Plutselig hang den der. Synlig. Sola. Snakk om…..
Det kjentes som den gaven det er.
Og midt i dette og litt før, tok jeg meg sammen.
Kraftig sammen.
Dette går ikke, tenkte jeg. Her er det fare for å bli fanga av en spiral, nedover.
Det går ikke.
Det går absolutt ikke.
Var kommet dit at jeg nesten syntes synd i meg sjøl. Litt slik at jeg spurte tomme lufta, hvorfor ble det slik…..
I panikk satte jeg i gang.
Bake rundstykker, tenkte jeg, Jeg tok avfallet etter juicingen og hadde i. Sammen med tørka skvalderkål. Smaken ble varm, ingefær- og gulrotsmakende. Gule av gurkemeie.
En morsom smakopplevelse. De fikk følge middagen senere på dagen, woking med både papaya og pak choi, som noen av ingrediensene. Mat er artig. Liker å prøve ut nye matvarer.
Syns du det er artig?
Så gikk jeg i gang med å slå gress, med ljå….og ja, jeg bokstavelig slo. Da slo en tanke meg, om at dette ikke gikk.
En riktig slik riktig tanke. Noen må lære meg dette sa jeg til jeg sjøl.
Og så vet jeg om en som har vært med i NM i slåing med ljå, han, tenkte jeg.
Nå er det gjort avtale med den saken.
“Tror vi må starte med å slipe ljåen”, sa han. Og det har han nok ordentlig rett i.
Ennå gikk jeg ut med et par kontakter til. Ene var å være med i en bigård, må praktisere, finne ut om bi-røkting er noe for meg. Tok også kontakt med ei venninne, som jeg ikke har snakka med på svær lang tid. Faktisk år.
Tida går da så fort.
Men alt dette ga meg nesten en sjokkarta følelse, energien tror jeg gikk opp noen hakk. Når jeg parkerer noen folk i livet mitt må jeg innføre nytt. Når livet endrer seg, må en endre seg i takt med det.
Nå er jeg framme ved siste feriedag. Skal levere bil for oljeskift, handle med mor, slikt. Og – prøve å få kjøpt meg tursko. Har forsøkt et par ganger allerede. Men i dag har jeg tenkt å klare det.
Meldte meg inn i en kontaktannonse greie, Turvenn heter den. Der kan en søke både etter venner og kjærester, jeg vet ikke om slikt funker.
Bestille nye venner, liksom.
Er inne å kikker, men vet ikke riktig hvordan jeg skal håndtere det. Har det vært en ren vennegreie har det kanskje vært enklere.
Greit med gode tursko uansett, for jeg skal vandre videre i dette som er livet mitt. Og fjellskoa mine gikk sin vei for mange år siden, men det er en annen historie.
Men først er det dagen i dag, og den har jeg startet godt med – både med annonseringer og mailer. Sjøl om det er siste dagen i ferien min, denne ferien ble noe snublende, ikke helt ren sammenhengende ferie. Det får jeg ta igjen.
