Jeg skal alldeles ærlig innrømme at jeg ikke liker denne farten.
I dag bestemte jeg når ferien skulle være, men føler jeg ikke har tid.
Slikt går virkelig ikke an!
Og det er ikke det at jeg er uunnværlig, kanskje er det direkte motsatt.
Denne ferien skal jeg få til, trenger den.
Er nok litt sliten.
En anelse litt for sliten.
Våkna midt i natta i natt, beit tennene sammen, knep øynene og tankene gikk ukontrollert inn i alle problemstillinger de kunne finne på.
Slik vil jeg ikke ha det.
Liker det ikke.
Det er en kombinasjonen av litt store prosjekt (jeg føler de store), lita stilling, samtidig ikke så mye energi, men mye nokså smertefull kropp og sommer.
Det var kombo’n sin det.
Den som kom på noe fryktelig smart.
Så det drømmer jeg om nå.
Noe smart og ta vare på meg sjøl.
Samtidig som jeg klarer mer.
Muligens er jeg ufrivillig morsom-.
Nå vil jeg ha en kjæreste. En som har plenklipper og kan slå plen. Slik at jeg kan sitte ved elvebredden og meditere. Før jeg tar fram tegnesaker og tegner den feiende flott.
I harmoni og glede.
Nei…..nå er det nok på tide å legge seg mens jeg har en viss kontroll på hva jeg skriver.
Vårhimmelen er spesiell når den holder på å mørkne.
De mørke fjella hviler under den lyse himmelen.
Vårhimmelen!
Dagen har gått. Jeg sitter endelig i stua, i stolen.
Ovnen sender en oransje varme ut i rommet. Ellers er det mørkt, utenom datamaskina på fanget mitt.
Det er så herlig å sitt her. Fortjenesten etter endt arbeidsdag.
Turen hjem i kveld var helt vilt og fullstendig uttappa. Nesten som jeg kunne hyle.
Men nå er denne dagen historie. Og egentlig var den både trivelig og fin.
Været var helt på vår side.
Etter regn og snø i uker, kunne vi nyte mat ute.
-Etter dugnad og før møtet.
Det var ikke så mange som møtte, men de som møtte gjorde virkelig en innsats.
Nå er det fridager.
Mange fridager.
For en tanke å tenke mens mørket blir mørkere og jeg vet at straks skal jeg krype inn og under dyna. Som så skal omslutte meg med varme og jeg får slumre meg inn søvnen til en lang natt som ikke ender til lyden av vekkerklokka.
Ute er det grå dag med yr sammen med et grønt filter over dagen. Vår som det er.
Foreløpig har jeg bare flørta med dagen.
Drukket juice med masse c-vitamin i, kaffe og kefirvann-.
“Snakker” med folk gjennom messanger.
Skal snart lage vaffelrøre som jeg tenker besøke foreldra mine med. Er så glad det går så bra med de etter far kom hjem.
I går fikk jeg søkt på midler til det gamle fjøset som jeg fikk med på kjøpet da jeg kjøpte gården for noen år siden.
Tror ikke så mye det fører til noe, men likevel veldig glad for at jeg fikk gjort det.
Tok meg en kveldstur for å dokumentere med bilder i går kveld.
Det begynner å bli falleferdig.
Men taket ble reparert på den ene siden for noen år siden. Det er et stort bygg. Liker så godt lyset på låven.
Fantaserer om hva jeg vil ha gjort om jeg var rik…
Kanskje er jeg så glad for at jeg fikk sendt den søknaden, sjøl om jeg tror muligheten er veldig liten for at det fører til noe. Det står mange tomme driftsbygninger rundt om i dette landet.
Mat til glede og mat til besvær. En luksus. Men nå er tiden kommet for å balansere fram en balanse.
Etter en frisk tur i vind og vær er det godt være hjemme.
-Smøre seg et par brødskiver og koke kaffe.
Få ende på tomatsilda.
Men ennå er det mye pålegg igjen.
Egentlig tenkte jeg være tilbake og i gang allerede andre januar.
-Med kostholdet.
Jeg prøvde å sende fra meg mat med de som hadde vært på besøk.
Noe ble tatt med.
Likevel, alt for mye igjen.
Nå har datoen blitt forskjøvet flere ganger.
Kjøpte inn avokado og squash for å være klar. Klar til å kutte ned inntak av karbohydrater.
-Sjokolade i skåler og kjeks i bokser.
Jeg kan ikke kaste dette. Kan ikke kaste dette jeg ikke skal spise. Syns det blir for ille. For kvalmt fråtsete.
Fryser det som kan fryses.
Men i dag er siste dagen med mel og sukker.
Nå er det slutt for en lang stund. I dag setter jeg strek.
Nå skal keto-kost etterleves mer konsekvent enn hva som var tilfellet i høst. Når jeg nå går i gang igjen, er det for å være nokså rigid.
Faktisk.
Sjøl om jeg er i mot å være rigid.
Men må prøve det ut. Får ta måned for måned.
Denne gangen blir det regning og oversikt. Både på inntaket, utslag på helsen, vekt, betennelsene….og ikke minst plan om økt bevegelse.
Så gjorde godt turen i skogen, i regn og vind. For å se på om vannet så greit ut, sammen med naboen. -Vannet til brønnen, slangen lå greit – ingen fare.
Jeg fikk lyst til å spre noen bokstaver over skjermen. Mens jeg venter på at kroppen er klar til bruk.
Lørdagsmorgen.
I går låste jeg kontoret for juleferie. Skal bare dit noen timer i romjula og før nytt år.
Det var en ganske så god følelse. Jeg hadde gjort mitt beste. Noe mer kan en ikke forvente. Må bare svare på en mail før jula ringes inn.
Har flere morgener våkna i otta, med tanker i speed. Tanker som har roa seg når jeg hadde kommet meg i vertikal.
Var så mye, både privat og jobb.
Etter jobben i går var jeg med mor på julehandelen. Blir lange armer og problemer med startmotoren etter en slik økt.
I dag, i dag må veldig mye skje.
Både baking og vasking. Sener skal jeg hente sønnen samtidig som jeg gjør unna julehandelen, da får jeg bærehjelp. Har også igjen noen julegaver.
Må skrive liste, kanskje skrive felles- eller lage personlige lister. Han skal få ut etter juletreet. Saga står klar.
Denne jula har vært amøbeaktig. Nå er vi kommet opp i elleve rundt bordet på julekvelden, etter en stund og ha vært nede i syv. Det viste seg at taxiene stoppet å ta privat kjøring etter tre på juleaften.
Men – etter noen tanker, fant jeg ut at det går an å spise kveite uten hvitvin. Så da kjører jeg foreldra mine hjem om kvelden.
De har overnattet i mange år, men denne gangen er far sin form blitt for skrøpelig. Han gruer seg til han skal opp trappa, men det blir mange sterke mennesker her, så det går nok bra.
Dette betyr at de ikke får være med på den store frokosten julemorgen. Tenkte en stund at vi kunne ta med oss mat for å dra til dem, men så blir vi for mange og det blir for mye styr å dra dit. Og så er jeg usikker på når enda en gjest kommer første juledag.
Det er noe kaotisk og uoversiktlig, men vet at det kommer både til å gå og bli koselig. Vet jeg får mye hjelp. Men alt dette usikre, tankene på alt som måtte gjøres både hjemme og jobb, har gjort en del morgener skjøre og speeda, som allerede fortalt.
Øver fryktelig på ikke å stresse. Stress er ikke veien å gå.
Det blir ikke like mange brødsorter på frokostbordet, ikke så mange søte kaker.
Tanken på hva jeg har vært i gang med og skal tilbake til, har gjort dette utfordrende å utføre.
Baking og slikt.
For jeg har brukt lite mel og lite sukker i høst.
Nå må jeg, orker ikke lage fullt av matsorter i lavkarbo-prinsipp. Ønsker likevel at jeg rekker lage ett brød i den tanken.
Så slik styrer tankene mine. Gjørmål, logistikk – har jeg nok dyner….
Og jul blir det.
I morgen kommer mellomste. Veslejulaften kommer kjæresten til sønnen. Juleaften kommer resten. Jeg må huske på å bestille taxi til foredra mine hit.
Har jeg egentlig nok glass og stoler…
Det er bare å finne ut.
Men jeg må innrøme jeg gleder meg ørlite til nyåret, til enkle tanker og enkel mat. Da skal jeg kjøre i gang med regning og mer etterrettelighet med det som puttes i munnen.
Gleder meg til det.
Til å prøve ut.
Til å se hva som skjer med kropp og system.
Men først masse kos og en del arbeid. Blir spennende å se hvordan denne gjengen med ulike individ fungerer sammen.
Håper jeg får ledd masse. Det gjør godt. Det er noe av det mest befriende en kan ønske seg.
Her bygger vi ned, det var ikke en gang noe spesielt som gikk.
Bare en dag.
Nå er ikke det bare, bare. Spesielt med tanke at denne dagen starta motsatt av den i går.
Da klokka ringte i dag var det nesten umulig å komme seg opp.
Jeg ville bare sove.
Fikk hamla meg inn i stolen min, med stort, varmt glass vann med lime i.
Og der satt jeg!
Ute var det mørkt som det aldri skulle bli lyst igjen.
-Tror ingen blir overraska når jeg forteller at det ble det likevel.
Først var det en hvit snøflekk i fjellet som lyste gjennom mørket. Etterpå kom det mest fantastiske lyset en kan tenke seg.
Som et gyllent håp.
Jeg fikk samla lemmene til bevegelse, på med sko og ut for å fotografere. Da hadde lyset blitt mer gult.
For lyset kommer fort når det først kommer.
I går synte jeg snøbilder. I dag var det bart.
Jeg prøvde å fange lyset som best jeg kunne, men nøt for mye og var for lite konsentrert. Tror det var noe med temperaturen også, for den var så mild og snill.
Etter hvert kom jeg meg på jobb. Jeg er heldig som kan styre såpass arbeidstida mi sjøl. Ut i fra kroppens begrensninger, avtaler, planer og tidsfrister.
Fikk telefon fra St. Olav i dag og fikk sagt at jeg ikke hadde tatt den ene sprøyta jeg skal ta på to måneder. Føler samtalen ble konstruktiv og fin. Jeg skulle ta kontakt når/om jeg starter opp igjen. De skulle fortelle til fastlegen min om forskninga jeg gjør på meg sjøl. Jeg skal til henne over helga, vil spørre henne om hun føler hun kan følge meg på dette. Bør nok ha noen som er helsefaglig i ryggen. Kunnskapen min er alt for liten, sjøl om jeg leser for å prøve og tilegne meg noe. Det viktigste for meg er at jeg greier å være mest mulig objektiv på hvordan det påvirker meg. Har ikke handla inn boka ennå, den jeg skal skrive ned i.
Etter to dager på jobb, vil jeg si det absolutt ikke er så ille som jeg frykta. Jeg holder tråden og føler på mer energi enn da jeg ferierte utslått i en stol i min egen stue.
Mot slutten av arbeidsdagen får jeg krisetelefon fra foreldra mine; tv´n deres virka ikke.
Nye tv’er og eldre mennesker er ikke nødvendig vis en god kombinasjon.
Det hadde også vært torden og lyden, så det var visst flere eldre som hadde problemer. Og denne gangen fikk jeg ikke til noen løsning, så ringte support til slutt.
Etter og ha slåss med ledninger, små skrift og for dårlig lys i flere timer, så voila`, begynte tv’n både å snakke og vise bilder.
Lykke over hele linja.
Da satte jeg både bilsnuten og min egen-, i retning mitt eget hjem. Og ja, det var godt å komme dit og hit. Jeg var veldig fornøyd med at jeg henta inn ved i morgest, at jeg var i hus og at foreldra mine fikk den superviktig tv’n til å fungere.
Sjøl har jeg kokt meg te etterpå, hører på rolig musikk og syns livet ikke er så verst. Sjøl om det blåser og snart ikke blir mørkere gjennom et døgn.
For det betyr at det blir lysere snart.
Og akkurat den tanken er til å slå krøll på seg sjøl i ultimat kosemodus.
Så var ferieuka mi over. Jeg vakna lenge før jeg skulle.
Og da kom alle disse tankene som heter bekymringer, som kommer i de tidlige morgentimene.
Så nå har jeg vært oppe en stund og vært ute å gått en liten tur i mørket. Det regner og blåser.
I går da det var lyst så det slik ut.
Parkerte bilen nede ved veien. Orka ikke tanken på kampen det kunne bli i dag. Vi har ikke hatt brøyter, så regner med at snøen regner bort, kanskje i løpet av dagen. Men jeg lar henne som bor i kjelleren styre dette, hva hun føler behov for.
Vinteren er en utfordring. Det har vært mye prakk med den etter jeg flyttet hit jeg bor.
I dag er det mildt, mange pluss.
Håper dagen går fint og jeg er på med en gang.
Skulle egentlig ha en uke ferie til, men førte den over til neste år. Da håper jeg kan ta meg ferieferie. Den ble liksom ikke helt i år. Men først er det et år som skal avsluttes på jobb og en jul som skal feires.
Jeg bruker en del tid på å høre på podcaster og å lese informasjon som skal føre til mer ballanse.
Ganske sjølsentrerte saker, på en måte.
Har hørt en del på en podcast som heter Webpsykologen. Som Sondre Risholm Liverød, han du møter i podcasten, sier: for fagfolk og folk flest.
Nå er jeg interessert i psykologi, samspillet mellom mennesker og hva som er synlig og hva er bakenforeliggende. Her får jeg innspill både i eget mønster og til å skjønne sammenhenger, og noen av mine tenkte tanker blir bekrefta.
En annen podkast jeg nettopp fant heter Lekent liv me Lilalife og handler om livsstil. Forskningsresultat og folk som deltar i samtaler og fagfolk innen temaene det blir snakket om. Her er det den fysiske helsen som er i fokus.
I tillegg er jeg gang med å teste ut keto-dietten. Folk jeg kjenner har ført meg inn i denne teorien.
I tillegg er jeg nesten helt tilbake til periodisk faste, med et spisevindu mellom kl. 12-20.
Og som jeg har skrevet tidligere, dette handler mer om helsen min enn vekten. Men vekten er så klart også helse.
Om morgenen, etter noen glass vann, drikker jeg en kopp kaffe med en teskje smør i. Jeg skal også ha i litt olje, MTC-olje. Dette gir metthetsfølelse og energi utover i noen timer.
Karbohydratinntaket har krympet til et minimum. Sukker og hvitt mel, faktisk alt mel, er for tiden borte fra kostholdet. Bare for både å se og kjenne hva dette fører til. Har litt mer inntak av protein, men hovedinntaket skal komme fra fett. Fettet skal smelte fettet som er i kroppen. Går ikke inn i teorien, hvordan dette skjer.
Men så klart vil det ikke funke på vekta om ikke kalori-inntaket er mindre enn det som blir forbrukt.
Jeg vil se om jeg får mer energi, blir lettere og ikke minst, får bort problema med ledd. Jeg må innrømme at jeg har en vill, våt drøm om å kunne legge bort det jeg pakker inn i kroppen av medisin. Kjenner den ikke er god for kroppen, den får bukt med noe av leddsmertene, men kroppen som helhet lider.
Så jeg forsker på meg sjøl.
Reaksjonene.
Følelsene.
Det er faktisk mitt ansvar og få til et best mulig liv.
Om dette fører fram, nja, det vites ikke.
Men må.
Må prøve.
Akkurat nå er jeg motivert. Veldig.
Men vil jeg gomle i meg en sjokolade, ja, ja, mener jeg det er så viktig – så får jeg bare gjøre det. For dette er ikke noe manisk opplegg for meg.
Som en bieffekt av dette legene skriver ut til meg, var jeg å målte bentettheten i går.
Bentettheten!!!
Nå var jeg helt sikker på at den var super. Grunnen er at jeg har fått i meg såpass mye kortison. Jeg syns ikke slikt er bra, ta noe som kan gå ut over noe annet.
Fikk svar i dag, ryggen har noe nedsatt tetthet…ellers alt fint.
Det blir en evig rundans i en nedadgående spiral.
Det er mye mat jeg kan klare meg uten, om det viser seg at helsen blir bedre ved å unngå den.
Det som er litt morsomt er at store butikker har krympet, for det er så mye som ikke er aktuelt å ha i handlekorga. All halvfabrikata. Det kan skje at et slikt produkt havner i kurva – men det er sjeldent. Buljong feks. kjøper jeg, eller fond.
Det siste jeg har kommet over på matfronten er en landsdekkende organisering som kaller seg for Rekoringen. Der får en kjøpt matvarer uten mellomledd. Det er produsent som selger. Jeg vet litt lite om dette foreløpig.
Og til slutt har vi det vi bruker av toalettartikler. Hva vi kjøper av toalettartikler. Der kan en også gjøre tiltak.
Fordi jeg er ikke alene i verden kan jeg gjøre valg som ikke gjør ting verre.
Tenker jeg. Leser innholdsdeklarasjonen både på produkt og klær. Fordi klær også kan ha microplast som ved vask sendes ut i næringskjeden. Ikke bra verken for balanse eller helhet. Er du interessert kan du sjekke denne linken.
Kjøpte også et par oljer og en base i går, til massasje, til å smøre seg inn med.
Aromaterapi og det naturlige livet er noe jeg har vært opptatt av i flere i tiår. Har flere bøker om temaet.
Og å leve i balanse, med seg sjøl, med de i rundt med dyr og natur. Viktige faktorer for et godt liv.
