aktiviteten som må under lupen.

Slik er det bare.

Jeg må fokusere.

-Sier jeg til meg sjøl.

Fokus og skjerpings!

Og jeg har en plan…

Eller, jeg har nesten en plan.

Velkommen høst 🙂

Velkommen til tiden som skal bli god for mitt liv.

Føler litt slik jippi, dette blir artig.

Har du noen høstplaner?

Så var ferien over. Eller, tror jeg kan si den regna bort. Men det ble et par dager der skolen skein.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

-Med lukt av kumøkk. Måtte nesten smile, det skulle liksom bare mangle…så klart måtte det skje når sola var framme. Men har det så mye å si.

Og jeg har faktisk tre uker igjen senere i sommer, så noe sol må det bli.

Også denne sommeren.

Jeg har hatt et par jobbedager.

Etter denne korte ferien.

Gikk helt greit.

Men var ikke glad for slitenheten i etterkant.

Den er så ubrukelig.

Og så fører den til at jeg miste kontroll, motoren til å gjøre de kloke valga stopper å virke.

Derfor må jeg finne ut av dette.

“Du må ikke klandre deg sjøl”, sa moren min da jeg fortalte det.

Nei, jeg gjør ikke det.

Jeg vil bare finne ut hvordan jeg kan bruke energinivået mitt best mulig for å greie å ta de gode valg.

Men jeg fikk pakka sammen alle tinga som lå igjen. Etter han som tenkte å bli.

Jeg har gruet meg, har aldri prøvd å sende noe ut av landet. Og det var virkelig mye prakk med det. Fylle ut papir på vekt, pris og innhold. Men fikk god hjelp fra de to unge guttene, som heller ikke så vant til slikt. Ikke så mange som sender pakker til utlandet. Om de bare skal sendes i Skandinavia, er det de samme prosedyrene.

Forholdet slokna mellom besøka. Det var godt å få kassene avgårde.

Jeg er i bakevjen etter et brudd. Det har en pris, sjøl om jeg ville ha slutten. Men det er trist at drømmen sprakk. Det må en arbeide seg ut av. Og det er det jeg holder på om dagen. 

Mellomste var hjemme noen korte timer. Reunion, ti år siden ungdomsskolen. Søndagen gjorde vi det enkelt.

Kjørte hit for mat.

Se den vesle fargeklatten av en kiosk i et grått landskap. Og så den rosa mopeden!

Jeg har mange gang tenkt at dette måtte jeg ta bilde av.

Og maten smakte greit.

Nå har jeg drukket god-natt-te. Leggetiden er kommet, i morgen er det jobb.