Så var ferien over. Eller, tror jeg kan si den regna bort. Men det ble et par dager der skolen skein.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

-Med lukt av kumøkk. Måtte nesten smile, det skulle liksom bare mangle…så klart måtte det skje når sola var framme. Men har det så mye å si.

Og jeg har faktisk tre uker igjen senere i sommer, så noe sol må det bli.

Også denne sommeren.

Jeg har hatt et par jobbedager.

Etter denne korte ferien.

Gikk helt greit.

Men var ikke glad for slitenheten i etterkant.

Den er så ubrukelig.

Og så fører den til at jeg miste kontroll, motoren til å gjøre de kloke valga stopper å virke.

Derfor må jeg finne ut av dette.

“Du må ikke klandre deg sjøl”, sa moren min da jeg fortalte det.

Nei, jeg gjør ikke det.

Jeg vil bare finne ut hvordan jeg kan bruke energinivået mitt best mulig for å greie å ta de gode valg.

Men jeg fikk pakka sammen alle tinga som lå igjen. Etter han som tenkte å bli.

Jeg har gruet meg, har aldri prøvd å sende noe ut av landet. Og det var virkelig mye prakk med det. Fylle ut papir på vekt, pris og innhold. Men fikk god hjelp fra de to unge guttene, som heller ikke så vant til slikt. Ikke så mange som sender pakker til utlandet. Om de bare skal sendes i Skandinavia, er det de samme prosedyrene.

Forholdet slokna mellom besøka. Det var godt å få kassene avgårde.

Jeg er i bakevjen etter et brudd. Det har en pris, sjøl om jeg ville ha slutten. Men det er trist at drømmen sprakk. Det må en arbeide seg ut av. Og det er det jeg holder på om dagen. 

Mellomste var hjemme noen korte timer. Reunion, ti år siden ungdomsskolen. Søndagen gjorde vi det enkelt.

Kjørte hit for mat.

Se den vesle fargeklatten av en kiosk i et grått landskap. Og så den rosa mopeden!

Jeg har mange gang tenkt at dette måtte jeg ta bilde av.

Og maten smakte greit.

Nå har jeg drukket god-natt-te. Leggetiden er kommet, i morgen er det jobb.

Plutselig hang den der. Synlig. Sola. Snakk om…..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det kjentes som den gaven det er.

Og midt i dette og litt før, tok jeg meg sammen.

Kraftig sammen.

Dette går ikke, tenkte jeg. Her er det fare for å bli fanga av en spiral, nedover.

Det går ikke.

Det går absolutt ikke.

Var kommet dit at jeg nesten syntes synd i meg sjøl. Litt slik at jeg spurte tomme lufta, hvorfor ble det slik…..

I panikk satte jeg i gang.

Bake rundstykker, tenkte jeg, Jeg tok avfallet etter juicingen og hadde i. Sammen med tørka skvalderkål. Smaken ble varm, ingefær- og gulrotsmakende. Gule av gurkemeie.

En morsom smakopplevelse. De fikk følge middagen senere på dagen, woking med både papaya og pak choi, som noen av ingrediensene. Mat er artig. Liker å prøve ut nye matvarer.

Syns du det er artig?

Så gikk jeg i gang med å slå gress, med ljå….og ja, jeg bokstavelig slo. Da slo en tanke meg, om at dette ikke gikk.

En riktig slik riktig tanke. Noen må lære meg dette sa jeg til jeg sjøl.

Og så vet jeg om en som har vært med i NM i slåing med ljå, han, tenkte jeg.

Nå er det gjort avtale med den saken.

“Tror vi må starte med å slipe ljåen”, sa han. Og det har han nok ordentlig rett i.

Ennå gikk jeg ut med et par kontakter til. Ene var å være med i en bigård, må praktisere, finne ut om bi-røkting er noe for meg. Tok også kontakt med ei venninne, som jeg ikke har snakka med på svær lang tid. Faktisk år.

Tida går da så fort.

Men alt dette ga meg nesten en sjokkarta følelse, energien tror jeg gikk opp noen hakk. Når jeg parkerer noen folk i livet mitt må jeg innføre nytt. Når livet endrer seg, må en endre seg i takt med det.

Nå er jeg framme ved siste feriedag. Skal levere bil for oljeskift, handle med mor, slikt. Og – prøve å få kjøpt meg tursko. Har forsøkt et par ganger allerede. Men i dag har jeg tenkt å klare det.

Meldte meg inn i en kontaktannonse greie, Turvenn heter den. Der kan en søke både etter venner og kjærester, jeg vet ikke om slikt funker.

Bestille nye venner, liksom.

Er inne å kikker, men vet ikke riktig hvordan jeg skal håndtere det. Har det vært en ren vennegreie har det kanskje vært enklere.

Greit med gode tursko uansett, for jeg skal vandre videre i dette som er livet mitt. Og fjellskoa mine gikk sin vei for mange år siden, men det er en annen historie.

Men først er det dagen i dag, og den har jeg startet godt med – både med annonseringer og mailer. Sjøl om det er siste dagen i ferien min, denne ferien ble noe snublende, ikke helt ren sammenhengende ferie. Det får jeg ta igjen.

Så er dagen kommet fram til inntak av føde. Dette virka litt traurig, men nei da…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men mange av dagene starter slik.

Først tiden etter jeg står opp er jeg stokk stiv, dette er artritten, reumatismen. Så det første jeg gjør er å sette meg i en stol med et stort glass med varmt sitronvann, og et glass vann for å svelge tabletter jeg må ta og noen vitamintabletter, ned med. Etter en stund virker jeg. Da varierer det om jeg tar solhilsen først, eller ordner meg mat.

Mange morgener starter jeg med en grønn smoothie som består av grønnkål, avocado, appelsin og kokosmelk. Den har blitt bedre og bedre. Første gangen jeg drakk den var den bare grei nok.

I dag er jeg kommet fram til denne,  jeg tar den lille yogaøvelsen min etterpå.

Jeg har fri i dag.,

Det er godt. Sååååååå godt!

I går var det en dag som starta med over tre timer foredrag om arkiv. Jeg holdt på å sovna gang på gang.

Etterpå var det et brannteknisk møte på museet, etter det en gjennomgang av området for eventuelt et opplegg for sommeren.

Så ble vi bedt inn til en nabo ved museet på kaffe.

Tilbake til sentrum dro jeg innom en matbutikk, da jeg satt i bilen for å kjøre hjem, ringte søsteren min om jeg kunne handle med noe. Det helt hardt å gå inn igjen da.

Vel hjemme og før jeg gikk ut av bilen, stoppa det en traktor bak meg. Det var naboen hjemme som ønsker møte om jorda han leier.

Da jeg endelig var inne og kunne gå i gang med middagen, var jeg skikkelig oppbrukt. Da hadde jeg vært hjemmefra fra kvart på åtte om morgenen til halv syv om kvelden, der det hadde gått i ett – som allerede omtalt.

Det viste seg at jeg hadde glemt å sette inn bollen med forvella brennesle, men det gikk likevel bra. Det ble suppe.

Dagen i forveien fikk jeg høsta inn en del og forvella. Noe ble frosset ned til senere. Men det jeg skulle spise i går, var avglemt på kjøkkenbenken altså.

I dag har jeg ingen avtaler. Jeg kan bruke dagen som jeg sjøl vil. Det er overskyet, men god temperatur.

Skal jeg slå plenen, usikker om jeg har bensin?

Skal jeg sanke?

Skal jeg sage trær og rydde i kratt?

Eller plante?

Vaske klær og rydde er nok uunngåelig, og alt får jeg ikke til. For listen min over det jeg vil er uendelig. Men nå er dagen godt i gang, så jeg må til med noe annet. Men det å skrive var ett av ønska, og det har jeg gjort her og nå.

Et slikt småkjedelig innlegg om mitt og slikt.

Hvordan er din dag?

I dag er også en dag. Ennå strekker den seg utover i det ukjente. For ingen fastspikra planer annet enn rydding og roting. Det er ikke fastspikra….

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Har ordnet meg legetime, dette evinnelige øyet. Som jeg vil ha til å oppføre seg. Og til å vare evig. Eller like evig som jeg varer.

Fikk telefon fra NAV, de ønsket meg lykke til.

Nå er jeg ferdig med AAP.

Jeg takket saksbehandleren min for god hjelp, hun har vært fin. Hun burde kanskje fått en blomst.

Om dagen hører jeg på podcasten Psykologen. Korte innslag meg en haug av temaer, veldig interessant. Noe kan en tenke at den eller den skulle hørt, men de mest interessante er der jeg føler det angår meg. Angår meg for å takle alt bedre.

Et av temaene var om manko på tid, noe jeg føler på. Det er jeg nok ikke alene om.

Hva er tid?

Hvordan blir den brukt og hva sier vi til oss sjøl. Det er vårt eget ansvar livet vi lever. Veldig godt å høre og ta konsekvensen av. Det er ingen å skylde på.

“Hva er det du vil gjøre”, spør psykologen.

Ja, hva er det jeg vil gjøre.

VIL gjøre.

Og jeg blir svar skyldig. Jeg har så mye jeg har lyst til å gjøre, en grå masse av ønsker.

Men hva vil jeg gjøre over ALT.

Det tenker jeg på. Hva er det som gir meg krefter? 

For det vil jeg gi tid.

Jeg tror kanskje jeg vet hva det er…..og så skviser tankene ut, til og med når jeg skriver dette……for det dukker opp så mange alternativ.

Så enkelt er det ikke. Finne dette som gir energi.

Men tror jeg kan koke det ned til to temaer….som blir flere når jeg tenker tanken.

Ord og tegning, tenker jeg….mens tankene skynder seg å tilføye foto.

Ord og foto får jeg brukt når jeg blogger.

Da står tegning igjen….og maling. Såååå, ikke enkelt å finne bare det ENE jeg VIL bruke tiden på. Den tiden jeg har til disposisjon for å holde på med slikt.

Nå ligger et stort lokk på meg som heter sommer. Og det skulle bare være lutter glede, og er for så vidt det…..men jeg må så mye først. Kanskje er mye som bare bor i hodet mitt.

Det må jeg finne ut av.

Ha en riktig fin mandag.

I dag tar jeg en språklig sviitssj…. For å markere en forandring. En fersk en og kanskje ikke såå fersk. Men en forandring.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Slik kan det bli språklige skiftinger framover, fra nynorsk til bokmål og omvendt, men det må da gå bra for deg som kommer innom-. Håper jeg :).

For det skjer en vridning, det har gjort det over tid. Egentlig over flere år.

Og når en kan sitte på en haug å se tilbake, så er det godt men den oversikten.

For jeg legger merke til at jeg er mer på plass, jeg har de mer “riktige” reaksjonene. Slipper å dra med meg tankene hjem for å analysere alt i fillebitter, med en gråå følelse på innsiden.

Men her om kvelden var jeg igang med en slik øvelse likevel, jeg skvaldra i tankene, av ting jeg opplevde utfordrende.

Da tok jeg over med den STORE MEG, jeg sa: du er flink, klapp deg sjøl på skuldra og hold i rundt deg sjøl.

Så gjorde jeg det i tankene, og jeg kjente hvordan muskler slapp taket og jeg ble myk og god på innsiden. Og skvalderet stoppa.

Jeg har også skjønt at jeg har et barometer.

Når jeg blir irritert over folk som gjør ting annerledes enn meg, da er jeg egentlig for sliten. For jeg har ingenting med hvordan andre løser sine ting og tang.

Jeg har ansvar for meg sjøl.

Det er det ansvaret jeg har sett mer på. Har vært nødt til å se på.

For jeg kan ikke forvente noe, men jeg kan sette grensene.

Nå er jeg mer der.

Det skjer faktisk naturlig.

Angående det jeg skrev om i forrige innlegg, om kropp og krapyl. Jeg har funnet ut hvilket retning jeg tar med vekt og bevegelse. Jeg meldte meg inn i Vektklubben.

Har vært med der før og opplevde det fungerte.

Og etter å ha tenkt i to år…….neeeiii, faktisk tre år….at jeg skal gå oftere til frisør, bestilte jeg meg pluuutselig time.

Så det er noe som skjer.

Noe som er deilig.

For jeg vil ha mer plass i livet mitt.

Jeg VIL!

Da blir det, og det er så bra. 

Slik på tampen :).

Som ein pedagogisk forankring legg eg overskrifta inn først, for understreka slik eg vil ha det. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For no må eg endra fokus. Og heldigvis er dagen ikkje så i ørska som eg har kjent dagane i det siste. Kanskje er det tankane som har laga veg i vellinga.

Grunnen har ikkje noko å seia. Kanskje er det så enkelt at sola skin.

Og i dag har eg både gjort solhelsing og gjort ei øving eg fann eit opplegg på for ei stund sia, og som eg bruka fram til at kroppen laga stoppen.

No drikk eg grønt.

Så langt alt bra.

Men eg trur eg må sjå på dette som minst tosidig.

Kanskje det er fleire sider ved denne ståa også -. Eigentleg er det så klart det.

Noko som i alle fall er energikrevjande er praktiske ting som må ordnast opp i.

Det største problemet no er vaskemaskina.

Atter ein gong.

Den er eit redskap eg alltid kjem meg i gong med, setta på ein vask og så er eg liksom i gong med noko.

Den er nokså ny, no står den der med gjenknepen munn og seier “vil ikkje”.

Full av fjør.

Kan den reparerast eller må eg kjøpa ny……

Dette trur eg er proppen i systemet. Det som førte meg inn i ei bakevje.

Vel er det tragisk at kanskje det meste av det eg har spara saman til å finna på noko, no går i bilen. Bil må eg ha, så eg få berre vera glad for at eg har det som må til for å reparere bil til EU-aksept.

Alt dette praktiske.

Eg har ein del på denne lista; Vatn, vaskemaskin, måling, slitne vindskier, rensing av terrasse…..you name it, eg kan eigentleg forsetja i det uendelege. Men stoppar her.

Så er det folk og relasjoner, der kan det henda det ligg nokre energityvar.

Men til slutt, og noko eg må ta opp igjen, fokuset på er fysikk, mat og rørsle. Eg må ned på mengde inntak, men veit ikkje om det er det som er det verste. Det er nok mjøl og sukker som er det kroppen min ikkje er så glad i. I alle fall ikkje i store doser.

Heile etterjulsvinteren med påska på slep, har vore unntaktilstand. Slik som her om dagen, eg var så sliten at eg putta ein pose med engelsk konfekt opp i handlekorga. Noko eg ikkje har kjøpt meg på månader, ja kanskje år……

Det måtte eg ha, tenkte eg, fordi eg er så sliten…….

Hjelpte det?

Nei!

Sukkersjokk.

Plana er ikkje klar. Men eg må få meir kontroll på kva eg putter inn. Er ikkje heilt enig med meg sjøl om eg skal gå attende til periodisk faste slikt som 16:8 eller 5:2, eller ordinært kosthald med alle måltid, med fokus på mengde og innhald.

Kanskje ein blanding. Litt mitt eige opplegg.

Og så var det dette med å bruka kroppen -.

Fitbitklokka har vore på handa nokre veker no, etter at den gjekk i stykker før jul. Der ser eg godt korleis dagen har vore. Så slik er det enkelt å følge med seg sjølv, slik som mengder skritt og korleis pulsen har vore gjennom dagen.

Eg tenker eg seier at eg er i gong, sjølv om plana ikkje er heilt på plass.

Det kjennest som eg har greidd å dra motivasjonen motvillig opp frå bøtta.

Eg vil ha det bra, enkelt og greit!

Ønsker deg ein super vårdag <3.

Hovudet mitt er tomt. Dagane er kravfulle. Litt for full-, full rulle.

Men no kan eg kanskje roe noko ned. Vi er framme ved torsdagen i dette rennet som heite; mitt liv.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og ja, eg skriv og skriv om dette. Det travle.

Kanskje er det berre tull. Berre noko eg har fått for meg.

Men uansett, i morgon har eg inga timeplan. Berre mi eiga.

I går var det eit seminar. Interessant og krevjande. Det var heldt på Romsdalsmuseet, det nye administrativbygget var ei interessant vitjing. Ikkje minst arkitektonisk.

Einaste stolane i amfiet gjekk ut over ryggen min.

Dagen i dag starta med møte om far. Han lengtar heim, men skjønar samstundes at akkurat no er sjukeheimen den beste staden å væra. Folka som arbeider der er fantastiske. Dei greier å lage eit godt miljø, dei snakkar med pasientane og gje ikkje inntrykk av at dei har det travelt. Noko dei garantert har. Og som pårørande er vi velkomne når det måtte være.

I dag var det møte om framtida og utskriving. Og kva som må til.

Mor er også godt opp i åra, så korleis skal dette leggast opp praktisk. Noko hjelp må dei ta i mot.

Men enno skal far væra der ei lita veke. Trene seg sterkare til at han kjem heim, og så skal fatla av føråt.

Det vert ei spanande tid når han kjem heim, er klart. For dette fallet resulterte i ein dårlegare situasjon for han, for dei begge. Heldigvis har far godt mot og eit friskt hovud.

I morgon må eg ta nokre ærend på grunn av denne situasjone. I verste fall må eg heilt til Trondheim. Men det finn eg ut av i morgon. Eg har inga tidsplan om å rekke anna enn det eg vinn. Og det er godt.

Da er vi passert midten av denne veka. Eg legg skuldrane ned gong på gong.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For det er ikkje den minste lurt å henga dei opp like under øyrene. Ikkje er det naudsynt heller. Gamle vanar er faktisk vonde å venna.

Eigentleg mistenker eg meg sjøl at eg synest det er artig å laga stress. Piska opp liksom.

-No skal det bli artig her…ohoiiii….vi stresser. Da kjennest det som ting riktig skjer da.

Så det er berre å ta eit djupt pust å roa ned.

Og eigentleg trur eg mest eg har gjort det.

I dag er det bibliotek.

I går hadde eg eit arrangement. Det kom ikkje så mange, men det gjekk greit. Folk syntest det var hyggeleg.

Førdagen var det jobb og så ei vitjing hos jubilanten. Han kosa seg riktig med alle helsingane han fekk, faren min. Det å verta hugsa på er godt.

I går fekk eg unna meg det som var det verste med at vi skal feira her på søndagen. Gongen som har utvikla seg til eit gedigent rotelagerrom. Eg fekk grovsortert, rydda vekk og kasta. Så no kan folk gå i gjennom det rommet også utan at eg raudnar.

Så no er det matplaner eg må få skikk på. Stolrekning og få oversikt over når folk kjem. Det vert fullt hus, men eg veit ikkje riktig kven som kjem når.

Ja, nokon er allereie komen.

Når kjem ungane mine i hus og når kjem kjæraster og slikt…. Senger og mat må ha ei plan før søndagen.

Skal det vera ein velkomstdrink-, for det er alltid koseleg….

Vi vert ikkje fleire enn 15 eller 16 stykker, men skal vi åpna for at fleire kan koma til kaffien etterpå……

Alle desse spørsmåla. Det er ikkje berre, berre når det går opp for ein at ein har ein far som har mest ein rund dag å kalla.

Og skal eg dra i bassenget i kveld….og akkurat det kjenner kjennest lurt ut no medan eg skriv. I morgon tek eg fri, ein full heimedag.

For no er vi snart over i ei ny veke, og den har heilt andre utfordringar.

Kva er dine største utfordringar den veka her?

Blåe minusen langt inn i framtida. Så langt auga kan sjå. 

Langtidsvarselet viser blått, blått, blått. Frå ein til åtte minus. Det er eigentleg greit vintervêr. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Måndager er oftast fridag for meg. Eg sit her med kaffekoppen omtrentleg i handa. 

Planlegg. 

Tid er noko overraskande. Plutseleg er det som var lenge til allerede i morgon. Eg må gjera det slik og slik, tenkjer eg. Dette å skal kombinera alle krava lagar kaotiske draumar. Eg er sliten av natta når eg vaknar. 

Men eg har mykje å sjå fram mot. Og det er dit eg må sjå. Mot dei første solstrålingen som snart treff huset mitt. Og det som følger. 

Våren. 

Det som vart planta i haust. Ein heil rosenhekk i kjærleik blandt anna. 

Ein må strekkje seg mot ljoset. Og så må vinteren nytast. Den også. 

Eg trur eg be med meg sonen ut til middag i dag før har reiser. Så får eg handla det eg må ha på apoteket samstundes. Og så utset eg røntgen føråt arrangementet på onsdag. Det vert for mykje, både bytur og arrangent på same dag. 

Det kjennes godt å sortera og vera tydeleg. Ikkje minst for seg sjølv. For da veit ein. 

Kanskje er det kuldesjokk som gjer det. For det er litt traurig. 

Så her må nok sortering til.

For det er noko som tynger. Eg må nok sjå og leita, for det er noko.

Eg fauk på det nye året med ein vilje til å få alt på stell. For berre å oppdaga eit krunsja andlet i spegelen.

“Du ser ikkje glad ut”, sa mor mi i dag. Da eg køyrde henne til tannlegen i går.

Eg veit ikkje om det er jobb, privatlivet mitt, eller alt.

Eg prøver berre å få ALT til. Og resultatet er noko som kan utvikla seg til kaos. Så sjølv om månen kastar ljos over oppgangen min når eg kjem heim i kveldinga.

– Og eg meldte meg på yoga som skulle utførast på ein stol….

Så er det noko ikkje bra. Eg har ikkje tiltak til å rydde heime. Eg får ikkje lagt meg i rett tid. Og eg har lyst til å eta alt som er usunt. Trist om eg skulle eta på meg alle kiloa eg har fått bort.

Så noko må eg gjera. For å få meg på sporet. Bort frå vinter og framover mot vår.

Der eg rekk det som er realistisk. Og at kontrollen har meir fridom, slik at eg rekk meir….  

Eg må berre finna den riktig tråden for å starta og nøste fram den sprudlande gleda. For slik kan vi ikkje ha det.

I dag har eg ikkje vore flink med å væra flink. Det kjennest som det hjelpe.

Det handlar ofte om å finne det riktige hakket og  leggja lista der.

Håper du har ein fin, fin dag :))?