Søndagen kom med sol og så ble skyene dratt for. Og så skal det bli regn.

Det var værrapporten.

Jeg har vært ute å plukka rips, håper det såpass mye pektin i dem at jeg får til å lage gele. Det syns jeg er godt, spesielt til vilt.

Det gikk fort å plukke en og en halv kilo.

På fredag hadde jeg en plan om en rolig dag med bærplukking. Så fikk jeg telefon fra hjemmetjenesten, de fikk ikke på tv’n til mor. Og de hadde gjort alt de hadde kunnet.

Jeg dro innover til henne, det viste seg at signala hoppa og kanalene ikke gikk an å aktivisere. Ringte support og fikk vite signalboksene var utkobla. De hadde sendt beskjed både på telfon og e-post, fikk jeg vite. Så for mor, som ikke har mailadresse eller bruker telefon lengre, falt denne informasjonen ut. For mor er tv’n bortimot livsviktig.

Jeg var ganske oppgitt over situasjonen. 

Planen min var å bade da floa var oppe, denne dagen.

Mor ble mer og mer desperat over situasjon og framtidsutsikten etter hvert som det gikk opp for henne hva dette betydde. Kankje nesten en uke uten tv…

Hos mor er det varmt, jeg holdt etter hvert på å gå i oppløsning av varme og at mor ikke hører. Jeg bar til henne lesestoff, bilder, prøvde å sette på radio etter og ha lett lenge etter den, satt på lydbok-, men ingenting hjalp.

Så til slutt dro jeg.

Hjemme var det over en time siden floa hadde vært oppe, men det fikk ikke hjelpe. Jeg slengte fra meg bilen i oppkjørselen, tok av meg sandalene og veien gikk strake veien ned til sjøen.

Der jeg vrengte av meg klærne og kom meg uti. Som en hvalros lå jeg blandt tangkloksene og prøvde å svømme. Noen steder tok magen ned i grusen. Å svømme upå dybden, utenfor marbakken, gjør jeg ikke når jeg er aleine. 

Det var likevel så godt å komme seg ut i sjøen og jeg var der en stund, før jeg labba opp.

Jeg skjønte ikke helt hvordan dette skulle løses, dette med tv’n. 

I går fikk jeg en plan; Reise til Kristiansund for å få tak i denne boksen og heldigvis hadde de åpent.

Før jeg låste døra, gikk jeg innom kontoret for et brilleetui.

Der fikk jeg meg en skikkelig overraskelse, men den kan jeg skrive om siden. En virkelig rar opplevelse…

Mellomstesøster, som ennå ferierer, ble med. Først dro hun opp til mor for at hun også kunne bli med på turen. Så slik dro vi tre til byen. Boksen ble henta. Mor fikk kjøpt seg både sko, veske og kjole til bryllupet til barnebarnet siste helga i august, Og jeg fant meg også kjole til dagen.

Jeg fant også en kjole til.

Hjemme hos mor ble boksen koblet opp, signala kom igjen ut og alt var bare fryd.

Virkelig!

Jeg ble med ned til søstern etterpå, der det ble et kveldsbad.

Så ble vi sittende å snakke lenge og da jeg reiste hjem var det blitt sensommerkveld.

Jeg hadde ikke kjørt så langt, før jeg følte noe var galt. Bilen dro liksom ikke bra. I bakker gikk farten ned og det dukka opp feilmelding på dashbordet. 

Ringte NAF og de mente at så lenge varselampene viste gult, måtte jeg bare kjøre hjem.

Og det gjorde jeg…med nød og neppe.

Så nå står bilen utenfor i regnet og i morgen må jeg ringe vekstedet.

Ripsene siles.

Og snart kommer lillesøster en tur innom.

♥

Jeg bevilger meg lunsj oppe. Jeg er igang med å avslutte.

Ute er været grått og det regner. Helt passe vær til det jeg er igang med. 

I går, mandag og første dag etter ferie, var det tungt. Tungt å gå ned i kjelleren, prøve å gjøre noe med tanke på den korte tiden jeg har til å gjøre det.

Så kom jeg på at uansett om en er midt i arbeidslivet eller er på slutten, kan første arbeidsdag etter ferie være tung.

Når en dag føles tung er det som en støvsuger til andre tunge ting. Slik var det igår. Det bare kom trillende.

Tenkte meg ned for å ta et bad.

Tenkte å gå meg en «StikkUt» tur.-

Og begge deler har nok hjelpt, men jeg endte med en podkast som heller ikke var så verst. Etter en kort arbeidsdag.

Dagen i dag og to dager igjen av et arbeidsliv.

Men en kan finne på mye etter en er ferdig.

Det jeg syns er verst er at den tiden jeg har igjen er kort, uansett om jeg lever lenge.

Moren min er 26 år eldre enn meg og fyller 93 på torsdag.

Jeg kan se for meg og ha 10 ganske fungerende år foran, og det er ikke mye.

Men livets lengde har en aldri noe lovnad på, det kan skje når som helst at det er over.

Så det gjelder og glede seg, le og ha flest mulig fine dager.

i dag er det en bedre dag.

Godt å gå opp å lage seg en god lunsj.

Etterpå er det ned for å ta en skikkelig økt med permer og papir. Tenke over at dette er ikke noe å gjemme på, så det kan kastes… En utfordring og det trengs å være rasjonell.

Senere har jeg avtalt tur med mellomste søster, så håper regnet tar pause da. Kanskje vi tar et hopp ut i sjøen også. Der hun og mannen har ferieleilighet. Det var der jeg tok årets først bad tidligere i sommer.

Og snart skal jeg gå ned igjen, når jeg har spist maten min.

♥

Søndag og slutten av juli. Slutten av ferie og slutten av ganske mye, egentlig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg valgte meg en rolig søndag og en ganske rolig helg.

Det har vært mange innom over et par uker. På fredag for siste med bussen om kvelden. Og så sto jeg der alene.

Det vil si, jeg hadde kjørt henne et stykke, så jeg satt i bilen da bussen rulla bort. Etter vi hadde spist på veien.

Mellomste…

… og mor sjøl.

Jeg syns det er så fint og ha mine hjemme, men jeg trives også når jeg er for meg sjøl. Jeg er heldig slik.

Det fantastisk fine været dro også sin kos. Men det hadde ikke noe å si. Og når det nesten er-, eller er 20 grader, da er det liksom helt greit at det ikke er like fint.

Jeg sjekka flo og fjære, så da vannstanden var oppe var jeg nede ved sjøen.

Og vannet, vannet var helt fantastisk. Som jeg befinner meg i en drøm. Bare legge seg ned og legge på svøm. Denne renna av rydda tang er over 25 meter, så da kan en svømme seg en liten distanse.

Enn å ha en egen strand uten innsyn.

Gjorde det samme i dag, svømte rundt, rydda tang og lot meg flyte med føtter medså mye flyteevne at de nesten ligger over vannet. Det er en slik enorm nytelse at har jeg kunnet, har jeg delt med dere.

Rusle ned og labbe opp, uten sko. 

I denne urskogen.

Ormopplevelsen fra tidligere, da det var vår, har forsvunnet såpass at det er greit igjen å gå uten sko. Har også funnet ut at badedrakt er helt unødvendig, det er en slik frihet. Bare ta med et lite håndkle og vannflasken.

Har et ønske om å fortsette dette lenge, men det kan så klart bli problem både med floa, temperatur og planer.  

I går for lillesøster og jeg inn til mor for å lage middag, men jeg rakk altså turen ned til sjøen først. 

Tenker dette gjør godt både for kropp og sjel. Jeg får både gått et stykke og svømt.

I kveld blir det en tidlig kveld. For i morgen er de siste dager kommet.

Slutten på jobbelivet.  31. juli er siste dag.

Tenk det.

Så håper disse tre ferieukene har gjort underverk på effektiviteten. For det er en del å komme seg igjennom.

Men denne sommeren skal leve i minnet, den vakreste sommeren jeg har opplevd.

Sommeren før jeg ble pensjonist.

♥

Vakre dager og gode temperaturer flyter forbi. Det er slik at en nesten ikke kan tro på det. 

Enn å være så heldig at finværet startet samtidig med ferien min. Med tidenes sommer. Temperaturer, som ikke bruker å være framom på Nordmøre, dag etter dag.

Og nettene…

Som fløyel og fløte.

Disse bildene tok jeg ved midnatt, egentlig hadde jeg ikke lyst til å legge meg.

Så våkner en til en ny fantastisk dag. 

Jeg prøvde meg på noe utearbeid, plante ned og slikt.

Her er løpestikke og mandarinmynte, mener jeg, som jeg setter ned i en krydderbed.

Det var veldig varmt å bære jordsekker, så måtte slutte ganske raskt.

Ellers har dagen vært rolig, men da floa nærma seg toppen, tok jeg på meg fjellskoa.

Filma den uframkommelige veien og sendte ut, for bare å oppdage jeg hadde gått meg fast i rotvelter, råtnende tømmerstokker og vegitasjon. Jeg kom meg på rett vei og jeg kom meg ned til sjøen. 

Nå er det tredje dagen på rad jeg kommer meg ned for å bade.

Det blåste og klegg svirra lufta rundt meg og satte seg på meg og beit.

Det var bare å komme seg ut i sjøen.

I dag føltes det enda kaldere, fordi jeg var så varmet opp på turen ned.

Det ble flere turer uti.

Inn i mellom satt jeg i sol som ble sila gjennom løvverket. 

Det tror jeg er bra med tanke på at sola tar såpass bra, så det er ikke så vanskelig å bli brent.

Heldigvis har det gått bra hittil.

Mens jeg satt der på en stein med beina i sjø og tang…

…kjente jeg noe som krisla meg på foten. Det er en krabbe som krabber over beinet mitt.

Noe slikt har jeg aldri opplevd før.

Hadde bestemt jeg skulle lage meg blomkålsuppe til middag. Jeg får satt den på koking, så legger jeg meg pladask på solsenga og sovner.

Våkner av telefon.

Plutselig var jeg innhenta av verden. Sønnen ville komme i morgen, noe som er koselig. Hjemmetjenesten ringer om at mors kjøleskap må avrimes og varmepumpa støvsuges. Midt i dette ringer en annen telefon som nok er jobbrelatert, men da jeg ringer opp blir den ikke tatt, så kanskje vekommende hadde fått vite jeg har ferie. Minste søsteren min ringer om at hjemmetjenesten hadde kommet mens hun var det og sagt jeg hadde ringt!? Noe jeg ikke hadde gjort, jeg hadde blitt oppringt.

Og på onsdag har jeg middagsgjest og på torsdag skal jeg opp til Berkåk for å hente yngste og hennes kjære.

Det ble for mye å våkne til, følte meg skikkelig forvirra.

Men jeg skjønner jeg bør dra inn til mor tidlig på dagen i morgen og jeg vet hun ikke blir glad for at jeg drar tidlig. I tillegg syns jeg det er grusomt med oppgaver, utføringer og travelhet i denne varmen.

Jeg har trivdes skikkelig med dette å ikke skulle noe, bare loffe gjennom tilværelsen. 

Misforstå meg ikke, jeg er kjempeglad for at barna kommer og gleder meg til det.

Det ble bare så mye forskjellig på en gang. Så i kveld tror jeg det blir en tidlig kveld. Orker nok ikke å begynne å jobbe nå.

Og huset er i feriemodus…

Men støvsugeren må nok fram her også. Og jeg som ikke har et godt forhold tll støvsugeren. 

Likevel, netterne er fine og dagene er bare så nydelige.

Har du det fint der du er?

♥

Jeg er ikke riktig der, men det er en milpel. Noe jeg så fram mot, her er jeg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dagen starta tidlig, de siste etter helga skulle reise.

Mellomste og hennens kjære. 

Helga har vært travel med fullt innhold. 

Fredag og jobb. Museet og innkjøp.

Her er jeg hjemme igjen på fredag.

Om kveldne kom de to som allerede er nevnt og eldstemann. Maten er nesten en tradisjon etter jeg fant den i et blogginnlegg for lenge, lenge siden. Fajitas. Gjengen hjalp til.

Meste dag var det besøk hos mor, rømmegrøt fra jonsok og nydelig vær.

Før vi reiste, kom et regnskyll. Da hadde parasollen blitt satt ut. Den har hatt et par års pause.

Hjemme var det matoppordning, men likevel ble det en ganske tidlig kveld. For neste dag skulle vi alle ut til museet. Tidlig.

Mellomste hadde tatt på seg synging. Samboeren ble også med på opptreden.

Og det kom både barn og voksne, men vi hadde hatt plass til flere.

Min siste dag med aktivitet på museet.

En nabo ville vite om jeg kom til å savne museet.

15 år er et stykke tid.

Og sannsynlig vil jeg føle vemod og dveling ved en tid som var. Slik en alltid gjør inn i mellom. I alle fall jeg.

Men akkurat nå er det gleden over å ikke ha stresset hengende over meg. Her er jeg ferdig med gårsdagen.

Nå har jeg fire arbeidsdager igjen, men med overtid betyr det bare fem arbeidstimer. Og akkurat det skjønner en tidsoptimist som meg til og med at ikke går. 

Men nå er det først tre uker ferie.

Tenk å våkne til dette.

Full sommer og sol.

Jeg fulgte datter og kjæreste ned til bussen.

I går dro sønnen, vi kjørte han rett over fjellet til buss og pizzaspising. Vi trodde vi måtte bestille to, men det holdt med en stor pizza. Ble fort mett etter dagen.

Vi kjørte han ned til bussen før vi tre andre kjørte hjem.

Da var vi alle så slitene at vi orka ikke være mer sosial og avslutta dag.

I dag skjønte jeg at de siste dagene hadde vært krevende, for jeg ble skikkelig kroppssjuk. Helt elendig så kroppen vrei seg, men det var ikke noe særlig som kom da jeg begynte å brekke meg. Nå er det slutt på slikt. Slutt på å presse seg.

Jeg har ferie. Rett og slett ferie.

Og det er høysommer.

Og jeg nyter så inn i hampen.

Har ingen planer…

…eller nesten ignen planer.

Livet er herlig.

♥

En bra dag når du rekker å ta inn klærne før de blir for våte av et kraftig regnskyll. Så tror på denne dagen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå henger klærne på vaskerommet, snart tørre. 

I går sleit jeg mer med dagen. Fant ut jeg skulle vaske et stoltrekk, som det viste seg at trekket til puta ikke ble med inn i maskina. Når går putetrekket rundt og rundt i maskina.

Men det aller verste i går var det tekniske, det satte seg helt på bakbena. Vet ikke hvor mange ting som lugga. Komfyren som ikke ville slå seg på, data som ikke ville virke, det var så mye gjennom dagen.

Jeg våkna med kaosdrømmer, om ting som skulle flyttes, pakkes, fraktes og at det ikke gikk an å løse. 

Natta speiler dagen, alt som bobler inni meg av det jeg burde, det jeg ser for meg. Pisken henger der, stram i snerten. 

Tenker tilbake til da jeg som lita kunne ligge på magen å se inn i gresset, på livet der, som en skog. Små liv, insekter, som streva seg gjennom skogen av gras. Ligge der å observere i fred, mens sola skein i ryggen… Det var fred. 

Etter hvert lærte jeg at jeg skulle-.

At hendene hang uvirksomme langs siden, eller drømte seg vekk i streker og farger, var ikke helt bra, det var så mye en måtte.

Og en lærte.

Alt som en skulle gjøre.

Drømmene kom i veien, men prøvde å kombinere drømmer og skulle-. Faktisk ble jeg flink til å hoppe over både mat og søvn. Og det gikk, jeg var ung.

Men etter at livet hadde gitt en grundig leksjon om at det nødvendigvis ikke går på skinner, sto bare «må’et» igjen. Og etter at alt som ikke ble som det skulle, slik en trodde uten at en tenkte tanken, sto en der med den berømmelige veggen. Og når en sakte kom seg mer fri fra den, ble det å slynge seg videre i alt som skulle utføres.

Nå er jeg igang med å avlære. 

I dag sitter jeg med alt for mye å gjøre og jeg har nesten ikke tid. 

Nå har jeg lagt bort pisken. Og jeg vet at jeg ikke kan trylle.

Jeg sitter her på slutten av den siste hele uka av arbeidslivet. En uke på halv tid med alt for mye overtid. Jeg har gått inn i rollen som vanlig arbeidstaker, jeg har den tida jeg har. Det jeg ikke får til får jeg ikke til, sier jeg til meg sjøl. Men jeg drømmer kaos om natta og våkner med stress.

Over helga har jeg tre uker ferie. Etter det har jeg fire dager igjen med arbeid på halv tid og fortsatt for mye overtid.

Så er det slutt.

Greier jeg igjen å være fullt ut i nå’et. Som da jeg var barn. 

Det er målet. 

Piisken skal kastes. Innbiller meg at jeg allerede har kasta den.

Jeg kan fortsatt gjøre masse, men det skal være innom mestring og stress kan bare brukes kun til konturer. 

Håper også kaosdrømmene forsvinner i mitt snarlige, nye liv.

Stressfin dag til deg.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hvordan blir denne dagen? Tar meg tid til å se på den før den er ordentlig i gang.

Kan ta meg tid til litt blogging med de få timene jeg har igjen i arbeidslivet.

Gårsdagen spora av etter jeg gikk opp for å spise. Og når det er snakk om mat, der spora det også av. Med et rundstykke og en loffskive, loff liksom, med masse majo-stoff på alt, ble frokostlunsjen absolutt krafig nok. Etterpå fant jeg ut jeg hadde nesten en halv pose taffelsticks igjen etter helga, fikk kverka den. Tok en marengskake ut av fryseren og bevilga meg et stykke av den også. Til middag to pølser med brød, noe jeg egentlig unngår å spise. Og til slutt lagde jeg meg arme riddere. Jeg, arme menneske…

For et hysterisk kosthold og la oss si, det får så være, for i går, at det ble slik. I dag gikk jeg på vekta og den var ikke påvirka. Det overraska meg, kanskje den bare var snill.

Ikke gjorde jeg noe aktiviterer heller, en mer eller mindre utslått dag.

I dag måtte jeg i hvert fall ta «slyngen».

Den hjemmelagde slyngen.

Den funker.

Skal gi motstand i de små musklene i nakken med å presse mot strikken. For å få de i bedre stand.

I dag var pekefingeren min på venstre hånd mer doven, mer merkelig, enn den bruker.

Denne nakken må jeg få orden på og at disse fingrene på venstre hånd blir normale igjen.

Men tilbake til dagen i dag og de få timene jeg har til bruk. Jeg skal annonsere mer arrangementet i helga. Finne ut hvor mange jeg får med meg og hvor mange aktiviteter som kan bys fram.

Skulle også vært utover på museet og besøkt moren min på returen. Må prøve å få til det.

Jeg prøvde å oppnå kontakt i går, men det var visst ikke dagen. Ingen svar.

Ringte også en snekkerbedrift som har sagt de skulle komme på befaring for å se på skadene på huset mitt. Vet ikke hvor mange ganger de har sagt de kommer i løpet av… og jeg har purra. De skulle ringe meg opp igjen, som jeg ikke ble. I går kveld la jeg jobben inn arbeidet på Mitt anbud.

Kjente det da det blåste i helga, utryggheten på hvor godt dette huset holder.

Men i dag tror jeg at kostholdet på ingen måte skal matche gårdagen. Tenker jeg skal gå for et sunt inntak i dag.

Og så må jeg ned til denne utsikta, den er fra kontoret.

Grønt vått og frodig, slik har det vært i en stund og slik blir det fortsatt en stund sier YR.

Men været er som det er.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Plutselig skein sola. Det var i grunn uvant.

Alt blir liksom enklere. Sette opp alt. Dører og vindu.

Jeg skulle egentlig arbeide, men valgte slakke på grunn for mye overtid.

I går ble det bytur for å kjøpe inn ting for å lage en slynge. I dag skulle jeg ha en time og hjelp til denne slynga. Jeg skulle brette et håndkle og sy løpengang. Nå er det en stund siden jeg hadde symaskin, så det måtte håndsys. Store fingrer og tynn trå, dårlig syn.

Hvem hadde trodd at det en dag skulle bli slik…

Men til slutt var tråen tredd og sying kunne gjennomføres, til og med en reperasjon.

Fikk et par timer jobb før jeg så at tida til å dra var der. Fikk dusja og spist frokost/lunsj. Laga meg en juice av agurk, selleristang, grønt eple, spinat og en bit ingefær.

Jeg fikk med meg alt; håndkle, lakan, strikk og bukk. I den siste bakken før sentrum kjørte jeg meg bak en bil som syntes det å kjøre veldig sakte var greit. I 60 lå han i 40. Og jeg hadde for få minutter igjen til slikt.

Det var heldigvis ledig plass utom bygget og jeg fikk dratt med meg vesker og bukker.

Så satt jeg der og det var ett minutt igjen.

Og jeg fikk sitte der, ingen dør gikk opp.

Først sendte jeg en melding, så banka jeg på døra uten respons. Da klokka var blitt en halv time over tida skreiv jeg at jeg gikk.

Og så gikk jeg. 

Fikk handla til mor og på tur til henne fikk jeg en telefon full av beklagelse. Om at jeg var glemt av, men grunnen var til å forstå – så ingen sure minner fra meg.

Jeg hadde også skrevet en klage om dagen, las den opp for mor. Som ikke hørte hva jeg sa, slik at jeg måtte ta opp alt mange ganger. Så da jeg gikk derifra senere var jeg mer enn både sliten og irritert. Men jeg burde ha visst bedre. 

Hjemme igjen satte jeg på middag, slo plenen og akkurat nå kom jeg på at jeg glemte av noen kvister i bilen som jeg skulle sette i jorden.

Derfor blir det bråslutt her for å gjøre akkurat det før leggetid.

♥

Fredag igjen og nok ei uke med sommer forbi. Og en uke med ferie er over.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå har denne uka vært av det våte slaget, styrtregn i lange perioder. Neste uke går jeg inn i to uker sammenhengende arbeidsperiode før tre uker med ferie igjen. Etter det kommer fire dager arbeid og to uker ferie. Så er arbeidlivet over. Dette regner jeg ikke feil på. Tenkte på det da jeg satt og venta på behandling i en koridor i går. Rundt omkring lå kontorer, noen gikk fra og til for å trakte kaffe. Noen tok en pause i dagen med en kolligal prat. Kjent og noe jeg har vært en del av. I de siste par åra har jeg hatt kontor i mitt eget hus, så da ble arbeidhverdagen annerledes. Nå er dette livet straks et minne. Skal tro om jeg blir sett annerledes på da…

Men i går regna jeg feil. Gjorde ferdig en jakke som jeg tenkte å vise fram i dag, men da jeg sydde i knappene oppdaga jeg regnefeilen. Jeg hadde kjøpt en knapp for lite. Veldig ergelig.

Men får ta meg en tur til sentrum i morgen, handle litt og ta turen framom mor. Må gjøre dette tidlig på dagen for siden har jeg andre planer. 

I dag skal jeg være hjemme, se hva jeg får gjort av slike kjedelig ting en bare må. Faktisk er det litt solgløtt utenfor vinduene. En ny, herlig dag er på gang og som vanlig ønsker jeg den lang.

Syns du dagene er lange nok?

♥

Svolta og med halve dagen brukt opp er det godt å være hjemme. Jeg er knadd og har gjort opp til flere ærend.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg måtte!

Så nå sitter jeg her med små, små torner i opp til flere fingrer. Det var da jeg reiste fra mor og de ultimate sommerrosene frista meg.

Da jeg kom hjem laget jeg meg en veldig god middag; fiskekaker med chili, kokt mandelpotet, dampa nykål i vann, salt og smør. Dette spiste jeg med en klatt seterømme. 

Men først våkna jeg veldig tidlig, mye tidligere enn jeg skulle. Fikk sovet litt til med masse av drømmer, før jeg sto opp. Sjøl om jeg hadde to timer til jeg skulle ut av huset, går disse timene veldig fort. Andre behandlingstime hos osteopaten. I dag var han litt mer handfast. Og da han fikk strekk på en muskel som går gjennom halsen kjente jeg det helt opp til festet i hodet. Tårene spratt. Den muskelen var det nok ikke mye strekk i. Fikk hjemmelekse med å kjøpe inn til en hommemade slynge og tillegg drive med fingergymnastikk.

Noe jeg overhodet ikke er flink på er å montere håndarbeid. Den ene grunnen er faktisk dette med fingrer og dårlig motorikk. Men uansett er jeg straks ferdig med en jakke, hadde bare ikke knapper. Etter behandling stakk jeg innom butikken og fant meg noen knapper.

Kanskje får jeg ferdig hele prosjektet i kveld, er lite igjen nå.

Så sto handling på programmet, hovedsakelig til mor. Sjøl hadde jeg noe jeg utsetter å gjøre og det er panting av flasker og bokser. Har ikke pantet siden før jul, det fylte en svartsekk. Har nok nok til en til. Men nøyde meg med den ene. 

Liker du innlevering av pantembalasje?

Som du sikkert forstår er ikke jeg så glad i dette, men veldig godt når det er gjort.

Hos mor er det maurinvasjon. Her måtte noe gjøres og spurte henne om hun ville bli å  kjøre seg en tur. Hun virka nedtrykt da jeg kom. Jeg sa det til henne.

– Ja, men sitter nå her alene, svarte hun.

Jeg prøvde å fortelle hennet for n’te gang at hun nok har mer besøk enn de fleste. Men det hjelper ikke å si det, det er dette den følelsen hun har.

Jeg fikk kjøpt en blomster til å sette på utebordet nede, vaska av bord og stoler og henta putene til stolene. Hun syntes det ble fint. Jeg tok turen til kjellerstua og tok med opp noen bøker, sangbok blant anna. Skjønnlitteraturen interesserte ikke så mye, men en vitsebok fra trøndelag og historiebok fra nordmøre appelerte.

Skjønner godt det kan bli mye tv, så repeterte hvordan hun kunne slå av tv´n. Mor er ikke dement, men minnet er svekka, teknikk er ingen sterk siden hos henne og hørselen må vi få gjort noe med.

For meg hjelper det enormt mye å ha ferie og frihet så jeg sjøl ikke er så sliten. Det tærer på å snakke med et menneske som ikke hører.

Det var godt å komme hjem, nå har jeg sullet vekk mye tid til ingenting og jeg har sagt til meg sjøl;

– Nå behøver du ikke gjøre mer i dag.

Altså, fortsatt skal jeg fortsette sullinga ut dagen.

Og jeg tror jeg også skal ta en forholdvis tidlig kveld.

I morgen er siste feriedag i denne omgang.

♥