Noen ganger blir man det…ser det ut til. Og det uten å ha drukket en dråpe alkohol.
For noen ganger er livet nok.
Livet fyller en med så mye at det vel kan sies det blir for mye.
Da kan det sette seg i hodet.
I går hadde vi feiringa av mor.
Det ble en dag i gammeldags stil, med en del slekt, de som ennå er her.
Volumet ble ganske høyt, slik det er når mange snakker.
Jeg sprang og skjenkte i kaffe.
Snakka vel litt jeg også, men oppgaven som kaffekokk passa meg bra.
Jeg var ikke alt for selskapelig opplagt.
Se til at det var kaffe på kannene og i koppene.
Og så trenger en kaffe når det blir mye søtt.
Før alle gjestene kom, spiste vi middag, ball… løkball.
Jeg stekte opp bacon og fett før jeg kjørte hjemmefra.
På tur til mor oppdaga jeg at jeg både hadde kjørt i fra kaken jeg hadde bakt og at bollen med bacon hadde bikka.
Jeg snudde, fikk henta kaken og satt bollen med bacon opp i en større bolle.
I bilen stanket det bacon og fett.
Tenkte jeg fikk ta med meg alt hjem for å vaske av det siden.
Da jeg henta yngste og kjæresten, syns de bare det dufta herlig, for disse to var sultne.
De hadde bestemt seg for å overnatte hos mor, for å male terrassen hos henne i dag.
Men de måtte kjøre meg hjem først.
Etterpå snudde de for å kjøre tilbake.
Etter noen minutter får jeg telefon fra yngste der hun sier;
– Jeg har ødelagt bilen din.
På dette tidspunktet så jeg fram mot en stille og rolig kveld.
Jeg kikka i retningen de hadde kjørt, men så ingen bil. Bare en traktor dreiv å bukserte.
Jeg fikk på meg en refleksvest og sko, der sto de – en bil og to lange individ.
En traktor hadde fått på slepetau og fikk etter hvert plassert bilen i en busslomme.
Vi ringte bilredning i dunsten av bacon.
Det var da jeg tenkte at dette går ikke an, fikk samla alt som lå i bagasjerommet i matta og tatt alt ut.
Skal en først skjemme seg ut behøver det ikke være på grunn av fett og bacon i et bagasjerom.
Og så for bilen av gårde, hengende bak en bergingsbil.
Kan nesten kalle oss omtulla da vi kom inn i hus.
Fikk sagt det så tydelig jeg kunne at dette ikke var yngste sin feil.
Slik er biler, plutselig er det noe -.
Men at dem ikke fikk delt kvelden sammen med mor var ikke noe å gjøre med. Og det syntes yngsteberta var tungt.
Etter hvert fikk vi laga oss ostesmørbrød og natta-te, snakka og delt en trivelig stund.
Disse to hadde vært veldige aktive i sommer, sist hadde de vært i Nordland på et utflytter-arrangement, før det var begge med på å arrangere en festival, der døtrene hadde hatt ansvar for de frivillige. Enda før det igjen, i juni, hadde yngste hatt ansvar for de frivillige under et marked i Trondheim. Samtidig som kjæresten hadde tatt med seg lillebroren på ferie.
Nå blir det et kort besøk denne gangen, for til helga har hun jobb.
Hun fikk spørsmål på fødselsdagen i går, om hva hun jobbet med.
Den spørrende var lektor av den heller bestemte typen.
Så datteren min sa noe om at det hun jobbet med var i en størrelsesorden av ‘mye’, hvorpå damen tolket det som at min yngste henviste til at hun var lang.
Så ramset yngste opp pub, barnegrupper gjennom kommunene, frivillighets-koordinator og filming, som hun har utdannelsen sin i…
Tror det ble det meste av informasjon å ta inn for en godt voksen dame som er vant til at man utdanner seg til «noe».
Begge unge sier de syns tiden er så kort denne gangen, at de gjerne vil ha vært her lengre. Vært i freden, sommeren og naturen.
I dag starta dagen altså med skikkelig «hang-over» for min sin del.
Tror fødselsdagsfeiring og styret rundt det, jobb, kropp i ulage og til slutt bilhavariet, ble for mye.
Men i dag måtte jeg så klart til å finne ut…, hadde jeg rett til leiebil, for det sto det i forsikringa mi.
Bilen var for gammel til at jeg fikk den rettigheten, hadde bilen kollidert eller kjørt utenfor, hadde jeg fått leiebil. Men fordi bilen er over 10 år gjaldt dette ikke.
Det hjalp heller ikke noe mer med NAF-medlemskap.
Leie av bil vil koste meg 500,- om dagen og det har jeg ikke økonomi til. Men må nok kanskje gå for det på søndag, da jeg har siste arrangementet på museet.
Nå har det seg slik at søsteren min har hatt sin bil til reparasjon på samme verksted, så de unge haiket inn til verkstedet (for her går det nesten aldri buss).
Etter at mange hadde kjørt forbi var det en svensk bil som forbarma seg over dem.
Slik fikk de henta søsteren min sin bil, de fikk låne den for å kjøpe inn beis og kjøre til mor.
Hvor de nå er.
foto:ingrun
De hadde og fått vite at det heldigvis ikke kløtsjen som var gåen på min bil, men et stag på akslingen, noe slikt, og en litt billigere operasjon.
Så slik er er ting på tur til å ordne seg.
Men hodepina forsvinner ikke.
Så må nok drikke mer vann og kanskje finne en hodepinetablett. Alt veldig likt slik jeg husker fra ungdommen, da det kunne forekomme at en ble fyllesyk.
Olsok i dag. Det blir en liten feiring med rømmegrøt. Grøt i enkleste form, altså kjøpt.
Nå feirer vi vel ikke Olsok, får det bare så vidt med oss.
Men i og med det passer å besøke mor, passer det også med en liten markering.
foto:asbjørg
Olsok kommer av Olavs vaka, fordi Olav den Hellige døde i dag, etter slaget på Stiklestad i 1030. Det er faktisk offentlig flaggdag, står det i almanakken, som jeg ikke har.
Eldstemannens kjæreste har ikke hilst på mor, så det passer bra med en kombinasjon.
Men må lage egen grøt til henne, fordi hun er veganer.
I gårkveld hadde vi en god veganrett som mellomste fant på nett. Det er mye godt innen den sjangeren også.
Høysommeren er på hell.
Vi har sensommeren i vente.
Og ferien.
Min ferie.
Men først er det en del ting som skjer.
I morgen går det største arrangementet på museumet av stabelen.
Jeg er nesten ikke stresset, våkna likevel med noe uro i dag. Redd for at jeg ikke har den kontrollen jeg innbiller meg jeg har.
Falt liksom litt sammen etter onsdagen, den tilstelninga har ikke noe med jobben min å gjøre.
Uka som kommer starter med mors fødselsdag.
Ellers har jeg tenkt å jobbe intensivt til uka.
Neste helg er årets siste arrangement.
Og så er jeg framme, framme ved ferie og fri.
Det blir fantastisk godt.
Og første uka av ferien skal jeg bare la humla suse og sprike med tærne. Det som er sørgelig er at sommeren er på hell.
Nå skal jeg lage humus, sette grøt på koking og en tur innom kontoret for litt markedsføring angående morgenen.
En varm, folksom, historisk dag er over. Den skjer en gang i året.
To av mine kom hjem og plana var å dra opp i gårkveld.
Til seters.
Men etter dager med festival, ligge i telt og vært av de frivillige, frista en normal seng bedre for de som kom.
Så vi dro ikke opp før i dag.
Folk begynner å komme over en time før det starta.
Da det var ti minutter før det annonsert åpning, trodde jeg vi var kommet lengre fram i tid og at det meste av folk var kommet opp.
Tok meg en tur ned til elva og høybua, der var det mange aktiviteter.
Lengst nede ved elva var det laga en mile.
Det røyk ut av glørne av tyri fra fururot.
Ut fra et rør av tre kom tjæra rennende.
Fikk vite mot slutten av dagen at det hadde blitt 6 liter.
Like lengre oppe satt noen damer.
De hadde med seg ull, karde og rokk. Noen spant og andre karda.
Like ved stod denne staselige hesten.
Den likte ikke all kleggen som satte seg på den.
For klegg var det.
I vinter hadde den vært med på Rørosmartnan fikk jeg vite.
Det var Witsø Hestesportsender som hadde med hestene.
Etter hvert ble det et yrende folkeliv rundt høybua.
Og oppe på setervollen like så.
De kjøpte rømmegrøt, sveler, vafler, hamburgere og kaffe.
Det var mennesker over hele området.
Folk hadde benka seg attmed bord, bevega seg rundt og snakka med hverandre.
Et stykke ut i dagen ble det konkurranser à la farmen; økseskast, løfting av bøtter og saging av en stokk.
Saginga var min eldste med på.
Ellers hadde jeg plassen min ved seterbua vår, der det som vanlig var salg av sveler, kaffe og vafler.
Så gikk en varm dag mot slutten.
Nedrigging var i gang og mellomste, en nabo og jeg, hoppa ut i elva.
Det var riktig deilig å få seg en svømmetur.
Og vannet som føltes kaldt med det samme, føltes etter kort tid varmt.
Nede ved elevebredden sto en kano på land.
Vi pakka sammen tinga våre og så var denne Bakkseterdagen over. Her er fra Bakkseterdagen for to år siden, dette arrangementet starta i 1991.
Nede fra fjellet gikk vi alle tre inn i hvert vårt stillemodus, eldstemann hadde kjøpt seg noe mixseutstyr og tester ut det.
Mellomste laga seg en melodi på sin nye lyre, før hun gikk opp i skogen for å filme video til melodien. Den kan jeg dele i neste innlegg når hun legger den ut.
Og sjøl forsvant jeg inn i data’n og blogging, mens jeg hører på NRK lokalradioen som har vært på besøk í kommunen og blant anna dekka arrangementer på Bakksetra.
Noen ganger er en sommer over. Andre ganger er en påske over. Jeg sitter her å tenker tilbake på påska 2023.
Den har først og fremst vært folksom.
Og den har vært hyggelig.
Men grunnen til at jeg nevner «hyggelig» på andre plass er at jeg var ikke på topp da påska starta. Faktisk er ennå temperaturen knapt nok gått ned til normalen.
Påskedagene skulle hun tilbringe på Oppdal med sin kjære. Der skulle det være aktiviteter i flere dager med renn, filming og jeg vet nesten ikke hva.
Etter hun dro ble det et lite påskebesøk før torsdagen, da mellomste og eldstemann kom.
Fredag var vi alle bedt på feiring av fødselsdag hos minstesøsteren mi.
Da hun fikk en jordbærlue og jordbærjakke fra datteren som hadde opp til flere lignende antrekk, fikk lattermusklene trimma seg.
Ellers fikk hun også et miniartyrhus som hun hadde laget. Skikkelig detaljert med bittesmå tallerkner og mye anna smått.
Her beundre mellomsta mi byggverket.
På formiddagen på lørdag kom mellomste søsteren min og mannen innom.
De hadde med seg mor, for hun skulle spise lammelår sammen med oss på ettermiddagen. De hadde hatt noen dager i sin ferieleilighet og var tilbake til bypåske resten av påska.
Jeg tok opp forskjellig fra fryserene; rundstykker, skolebrød og aniskringle, slik at vi spiste en enkel lunsj før de kjørte videre.
Vi hadde ikke alt som skulle til lammelåret, derfor ble det en tur til Øra, altså Kyrksæterøra.
Mor var også med, valgte å sitte i bilen. Hun fikk likevel mange flere inntrykk enn en vanlig dag.
Jeg hadde fått næringssorg, redd for at låret kunne bli for lite. Derfor ville jeg lage blomkålsuppe til forrett. Hjemme sto låret og stekte.
Tilbake igjen kom en tremenning av barna som mellomstetøtta hadde bedt. De hadde snakket om påska tidligere, moren hennes hadde hatt de samme påsketradisjonene som vi hadde på påskeaften. Lammelår og gjemming av påskeegg. Moren hennes døde for en del år siden. Var veldig hyggelig at hun ville komme og dele kvelden med oss for oss alle <3.
Kjæresten til mellomste kom med bussen, så da vi gikk til bords var vi likevel ikke så mange – som det kan høres ut, vi var bare seks stykker.
Og det ble mer enn nok mat.
Hadde spurt mor om hun ville overnatte, men det ønsket hun ikke…så endelig, tror faktisk det var første gang hun brukte TT-kortet sitt etter hun ble enke.
Alt fungerte, hun kom hjem i passe tid før Hjemmetenesten kom på sin kveldsrunde.
Før tremenningen reiste tilbake til sin bestemor kom datter til yngste søster innover om kvelden. Så de fikk også møttes.
Da hadde gutta gått i gang med å tenne opp bålpanna.
Juletreet hadde ligget på terrassen siden jula, jeg hadde hørt det ikke var så bra å brenne det i ovnen, nå forsvant inn i flammene.
Og utsagnet om at jula varer til påske fikk ny mening.
Vi snakka om at dette kunne bli en tradisjon, brenne juletreet påskeaften.
Første påskedag fikk jeg hengt ut flagget før frokosten.
Eggene fikk en lettvindt dekor.
For eldstemann skulle reise opp til Trondheim og det gikk buss bare fra Øra, så måtte kjøre han.
Vi fikk en trivelig stund med masse prat før han forelska forsvant inn på bussen.
Jeg har fått sett bilde av en nydelig jente, han var bedt til henne på middag. Vi får se hvordan det går.
Jeg ønsker alt godt.
Tilbake hjemme var det bare to igjn, de satt i sola, de tok seg turer og vi snakka.
Sjøl følte jeg ikke den store entusiasmen for tur.
Men prate kan jeg.
Og kjæresten til mellomste har spennende planer.
Mellomsteberta begynte å bli utolmodig, det var snakk om å utgi noen av snuttene hennes, men det tok så lang tid at hun jobba med sjøl å få lagt det ut på Spotify aller først.
På søndag var det snakk om å besøke mor, men så fikk de to siste skyss til Trondheim tidlig på dagen.
Plutselig var det tomt og stille.
Men det er godt det også, spesielt etter den fine påska med fint vær og fine folk.
Jeg kjørte innover til mor i går ettermiddagen. Hun trenger også folk rundt seg.
Og da jeg dro var det siste jeg hørte at jeg måtte komme snart tilbake. Tenker å ta turen i morgen.
Påska er over og hverdagen banka på døra.
Med alt sitt.
Mandagsmøte, skriving, planlegging og sommeren som rykker nærmere. Etter lunsj i dag var jeg helt kadaver, jeg sovna – så første arbeidsdag etter påske og etter influensa ble heller kort.
