Gul mat og forsvunnet busskur

 

 

Mer høstlig enn vinterlig. Det er mørkt, det blåser og regner.

 

Snart må jeg ta turen ut, men bare ned til veien. Det er papirtømming i dag, på en lørdag.

I gårkveld blåste det for mye, ville ikke risikere en velta dunk med papir flygende utover. Tar sjansen på at søppelbilen kommer i omtrentlig samme tid som på hverdager.

Og angående vær eller grunnforhold. Da jeg kom hjem sent i går kveld skulle jeg se i poskassen ved busskuret. Der var postkassen borte sammen med hele busskuret.

Hva hadde skjedd?

Det var for mørkt til å se om det lå nedenfor, om grunnen hadde gitt etter eller om det bare var flytta.

Forundringer i en førjulstid.

Ja førjulstid, nå er det ikke mange dager igjen. I går var jeg med mor til Kristiansund for ører. Fikk vite at hørselen var 40% av det den skulle.

Etterpå var vi bedt til lunsj til et søskenbarn og mannen. Broren hennes med kone kom også.

Vi hadde en riktig trivelig tid. Det er ikke så ofte vi møtes, så prioriterte tiden sammen med dem istedet for butikk.

Fikk kjøpt blomster etterpå og for mor sin del holdt det, hun satt i bilen. Hun var så utslitt da hun var hjemme, så etter og ha spist middag ville hun legge seg. Da var hun full av frost, jeg fant i varmeflaske og pakka henne inn. Hun er en voksen dame og tåler ikke alt mulig.

Så det betyr i kort tekst at jeg har mye handling igjen. Planlegger en kjempetidlig handletur på mandag. Men jeg huska å kjøre nedenom fiskeoppdrettet på tur hjem, så nå er både kveite og lutfisk i hus.

Og i dag, utenom å trille boss ned til veien, bør jeg få gjort så mye at jeg er usikker om jeg vil sette opp noen liste på gjøremål. Rekker det jeg rekker.

I morgenkveld kommer mellomste og yngste kjører fra Oslo i løpet av morgendagen. Eldstemann kommer kanskje også en liten tur i morgen, men skal tilbake til Trondheim på juleaften.

Men det tenker jeg, i morgen må jeg lage gul mat til de som kommer. Og hvorfor kan du gjette på, om du vil…

 

 

­♥

 

 

 

 

Julegaver og juletradisjoner

 

 

Tenkte det nå, om at det er der jeg vil være, i nå’et. Ikke i planene.

 

 

For alt blir.

Tror dagene er kommet til at det aldri blir helt lyst. Det føles slik, enda er det ikke helt lyst og klokka er snart ti. Men nå er det ikke så lenge til solsnu.

Har to tanker jeg tenker har vært fint å få til nå før jul. Det vil si to ting som har vært fint å få til veslejulaften. Og det er å ha  tatt et sjøbad i løpet av dagen, når det er flo. Og så etter lutefisken pyntet pepperkaker om kvelden.

Men om vi ikke får det til er tanken fin.

Hørte at noen brukte å henge ønsker for neste år på juletreet, det hørtes ut som en fin ting å gjøre.

 

I dag har jeg en litt forvirringens dag. For egentlig var det en plan om å dra inn på Øra i dag, men den ble ikke avtalt ordentlig. Har bestilt en flaske sherry som er kommet inn på polet. Lillesøster skjønte det ble vanskelig å være med til Trondheim idag – så den turen ble parkert. Slik blir mye av dagen hjemme med et besøk hos mor til slutt.

 

Mellomste ringte og blogging fikk en pause. Vi fikk oss en god prat. Til slutt kom vi til tema julekveld -.

Hvordan vi skulle legge opp den…

Vi ble enig om at frukosten tok vi lett, men at vi spiste grøt i 12-tida. Og at vi satsa på tidlig middag, prøve å sitte ved middagsbordet klokka 16. Lillesøster ville komme etter middag på julekvelden for å drikke kaffe. Så for at kaffen ikke blir for seint var det greit med middag tidligere.

Mange ganger har vi spist minst et par timer senere.

Og så er det dette med julegaver..

Vi er en gjeng voksne mennesker, slik blir dette med gaver litt anstrengt. Noen får veldig mye og andre får lite. Og så bruker vi mye tid på utpakking og alt papiret som dette fører med seg. Mellomste hadde sett vi tok gaveoppakking før de to siste kommer. Nå tror jeg lillesøster presiserte at hun ville at vi skulle pakke opp her. Men til slutt ble yngste og jeg enig om at vi kunne sette en strek ved at vi kunne pakke opp to gaver hver i fellesskap. Og så kunne vi pakke opp resten før vi møtes. Da slipper vi å sitte der i timer å pakke opp. Mellomste mente vi hadde brukt mellom to og tre timer noen ganger. Det er egentlig vilt!

Så får vi høre hvordan dette bli mottatt av de som kommer.

Det er bedre med 14 pakker enn over 50 pakker, kanskje bort i 100.

Det er koselig med pakker, men det blir en fokus som blir feil med så mye pakkestyr. Det er annerledes når det er små barn i huset. Nå er det viktigst å kose seg med å være i sammen.

 

Hvordan gjør du det med gaver og utpakking?

 

 

 

 

 

Er det ikke fridag i dag…

 

 

 

Noen ganger tror jeg en bare skal stoppe det en har plan om. Eller bare må stoppe.

 

“I dreaming of a white Chrirsmas», synges på radioen. Her blir den nok ikke hvit, plussgrader så langt jeg kan se framover.

Nå trenger jeg ikke den hvite julen. Til og med i barndommen kunne det være bart, men da var det også isete veier, mener jeg å huske. Ute, kledd ut som nisse med sekk fylt opp av gaver til søskenbarn rundt om i husene. Dette var et oppdrag vi barna fikk, så oftest kom nisser hjem nå jeg sjøl var ute med pute på magen og baken, som seig nedover. En anelse svett og irritert over denne oppgaven. Kom hjem med tom sekk med masse godteri i.

Nå kom en sang som for meg var en julesang som gikk rett til hjertet.

«Jul i skogen» sunget av Rolf Just Nilsen.

Husker jeg ble ledd godt av da jeg fortalte at jeg hadde begynt å gråte en gang da jeg dreiv å pakka inn julegaver. Jeg bodde på hybel i Trondheim og skulle hjem for å feire jul. Sangen hadde jeg tatt seriøst.

 

I dag leiter jeg etter en oppskrift. Har lagt den fram.

Det er kattene som har rota den bort. Og jeg tuller ikke. De har stor artighet av å få ting til å falle på golvet. Men nå har jeg leita under sofaen og stoler uten å finne den. Så jeg har gitt opp. Jeg tar straks turen inn til mor i stedet. Tenner talglys og koker kaffe.

Tror det holder for i dag.

 

 

 

Bare en torsdag

 

 

 

En mild og våt dag. En dag for gjøremål og rot for å få det fint.

 

 

Så har jeg ringt hjemmetjenesten.

Som dere alle har fått med seg er det snart jul. Og noe organisering blir det ut av slikt, både på ene og andre viset. Fra hår under saksa både for mor og meg i morgen, ører neste fredag for mor. Akkurat det setter jeg stort håp til, for det er tilpassing av plugger og jeg håper sterkt det vil hjelpe. Nå er det så strevsomt både for henne og oss i rundt å føre en samtale.

Og så er det jula da hun skal hit til meg. Nå er det meldt inn og planlagt alt rundt dette.

I går kom julegardinene hos henne opp og vi smakte på lefsene. Mor nøt og syntes de var riktig gode.

 

I dag tar jeg gardiner ned, en vask er helt greit. Vinduene skal også få julevasken, de er virkelig skitne etter alle stormene i høst. Og så står baking på agendaen.

Jo da, det skal bli.

Alt.

Eldstemann ringte meg i går om at han ikke kommer på julekvelden, men en tur helga før og så vil han komme tilbake andre juledag. Vi blir sju personer på julekvelden og bare fem til middag. Grei mengde, vi har vært det dobbelte.

En del styr til en slik julehelg, men jeg gleder meg. Det jeg jobber for er å arbeide unna det meste slik at jeg kan kose meg og nyte når helga er der.

Og så ønsker jeg meg en tur i skogen i løpet av dagen.

Nå skal jeg legge fra meg datan og komme i gang.

 

Riktig fin dag til deg, hva er det viktigste for deg for dagen i dag?

 

 

 

 

 

Ei sild og ei til

 

 

Dagen skal nytes og gjøres. Første lørdagen i siste høstmåneden.

 

 

Siste søndag i denne måneden er det første søndag i advent. Og jeg har enda tilfeller at jeg tenker, skulle jeg bade…

Det ble nok likevel ikke denne høsten jeg ble helårsbader.

Jeg har hengt ut en vask. Temperaturen er litt bedre enn hva den har vært et par dager. Jeg er sulten og det ble frukost av julebrødet som var igjen etter eldste var på besøk. Med ribberull på. Jeg liker blandingen av søtt og salt.  

Og når det er snakk om mat…, jeg har ringt hjemmetjenesten og avbestilt midtbesøket hos mor. Jeg vil dra dit å lage middag og spise sammen med henne. Hun spiser så mye bedre når hun har folk hos seg. Og så dukka en middagsrett som kunne stå på bordet en lørdag før i tiden.

Spekesild.

Image by PublicDomainImages from Pixabay

Kanskje skal jeg rett og slett handle inn til det, med kålrotsuing, rødbeter, rå løk, kokt egg, rømme og potet. Men for å være sikker på at dette frister henne, vurderer jeg å dra for å hente mor først. Hun får se mer enn fire vegger. Og så kan vi samtidig tenne lys på grava til far.

Det føles riktig i dag. Så må straks dra.

Må kjøre minimalt med bilen til den er reparert, men turene inn til mor var det plass til.

Tenker på gårdagen, alt som har vært bekymrende og som la seg til rette. At bilen går på garantien, at snekkeren ga meg ca. tid og ca. pris på taket som har vært en stor bekymring over år og det var innafor, at avtale om å hente utstyret fra jobbelivet endelig kom på plass, den fine morgenen da eldstemann reiste etter noen koselige dager og at det skjedde noe jeg ser veldig posetivt på med noen av familiemdlemmene, en milepel.

Jeg tenkte et rungende TAKK i går kveld da jeg la meg nydusja i sengetøy som var skifta. Etter en jogge/gåtur mellom fjøs og bolighus. En av de bedre dager på lenge med sekken full av gode nyheter.

Men nå skal jeg leve gjennom denne lørdagen.

 

 

 

 

 

En uke som endte med giftemål

 

 

En uke med dager og hendelser har gått forbi siden sist jeg trykte på tastaturet.

 

 

Det er søndagskveld, mørket hyller den varme kvelden inn. Jeg har bært inn alt, men ikke pakket ut kofferten.

I helga har det vært feiring av bryllup.

Uka ellers har gått i en vanvittig fart. 

Fikk kllipt bort masse hår.

Var fornøyd med klippen.

Jeg har badet nesten hver dag.

Gått barfot over jordet og gjennom skogen.

Skulle gjerne gjort det i morgen også. Det er vanvittig herlig. Men et lite gnagsår har satt stopper for det. For jeg regner med jeg har fått bakterier i dette gnagsåret. Det har vært behandlet i helga, søsteren min og mor til bruden jobber på hudavdeling – så hun har renset.

Uansett spøker det for turen jeg tente å ta til Kreta over neste helg.

 

Utenom en betent fot har helga vært nydelig.

Det er ikke hver dag noen gifter seg.

Brudeparet var så nydelig. Jeg ble allerede i kirka ovemannet av følelse. Da jeg så på min yngste datter hadde hun det på samme viset, stor tåret trillet ned over kinnene. 

Eneste moren min som ikke kjente på noe, det ble nok alt for mye for henne og for mange folk. Her hadde hun fått lakket negler til neste dag.

Og lørdagen startet med perfekt vær for det som skulle skje.

Lokalet hvor vi feira var nydelig pyntet.

Siden ble det en heldt fantastisk god meny. Alt fra jordskokksuppe til marinert bacon i desserten. Veldig gode sammmensetninger av smaker.

I dag hadde vi brunsj, før mor og jeg kjørte hjem. 

Det er godt å være hjemme igjen også.

 

 

 

 

Enda en bolk

 

 

Da er det på’n igjen. En stund siden sist, så slik er det kanskje på tide.

 

 

Jeg våkna til dagen, men hadde ikke så lyst til å stå opp. Prøvde istedet å sovne igjen. 

Men en stå opp til en ny dag. 

Etter vasking av kopper tok jeg en smak på gårsdagens produksjon av ripsgele, den smakte absolutt. 

Ellers var det mye å gå igang med. Og til slutt gjorde jeg det jeg måtte. Ringe bilverkstedet.

Fikk vite de hadde manko på folk, ferietid og slikt. Men henne på telefonen skulle prøve å finne ut mer.

En stund etter ble jeg oppringt.

Jeg ringer fra NRK, sa stemmen.

Kjente igjen stemmen, en stemme som kommer gjennom høytaleren når det er lokalsendinger.

Fikk vite de ville være på tur forbi museet i morgen. Jeg sa at jeg hadde ferie og var billøs, men fortalte om lekeutstillinga. Han syntes det hørtes interessant ut.

Så kom jeg på venneforeninga og lederen av den. Journalisten kjente godt til henne, hun var ordfører i en årrekke. Han fikk telefonnummeret og jeg fikk snakka med henne etterpå. Så da blir det et innslag av museet slik på tampen av min tid der, på lokalradioen.

Og etter noen timer ringte de fra verkstedet. Jeg kunne komme med en gang, så skulle de få til et søk.

Da jeg skal til å dra, ringer enda en telefon. Jeg har tatt kontakt med folk som jeg har hatt kontakt med gjennom jobben, om at jeg er i ferd med å gå av. Noen ble en ekstra begeistra for, så synd jeg var for mye i farta til å kose meg med samtalen. 

Turen inn til sentrum gikk greit helt til siste bakken. Den var tung, men kom meg opp. 

Og så kom bilen til doktoren.

Hva  ble resultatet, jo at de ikke fant resultatet.

Den må undersøkes mer, det skjer på onsdag. Etterpå blir det gjennomgang av kostnader og hva som er det beste å velge…

 

Så det skjer. Og det er en ny bolk med utfordringer.

Jeg har allerede sett på biler.

Brukte biler.

Men det beste er bare å være i den tiden som heter «nå», så får jeg ta det som skjer etter hvert som det skjer. 

 

Og det skjer nok.

 

 

 

 

 

Utefor mitt soveromsvindu

 

Sent, sent, etter at natten var kommet godt igang, så jeg ut…

 

Utenfor mitt soveromsvindu blomstrer en rose. 

En prestgårdsrose.

Den står og lyser opp i sommernatten.

Jeg vet den lukter godt. 

Kanskje skal jeg ta inn en bukett. 

I morgen. 

La duften spre seg i stua. 

Den er nesten borte i alt gresset. 

Den kom en gang fra en velpleid hage. 

Fra en hage som tilhørte enker etter prester. 

Som senere ble min mormors barndomshjem fordi faren hennes kjøpte huset da de ikke reiste til Amerika. 

Der voks hun opp med prestgårdsrose i hagen. 

En hage rundt et hvitt hus ned store rom og høyt under taket. 

En gang for over hundre år siden. 

Hun tok nok med seg en stikling av rosen og plantet i sin hage etter hun giftet seg. 

Og moren min gjorde det samme. 

Jeg voks opp med prestgårdsrose i mitt barndomshjem. 

Nå står mitt eksemplar av rosen å blomstrer i sommernatten og forteller sin historie. 

 

 

 

 

 

 

Tredje forsøk

 

 

Det er så vanskelig å lage innlegg om dagen. Har begynt et par ganger allerede og blir lei underveis.

 

 

Det handler muligens om at jeg tenker at det jeg skriver om ikke er så interessan å lese om, eller at jeg ikke syns det er så interessant å skrive om; sol, måne og mat…

Og kanskje har det litt å gjøre med at data’n min begynner å bli dårlig.

I dag har tiltaket vært over alle hauger, skulle egentlig være med på ei omvisning i Kristiansund. Men nakken slo seg vrang.

Dagen i går var i den tjenende ånd, dro inn til mor, ba folk dit og fikk en lang arbeidsøkt. For det var både jonsok og St. Hans.

Hva kaller du det?

Fikk laga en enkel rømmegrøt, spekematsfat med eggerør og potet. Så det ble i grunn full rulle.

I halv tolv tida om kvelden satte jeg meg i bilen for å kjøre hjem. 

Det regna i hele går, midtsommerkvelden.

 

Jeg hører lydbok om dagen og har nesten flytta ned til Gudbrandstalen. Det er triologien til Mytting jeg er i gang med. Jeg har gledet meg til den.

Dette livet i farta, det skjer egentlig både det ene og det andre.

Men sommeren er litt avslått og det er sannsynlig skrivelysten min også.

Regner med det går over… kanskje bare med å skrive om det.

 

 

 

 

Når du må opp i skogen

 

Å ønske seg til skogs er bare fint. Når en må kan det være en viss motstand.

 

På søndag måtte jeg.

Jeg skrev om det for et par dager siden.

Om at vannet i kranene var borte. Dette skjer inn i mellom for vannet er fra en brønn.

En brønn langt opp i skogen.

Så etter en lengre pause, da var regnet kommet, tok jeg på meg støvler.

Det er en tur over enger, opp og ned bakker.

Denne gangen i høyt gress som var vått.

 

Oppe var brønnen omtrentlig tom, det sildra vann ned i den – men det hjelpte tydeligvis mindre. Bare lokket på denne brønnen er så tungt, et gedigent sementlokk.

Vannet kommer fra en elv en del meter lengre borte. Tror det var i fjor vi oppdaga inntaket som går nede i jorden, fram til da hadde vi trodd vannet kom gjennom slangen som ligger oppå bakken. For før var det ikke vi som tok oss av det. Det bodde menn som tok ansvaret med dette. Flere av mennene ble gamle, syke og så var livet deres slutt. Vi har flere brønner og flere husstander rundt omkring som tar ansvar, men akkurat denne som fører til huset mitt er vi noen få husstander om.

Jeg satte meg ned ved elven for å krafse vekk gus og stein, som hadde lagt seg over silen. Ikke så jeg silen under grusen og vannet ble grumsete av å bruke et redskap for å få bort det som hadde samla seg.

Slangen som lå oppå bakken hadde vanninntak, men sannsynlig hadde vannet stoppa av luftbobler inne i slangen.

Da jeg satt der ved elvekanten, etter regnet, ble jeg angrepet av horder med fluer og mygg. Jeg skvetta vann etter dem, tok vann i ansiktet og om det hjalp er vel mer usikker. Men til slutt var det uutholdelig å sitte der og jeg tenkte jeg at det måtte være bra nok, så så vidt et drag i vannet som kunne tyde på innsug.

Nede ved brønnen fossa vannet inn. Heldigvis.

Fikk også ut luftbobler i slangen som ligger oppå marka og vannet gikk til slutt i den slange også.

Da gikk jeg ned.

Bakke ned…

…og enda mer bakke ned.

Rund blomstrer det nydelig.

Juni byr på.

Så var det bakke opp.

Og enda litt mer bakke.

Til slutt var jeg nede i mitt eget hus. Og det gikk en stund før vannet var tilbake i kranene.

I dag, ett og et halvt døgn etter, er trykket igjen normalt.

 

Vann i kraner og vann ned fra himmelen, så skal ikke klage på for lite vann.

Super tirsdag til deg.