Dagene er talte for 2019. Juledagene nærmer seg med stormskritt. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg fikk lyst til å spre noen bokstaver over skjermen. Mens jeg venter på at kroppen er klar til bruk.

Lørdagsmorgen.

I går låste jeg kontoret for juleferie. Skal bare dit noen timer i romjula og før nytt år.

Det var en ganske så god følelse. Jeg hadde gjort mitt beste. Noe mer kan en ikke forvente. Må bare svare på en mail før jula ringes inn.

Har flere morgener våkna i otta, med tanker i speed. Tanker som har roa seg når jeg hadde kommet meg i vertikal.

Var så mye, både privat og jobb.

Etter jobben i går var jeg med mor på julehandelen. Blir lange armer og problemer med startmotoren etter en slik økt.

I dag, i dag må veldig mye skje.

Både baking og vasking. Sener skal jeg hente sønnen samtidig som jeg gjør unna julehandelen, da får jeg bærehjelp. Har også igjen noen julegaver.

Må skrive liste, kanskje skrive felles- eller lage personlige lister. Han skal få ut etter juletreet. Saga står klar.

Denne jula har vært amøbeaktig. Nå er vi kommet opp i elleve rundt bordet på julekvelden, etter en stund og ha vært nede i syv. Det viste seg at taxiene stoppet å ta privat kjøring etter tre på juleaften.

Men – etter noen tanker, fant jeg ut at det går an å spise kveite uten hvitvin. Så da kjører jeg foreldra mine hjem om kvelden.

De har overnattet i mange år, men denne gangen er far sin form blitt for skrøpelig. Han gruer seg  til han skal opp trappa, men det blir mange sterke mennesker her, så det går nok bra.

Dette betyr at de ikke får være med på den store frokosten julemorgen. Tenkte en stund at vi kunne ta med oss mat for å dra til dem, men så blir vi for mange og det blir for mye styr å dra dit. Og så er jeg usikker på når enda en gjest kommer første juledag.

Det er noe kaotisk og uoversiktlig, men vet at det kommer både til å gå og bli koselig. Vet jeg får mye hjelp. Men alt dette usikre, tankene på alt som måtte gjøres både hjemme og jobb, har gjort en del morgener skjøre og speeda, som allerede fortalt.

Øver fryktelig på ikke å stresse. Stress er ikke veien å gå.

Det blir ikke like mange brødsorter på frokostbordet, ikke så mange søte kaker.

Tanken på hva jeg har vært i gang med og skal tilbake til, har gjort dette utfordrende å utføre.

 Baking og slikt.

For jeg har brukt lite mel og lite sukker i høst.

Nå må jeg, orker ikke lage fullt av matsorter i lavkarbo-prinsipp. Ønsker likevel at jeg rekker lage ett brød i den tanken.

Så slik styrer tankene mine. Gjørmål, logistikk – har jeg nok dyner….

Og jul blir det.

I morgen kommer mellomste. Veslejulaften kommer kjæresten til sønnen. Juleaften kommer resten. Jeg må huske på å bestille taxi til foredra mine hit.

Har jeg egentlig nok glass og stoler…

Det er bare å finne ut.

Men jeg må innrøme jeg gleder meg ørlite til nyåret, til enkle tanker og enkel mat. Da skal jeg kjøre i gang med regning og mer etterrettelighet med det som puttes i munnen.

Gleder meg til det.

Til å prøve ut.

Til å se hva som skjer med kropp og system.

Men først masse kos og en del arbeid. Blir spennende å se hvordan denne gjengen med ulike individ fungerer sammen.

Håper jeg får ledd masse. Det gjør godt. Det er noe av det mest befriende en kan ønske seg.

Så det ønsker jeg meg, en jul med masse latter.

Men ennå er det heldigvis noen dager igjen.

Mener ikke konkret du skal få se noe, men liksom litt til meg sjøl; se der, det gikk-.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her bygger vi ned, det var ikke en gang noe spesielt som gikk.

Bare en dag.

Nå er ikke det bare, bare. Spesielt med tanke at denne dagen starta motsatt av den i går.

Da klokka ringte i dag var det nesten umulig å komme seg opp.

Jeg ville bare sove.

Fikk hamla meg inn i stolen min, med stort, varmt glass vann med lime i.

Og der satt jeg!

Ute var det mørkt som det aldri skulle bli lyst igjen.

-Tror ingen blir overraska når jeg forteller at det ble det likevel.

Først var det en hvit snøflekk i fjellet som lyste gjennom mørket. Etterpå kom det mest fantastiske lyset en kan tenke seg.

Som et gyllent håp.

Jeg fikk samla lemmene til bevegelse, på med sko og ut for å fotografere. Da hadde lyset blitt mer gult.

For lyset kommer fort når det først kommer.

I går synte jeg snøbilder. I dag var det bart.

Jeg prøvde å fange lyset som best jeg kunne, men nøt for mye og var for lite konsentrert. Tror det var noe med temperaturen også, for den var så mild og snill.

Etter hvert kom jeg meg på jobb. Jeg er heldig som kan styre såpass arbeidstida mi sjøl. Ut i fra kroppens begrensninger, avtaler, planer og tidsfrister.

Fikk telefon fra St. Olav i dag og fikk sagt at jeg ikke hadde tatt den ene sprøyta jeg skal ta på to måneder. Føler samtalen ble konstruktiv og fin. Jeg skulle ta kontakt når/om jeg starter opp igjen. De skulle fortelle til fastlegen min om  forskninga jeg gjør på meg sjøl. Jeg skal til henne over helga, vil spørre henne om hun føler hun kan følge meg på dette. Bør nok ha noen som er helsefaglig i ryggen. Kunnskapen min er alt for liten, sjøl om jeg leser for å prøve og tilegne meg noe. Det viktigste for meg er at jeg greier å være mest mulig objektiv på hvordan det påvirker meg. Har ikke handla inn boka ennå, den jeg skal skrive ned i.

Etter to dager på jobb, vil jeg si det absolutt ikke er så ille som jeg frykta. Jeg holder tråden og føler på mer energi enn da jeg ferierte utslått i en stol i min egen stue.

Mot slutten av arbeidsdagen får jeg krisetelefon fra foreldra mine; tv´n deres virka ikke.

Nye tv’er og eldre mennesker er ikke nødvendig vis en god kombinasjon.

Det hadde også vært torden og lyden, så det var visst flere eldre som hadde problemer. Og denne gangen fikk jeg ikke til noen løsning, så ringte support til slutt.

Etter og ha slåss med ledninger, små skrift og for dårlig lys i flere timer, så voila`, begynte tv’n både å snakke og vise bilder.

Lykke over hele linja.

Da satte jeg både bilsnuten og min egen-, i retning mitt eget hjem. Og ja, det var godt å komme dit og hit. Jeg var veldig fornøyd med at jeg henta inn ved i morgest, at jeg var i hus og at foreldra mine fikk den superviktig tv’n til å fungere.

Sjøl har jeg kokt meg te etterpå, hører på rolig musikk og syns livet ikke er så verst. Sjøl om det blåser og snart ikke blir mørkere gjennom et døgn.

For det betyr at det blir lysere snart.

Og akkurat den tanken er til å slå krøll på seg sjøl i ultimat kosemodus.

Så var ferieuka mi over. Jeg vakna lenge før jeg skulle.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og da kom alle disse tankene som heter bekymringer, som kommer i de tidlige morgentimene.

Så nå har jeg vært oppe en stund og vært ute å gått en liten tur i mørket. Det regner og blåser.

I går da det var lyst så det slik ut.

Parkerte bilen nede ved veien. Orka ikke tanken på kampen det kunne bli i dag. Vi har ikke hatt brøyter, så regner med at snøen regner bort, kanskje i løpet av dagen. Men jeg lar henne som bor i kjelleren styre dette, hva hun føler behov for.

Vinteren er en utfordring. Det har vært mye prakk med den etter jeg flyttet hit jeg bor.

I dag er det mildt, mange pluss.

Håper dagen går fint og jeg er på med en gang.

Skulle egentlig ha en uke ferie til, men førte den over til neste år. Da håper jeg kan ta meg ferieferie. Den ble liksom ikke helt i år. Men først er det et år som skal avsluttes på jobb og en jul som skal feires.

Om en times tid er jeg i gang.

Ønsker deg en fin dag <3.

Helse med krøll. Og ta saken i egne hender. Der det går.Og helheten i ALT.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg bruker en del tid på å høre på podcaster og å lese informasjon som skal føre til mer ballanse.

Ganske sjølsentrerte saker, på en måte.

Har hørt en del på en podcast som heter Webpsykologen. Som Sondre Risholm Liverød, han  du møter i podcasten,  sier: for fagfolk og folk flest.

Nå er jeg interessert i psykologi, samspillet mellom mennesker og hva som er synlig og hva er bakenforeliggende. Her får jeg innspill både i eget mønster og til å skjønne sammenhenger, og noen av mine tenkte tanker blir  bekrefta.

En annen podkast jeg nettopp fant  heter Lekent liv me Lilalife og handler om livsstil. Forskningsresultat og folk som deltar i samtaler og fagfolk innen temaene det blir snakket om. Her er det den fysiske helsen som er i fokus.

I tillegg er jeg gang med å teste ut keto-dietten. Folk jeg kjenner har ført meg inn i denne  teorien.

I tillegg er jeg nesten helt tilbake til periodisk faste, med et spisevindu mellom kl. 12-20.

Og som jeg har skrevet tidligere, dette handler mer om helsen min enn vekten. Men vekten er så klart også helse.

Om morgenen, etter noen glass vann, drikker jeg en kopp kaffe med en teskje smør i. Jeg skal også ha i litt olje, MTC-olje. Dette gir metthetsfølelse og energi utover i noen timer.

Karbohydratinntaket har krympet til et minimum. Sukker og hvitt mel, faktisk alt mel, er for tiden borte fra kostholdet. Bare for både å se og kjenne hva dette fører til. Har litt mer inntak av protein, men hovedinntaket skal komme fra fett. Fettet skal smelte fettet som er i kroppen. Går ikke inn i teorien, hvordan dette skjer.

Men så klart vil det ikke funke på vekta om ikke kalori-inntaket er mindre enn det som blir forbrukt.

Jeg vil se om jeg får mer energi, blir lettere og ikke minst, får bort problema med ledd. Jeg må innrømme at jeg har en vill, våt drøm om å kunne legge bort det jeg pakker inn i kroppen av medisin. Kjenner den ikke er god for kroppen, den får bukt med noe av leddsmertene, men kroppen som helhet lider.

Så jeg forsker på meg sjøl.

Reaksjonene.

Følelsene.

Det er faktisk mitt ansvar og få til et best mulig liv.

Om dette fører fram, nja, det vites ikke.

Men må.

Må prøve.

Akkurat nå er jeg motivert. Veldig.

Men vil jeg gomle i meg en sjokolade, ja, ja, mener jeg det er så viktig – så får jeg bare gjøre det. For dette er ikke noe manisk opplegg for meg.

Som en bieffekt av dette legene skriver ut til meg, var jeg å målte bentettheten i går.

Bentettheten!!!

Nå var jeg helt sikker på at den var super. Grunnen er at jeg har fått i meg såpass mye kortison. Jeg syns ikke slikt er bra, ta noe som kan gå ut over noe annet.

Fikk svar i dag, ryggen har noe nedsatt tetthet…ellers alt fint.

Det blir en evig rundans i en nedadgående spiral.

Det er mye mat jeg kan klare meg uten, om det viser seg at helsen blir bedre ved å unngå den.

Det som er litt morsomt er at store butikker har krympet, for det er så mye som ikke er aktuelt å ha i handlekorga. All halvfabrikata. Det kan skje at et slikt produkt havner i kurva – men det er sjeldent. Buljong feks. kjøper jeg, eller fond.

Det siste jeg  har kommet over på matfronten er en landsdekkende organisering som kaller seg for Rekoringen. Der får en kjøpt matvarer uten mellomledd. Det er produsent som selger. Jeg vet litt lite om dette foreløpig.

Og til slutt har vi det vi bruker av toalettartikler. Hva vi kjøper av toalettartikler. Der kan en også gjøre tiltak.

Fordi jeg er ikke alene i verden kan jeg gjøre valg som ikke gjør ting verre.

Tenker jeg. Leser innholdsdeklarasjonen både på produkt og klær. Fordi klær også kan ha microplast som ved vask sendes ut i næringskjeden. Ikke bra verken for balanse eller helhet. Er du interessert kan du sjekke denne linken.

Kjøpte også et par oljer og en base i går, til massasje, til å smøre seg inn med.

Aromaterapi og det naturlige livet er noe jeg har vært opptatt av i flere i tiår. Har flere bøker om temaet.

Og å leve i balanse, med seg sjøl, med de i rundt med dyr og natur. Viktige faktorer for et godt liv.

Tror jeg.

Ha en nydelig torsdag <3.

Dagen har vært perfekt. Intet mindre. Den har hatt ups and downs. Men jeg har ridd dagen, tvers i gjennom.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er ikke det at noe fantastisk har skjedd.

Jeg har vært både glad, irritert, sint, ja til og med syntes noe var morsomt. Dro nok litt på smilebåndet i løpet av dagen.

Men dagen har vært et bilde på den ideelle dag.

Mens jeg skriver akkurat dette, tenker jeg at; burde nok gjort både det og det annerledes for å kalle dagen slik. Den tanken kaster jeg over skuldra. Langt over skuldra.

Jo, da – jeg sov for lenge. Men jeg hadde nok behov.

Jeg kom meg ut på en liten gåtur, fikk gjort yogaen; solhilsen, da jeg var inne igjen.

Dusjet og drukket en kopp kaffe med smør.

Du las riktig, jeg skrev smør. Dette kan jeg skrive mer om siden.

Og så har jeg vært fryktelig sint, slik at jeg nesten ikke visst hva jeg skulle gjøre, så sint ble jeg.

For en kan oppleve ting som føles sterkt uriktig i løpet av en dag, men jeg har bearbeidd tankene og tenkt hvordan jeg skal angripe det.

I neste omgang.

Skilt det personlige og det profesjonelle.

Jeg har bestemt meg for ikke å reise til Oslo.

Trist.

Ja, absolutt tris.

Jeg gledde meg så til turen, både besøkene innom alle stedene og det sosiale.

Skulle også være privat, bevilge meg ekstra tid, besøke en gammel venninne.

Men å løpe gjennom et strengt program over flere dager har nok kosta meg for mye. Så i dag sa jeg fra, at jeg ikke ble med.

For jeg jobber med å ta hensyn til meg sjøl.

Til å ikke strekke så mye, til å kjenne etter hva som er det mest riktige å gjøre.

Da jeg kom hjem fra jobb, satte jeg middagen i ovnen, tok på meg gode klær og refleksvest. Boffen fikk på seg selen. Og så vandret vi ut i et opplyst mørke, månen hang der som en kule.

Snart full.

Og lufta var mange minus.

Så hjem til ferdig mat og tv.

Dvs. data.

Tv’n har ferie.

I helga hadde jeg sønnen hjemme, og han tok affære.

-Med selskapet som sender meg signal gjennom tv-ruta, signal jeg ikke har hatt på flere uker.

Nå blir det både ny tuner og installatør.

Helt greit å leke gammel mor som sønn ordner opp for.

Jeg var veldig glad for at han tok den telefonen.

Derfor sitter jeg med en liten skjerm på fanget, slik at noe får jeg med fra nrk.

Ellers går det i podkaster og Spotify om dagen. Jeg styrer det jeg vil ha inn gjennom ørene og øynene sjøl.

Jobber med å ta hensyn til mine egne behov, gi meg bedre plass og målet er å fungere bedre.

Yte mere.

Høres kanskje paradoksalt ut.

Men tror på denne veien.

En ubestemmelig dag har stått opp. Med både regn og sol.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har tatt min lille morgentur. Like etter måtte jeg ut for å hente inn klær fra snora, da hadde det begynt å regne. Men nå skinner sola.

Det rumler i magen.

Den vil ha mat.

Jeg kjører periodisk fasting om dagen, men jeg spiste sent i går. Så skal den overholdes blir det ikke mat før i tre tida, det blir nok for lang tid.

For tida kutter jeg ut mye av karbohydratene.

Prøver ut hvordan det føles.

Det og periodisk faste.

Fasten har jeg ingen problemer med. Har praktisert det mye oppover livet uten at det var bevisst.

Som ung kunne jeg glemme å spise, først på kvelden kom jeg på det fordi jeg ble så slapp og uvel…å nei, jeg hadde visst nok ikke spist i dag...

Ja, jeg gjør dette for vekt, men ikke bare.

Forsker i meg sjøl og min egen helse, se hvordan kroppen responderer.

Kropp og helse, vår tids religion!

Nå er naturen fantastisk utenfor stuevinduene mine. Tror ikke jeg kan fange det i bilde, men prøver.

Jeg bør og bør i dag….

Vinduer ja, burde vaskes-.

Jeg kan ramse opp en liste lengre enn et uår. Men dere skal få slippe den listen.

Føler på rastløshet. Så tror jeg MÅ noe nå.

Ha en fin riktig lørdag.

Noen timer til egen disp. Nå har jeg behov for akkurat det. Stort behov.

Den lille turen min er tatt. Temperaturen er mild og god. Tok med fotoapparat i dag også.

Det begynner å bli nakent, brunt og vått. Det gjør så godt med en slik liten tur.

Hente inn ved, rusle rundt.

Dagene har rent avgårde. De har rent slik at jeg var helt ulykkelig.

I gårkveld spekulerte jeg på hva jeg egentlig holdt på med.

I dag slo det ned i meg, nå tok jeg ikke nok vare-.

Tok ikke nok vare på meg sjøl.

Så da er jeg i gang med det, nå.

Rart dette, når det blir for mye og for mangt, blir jeg sønderrevet og mye mer sårbar.

– Du er for hårsår, sa faren min, da jeg var framom dem etter et møte.

Men nei, tror ikke det, jeg har absolutt følelser, det er ikke det, – så kombinasjonen slitenhet og følelser kan bli for mye. Der slitenheten er problemet.

Jeg våknet i dag med kvernende tanker, analyse og så videre. Helt til at jeg kom fram til at nå har jeg holdt meg sjøl under pisken igjen.

Den tanken hjalp.

Vi mennesker kan være fryktelig på å piske oss sjøl i rundt. Tror ikke jeg er alene om dette fenomenet.

Tålegrensen kan nok være forskjellig.

Jeg har hatt tre dager med mye program. Først helsa, etterpå jobb.

– Du må nok henge en stund til, sa legen.

Hun mente det heldigvis ikke bokstavelig. Men det jeg pakker i meg har ikke den gode effekten. Så kanskje nok et skifte av medisin, men før dette, skal det måles om jeg får nok.

Kropper er forskjellige, og jeg er stor….ja, litt stor også, men mest høy. Så da blir det mye kropp, kanskje det hjelper med øka inntak. Blææ…

Om ikke blir det neste å få dette innført intravenøst.

Men Trondheimsturen var også hyggelig. Møte med begge døtrene, søster og et tantebarn.

Kinobesøk og ut å spise.

Andre dagen hadde jeg en lang stund med mellomste, veldig hyggelig. Det er så godt å dele tid med henne, med dem alle, høre hva hun tenker og er opptatt av. Snakke sammen.

Så hadde vi en merkelig opplevelse, vi kom inn i en butikk.

Jeg ble fryktelig svimmel.

– Jeg også, sa mellomste.

Vi tok en runde, men jeg var nesten redd for å deise i bakken…eller oppi nips, napps, glass og ting.

Det ga seg med en gang vi var ute. Dette var på et senter. Nabobutikken var det ikke problemer i.

Rare greier.

Jeg kjøpte også inn mat med lite karbohydrater i. Vurderer sterkt å prøve keto-diett.

Både for helse og vekt.

Men jeg har både denne Oslo-turen om en knapp måned og litt etter kommer jula. Så lefler bare med det framover nå.

Tanken er å gå inn for det på nyåret. Det er en del å sette seg inn i.

Det var mørkt da jeg kom hjem på onsdagskvelden. Skikkelig belgmørkt.

Neste dag, altså i går, var det å stuke seg inn i jobb.

I gårkveld følte jeg meg som en idiot, gjennomsiktig, krafsa og dratt i, veid å funnet for lett til alt. Som noen som bare skal brukes og ikke har noen plass.

Men i dag skjønte jeg det, nå var tøylene mine for stramma.

Snill musikk, snille tanker, godhet og forståelse for seg sjøl….det må til.

Jeg har ennå noen timer til jobb.

Kanskje gjøre noe fornuftig, i den milde, snille dagen.

Slik som vaske vindu, for eksempel.

Da blir sikta enda klarere. 

Hva de siste måneders ubevissthet har resultert i. I reine ordelag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

– 10 kg, sa hun uten omsvøp.

Legen min.

Jeg var der for den rutinemessige kontrollen. Jeg fortalte om ståa.

Hun lytta mer enn spurte.

Da det viste seg at blodtrykket hadde hoppa opp ville hun vite hva vekta var.

Jeg sa nei til tabletter, ville gjøre i stedet -.

Om tre måneder er ny kontroll og da må resultatet være annerledes.

Så nå har jeg fått realiteten servert.

Kanskje var det det som måtte til.

Da jeg kom hjem i kveld, var det på med annet tøy og ut. Tror kanskje ikke jeg hadde tatt turen i dag, for det var seint nok. Men kjente jeg måtte.

Satte i gang en blomkålsuppe og en deig med rundstykker før jeg dro. Det måtte jeg snappe om til ungene :). Følte meg nok litt flink.

-Ikke halvfabrikata, sa legen min.

Men akkurat det forekommer nesten ikke i kostholdet mitt. Maten er faktisk ganske sunn, men aktiviteten må opp.

Nå har jeg allerede tatt tak, fokuset er der. Har allerede skrevet noe om det.

Etter legebesøket, var det bilen sin tur.

Før den skulle inn på verksted, hadde jeg noe tid til å disponere. Jeg gikk inn på et kjøpesenter, de hadde utvidet siden sist jeg var der. Så tok meg en runde. Hadde lyst på noe i varme farger, helst i ull – men det var for mye blanding og for lite ull.

Til slutt kom jeg til Stormberg, der fant jeg -.

En handlepose full var det jeg gikk ut med; Ullundertøy, turbukse, dunjakke og regnjakke. Den posen var jeg virkelig svært fornøyd med….eller innholdet da.

Dunjakken var i trangeste laget, så det er bare å jobbe på.

Kom i mål med skrittelleren i kveld.

Det var nok bra jeg fikk se realiteten i hvitøyet.

Forresten, legen sa også at jeg måtte bare fortsette med bading. Ute.

Så det så.

Hormoner, kjemi og livet sjæl. Det kan gi både nedturer og oppturer. Reine rutsjebanen dette…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Snakka om dette med søstera mi. At jeg ikke syns det er så morsomt om dagen. Hun foreslo at jeg hedde en lett depresjon. Jeg sa at det trodde jeg ikke, men at jeg nok var noe nedstemt. Hun var enig, at det nok var det.

Har skrevet om det tidligere, at det er noe motbakke.

Det som er det mest vanlige er at jeg har det greit, fint og noen ganger veldig bra. Tenker jeg har bra produksjon av diverse positive hormoner. Men nå har de vært nedadgående over ei tid.

Så må ta tak.

Kan ikke tillate dette.

Så må -, men er aldri helt sikker på om det jeg føler er reelt eller om det er noe som foregår i hodet.

Jeg tenker; alt er over, jeg har passert 60.

Det er er en tullete tanke, det vet jeg – prega av den kulturen vi er en del av. At alt skal være så ungt, det er liksom bare da en kan leve. Sier alle medier. Men leve gjør en til en dør, og hvordan jeg forholder meg til det er min oppgave.

Masse å føle glede over og være opptatt av, og for den del; starte med. -Om det er noen år i “ryggsekken”.

Faktisk er det mange fordeler med åra en har praktisert livet.

Tenk om jeg ikke klarer arbeidslivet, det er nok en mer relevant tanke – og ikke minste morsom.

For mange ganger er jeg så sliten at jeg mister helt kontroll på hva som er bra for meg sjøl.

Her er det snakk om å finne balansen.

Negative tanker vil ta bort energi, men det er også en kjensgjerning at de helseproblemene jeg har, kan gi fatigue – lite energi.

Så her må jeg greie å være fryktelig ærlig overfor meg sjøl, skjønne, og ikke minst gjøre det jeg kan.

Dette er en stor bøyg, for når jeg blir fryktelig sliten og tar de dumme valga blir jeg ennå mer sliten. Dette er en utfordring, leve og tenke på et slikt vis at det gir det beste resultatet.

Nå har jeg forandra på noen av rutinene mine, for jeg må finne ut hva som fungerer best. Når jeg står opp, er jeg oftest en krok med umedgjørlige lemmer. Det er tungt å komme i gang med dagen, men jeg vet det går over – så helt til å leve med.

Men det er verre når det forverrer seg.

Nå har det gjort det, mer sliten, mer alt – og da mister jeg helt kontrollen, sukkeret seiler inn på menyen.

Og da blir det bare ennå verre….ja, om du fortsatt henger med skjønner du tegninga.

Jeg må unngå å bli så sliten at dette skjer. Det er der jeg er usikker på om jeg kan ha denne kontrollen min, eller om jeg må velge å være med på det som skjer i systemet mitt. For dette syns jeg er vanskelig å forstå. Så nå prøver jeg ut noe annet.

Jeg tar en morgentur, rusla meg en runde ute, som det første. 

Frisk luft og bevegelse.

Det er veldig positivt.

Og så har jeg klart solhilsenen igjen, men du verden det er tung. Fysisk tung. Vekt som har vokst og muskler som har minka.

For vekta har øka, tør ikke ta innover meg realitetene.

La bort sommerklærne her om dagen. Tenkte at når jeg tar de fram igjen, skal magen være flatere og kroppen lettere.

En av de andre tiltaka har jeg skrevet noe om.

Bading ute.

I går kom jeg meg igjen ut i sjøen. Hadde bademøte, og her foregikk det. I sol og grei temperatur, ca. 10 pluss både på land og i vann.

Fungerte fint på jobb og slikt, i etterkant. Det var en grei observasjon.

Så slik holder jeg på. Leter etter det som fører til forbedring. Om det er været som har servert sol de siste dagene, eller om det er forandringene i rutiner, som gjør det-. Akkurat det vet jeg ikke. Men har følt på en oppsving i skala bare på de siste par dagene.

Får jeg dopaminet, serotonin og endorfiner til å øke, og kanskje litt mer adrenalin, så er det bra.

Riktig så bra.

Da har jeg pusha fram det jeg trenger.

For det å klage eller ha det bra, er i stor grad prosesser i hodet. Har ikke så mye med helse, økonomi eller alder å gjøre. Det å syns synd i seg sjøl er greit i små porsjoner, men ikke noe blivende sted. Da blir det bare verre.

Ønsker deg en fredag med alle de gode hormoner i fint samspill.

Jeg våkna til lyden av basking av fjær og vingeslag. Åpna øynene med det sammen fuglen kom seg gjennom den smale sprekken.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vinduet sto så vidt på gløtt. Jeg kom meg opp i en fart. Prøvde være så lite skremmende som mulig.

Den kvitra.

-Fikk vinduet opp og fuglen fløy ut.

Slik starta dagen min i dag.

Om det var dette, eller det faktum at sola stråler i dag, vites ikke. Men dagen føles bare helt herlig. Sol, fri og en absolutt tilstedeværende arbeidslyst.

De siste dagene, ukene, ja månedene, har vært krevende. På en måte. Ikke noen dramatikk eller kritikk.

Det har bare vært litt tungt. Ikke deprimerende, bare grått, høst og gammelt-.

Så overlevelses genet har slått til.

Mat og noe søtt….energi, sukker er energi – så jeg har vært ut av kontroll.

I dag fikk jeg satt på en vask, vaska kopper, tømt søppel – lekende lett.

Til og med solhilsen. Andre dagen på rad.

Slikt gjør meg glad.

Jeg har tenkt en del på hvordan jeg skulle få meg til å virke bedre enn i det siste. Hvordan få dagen til å ikke være helt tappa av gjøremåla som må gjøres?

I dag tenke jeg på det som er energityver. Det er alltid noe en kan se mer på.

For noen dager siden fikk jeg en ide; foreldra mine begynner å bli gamle og de trenger mer hjelp, mangt kan ikke lengre bli utført. De bor i eget hus, med alt arbeidet det fører med seg. De vil ikke flytte til enklere bolig, og spesielt far føler nok frustrasjonen over alt han ikke får gjort lengre.

Jeg som er den “friske”, av oss som bor slikt til, greier ikke en gang ta meg av mitt eget hus. Så mange av oppgavene de trenger hjelp til, har jeg ikke nok kapasitet for.

Det var da fikk jeg denne ideen, hva med å aktivisere oss alle i familien, som har mulighet.

Alle syntes det var lurt, både søsken og barna våre ble med på den plana jeg la fram.

Nå skal en av oss ta turen anna hver helg for å hjelpe til med slikt hver enkelt kan hjelpe til med. Dette betyr en turnus med to måneders mellomrom. Overkommelig og som en av tantebarna mine sa, en vinn-vinn situasjon.

Viktig å gi seg tid til å dele tid.

I tillegg vil vi to som bor her fortsette med de oppgavene vi allerede gjør. Men det vil bli mindre frustrasjon, så allerede at foreldra mine virka letter til sinns. Da jeg var innom de sist. Hele situasjonen blir enklere for oss alle.

Når ting virker vanskelig er det alltid løsninger, de finnes alltid.

Og jeg har flere energityver, som jeg skal leite fram. Oppgåtte stier som kanskje må gåes annerledes.

For eksempel har jeg nå praktisert å stå opp to timer før jeg må ut, for å få dagen i gjenge. Det er mye tid, og litt håpløst. Kanskje jeg skal rydde ut denne tanken, kanskje jeg vil virke snarere om jeg ikke “tror” jeg må dette.

Jeg er et menneske der følelsene spiller en ganske stor rolle. En slags sårbarhet i meg.

Så å få opp bevisstheta av hva en bruker tid på og lar meg bli såra av, kan være lurt. Der er det nok en del energi å hente. Tenker jeg.

Noen av mine begrensninger må jeg nok bare akseptere og leve med. Men alle de andre, som jeg kan styre, vil jeg styre.

Det å finne fram til muligheten i det som virker umulig.

Slike tanker er lette og gode en dag med strålende sol. Kanskje kan jeg bade i dag, teker jeg.

Badinga er også et ledd i det å få ting bedre tid. Las en artikkel om en som kunne legge bort medisinen. Han hadde en reumatismetype.

Tenk om det går an, tenk om jeg slapp å ta disse sprøytene som jeg blir kvalm av bare ved tanken. At det røde øyet mitt ble normalt igjen og mange andre ting som jeg tror er resultat av det jeg spruter inn i kroppen.

Da skulle jeg ha bada året i gjennom. Derfor er det jeg tester ut min egen tåleevne med vann og kulde.

Nå ble nok innlegget helt annerledes enn jeg tenkte å skrive.

Husker ikke en gang hva jeg tenkte. Men det hadde nok med å rydde opp i det som tar energi.

I dag er det sol og energien min er høyere opp enn på lenge.

Hurra meg rundt for det.