Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dagen kom med tungt hode. Slik at jeg måtte brettes ut. Jeg gikk stivbeint ut på badet.

Stupte inn i dagen med noen telefoner.

Drikker limevannet og skjønner etter hvert at denne dagen ikke vil seg.

Den kom seg ikke opp i stående.

Gårsdagen hadde tatt en jafs av dagen i dag.

Skjønner at kontoret er milvis unna i dag.

Sola er varm og lokkende.

Den skinner rett gjennom lykkekløveren min.

Blada er lysende.

Jeg kan ikke bli sittende inne bare å se på planter.

Får kommet meg i passende bekledning og kommer meg ut.

Mynteplanta står like utenfor inngangsdøra og blomstrer.

Jeg må få plukket den inn, lage myntegele slik som i fjor.

Jeg likte den.

Rusler nedover veien.

Ser opp på tørkesnorene.

Har faktisk hengt ut en vask.

Tenker på Kari, hun har kommentert bildene mine av klær på snor.

Må ta et bilde av vasken til ære for henne.

Ned den bratte bakken på nedsida av veien.

Mellom trærne der skal jeg inn.

Sola henger lavt og kaster skyggen min langt inn over skogen over bregnebladene.

Inni skogen  kommer ikke sola til. Den spotter en mosekledd stubbe og litt hist og her.

Jeg tar en runde for å se etter sopp.

Jeg har en kantarellplass her.

Men kanskje er det for sent på året.

Finner ikke sorten.

Eller er det alle rotveltene som har oppstått som har forandra grunnen…

Når jeg først er her, må turen også gå ned til sjøen.

Ser fjorden speiler den solfylte skogen på andre sida.

På mi side når sola bare trekronene.

Det lyser gult i toppen.

Og så er jeg nede ved fjorden.

Blir stående lenge å se utover.

Blir så fasinert av livet under flata.

Ringene som danner seg, små plask.

Greier jeg å se det som lager dette…

Men nei, ikke noe å se.

Må til slutt gi opp.

Ser du hva motivet under her er?

Trær, sier du…

Ja, riktig det.

Men ett tre.

Det røde treet på andre sida, som speiler seg i fjorden 🙂

En nype lyser mot meg.

Nesten like vakker som rosen som blomstra her tidligere, da sommeren var lovende.

Sola henger ennå sidere på himmelen og greier å liste noen stråler inn i skogen.

Tar meg en runde til for å se etter sopp igjen, men må til slutt gi opp og bare gå mot sola.

Så er jeg oppe på veien.

Og sola kikker rett på meg, og jeg på den.

Oppe ved huset må jeg se tilbake.

Se utover mitt riket.

Se videre, på fjella i blå dis.

Se godt på alt.

Før jeg går inn til middagen og kvelden.

Så er forestillingen over.

Nå er lyset ute slukket.

Snart skal lyset inne også slåes av og natta skal få bosette seg.

Og i morgen er en ny dag.

♥

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Og ikke bare i september, men i slutten av måneden ble det en liten bærtur.

Egentlig var søndagen for fin.

Kjente det langt inn i mitt innerste at jeg måtte ut.

På med støvler og plukka både med meg fotoapparatet og en plastpose.

Sola laga lys inn i mellom trea.

Gikk den vanlige stien oppover.

Oppover og oppover.

Ett skritt framom det andre.

Nyte lyset og skyggene, som jeg er så glad i.

Jeg fant meg et område på et lite platå nedenfor den høysete haugen.

Ikke det at det var så mye, men noen av bæra var faste nok til å plukkes.

Og det ble en liten fangst som jeg kunne fryse ned for å ta opp igjen senere, når høsten er mørkere eller vinteren har kommet.

Det tok på å gå og bøye seg, jeg er ingen stormende glede for meg sjøl, slik.

Men øynene gjorde seg gjestebud i alt som var vakkert.

Før jeg tok veien ned igjen.

Da hadde sola begynt å slippe taket i dagen.

Og jeg var godt fornøyd med både tur og bær.

Middagen fikk varme seg mens jeg tok en dusj.

Så nå er jeg klar for resten av kvelden og må i gang med det.

Har du hatt en fin søndag?

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sammenhenger eller tilfeldigheter, det kan en alltids spekulere på. Jeg har ramlet i en flyt og det føles fint.

Av og til får jeg lyst til å kartlegge når ting starta, når starta dette jeg vil fortelle om i dag…

Kanskje er det bare fra starten, en gang.

I mange innlegg, nå, har jeg latt falle noen ord om at jeg skal fortelle…

Fortelle hva jeg skulle starte med.

Det er litt rart å se tilbake på hvordan jeg ble ført fram til dette.

Tilfeldigheter?

Jeg sliter med min energistrøm, leiter etter et hvorfor-.

For ikke så lenge siden skrev jeg dette innlegget.

Ble av en eller annen grunn opptatt av «nær døden» opplevelser og kom over en rekke YouTub videoer. Og dere vet allegoriryemer på fb -.

Det dukka opp ett av alle disse webseminarene som skal fange deg til å bestille noe.

Jeg kjente jeg ville finne ut mer og satte meg ned en kveld.

Seminaret var veldig interessant og prisen på kurset for høy for meg.

Etter en kraftig diskusjon med meg sjøl, der jeg sleit med å komme forbi salgsinnspurten… Jeg jobba en gang som selger, en hel måned, ble syk av det og har blitt veldig lydhør for når noen skal selge meg noe, overbevise meg.

Etter denne diskusjonen med meg sjøl, fant jeg likevel ut at skulle jeg tro på budskapet og at jeg hadde fødselsdagspenger jeg har spart til symaskin… kanskje det var en bedre investering og legge pengene i dette.

Kurset heter «Slå på din kvinnekraft».

I går starta det.

Sjøl om dagen hadde vært lang og konsentrasjonen min da bruker å være elendig, så satte jeg meg ned for å lytte.

Temaet var sykluser, kvinners sykluser… og hvor jeg kjente meg igjen. Dette at jeg er slik den ene dagen for så å oppleve meg sjøl som annerledes dagen etter. At noen ganger er man ekstrovert og andre ganger introvert.

Kunnskap som jeg ikke med mine mange år fikk ta del i da dette føltes som verst, men som jeg har hørt døtrene har lagt opp til å spille på lag med. Spille på lag med seg sjøl.

Jeg angrer ikke på symaskina, nå skal jeg sy sammen mitt eget liv for et helere bilde.

Større aksept på den jeg er.

Gjennom det vil en få en enda større aksept for andre, for det vi lever i.

Lytte bedre.

Lytte bedre til alt.

Og mangt av det jeg hørte i den første modulen ga gjenklang i tenkte tanker.

Så jeg gleder meg til fortsettelsen, men først skal jeg arbeide mer med første del.

Og så ser jeg det jeg har starta med, slik som skrive opp i en bok for å får en oversikt, føyer seg helt perfekt inn i det jeg er i gang med.

Livet ass…

♥♥♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har satt meg til hest på en ny dag. Håper det blir et fint trav gjennom dagen.

Ikke så mye i gallopp, men luntene og noen gang fint trav.

Jeg har gitt meg fri i starten av denne dagen. Begynner jobb i 11-12 tida.

Kjentes godt med rolig start.

Følte at jeg ikke var direkte på plass, men likevel fungerende.

Fikk avslutta gårsdagen fint, fikk skrevet i boka mi etter rådgiving fra Kari.

Skrev om det her.

Så fikk jeg også en råd fra  Natheless i en kommentar, om å sette opp plan om kvelden for neste dag og i tillegg skrive opp noe å gjøre som gir glede.

Jeg har begynt med begge rådene, ennå litt haltende.

Ser at det jeg skal gjøre for glede er vanskelig å få til.

Jeg passer på meg sjøl, vokter, hvordan få dette damemennesket på 178 til å fungere.

Fikk også et tips av søstera mi, som jeg har lyst til å få til. Har lyst til å komme i gang med meditasjon. Hun fortalte at av og til etter meditasjonen sin, skrev og tegna hun for seg sjøl det som falt henne inn etterpå.

Syns det hørtes ut som en veldig god ide.

Så planer har jeg.

Dagen starta planmessig i grunn. Tømming av restavfall sto også notert i mitt indre, så måtte ned med avfallet før bilen kom. Kunne ikke gå ned med det i går kveld, det blas og regna for mye. Det er så lett for at dunken bikker da, derfor venta jeg til i dag.

I går forsvant den siste overmodne bananen, i fryseren er det tomt for bakevarer. Det har det vært en liten stund, men bananpannekake har berga frukostlunsjen.

Derfor var neste post baking. Så nå, endelig, står en deig til heving. Rundstykker med gulrot og cottagechees i.

I tillegg har jeg fått kryssa ut to av gjøremåla på lista mi  for dagen i dag, to ting utenom de jeg har nevnt ovenfor.

Ikke den som står for gleden, men to av må’ene.

Derfor føler jeg dagen er i godt trav.

Nå skal jeg straks bake ut, etter hvert ta bilen og turen til museet, besøk innom mor.

Og så, tam-tata-ram, i løpt av dagen begynner jeg med noe jeg har nevnt ved flere anledninger.

Det er et kurs.

I neste innlegg skal jeg si mer om hva jeg er i gang med.

Ønsker deg som er innom, en nydelig dag med masse glede.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sola skiner inn gjennom vindua. Kjenner på et slags stress for alt en bør gjøre.

Egentlig har jeg en slags motvilje mot å skrive i nå-tid. Hva jeg tenker og hva jeg gjør. For jeg tenker vel alt for mye og gjør alt for lite.

Slikt er ikke så festlig å skrive om.

Jeg har starta på å prøve å notere ned gjøremål, hva jeg spiser og følelser hver dag. For å finne et mønster når det blir slik som det nå har vært en stund.

Men jeg glemmer det. Eller, – orker ikke.

Orker ikke å konsentrere meg om konstruktive tanker.

I dag er jeg tom for brødmat, skulle bakt, men det ble ikke.

I sofaen står enda telysholderene etter jeg vaska av bordet for et par dager siden.

Så veldig nede med å ha tiltaksevne.

Slikt er bare fryktelig kjedelig å skrive om.

Og å lese…

For konsentrasjonen er på bærtur.

Det gjelder lesing også, det er liksom hjernen ikke vil ta imot.

Det blir mange ganger for mye med radioen som står på.

Og jeg sutrer ikke, dette er ikke sutring, jeg vet det går over.

Tenker det er noen tanker som tar for mye plass, ting som må ordnes opp i.

Jeg vet bare ikke hva…eller hvordan.

Men noe som er positivt.

Jeg er i gang med strikking.

Om det ikke går så rasende fort, strikker jeg.

Jeg har ikke så mye garn, så det er spennende om jeg har nok til prosjektet, som er en jakke. 

Men nå… sola skinner og den bør jeg ut i.

Har du planer for dagen?

♥

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Så er kvelden her. Ute er alt skjult. Septembermørket er tett.

Dagen var ikke så lett å få i gang i dag.

Jeg ville liksom ingen ting.

Men til slutt…, og da var det bare å stupe inn i det.

Ble ikke så lang jobbedag. Hadde en skikkelig ubehagelig opplevelse, så ubehagelig at den må modne litt lengre før jeg sier noe.

Heldigvis har jeg lært at det er bare en ting å gjøre, finne løsning.

Men den finner jeg ikke ennå.

Været var ganske bra det meste av dagen, så etter jobb dro jeg på meg støvler og tok turen ut og opp i skogen.

Hadde også med meg fotoapparatet, men det ble ikke så mange bilder tatt.

Jeg måtte bare la føttene gå dit de gikk.

Mest lyst hadde jeg bare til å kikke, kikke langt inn i det fjerne. Bare stoppe opp og bare se-.

– Det gjorde sikkert godt, sa moren min en god stund senere, etter jeg hadde vært å handlet inn til henne.

Faktisk gjorde det ikke noe til eller fra, var bare glad jeg ikke ble utslått av trøtthet etterpå.

Butikken var en prøvelse å gå gjennom.

En av tingene jeg skulle kjøpe til meg sjøl var fint sammalt hvete, masse sammalt hvete som var grov, men tomt for fint. Faktisk flere typer av den grove, men der den fine skulle stått var det tomt.

Jeg kikka lenge, for kanskje jeg så feil, men det gjorde jeg ikke.

Sikt blir jeg såååå lei av.

Ikke fant jeg en strekkode da jeg skulle slå inn en vare, så fikk tak i betjening.

Strekoden sto under, den. i en sammenbretta bunn.

I tillegg hadde jeg pakka tyggummi inn i munnen på tur innover til sentrum. Fant en tyggispakke i en lomme, noe jeg egentlig ikke bruker å ha.

På butikken begynte jeg å bite meg i kinnet eller innsida leppa, det er så vondt.

Gjorde det flere ganger og følte meg helt i ulage.

Sitter her nå med sår munn.

Så var det den obligatoriske kaffen hos mor. Hadde kjøpt skolebrød til oss. Blir også lei av å kjempe med alle disse «nei’ene». Tror mor nesten tar det som en fornærmelse, men i dag orka jeg ikke å kjempe imot.

Er i en periode der jeg som en støvsuger.

Sikkert for å overleve.

Og akkurat det tror jeg det er ingen fare med.

De siste par ukene har vekta bare byksa oppover.

Jeg er nok i en dårlig fase. Kanskje jeg kan lære meg å «kjøre» bedre i dårlige faser.

Det vil jeg drømme om i natt.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tror det er kork i flaska, propp i systeme- det er for lite flyt.

– Er det for lite system, tenker jeg.

Ja, kanskje er det for mye som flyter, men ikke som «i flyt». Det å være i en slik tilstand skal være bra.

Er det alder eller er det energi.

Uff, energi igjen… Tror om det mest brukte ordet i innlegga mine er ordet «energi», utenom «på», altså preposisjoner, «og» og «å» …slike ord.

Det var en ung jente inne på en av plattformene som kom med et innlegg som ga meg noe å tenke på, sjøl om det var logisk. Hun sa omtrentlig noe slikt; at for å få energi må du gjøre ting som gir deg energi…

Skulle gjerne ha linka til innlegget hennes, men har leita etter det uten å finne tilbake til det.

En bør lagre ting en kommer over som en liker.

Jeg ble sittende å tenke på hva er det som gir meg energi og som er av en slik karakter at jeg kan oppnå dette. For tror det må være enkelt å få til.

For hva er det som skaper energi?

Jeg liker veldig godt å snakke med mennesker, snakke med mennesker er nesten alltid interessant. Men du verden hvor sliten jeg kan være etterpå, så sannsynlig tapper det mer enn gir.

Det kan så klart være alderen, jeg møter i litteratur og egentlig over alt, at jeg er gammel. Jeg som nettopp er starta, som ikke har begynt på det egentlige livet ennå. Det er så mye jeg vil og skal, uten at jeg vet helt hva det er.

Før visste jeg det veldig godt.

– Skriv opp, sa Kari. Du vet Kari i blogg-verdene.

Innlegget mitt handla om det evindelige temaet, ‘slitenhet’.

Hun kommenterte:

“Mora di ser ut som ei vital og hyggelig dame 🙂 Det er ikke godt å føle at man “klarer” mindre og mindre. Noen ganger kan det hjelpe å skrive ned alt man gjør i løpet av dagene i f.eks. ei uke. For å se hva man faktisk gjør, enten det er mye eller lite. – Bare for å se det i perspektiv eller ha noe å forevise en lege. Kan også være greit å skrive ned hvordan du føler deg etter det ene og det andre, i så fall, for vi glemmer fort hva vi gjorde når. ❤️»

Det var dette innlegget hun kommenterte.

I går fant jeg fram en bok for å skrive i.

For å se etter sammenhenger.

I natt drømte jeg vilt og kaotisk, ikke drømmer som ga glede. Det er alltid så mange folk i disse drømmene mine. Og bilkjøring.

Neste uke begynner jeg på et kurs som jeg er fryktelig spent på. Det har jeg lovet meg å gjennomføre. Onsdagene blir hellige.

Det er et kurs som skal gi energi, tror jeg.

Og dermed er jeg inne på noe annet jeg må ta tak i. Jeg nevnte det tidligere i innlegget, det at det flyter for mye, for lite struktur. Jeg må nok bestemme meg for struktur, mer enn nå.

På grunn at jeg nesten er allergisk for planer som er tidfesta, etter år med stress, har jeg gått helt i andre retninga. Bare det jeg MÅ har tidspunkt. Ellers er tida flytende…men tror ikke det egentlig er så bra. Det heller.

Så må nok føre inn timeplana, har riktignok en timeplan, men en med noen faste få punkt med avtaler jeg lager bare med meg sjøl – og gjennomfører.

For det å gå inn i høsten med alder, begrensninger og muligheter jeg føler nå, gjør bare høsten mørkere.

Og det vil vi ikke ha.

♥

Skal jeg begynne på et innlegg nå, tenker jeg… Klokka viser kveld og mer enn det.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men så er det dette at jeg er hoppende glad…og litt skjelven.

Og det har ikke noe med valget å gjøre, sjøl om jeg var innom og stemte.

Av og til er stress og ståk verdt følelsen etterpå-.

Det har vært en lang dag siden jeg våkna tidlig fordi jeg visste dette ble en lang dag med mye innhold. Likevel tok jeg meg en rolig morgen før jeg gikk ned til første oppdrag.

Etter en times møte gikk jeg inn i konsentrasjon. Da klokka nærma seg lunsj kunne jeg sette punktum ved denne teksten jeg har snakket om så mange ganger. Jeg fikk sendt den til korrektur, mellomste datter tok ansvar med den oppgaven.

Sjøl vrei jeg nøkkelen rundt å dura utover til museet. Rakk akkurat å sette på kaffeen før gjestene kom, to fagansvarlige for musea i Møre og Romsdal.

Jeg blir så glad når folk syns museet «mitt» er fint.

Etter gjennomgang på området hadde vi en interessant samtale med forslag, muligheter og slikt.

Halv fem satt jeg atter i bilen, nå skulle jeg hente mor for å stemme.

Hun spekulerte på om hun kunne sitte i bilen, for hun var ikke fin nok på håret. Nå sa jeg at skulle hun stemme måtte hun bli med inn. Og ellers blir det hårklipp i morgen.

Da dette var gjennomført dro vi opp til lillesøster og hun var glad for besøk. Etter et par kopper kaffe sa vi takk for oss.

Dette har vært dagen for kaffe, det har vært kopp på kopp gjennom hele dagen. Jeg som de fleste dagene ikke drikker kaffe.

Det hadde ramla inn rettinger på artikkelen min gjennom dagen, så jeg fikk sagt god natt til mor før jeg kjørte hjem.

Klokka var vel omtrentlig halv ti på kvelden da jeg satte meg ved datamaskinene. Nå begynte jeg å bli såpass sliten at jeg måtte konsentrere meg da jeg gikk i gjennom teksten og fikk retta opp.

Og helt til slutt, lagt inn referansene.

Teksten skulle være på 3000 ord, tror jeg hadde ca. ti ord for mye.

Faktisk så jeg at at skissen jeg satte opp i vår stemte overraskende godt.

Denne teksten som har ligget som en større og større mare, som jeg tenkte på nesten hver dag i hele ferien. Som laga fortvilelse, mørke skyer og håpløse følelser.

Da jeg trykte send… den følelsen, nesten bort i euforisk.

Den gleden jeg følte.

Lettelsen.

Jeg nyter følelsen.

Nå kan det hende at jeg får tilbakemelding om at dette ikke holder mål. Og uansett har jeg en jobb å gjøre med bilder.

Men i kveld har ikke de to siste setningen innvirkning.

Jeg er bare så happy-happy i kveld…eller mer riktig, i natt.

Og på turen hjem, over broene, var verden farga rosa på den ene sida og grå blått på den andre.

Og rett i front spente en regnbue seg ut.

I morgen skal jeg sove til jeg våkner.

Og jeg tror natta blir fantastisk god.

♥

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Lørdagskveld etter en helt fantastisk dag. Tenk om hele september har blitt slik…

Det har vært en dag som jeg vil si ble bra.

Etter noen dager der jeg ramla ut.

Rart dette, hvor forskjellig dager kan være.

For i dag virka jeg.

Etter disse dagene jeg satt fast i stolen.

Til slutt kom jeg meg ned i kjelleren,

Ned på kontoret.

Og jeg jobba intenst i over en time.

Greide faktisk å konsentrere meg.

Deilig.

Himmelen var virkelig blå i store deler av dagen.

Da jeg tok meg en pause fant jeg fram denne her…

Så det plenstykket jeg har prøvd å holde i sjakk denne sommeren fikk en gjennomgang.

Og det å være   u t e  … helt enormt deilig.

Temperatur langt oppe på 20-tallet.

Virkelig lykke.

Enn å få en slik septemberdag.

Jeg måtte inn igjen.

Jobba nok en drøy time.

Lovverk, kvinnesak, sosialpolitikk.

Men da måtte jeg finne fram bilnøklene.

Prøver å besøke mor anna hver dag.

Dro innom butikken for å kjøpe hver vår is.

Spurte om hun ønsket seg en biltur. Vi kjørte rundt øya hun bor på, det tar omtrentlig en time.

Jeg burde hatt med fotoapparatet.

Så kunne jeg stoppa hver tiende meter, det var så vakkert så vakkert så vakkert.

Sola som glitret i sjøen, skyggene, grønnfargene, disen…

I morgen blir det visst nok overskya, kaldt og regn.

Nå er jeg hjemme, ser på Stjernekamp i reprise.

I morgen blir det mer kontor, du verden jeg gleder meg til jeg er ferdig med dette arbeidet.

Så skal jeg utover en tur til museet for å ta imot noen ting som er gitt.

Jeg har også lyst til å få med meg et foredrag i forbindelse med Kultuminnedagen… men jeg må være helt ferdig med skrivearbeidet mitt i morgen.

For akkurat nå er det program, program hver dag godt ut i uka.

Får bare satse på at jeg tåler det.

Og jeg må til å kjenne mine grenser.

Jeg må nok bli flinkere til å skjønne hvor de er.

Men at dette har vært en fantastisk dag kan ingen ta i fra meg.

Håper dagen din også har vært super-.

♥

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det gikk ikke lengre, allerede andre dagen sporet jeg av.

Tredje dagen tenkte jeg å starte dagen med en liten tur ut.

I dag.

For å ta bilder.

Før jeg satte meg ned.

Da jeg gikk ned med dunken med papiravfall så jeg det…

Dagen var nydelig. Lyset var fantastisk.

Jeg må ta noen bilder, tenkte jeg.

Så tenkt som gjort.

Inn for å hente apparatet.

Tok ett bilde med det samme jeg kom ut.

Det ble med det. Neste bilde ville ikke bli til noe.

Batteriet var utlada.

Håper dette ikke betyr at dagen fortsetter på samme viset som i går, for da fikk jeg ingen ting til.

Den starta kvelden før. Slik som dager alltid gjør, starter alltid kvelden før.

Lillesøstra mi var redd for mor og… slik jeg oppfatta det like før jeg la meg, kritiserte meg. Resultatet var at jeg ikke fikk sove.

Det er noen diskusjoner en ikke bør ta like før en legger seg. Ikke en gang over messanger.

I går var det fryktelig vanskelig å komme seg ned på jobb, jeg fungerte så dårlig.

Samtidig får jeg spørsmål om hva jeg har tenkt framover, jobbmessig, svarer at sommeren ble litt spesiell med mye sykdom og at jeg ikke har greidd å komme fram med et svar.

Hadde også ønska spørsmålet hadde blitt stilt lenger fram i tid.

Siste tanken min har vel vært at det er knapt to år igjen, at jeg kan gå av i juni om to år. At jeg bør klare det.

Men så er det effektiviteten det legges opp til og det fordømte pliktfølelsen min, som ikke er en god kombo…

Og så er det noe med både innhold, sjølfølelse og økonomi, om jeg tar bort arbeidslivet. Man kan alltid drømme seg inn i scenarier, om alt det fantastiske en da kan finne på – men jeg vet jeg er en stor drømmer. Kan ikke dette fort bli en slik drøm og at jeg blir sittende der og ramler nedover i min egen sjølfølelse.

Store valg fører til store spørsmål.

Midt oppi dette blir det en dialog mellom oss tre søstrene. Lillesøster redsler for mor og mikrobølgeovnen, den hadde lukta brent da hun hadde kommet til mor.

Til slutt får vi landa dette fint.

Litt senere blir jeg oppringt, da er det et nytt tema, om jeg kan passe katten. Lillesøster tenker å anskaffe seg en omplasseringskatt og spørsmålet gjelder for hele august neste år. Om å passe denne katten hun ikke har fått.

Jeg svarer at det er i august jeg har brukt å ta ferien min, blir det slik neste år kan jeg ikke ta på meg et slikt ansvar og være fastlåst hjemme fordi jeg er kattepasser.

Skjønner hun ikke er fornøyd med svaret.

Og i alt dette, mor som har vanskelig for å ta telefonen og det eneste som opptar henne er om jeg kommer.

For et bilde!

For et bilde jeg maler av mitt liv og det jeg har rundt meg.

Nå setter jeg alt på spissen, egentlig for meg sjøl, kanskje for å forstå at inn i mellom ramler jeg så ut. At jeg lar hendelser rundt meg påvirke meg for mye. At jeg må ha tillit til meg sjøl, skjønne hva jeg skaper…

Tror jeg skal sjekke om batteria har lada nok opp til en liten tur ut for å leike med lyset-.

Og det ble en liten tur.

Og det var godt.

Sjøl om lyset forandrer seg fort, så det var ikke helt det samme som da jeg var ute for litt siden.

Nå skal jeg drikke limevannet mitt.

Komme meg ned på kontoret. Har et møte klokka ti.

Så får de skrevne ord modnes når jeg leser i gjennom om noen timer.

For dette handler kun om slikt jeg føler og min reise.

Vi gjør alle så godt som vi kan.

♥