Dingel, dangel, dalamann..

 

 

 

 

 

For da jeg flappa opp data’n skvisa hjernen min ut. Jeg ble sittende å dingle over tastaturet.

 

 

 

Så alle gode ideer, og kanskje noen dårlige, dangla tå.

Eller forsvant som røyk fra klar himmel.

 

 

Jeg hører på The Hu.

 

 

Skjønner at dagen egentlig er over.

 

I dag våkna jeg av vekkerklokka, bruker oftest å våkne før den ringer.

Eller vekkerklokke…det har jeg ikke.

Men bruker vekkinga på mobilen.

 

Og så sovna jeg igjen!

Mine to timer før jeg skal ut ble til tre kvarter.

Heldigvis gikk det helt fint.

 

Fikk med meg møtet i teams, jeg blir ikke snakkesalig i slike møter. Tror hjernen min sliter, for den forsinkelsen som kan oppstå, oppfatter hjernen kjemperask. Når  den forventa reaksjonen hos andre ikke kommer på det brøkdels sekundet som skjer når en møtes face to face, oppfatter hjernen min at det er en feil.

En feil med meg, at jeg ikke blir skjønt, for den forventa reaksjonen er bittelitt forsinka.

Skal tro om andre erfarer dette?

 

 

Etter møtet hadde jeg avtale med mor, og det var så godt vi hadde en god samtale etter hun hadde vært hos frisøren. 

Til og med 90-års dagen hennes til sommeren var hun med på å snakke om.

Tidligere har hun hatt en slags fortrengning av dette.

 

 

Etterpå dro jeg tilbake til jobb, fikk arbeidd konsentrert med en manual.

Føler også jeg har god kontroll på morgendagens møte.

På toppen ringte mellomste og fortalte om noe spennende hun hadde opplevd.

Vil nok dele det med dere så snart jeg kan.

 

 

Det var liksom de 18 gradene i lufta slo vekk alt som kan være tungt og utfordrende.

Følte den gode gleda, over at alt bare var fint.

 

 

Men så måtte jeg overdrive, satt litt for lenge ved kontorpulten før jeg slo av og låste.

 

 

Da jeg gikk ut av bilen hjemme, skjønte jeg det bare var å skalke alle luker, det lukta kuskit og fjøs. Soveromsvinduet hadde stått åpent, så til natta vil jeg nok drømme møkkadrømmer :D.

Hadde sultens drage i magen.

Kikka på en vaniljemelk jeg hadde stående i kjøleskapet.

Kunne den brukes til noe?

 

Jeg MÅTTE ha mat.

Det endte med en hvitløksbagett og to kokte egg. Det smakte så perfekt som jeg hadde behov for.  

 

Så slik gikk denne dagen.

Der smilet lå i sinnet og en god følelse av at verden snudde riktig vei.

 

 

Håper også din dag har vært fin:). 

 

 

 

♥

 

 

 

Helt, helt vanlig

 

 

 

Så kom søndagskvelden denne gangen også. Og den nye uka ligger straks utbretta.

 

 

 

 

I kveld vil jeg skrive om ingenting-.

Slik jeg bruker.

Uten rammer, uten annet enn livet sjøl som passerer gjennom minutta, hvert sekund, som ender opp som timer, dager og år.

 

Livet.

 

Denne helga har vært helt uten noe som helst…

Knapt noe god mat.

 

I går var jeg i en zombie-tilstand.

Jeg snakka faktisk ikke med et eneste menneske.

Det var en greie da jeg var yngre, noen måtte jeg snakke med i løpet av en dag.

Nå er en slik dag nesten hellig, jeg trenger slike dager.

For det har vært full fart gjennom uka som var.

 

 

Da ene søsteren min ringte for å fortelle at hun og datteren og det nye barnebarnet kom utover.

Jeg sa som sant var at jeg ikke hadde tid til å møtes.

Sist hun var her, ringte hun om jeg ville komme å se den nye leiligheta de hadde kjøpt, hun og mannen.

Da var jeg i Trondheim.

Hun sa noe om det, at jeg var der når de var her.

 

Denne gangen var det enda mer hun hadde å vise fram.

Et nytt menneske.

Men så ble de litt lengre enn jeg forsto, så fredag etter jobb, etter og handla for mor, møtte jeg dem alle og var for å se leiligheta.

Det ble en koselig kveld, med søster, ene datteren hennes og barnebarna. Ja, den største på snart fire år måtte legge seg.

 

Derfor var det himmelsk å ikke skulle noen ting i går.

Bare sende noen meldinger.

 

I dag har jeg virka litt bedre.

Fikk kasta inn noe ved jeg har fått.

Vaska litt.

Nå skal jeg straks finne senga, den har rent sengetøy på.

Nytelse!

 

 

I morgen starter det med teams og å hilse på en ny sjef.

Så er det mor som skal til frisør… så da er den nye uka igang med sine gjøremål.

Tirsdag er det møte,  skal ha ferdig en presentasjon som jeg knapt har begynt på, så den bør jeg bli mest mulig ferdig med også.

Helst i morgen.

 

Men jeg tror denne uka blir roligere enn de to siste.

Og så må jeg bestemme meg for når jeg skal ha sommerferie for å legge inn det i morgen.

For snart er sommeren her.

 

Jepp og japp, der fikk jeg riktig kosa meg med up-dates.

Nå til siste post på programmet.

Byssan lalle.

 

 

Riktig god uke, mai-uke med alt som vokser og gror og lager det helt nydelig rundt oss.

Sjøl om det hittil er kaldt, så er snøen borte i lavlandet.

Her jeg bor.

 

God uke.

 

 

♥

 

 

 

Grønt lys for ny uke – 1. dag

“FRODITHS FARGEUTFORDRING”- DAG 1 – GRØNN

 

 

 

 

 

Egentlig er jeg i farten, mandagen er her. Dagen er lang og nokså opptatt.

 

 

 

 

Egentlig skulle jeg vært et annet sted, men jeg øver meg, øver meg sterkt på å ikke presse tida.

Akkurat det har jeg vært så “flink” til, presse.

I helga har jeg vært mye ute, og når jeg har folk her konsentrerer jeg meg om det.

 

Det betyr at resten av alt kan gå på halv tolv.

Meir på halv tolv enn vanlig.

 

Energien min strekker ikke til for et pent hjem.

 

Planene for hus forduftet i friluftsliv denne helga.

Egentlig syns jeg ikke det var så feil valg.

Men når det kommer folk hjem til meg, andre som ikke vet om tilstanden min noe særlig, blir det mer stress i hodet.

Følelsen av “hva folk vil tro” popper sterkt ut.

 

Nå har jeg funnet ut at jeg skal bruke leiligheta nede. Så da bør det gå greit nok.

 

 

Ellers, etter mye, har jeg tatt et blikk på meg sjøl og tidligere planer om meg sjøl.

Så klart forsvinner min plan når det blir mye annet.

Det vet jeg.

 

Helse og fokus på det som er lurt, blir det heller ikke plass til.

I dag gikk jeg på vekta, etter påske og masse besøk.

Vet ikke om det var vekta eller jeg som sukka tyngst.

De kiloa som jeg burde ha tatt av, har plussa seg på de jeg allerede hadde.

 

Jeg vil…så jeg får det til.

Alt, er plana.

Eller kanskje ikke alt…

 

 

 

 

Først er det denne dagen, planlegging, oversikt og komme i mål med den.

 

 

Jeg har flere planer også.

Her på blogg.

Tufta på en annen blogger og et innlegg.

En liten serie, som jeg vil invitere dere til å delta i også.

Den er krevende.

Kommer tilbake til dette.

 

Nå må jeg ut i regnet, for dagen er godt i gang.

 

 

Riktig fin mandag, tenk det, ha en HEL uke å disponere.

 

 

♥

 

 

 

Bare blitt historie

 

 

 

En dag er brukt opp. Skikkelig brukt opp. Jeg tror ikke jeg orker å tenke.

 

 

 

Klokka skulle ringe kvart på sju i morges.

Klokka fem gikk øyelokka opp.

Etter en tur på badet, prøvde jeg å sove mer.

 

Halv seks hadde jeg stått opp.

 

Jeg hadde et krevende møte foran.

Det skjer mye i jobbsammenheng og møtet handla om det.

Møtet gikk bra, men jeg var temmelig tappa i etterkant.

 

 

Etter jobb var det også et møte, det var av privat karakter.

Jeg har en gård, altså er jeg grunneier.

Gjennom det var det et møte om fellesbeite, det vil si veien inn til det området. Veien begynner å bli dårlig og spørsmålet var om vi som eier grunn går med på utbedring.

 

 

Så dagen gikk den.

 

Da jeg endelig var på tur hjem oppdaga jeg at jeg hadde glemt et fat som skulle leveres, så snudde for å hente det. Slik at jeg får levert i morgen.

Og i morgen drar jeg sent på jobb, da er det bare bibliotek.

Fredag er det et møte i Kristiansund, så er uka er over.

 

 

I kveld er jeg bare sliten. Men nå er jeg kommet dit jeg gledde meg til da jeg sto opp til dagen.

Og nå er alt blitt historie.

 

Nå skal jeg samle krefter og legge tankene helt bort.

 

 

Har du hatt en fin dag?

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvitt, blått og vått

 

 

 

 

En hvit og blå dag er i gang. Jeg sittet nå bare her og trykker på tastene på dataen.

 

 

 

 

 

 

Det er sjeldent jeg tar tabletter for vondter.

I dag måtte jeg, hodet var helt på tull.

Muligens er det på tull slik til vanlig også, uten at jeg vet det.

Altså at jeg tuller med hodet.

Men det er ikke vondt.

 

Kan være ubehagelig om det er alt for mye tull som skjer oppi det.

 

Da jeg kom hjem i går var jeg lykkelig over å være hjemme, men ulykkelig likevel.

For jeg følte meg som en fille, slik litt ille.

Så sa jeg til sønnen, som er hjemme

– skal tro om jeg projiserer mine tanker over på andre.

– Så klart, sa han.

 

Og det fikk meg til å tenke…kanskje jeg driver å plager meg sjøl.

Slik vanligvis, etter en god natts søvn, er jeg absolutt i vater.

Og for oftest er jeg det.

Balansert.

 

Men når jeg blir sliten nok blir jeg hudløs og sårbar.

Jeg blir liksom ingen ting.

Da vet jeg oftest at hvile og søvn er den aller beste medisin.

Og gå seg en tur ut er også temmelig effektivt.

 

Så denne korte samtalen jeg hadde ga mange tanker.

Som jeg må se på.

For da må jeg kanskje skrive om “verdenshistorien” noe.

 

 

Å tenke tanker er interessant.

Hvordan se på alt; andre, seg sjøl, sammenhenger, sannheter som kanskje absolutt ikke er sannheter.

 

 

Sola skinner kaldt ute, i natt har ny snø lagt seg og den er skarp for øynene.

 

 

Snart skal jeg pakke min sekk og ta hjula fatt.

Kontor først og møter senere.

Må skrive referat fra i går og en hel del andre ting.

Kommer jeg meg fort nok i vei, blir siste arbeidsdagen min den uka her, i morgen.

Og det er godt, for neste uke blir det også travelt.

 

Men nå er det straks påske og med den noen fridager.

 

 

Har du fri i påska?

 

 

 

♥

 

 

 

 

Skyting i nærmiljøet

 

 

 

Dagen starta litt for plutselig, litt for voldsomt. For mitt modus.

 

 

 

 

Jeg rekker ikke bli ferdig på badet før flere vil inn.

Morgenen er kort og hektisk.

På en lørdag.

 

Har funnet fram en termos som det viste seg var en kaffeskvett i.

Det lukta ikke godt.

Etter vasking, bakepulver og skoldende varmt vann, syns jeg fortsatt det ikke lukta helt bra.

Går ned i kjelleren for å hente te-termosen, river ned en halvtørka plante på veien.

Typisk, typisk når morgenen ikke er på lag med verken seg sjøl eller meg.

 

Min store, lille gutt er guttungen jeg husker.

Ivrig på det som skal skje.

Veldig ivrig.

Og en tanke stressa.

Det er nestsiste dagen i jaktkurset.

I dag skal det skytes.

Heldigvis er skytebanen like i nærheten, for tida nærmer seg.

Det skal skytes på leirduer, en høydare både bokstavelig og med gleden og spenninga.

 

Han ser for seg at han skal ha treff på hvert skudd, han har planer om å bli en god jeger. Det er ikke så mange av de, har han lært på kurset.

Jeg kjører han bort og for han er dagen han har gledd seg til i gang.

 

Kjører hjem, får ringt mor om handlelista og om hun vil komme hit for å spise og overnatte.

Men nei, det er for vanskelig.

Så etter skytinga er ferdig, etter handling, tar vi med maten for å spise sammen hos henne.

 

I gårkveld, da jeg hadde kjørt sønnen på kurset, gikk jeg på kontoret for å jobbe. Brukte et kvarter for å være inne på maskina, virka som noen hadde prøvd å få på maskina mi…

Den var låst og uangripelig.

Men ingen kan vel ha prøvd å komme seg inn på maskina håper jeg, hadde sikkert hatt det for travelt da jeg logga av på torsdag.

 

Jeg jobba intens de timene kurset varte og fikk ut møtepapirene med saker og vedlegg.

På mandag er et møte som ble flytta fram og som jeg måtte jobbe med for å få tilbake svar på om folk kunne-.

 

 

Jeg sitter her og er sliten.

Ikke hurra meg rundt, det er lørdag.

Hodet surrer i baner det egentlig ikke får lov til;

 

Meg.

Handlingsrom.

Muligheter.

Slitenhet.

 

Blir ikke bedre av å tenke.

Heldigvis vet jeg at tankene ikke vil vare.

Og så tror jeg det er umulig å gjøre de store forandringene når en ikke vet hva de skal bestå i eller kaste vrak på det en har.

I tillegg er jeg i gang.

 

I morgen er det to uker siden jeg starta, starta med tabeller og et blikk på helheten.

I går hadde jeg klart og sletta mattabellen. Det var så kjedelig at jeg mista lysta til å lage ny. 

 

HER er fra starten.

 

Jeg er i gang!

Søndag er veie og måledag, sist hadde jeg gått opp 200 gram.

Men ingen krise.

En av tiltaka er å øke måltida. Fra gjennomsnittelig to måltid- til fire måltid om dagen.

Ikke så sikker på om vekta har endra seg så mye i morgen heller.

Men det er greit.

 

Ett av de viktige fokusområda er å forflytte døgnrytmen og ha veksling av pauser og aktivitet gjennom dagen.  Og dette føler jeg en veldig bra utvikling i.

Tankemønster er jeg også veldig opptatt av, hva lar jeg meg tenke. Så det jeg beskrev lengre oppe av tanker, skal minimeres.

All irritasjon, følelse av urettferdighet, bekymringer og så videre, går bare utover meg sjøl.

 

Sjøl oppfatter jeg meg som et menneske med positive tankemønster, men ser jeg har mengder av forbedringspotensiale.

 

Så livstilsendringa mi er omfattende.

 

 

Kjenner at bare å skrive om dette får meg i fokus igjen.

Drit i det som drar ned, jeg finner løsningene.

Om ikke akkurat nå.

Tror jeg bare skal ha tillit til underbevisstheta.

 

Kjenner det gjorde godt å skrive, for det har jeg tatt meg lite tid til.

Blogg tar tid, så den har blitt en salderingspost.

 

Nå skal dagen min fortsette, først finne et bilde her og så må jeg finne fram til tabellene og tenke konstruktivt.

 

Skal jeg rydde, sortere i papir, gå en tur ut, vaske klær eller noe annet…se det, det vet jeg ikke ennå.

Men jeg finner ut av det.

 

 

Håper du har en lørdag med alt det som du ønsker dagen skal ha innhold av.

En klem til deg som las helt hit :).

 

 

 

♥

 

 

 

Midt i mellom

 

 

 

Midt i mellom brøddeig, kjøring og andre oppgaver, tar jeg meg en kopp kaffe.

 

 

 

 

For å være mer presis er det vel frokosten jeg er i gang med.

Enkel og grei. Gulrotrundstykker med stikkelsbærssyltetøy på og kaffe.

Dagen har vært i gang en stund.

 

Det første jeg satte i gang med var å ta av senga og henge sengetøyet ut til lufting, samtidig som jeg fikk satt på en maskin klær.

Den skal jeg få hengt ut ute nå.

Satte på vann, laga meg limevann og kaffe.

Satte så i gang med en grov brøddeig med mange vendinger.

Sjekka at sønnen var våken, for han kom hjem for et par dager siden.

I går kveld kom også yngste datter.

Sønnen er hjemme for å ta jegerkurs.

 

Nå har jeg kjørt han til sentrum der kurset blir holdt denne helga.

Etter jeg kom hjem fikk jeg satt en ny deig med rundstykkene med gulrot og cottage cheese.

Så nå er det godt med en liten pause.

Når bakinga er ferdig skal vi inn til sentrum, hente sønnen, handle for mor og besøke henne.

 

Det har vært noen dager i travlere modus.

I går var det møte i byen og denne gangen ble det krevende på et annet vis, men samtidig er jeg glad for at jeg sto i det.

Greidde å snakke, dog med en stemme som ville svikte i gråt.

Men jeg sto i det, jeg var bare fryktelig sliten etterpå.

Egentlig var det ikke personlig, men det kunne oppleves slik, når en blir pekt på i plenum.

Jeg fikk også beklagelse etterpå, i plenum.

Det handler om å få mye ubedt fokus.

Men jeg sto i det. Jeg gjorde det.

For noen år siden har jeg nok knekt sammen.

Slik ser en at en både lærer og utvikles.

 

På returen rakk jeg akkurat ikke ferga.

Bommen var lagt med, dermed kjørte den.

Timeplana mi etterpå var heldigvis slik at jeg tålte denne halvtimen med vent.

 

Det skal sies at i går kveld med to stk. barn i hus, etter maten, etter prat som jeg var for sliten til, sovna jeg som en duppe da hodet møtte puta.

 

 

I dag våkna dagen til sol og foreløpig fjorten grader.

Er det ikke fantastisk.

La dette vare e v i g.

 

 

Nå skal klærne opp på snora.

Nyt lørdagen din.

 

 

♥

 

 

 

Uønska spenning

 

 

Dager labber langbeint rett fram. Mot vår og sommer. 

 

 

 

 

Det har vært morgener der sola har krøpet opp over åskammen og kila meg i øynene gjennom uvaska vinduer.

 

 

Etterpå stiger den opp på himmelen med glede i hver stråle.

Nedenfor huset, på enga ned mot veien, har gule bustehoder dukka opp.

 

 

 

 

Vi har allerede nådd torsdag.

I dag er dagen grå.

Og siden skal jeg på jobb.

Denne uka er det ikke helg før morgendagen er over.

 

I går kveld hadde jeg planlagt tegnedag.

Plutselig rasa tida fra meg, jeg fikk låst døra for å sette meg i bilen.

Da ramla alle blyantene utover, fikk samla dem sammen med noen tørka grasstrå.

Endelig var jeg på vei.

Spent på hvordan det så ut der jeg skulle.

Sist jeg tok denne veien var det mørkt og jeg så ikke noe. Skrev om det HER.

 

Nå hadde jeg liten tid.

Ned mot et veikryss tror jeg kanskje jeg har dyktig god fart.

Da ser jeg det, litt lengre borte, på en avkjøring, der står en politibil.

Med litt hjertebank bremser jeg ned for å svinge av dit jeg skal.

På tur over brua ser jeg en bil kommer etter, den svinger også til venstre etter brua.

 

Og jeg ser det, politibilen!

Nå kjører jeg langt under fartgrensa, bare mistenkelig det, kanskje…

 

Den henger med der jeg er på vei mot en vei som til slutt ender dit jeg skal.

Nytt veikryss og politibilen følger på.

Men den setter ikke på blålysa som den gjorde den gangen HER, i fjor sommer.

 

Jeg passerer enda et veikryss og over en ny bro.

Tar av ved et nytt veiskille.

Vurderer om jeg skal stoppe og høre om det er noe politiet vil meg. Den har hengt etter i denne grisgrendte verden i minst et kvarter.

 

Men da jeg tar av den siste veistumpen, som ender akkurat der jeg skal, hadde de stoppa å fulgt etter. Like før den siste broa.

 

Framme kommer jeg meg skjelvende ut av bilen.

For ubehagelig var dette, for jeg var så klart redd for at det var ett eller annet jeg kunne få bot for.

Og det hadde jeg så klart ikke lyst på.

Derfor fikk jeg ikke anledning til å nyte naturen på turen, jeg var mer opptatt av speilet for å se om bilen bak fortsatt var der.

 

Etterpå var kvelden riktig fin.

Fikk tegna og vi snakka.

Og fikk også vite at politiet visst nok var på jakt etter de som burner svarte spor på veien.

 

 

Ellers har uka mi vært rolig.

Og noe spenning kan en godt unnvære.

 

Her er et bilde fra da jeg kom hjem en annen kveld og skulle prøve å ta bilde i månelyset. Det var ikke så enkelt, for det var for mørkt til tross for strålende månelys.

 

 

Nå skal dagen brukes til å få opp hjemmets hygge, eldstemann kommer i kveld.

Så noe planlegging og noe rydding må til.

 

 

Ønsker deg en riktig fin torsdag.

Håper du har noe på programmet du gleder deg til.

 

 

♥

 

 

Så var det slutt

 

 

 

En tid varer aldri evig. De frie dagene er over for denne gang. Men klokka ringte ikke.

 

 

 

For jeg våkna før.

Akkurat det er en god start.

Liker ikke å bli vekt av vekkerklokka/mobilen.

Så det slapp jeg.

 

Min første dag med nytt fokus.

Et forkus som ikke er første gang.

 

Jeg rulla vei til jobb akkurat i passe tid.

Første dag etter ferie er vel for de fleste litt krevende.

Så jeg var virkelig sliten da jeg gikk ut av døra og inn i varmen og solskinnet etter endt dag.

Rullinga hjem var virkelig herlig, naturen, våren, solglitter og den speilblanke sjøen.

 

Middagen var bare å varme; kylling og rødløk stekt i ovnen sammen med sellerimos.

Jeg var faktisk så sliten at jeg ikke kunne bli sittende.

Så jeg fant fram sko og tok med meg fotoapparatet.

 

Deler bildene jag fanga på tur opp på haugen min.

 

 

Turen gjorde faktisk så godt.

 

 

Mens mørket kom rolig med sitt spesielle lys og skjulte naturen.

 

 

Og jeg var faktisk mindre siten etter turen enn hva jeg var før.

Det er slikt som er lurt å huske.

 

Glad for at du ville bli med meg på turen.

 

 

♥

 

 

 

I sentrum

 

 

 

Søndag formiddag og sol på full guffe. Litt kaldt foreløpig.

 

 

 

Gårkvelden serverte en nydelig solnedgang.

Jeg fanga sola og tenkte å skrive et innlegg.

 

 

Men så var ikke kreftene der.

 

Jeg hadde laga noen rundstykker med gulrot og cottage cheese, de var nesten umulig å sluttføre. Jeg virka ikke.

Så de ble riktig nok ikke så vakre.

 

 

Slik er det, jeg har så forbaska lite utholdenhet.

Det skal så lite til før jeg stopper å virke.

 

Jeg leter, jeg leter i tankemønster…

Tenker på planlegging.

 

Har satt meg opp noen tabeller, dete skal forhåpentligvis fungere. Ennå er det bare kladder.

 

 

Men er klar over de fort kan det bli det motsatte, noe som blir en ‘bikkje for mye’.

Det skal ikke bli press.

 

Tror tankene er det beste verktøyet, og så at jeg tar hensyn til kapasiteten min og slutter å pushe på.

 

Gjett, jeg har vært “superflink” til å stå på.

 

I år.

 

Da jeg var ung var det morsomt.

Men nå er lista med helseutfordringer ALT for lang. Til at det å ha fulle timeplaner er artig.

Og slik vil jeg absolutt ikke ha det.

Jeg må bare til å sette meg sjøl i sentrum.

Det er ikke enkelt.

 

Men jeg super til meg av lærdom.

Ikke minst av å være her, lese hva andre gjør, hvordan mange av dere løser ting.

 

 

 

Det er SOL!

Nydelig dag, det er så godt.

 

 

I morgen begynner hverdagen igjen.

En hverdag jeg skal ha en mye mer bevisst holdning til.

Ved nyttår hadde jeg ett nyttårsønske.

Det har jeg ikke klart å få til ennå.

Nå må jeg få det til.

 

Jeg har vært så sliten at jeg har unngått struktur, men det er kanskje det jeg ikke skal.

 

Nå skal jeg besøke moren min, prøve at det heller ikke tar hele dagen.

Jeg må ta tiden min tilbake.

 

 

Ha en riktig fin søndag.

 

 

♥