Skal jeg begynne på et innlegg nå, tenker jeg… Klokka viser kveld og mer enn det.

Annonsørinnhold

Morsdagsgave: Med disse treffer du blink hos mamma

Men så er det dette at jeg er hoppende glad…og litt skjelven.

Og det har ikke noe med valget å gjøre, sjøl om jeg var innom og stemte.

Av og til er stress og ståk verdt følelsen etterpå-.

Det har vært en lang dag siden jeg våkna tidlig fordi jeg visste dette ble en lang dag med mye innhold. Likevel tok jeg meg en rolig morgen før jeg gikk ned til første oppdrag.

Etter en times møte gikk jeg inn i konsentrasjon. Da klokka nærma seg lunsj kunne jeg sette punktum ved denne teksten jeg har snakket om så mange ganger. Jeg fikk sendt den til korrektur, mellomste datter tok ansvar med den oppgaven.

Sjøl vrei jeg nøkkelen rundt å dura utover til museet. Rakk akkurat å sette på kaffeen før gjestene kom, to fagansvarlige for musea i Møre og Romsdal.

Jeg blir så glad når folk syns museet «mitt» er fint.

Etter gjennomgang på området hadde vi en interessant samtale med forslag, muligheter og slikt.

Halv fem satt jeg atter i bilen, nå skulle jeg hente mor for å stemme.

Hun spekulerte på om hun kunne sitte i bilen, for hun var ikke fin nok på håret. Nå sa jeg at skulle hun stemme måtte hun bli med inn. Og ellers blir det hårklipp i morgen.

Da dette var gjennomført dro vi opp til lillesøster og hun var glad for besøk. Etter et par kopper kaffe sa vi takk for oss.

Dette har vært dagen for kaffe, det har vært kopp på kopp gjennom hele dagen. Jeg som de fleste dagene ikke drikker kaffe.

Det hadde ramla inn rettinger på artikkelen min gjennom dagen, så jeg fikk sagt god natt til mor før jeg kjørte hjem.

Klokka var vel omtrentlig halv ti på kvelden da jeg satte meg ved datamaskinene. Nå begynte jeg å bli såpass sliten at jeg måtte konsentrere meg da jeg gikk i gjennom teksten og fikk retta opp.

Og helt til slutt, lagt inn referansene.

Teksten skulle være på 3000 ord, tror jeg hadde ca. ti ord for mye.

Faktisk så jeg at at skissen jeg satte opp i vår stemte overraskende godt.

Denne teksten som har ligget som en større og større mare, som jeg tenkte på nesten hver dag i hele ferien. Som laga fortvilelse, mørke skyer og håpløse følelser.

Da jeg trykte send… den følelsen, nesten bort i euforisk.

Den gleden jeg følte.

Lettelsen.

Jeg nyter følelsen.

Nå kan det hende at jeg får tilbakemelding om at dette ikke holder mål. Og uansett har jeg en jobb å gjøre med bilder.

Men i kveld har ikke de to siste setningen innvirkning.

Jeg er bare så happy-happy i kveld…eller mer riktig, i natt.

Og på turen hjem, over broene, var verden farga rosa på den ene sida og grå blått på den andre.

Og rett i front spente en regnbue seg ut.

I morgen skal jeg sove til jeg våkner.

Og jeg tror natta blir fantastisk god.

♥