Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Været vil være med slik at det vises og høres. Det blåser igjen.

Både førjulsvinteren og nå i jula har det blåst i perioder. Utover kvelden vil det bli vind med opp i 25 meter i sekund i kasta. Da høres det.

Jeg sitter med beina på en skammel.

Pusen, unge herr Truls, hviler hodet sitt på ene foten.

Det er stille, utenom trafikken på veien og vinden. Og så knitrer og durer det inne i ovnen. Rundt omkring er det tente lys.

– Du tar deg sikkert et glass eggelikør når vi er dratt.

Det var mellomste som spurte.

Nå er alle dratt; eldste, mellomste, yngste og faren.

Jeg sa som sant var at det var vemodig at dem reiste. Men at det var også godt å få tilbake stillheta si.

Roen.

For det har også vært et lite maraton.

For alle.

En salig blanding av følelser, frustrasjon og å være glad i hverandre.

Enklere om alle hadde bodd nært hverandre, slik at vi kunne ha besøkt hverandre hjemme hos hverandre. Men likevel er det fint å kunne være sammen, godt og slitsomt.

Nå er jeg tilbake til mitt liv på tampen av et år.

Fikk en bok fra mellomste søster i går, da jeg kjørte mor hjem til seg sjøl. 

Den skal skrives i. Jeg vil gi meg den tiden slik at jeg kan følge meg sjøl, mine tanker, gjøren og laden, inn i en sekvens av min livsreise.

For mor var det en veldig fin overgang å møte de, få servert kaffe og kos hjemme hos seg sjøl.

Etter hun fikk en av julegavene sine, fotbehandling, kjørte vi herifra og framom lillesøster.

Hun hadde også fått seg en pus for en måned siden.

Litt godt gjort at vi begge ordner oss katt nesten samtidig.

29. desember og to dager igjen av et år.

Her er fra i gårkveld, da sønnen diska opp med elgsteik. Den smakte nydelig.

Jeg vil sitte her en stund til, bare kjenne på at jeg er til.

Tenke på glede og på sorg.

På livet og på at dem som kjørte skal komme velberga fram til sine reisemål i dag.

♥

Romjul i «rom» sjø uten rom. Men i et rom. Og det er det rom for.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Juletreet står og lyser, kanskje det største noen gang. Det gikk akkurat fra golv til tak. Måtte kutte litt av toppen for å få på stjerna.

Det var eldste og mellomste som var i skogen og hogg det.

– Det ligner på Barbapappa, sa jeg.

Da ble det en diskusjon om hvem som visste hvem det var. Og alder på oss som visste det.

Det har vært mange diskusjoner. Ikke så enkelt når alle har sine liv og en skal enes i barndommens rike i så mange dager.

Akkurat nå har jeg en stille stund mens julemusikken kommer fra radioen.

Det har ikke vært menge av de stundene. I går kom jeg meg en tur ut. Lenge siden jeg har tatt turen ned til sjøen.

Det regna.

Mørket kom.

Men godt gjorde det.

I går hadde vi en dag uten julemat, det ble søtpotetsuppe til likt med i fjor. Mellomste som sto for det.

I dag blir det elgkjøtt, eldstemann som tar den tørnen i og med det er takket være han vi skal ha akkurat det.

Folk har kommet og gått. 

I dag skal jeg kjøre mor hjem, hun har vært her siden veslejulaften. Vi skal framom yngste søster, hun var her julekvelden. Til frokost første juledag kom kjæresten til mellomste, han reiste i går tidlig. Litt senere kom faren til «barna» og han blir til i morgen. Da reiser alle. Gjengen min skal på felles nyttårsfest. Jeg tror jeg bare går inn i det nye året aleine. 

Tenke over.

Det er mye som kan tenkes.

Yngste skreiv og sendte ut et bilde på nettet om at han var vår «lykkepille» .

Og det er sant det hun skreiv. Ellers ville han gjerne sitte attmed oss ved bordet når vi spiste.

Folk begynner å stå opp.

Pusen som er «lykkepille» mjauer og vil leike.

– Jeg kan ta han med til deg, sa eldste.

Men det syntes ikke faren var aktuelt. Så ble det en ny diskusjon.

God vi har unge Truls, han aktiviserer oss.

Og vi har det koselig, tross alt.

Mye mat.

Magen min vil ikke ha mye, sjøl om den byder på volum. Det ble likevel fort nok.

Greit nok nok at lysten til å spise seg fra sans og samling ikke var til stede.

Jeg må straks til her; koke kaffe, lage eggrøre…

For dagen er igang.

Og så gikk dagen sin gang.

Til lykke med jula.

♥

Å huske alt er ikke alltid like greit. Det er i alle fall min erfaring.

Og noen deler jeg kanskje erfaringen med…

Ja, for du veit, det er snart jul. Jul med din glede, slik i alle komplikasjoner.

I går kveld, på hengende håret, egentlig…gikk jeg igang. Med deiger.

Rota sammen til en smultringdeig og til havregrynskjeks. Det skulle stå over natta.

Så arbeidsøkta starta med begge deler, smult opp i en kasserolle og mel bakt inn i havregrysdeigen. 

Så en periode stekte jeg både smultringer og kjels. Skikkelig effektiv.

Etterpå en rask dusj for å få bort smutlukt.

Samla sammen bøker, noe skulle på biblioteket. Litt irriterende over at jeg ikke hadde fått med meg alle bøkene som skulle leveres, men pytt…det måtte ikke føre meg down.

Etterpå innom Rådhuset som nesten har blitt som et fort.

Ene boka skulle ordføreren få, ble låst inn og fikk levert. På tur ut går jeg framom min gamle arbeidsplass og stikke hodet innom. Sier ja til en kopp kaffe som jeg drikker på mitt gamle kontor. 

Så var det framom mor med noen smultringer, hun var bekymra for at hun ikke ble ivaretatt i jula og jeg prøvde å trygge henne med at alt blir gjort, hun kunne bare slappe av.

Hjem for å lage meg en enkel middag, da ser jeg det…

Inne i kjøleskapet ligger en «gjeng» ustekte smultringer.

I et tilbakeblikk ser jeg det ene brettet med papir på, at de rå smultringene ville sette seg fast. Så jeg samla de i papiret og fikk lagt de i kjøleskapet for å få de hardere. Skulle steke de til slutt. Men jeg var for effektiv.

Nå er det store spørsmålet om jeg orker å sette i gang prosessen igjen, få smulta varm nok for å steike noen få smultringer…

♥

Men livet fortsetter etter også. Etter juleaften, juledagene, romjula, nyttårsaften… for det kommer et nytt år.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og et år som var nytt er blitt gammelt.

Jeg har krøpet meg opp i stolen min.

Gir meg tid.

Tid til å ta opp bloggen, til å tenke, til å skrive.

Til helga skal jeg ha slik jula blir, klar. Det som er bakt, vaska og slikt, blir jula. Og ja, er klar over mange av de ønska gjøremåla vil falle av lasset. Men det overordna er at vi som samles skal ha det bra, kose oss, glede oss over å være sammen. Det er det viktigste. Ikke at det er laga aspik. Gjorde det for første gang i fjor, tror jeg dropper det i år. Etter hvert var det ikke så delikat å ta inn på bordet.

Jeg drikker min morgendrikk, har skifta ut det jeg drakk, limen og match-teen. Nå er det er stort glass med raspa gurkemeie og sitron jeg drikker.

Denne uka har jeg ferie. Altså ikke jobbe jobb.

I dag skal det planlegges godt. Vaske og settes noen deiger; et fruktbrød, havregynskjeks og smultringer. Det er mor og sønnen som ønsker seg smultringene.

I går kom jeg meg endelig til legetimen min. Et gjennomgående tema i flere innlegg her. B-vitaminene hadde fått rett nivå. Men skal fortsette med å ta B-12, for legen tror at tarmene mine ikke tar opp det de skal, blant anna på grunn av divertikkpelsykdom.

Men det jeg var mest spent på var MR-bildene. Det er over fire måneder siden nå, det. Nakke, arm og fingrer og at jeg går med disse fingrene som enkelt sagt er ekle.

Var beredt til å kjempe for å finne ut av dette problemet, for regna kanskje med ingen funn var funnet. Men det var det. Det viste seg at jeg går med en prolaps i nakken. Så det var prolaps, har vært litt fram og tilbake om det. Dette kan gå tilbake av seg sjøl, men fordi det var veldig trangt var legen redd for at dette ikke ville skje. At nervene var for mye i klem. Dermed vil veien gå videre til nevrolog. Håper likevel på at dette går over av seg sjøl, har ingen lyst til eventuelt inngrep. Og så klart at dette ikke skal bli verre med lammelse som verste scenario.

Det er ikke bare året som er blitt gammelt. Noe må en regne med når det kommer til kroppen også. Nå tror jeg at nakken ble skadd etter en bilulykke da jeg var litt over 30 år. Har hatt perioder med vond nakke etter den ulykka, men aldri opplevd at fingrene mista følelse.

Uansett er det greit å hake ut dette legebesøket.

Nå skal mer hakes ut.

Yngste og samboer tar en tur over til Danmark i dag, skal vi handle noe på båten, spurte hun.

– Kanskje sprit, sa jeg.

Jeg har så lyst å lage eggelikør.

Faren til barna kommer ikke til julekvelden i år… men jeg kan kjøpe inn akevitt, hvitvin og rødvin, sa han. For det bruker han og handle inn når han feirer sammen med oss.

Jeg ble veldig glad for det. Så da er det kanskje bare konjakken til goro og sherryen til desserten julekvelden jeg må handle inn.

Det er en greie denne jula. 

Kikka gjennom en gammel kokebok med mange minner, da jeg var hos mor sist.

Hun syns det er rart at jeg husker så mye om mat og mente jeg måtte være ganske interessert i maten, både da og nå.

Og jeg er nok det.

Så nå må jeg bare fortsette med akkurat det.

Og vasking.

Det er jeg ikke så glad i, men jeg liker resultatet.

Vi deler en liste, den ble laget i fjor og kopiert i år, barna og jeg. Der haker vi ut etter hver som ting er gjort, kjøpt eller laga… og så kommenterer vi.

Den er veldig grei å forholde seg til. For jul er gjentakelser.

Noen er viktigere.

Hva er den viktigste greia i di jul?

♥

For en dag. Ka annja ska æ sei enn «hei på deg».

For dette var dagen sin.

Jeg trodde nok på denne dagen. Etter en natt med masse drømmer, med våkne stunder, var jeg ikke helt der jeg ønska.

Da Ni-timen kjørte avgårde denne låten…

prøvde jeg sågar å danse.

Det ville seg ikke helt.

Etter hvert gikk jeg ned på kontoret til en heller kort arbeidsøkt.

Tenkte å jobbe mer oppe, har masse å lese igjennom, så tok med meg bøkene og arka opp.

Etter frokosten/lunsjen var jeg fortsatt på siste still. Men jeg begynte…

Først gikk jeg gjennom oppskrifter, tok ut slikt jeg rekker å lage og slik jeg tror jeg skal lage, men ikke rekker.

En liten dunge.

Oppdaga at jeg hadde ikke solsikkefrø, så da må jeg vente med «Kåre Nordrum» brødet. Et brød fra Ingrid Espelid sin tid. Her skriver jeg om det samme i fjor, men jeg var tydeligvis langt tidligere ute og mye mer snill i både matvei og med å komme meg ut.

Da fikk jeg gå i gang med hvetebrødet, en enda eldre oppskrift fra da mor gikk på husmorskolen.

Samtidig gikk jeg i gang både med middagen og tok en telefon.

Jeg bruker ferskgjær, da jeg skulle kaste et blikk på litermålet så det slik ut…

Jeg fikk berga det før alt for ut over benken.

Kan bare fastslå at jeg virker dårlig, ingenting i flow hos meg.

«DUNK» sa det!

Jeg ble så forskrekka at jeg glemte å ta bilder av hendelsen…

Hele maskina med brøddeigen hoppa utom benken og boms i bakken. Mel og melk nedover benken og utover golvet.

Det gode var at støpselet ble revet ut av veggen så maskina ikke fortsatte å gå.

Og den virka da jeg fikk satt den opp og prøvd den.

Heldigvis ble heller ikke golvet skadd.

Det er bare å fastslå, denne dagen er av de mer krevende.

Trøtt er jeg også.

Så dagen skal ikke drøyes – men deigen som ikke falt ut må gjøres ferdig.

Wish me luck.

♥

En midt-i-uka-dag er snart til endes. Jeg hører og ser og er heldig.

Egentlig er en enormt heldig når en både ser og hører.

Jeg hører på podkast.

Da jeg ble fryktelig trøtt og kjørte bil, noe som er upassende, fant jeg en podkast.

Er nok veldig glad i å høre. Liker å bli fortalt. Liker lydbøker. Liker podkaster.

Spesielt om det forteller meg noe jeg ikke vet, ikke har tenkt, ikke har hørt før.

Første arbeidsdag etter en uke ferie.

Starta med en møte på Teams. Etterpå jobbe på nett. Og så ble det en lang kjørerunde for å henge opp plakater. Det var da jeg ble så trøtt. I tillegg var veiene varierende. Det ble mildere, plussgrader. Etter veiene var det både bart, snø og is. Det hjalp å lytte til interessante ord.

Hos mor begynte det tømmes i kjøleskapet, så handling var også en del av oppgavene.

Hun ble glad for folk innom dørene. Koking av kaffe, smøre på noen lefser og sette på da Dagrevyen hadde sin lineære tid. 

Da sovna jeg.

Nå er jeg hjemme. Klokken tikker på kjøkkenet.

Skal skifte på senga.

Nydelig.

I morgen er det jobb igjen. 

Og så kanskje får jeg endelig satt deigen med brioche i morgen. Må ha loffen på frokostbordet i jula.

Liker du brioche?

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I 31 år har den vært en merkedag. 2. desember. Da kom mellomste.

GRATULERER!

I 10 år av åra har jeg lagt inn gratulasjon til henne her. 

Med det skjønner jeg at denne bloggen ble 10 år dette året. Ser at første innlegg ble posta 16. januar i 2014. Det var et innlegg som pekte mot en annen blogg jeg hadde en stund (for så vidt har jeg den ennå).

I dag er det mellomste som fyller år.

Dette bildet er fra i sommer. Vi er på Tautra i Frosta. En nydelig tur.

I dag har hun en rolig feiring med sin kjære og samboer, lillesøster og hennes kjære. De spilte forskjellige brettspill fortalte hun da jeg ringte for å gratulere.

Feiringa var på lørdag.

De har gått fort disse åra, fra hun kom til verden på St. Olav. Vi bodde i Trondheim til hun var 4,5 år. 

I dag er det i alle fall 31 år siden hun kom inn i livet mitt.

Gjett om jeg er glad for det.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne tida når mørket omringer en for så å ta enda et bedre grep. Over en måned ennå, blir det verre. Jeg får tenne talglys.

Om en drøy måned snur sola. Da begynner det å lysne igjen.

Men nå får jeg tenne talglys.

For det er viktig å finne fram til det som er koselig.

Det som lager hygge.

Jeg kom nettopp opp fra kontoret.

Nå jobber jeg med jula. Et førjulsarrangement.

Tok sjansen og tok bilen i dag tidlig for å hente noen bøker på biblioteket. Så at regnet hadde pause. Kom meg nesten til sentrum. Da begynte det regne. Det regna likevel ikke så intenst som turen hjem på mandagkskvelden og det hjalp godt at det var lyse dagen. 

Fikk første påmelding til arrangementet i desember også.  

Kjørte innom bilverkstedet og de fant ut den var en stang som vindusviskerne var festa til som hadde gått i stykker.

Etter jeg var kommet hjem ble jeg ringt opp om at denne stangen kosta 7 tusenlapper. Men verkstedet skulle se om de fant brukte, de ville ikke rekke komme fram til fredagen når jeg har time på bilverkstedet. 

Kjente jeg ble lei av at det skal være så mange problemer. Og jeg er klar over at bilen begynner å bli gammel. Det er mulig den begynner å koste for mye.

Skal ha den på EU-kontroll innen 1. mars.

Bil må jeg ha slik jeg bor.

Men det er ikke anna å gjøre enn gå på og finne løsninger.

Det er blitt kveld.

Jeg skriver litt, så finner jeg på andre ting… typisk meg. Litt fragmentert.

I morgen skal jeg ingen steder, bare jobbe og være hjemme.

Har vurdert om jeg skal begynne å bake til jul, for det er bare å fryse ned.

Har du begynt å bake, om du baker da?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sannsynlig er det ikke mitt valg en gang. Det valget blir nok gjort for meg.

Jeg sendte ut en snapcat.

For det er det jeg føler. Og det er det gjør.

Jeg har stort sett sett i veggen i dag.

Sjøl om jeg også har tatt en hel rekke med telefoner.

For det er denne morgendagen…

Valgets kvaler er om jeg klarer og det er kanskje ikke et valg, strengt tatt.

Og det går nok om jeg ikke drar, sjøl om det skulle vært et menneske til der.

På sommerens siste arrangement denne sommeren.

Det er konsert i morgen.

Jeg får våkne i morgen å se hvordan formen er

I dag sov jeg et godt stykke i ettermiddag.

De smertestillende tablettene slår meg ut og nakken er nok ikke bedre.

Men jeg ordnet meg med god mat til kvelds; reker med chili majones og avokado med en grov brødskive til, stekt kalkunbacon med dadler, vannmelon og fersken.

Nå er jeg veldig mett.

Ser på ungdom som konkurrerer i klassisk musikk. 

Det er ikke den beste lørdagskvelden, men det er det en nakke som kan for.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tiden vi går inn i nå er fantastisk. Den er grønn og den er skjønn. 

Jeg var i butikken i dag og gikk ut med squash, blomkål, brokkoli, mandelpotet blant anna.

Middagen min ble stekt torsk i masse løk og squash, mandelpotet og en salat av erterbelger, tomat og salat. Jeg kunne hatt over litt sitron eller edikk, men den var godt likevel.

Og det som var ekstra godt var at jeg greidde å lage denne middagen.

For dagene (og nettene) har vært slik ingen ønsker seg.

I kveld er den litt bedre og det er godt.

Jeg greier å sitte på data, lese, svare og skrive.

Legen ringte meg i går kveld, så i dag har jeg henta sterke smertestillende, jeg har bestilt fysioterapi og rekvisisjon er sendt til MR. Legen mente at det hørtes ut som prolaps i nakken.

I dag var enda en finger tatt med inn i gruppen «de visne fingre sin forening». Og gjengen er mer intens visne. Det er faktisk ekkelt å skrive nå.

Tabletten har ikke hjulpet på de følelsesløse fingrene, men smerten er langt mindre.

Nå har jeg handlet for mor, besøkt henne, snakka med hjemmesykepleien om ståa, kontakta arbeidsgiver og snakka med flere angående gjennomføring av helgens arrangement. Og jeg tenker å dra dit, for jeg er ikke sykemeldt. Men tenker å gjøre det slik at jeg kan trekke meg om det blir for utfordrende.

Dette betyr at jeg ikke kan ta smertestillende minimum 8 timer før bilkjøring.

Jo, jeg kan så klart ta Paracet og kanskje virker de til da, det har de ikke gjort nå.

Så jeg går i hi fram til søndag.

Ellers må jeg bare være med på dette den tida det tar.

Nå skal jeg nok slippe den intense smertene og kanskje greier jeg å fungere litt også.

Men det er en grønn tid.

Og kunne fråtse i grønnsaker og frukt er så herlig. 

Så sjøl om sommeren mot slutten lakker og jeg ikke kan kneise med nakken, så har vi en tid der vi kan høste over og under jorda, i trærne, i kjerr og busker.

Vi kan hermetisere, fermentere og sylte.

Derfor er det en fin tid, en god tid.

For høsten (litt vanskelig å skrive navnet) er også fin.

Egentlig veldig fin.

Hvilken grønnsak er din favoritt?

♥