Dager i lang rekke

 

 

 

Alle disse dagene. Plutselig føk de gjennom tilværelsen så jeg knapt fikk sett meg i rundt. Og så er det en torsdag igjen.

 

 

 

 

 

Vi er igang med påska, den stille uke. I dag er det Skjærtorsdag og her finner jeg meg sjøl igjen.

Det har vært noen dager i flimmeret av solglimt, snøbyger og regn.

Jeg har ikke skrevet siden lørdag.

Nesten en uke siden.

 

Det har vært kvelder med nordlys, spesielt en kveld. 

Eldstemann kom med en stor oppakning og mange planer. Han møblerte tilværelsen med sitt.

Planene handler om mye, men hoveddelen er musikk.

Lage musikk ute.

Så han spurte og tenkte…nede i skogen?

Oppe skogen?

Han var ute på flere befaringer.

Til slutt hadde han funnet plassen, mente han.

Jeg tok meg en tur for å se. Ser du bordet?

I alle fall, her er det.

Her skulle det lages musikk.

Det ble ikke denne kvelden, for temperatur og lys og alt spiller inn.

Da jeg gikk ned begynte det å mørkne.

På søndag kom yngste, hun hadde hatt en strevsom tur opp gjennom med Rørosbanen. Alle toalettene på toga hadde blitt stengt, det hadde vært pauser på strekninga så folk hadde kunnet gå på toalett på stasjonene. Den strekninga er lang nok uten slike pauser, for å si det slik.

Og som blødende kvinne… sa yngste.

Turen hadde vært krevende. Men til gjengjeld hadde hun to dagene i Trondheim, møtet med de gamle vennene hadde vært veldig fint.

Hun kom hit på søndagskvelden.

På mandagen hadde jeg et lite jobbestunt.

På tirsdagen et lengre ett.

Yngste ble med da jeg kjørte.

Jeg hadde åpent museum og været var både kaldt og nydelig.

Ett besøk og noen historier fra barndom fikk jeg skrevet ned.

Etterpå kjørte jeg innom mor der yngste var.

Hun hadde vaska vindu og hatt ei riktig fin tid med mormor si.

Vi spiste middag og hadde en tid sammen før turen gikk tilbake og hjem.

 

Onsdagen skal jeg skrive mer om i et eget innlegg.

I dag reiste begge, jeg kjørte de i møte med faren. De skulle besøke farmora.

 

Det har vært fine dager.

Krevende dager.

Vi har ikke vært helt enig og fikk testa diskusjonsevnen. Vi tåler godt å stå opp i ting vi ikke er enige om. Heldigvis blir vi ikke uvenner, det er viktig å akseptere at vi kan se på ting forskjellig også.

Vi møtes sannsynlig igjen i påska, da vi alle er bedt på middag til midterste.

 

Da jeg kom hjem igjen i dag ble det ikke mer med meg.

Jeg hørte musikk, sovna flere ganger.

Var ute og kjente på været og bestemte meg for at i dag… akkurat i dag, skulle jeg bare ta verden helt med ro.

Og det har jeg gjort.

 

 

 

 

 

 

De gule dagene

 

 

 

Lørdag før palmesøndag, den gule påska er her. Og dagen har vært fin. Å bo inni meg ikke like fint. 

 

 

Dagen i går rakk jeg ikke det som sto på plana. Ikke fikk jeg starta tidlig nok og så måtte jeg dra.

Hadde time hos frisør og skulle hente mor. Hun skulle også klippe seg. Og mens jag satt der i stolen, forsvant alt av energi. I tillegg spøkte resten av dagen i hodet. For jeg hadde så mye jeg ville rekke.

Etter vi var ferdige kjørte jeg oss begge til sentrum. Fikk handla for mor. Inne på butikken var det så mange folk. Jeg hadde ikke tid til å snakke med noen. Jeg løp i gjennom og var kort i ord.

Måtte likevel ta meg en kopp kaffe hos mor, lillesøster kom også. Jeg hadde vært forutseende nok til ikke å parkere bilen slik at jeg ble inneparkert.

Lista var lang av det jeg ønsket å rekke, men altså, det meste rakk jeg ikke. Og så kom eldstemannen. Han var gira, hadde kjøpt seg nye dubbeditter, kobla viste og snakka. Han har en plan. Plutselig var kvelden blitt langt på natt. Det var med nød og neppe jeg kom meg i seng. 

I dag våkna jeg av telefonen. Yngste, som kom til Trondheim i går, hadde lyst til å bli en dag til. Det var så fint å møte folk hun ikke hadde sett på en stund. Var bare redd for at jeg ble skuffa over dette valget. Så klart måtte hun gå etter det hun ville. Så nå kommer hun i morgen.

 

Så har dagen gått.

Vi kom oss en tur i butikken, eldste jobba med musikk.

Jeg har vært i dårlig form. Mage på tull, rygg med tannpine…. jaaaa da, vet vi ikke har tenner i ryggen.  

Fikk likevel diktet en middag, den ble ikke så verst. 

 

Etterpå sovna jeg i stolen. Våkna og visste ikke hvor jeg var.

 

Håper resten av påska blir bedre.

 

Vil tro du har en fin påske foran deg.

 

 

 

 

 

 

 

Hverdagen fram mot helg

 

 

 

En dag med sine gjøren og laden. En ubegripelig dag, full av hverdag, jobb og det å leve. 

 

 

 

 

For å leve må en spise. Da det ble tid for lunsj smurte jeg meg et par brødskiver med avocado og egg.

Det er veldig godt med mat når jeg er framme ved den.

Dagens første måltid. 

I dag skulle jeg jobbe på kontoret, bare for å oppdage at det har vært så mye full-fart-opplegg den siste tiden, at jeg ikke har fått gått igjennom timeplana de siste to ukene.

Jeg jobbe meg inn i en slags konsentrasjon.

Men det kom mange forskjellige ting inn fra sidelinja, så tenkte jeg måtte unne meg en kopp kaffe og smake på sjokolade-risbollene jeg har laget til påske.

Arbeidsdagen ble likevel kortere enn tenkt.

 

Jeg fikk endelig tovet vottene og luene, sydde inn den siste tråden i går kveld da jeg var hos mor.

Tror ikke jeg har strikka en maske hjemme hos meg sjøl, men nå er det klart til å levere til yngsteberta og kjæresten.

I kveld har jeg strøket duker. Det er det lenge siden har blitt gjort.

Har også tatt inn bjørkeris og tatt ned kassen med påskepynt.

I år får jeg besøk bare første delen av påska, fra nå palmesøndaghelga og så reiser de når påska starter på ordentlig. Så da må jeg få opp litt stæsj tidligere enn hva som har vært tilfellet noen år.

Slik blir det i år.

 

Hvordan skal du feire påska?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kos og kaos

 

 

For en kavete dag, håper jeg kan få den til å lande. Føler meg bak-fram og tankene i uorden. Dette må ryddes opp i.

 

 

 

 

For det første ble dagen annerledes enn tenkt tidligere i uka, dagen skulle bli rolig.

Tenkte jeg.

En rolig dag denne uka, en fredelig plett i en travel uke.

Det jeg skulle i dag ble avlyst, så dagen ville nok bli fin og rolig.

Og det føltes godt, i går hadde jeg denne slitne følelsen av å være ukonsentrert.

 

Etter jobb i går, da jeg skulle finne noen papir og ikke fant de, da ble det sikkelig kaos. Papir over alt, alle bunker med forskjellige innhold. Alt fra epikriser til regninger.

I den ideelle verden er dette sortert og satt fint inn i permer.

Før møtet om kvelden ble det en tur, tur for å se på brønnen, der alt så greit ut. Vi rusla ned i kveldsmørket, naboen og jeg, etterpå fikk jeg servert nystekte rundstykker. Vi skulle få ordna et organisasjonsnummer for salg av fiskekort og tror vi fikk det til. Så det var lett å løpe ned til meg sjøl i mørket, etterpå. Det var yr i lufta og grunnen var litt isete.

En grei dag å avslutte etter utførte oppgaver. 

 

 

Men så begynner dagen i dag…

Jeg skal ikke så mye, men må handle for mor i løpet av dagen.

Tanken er å ta fri, eller nesten fri, da jeg ikke behøvde ut å kjøre til dette møtet.

 

Telefonen ringer. Like før hører jeg på radioen om bilulykke like ved her jeg bor.

 

Mor har ikke brød, sier lillesøster på telefonen, hun hadde snakka med henne like før. 

 

Jeg kjøpte brød til henne på lørdag, det er ikke å finne. Men i går fikk jeg beskjed hvor mye brød som var igjen, hun skulle ha igjen til frokosten i dag.

Så jeg begynner å ringe til mor, men får ikke kontakt. På mobilen ramler meldinger inn både på message og chat. Svarer, ringer mor igjen, prøver å sortere i papir over alt…

Kjennes ut som jeg står på skrå i tilværelsen, får ikke orden på noe.

Bildet er tatt av Elisa fra Pixabay

 

Tapper i vann for en koppvask, koker opp vann, ringer mor igjen-.

Nye meldinger ramler inn, tre personer jeg kommuniserer med, får svart…

Ringer igjen.

Får laga meg frokostdrikken min. Hører et helikopter i lufta, tenker på de som er involvert i ulykken, om det er noen jeg kjenner.

Får bestilt time til mor og meg hos frisør.

 

Endelig får jeg tak i mor, da er hjemmetjenesten kommet dit. Får vite at hun har brød til frokosten. Hjemmetjenesten sender meg handleliste.

 

Så får jeg satt meg ned med vannet med lime, ingefærshoten og fettkaffe. 

Setter på en maskin med klær før jeg setter meg ned med data’n i fanget.

Kanskje jeg kan få dagen til å fungere nå.

 

Jeg må få unna papiret, har så vidt begynt på sorteringa. Golvet er ruskete og kopper må vaskes. Jeg må finne ny dato for møtet vi skulle ha i dag, det betyr to telefoner. Jeg må se på tidsbruken min, sjekke om det er noe jeg MÅ gjøre på jobb.

Bør kanskje ha fri i dag, føles slik.

Kanskje avslutte dagen i basseng i kveld. Etter handling og besøk hos mor.

 

 

Påska nærmer seg, to kommer nok hjem, men vet ikke hvilke dager. Den tredje hadde lyst til å invitere hjem til seg.

Har lyst til å bake noe.

Bildet er tatt av Andy fra Pixabay

Tenker alt blir slik som det skal.

De som kommer, kommer.

De jeg møter, møter jeg.

Det jeg får bakt, baker jeg.

Alt blir slik det skal.

 

 

En ny dag er godt i gang.

 

 

 

 

 

Gratulerer Nunnia mi

 

 

 

Jeg skjønner jeg begynner å bli gammel når jeg ser på barna. For de begynner å vokse til.

 

 

 

 

 

I dag er det yngste som runder et år til. Ennå er hun nærmere 25, men neste år er det hakket nærmere et nytt ti-år.

Mi yngste, som alltid har vært så ung.

Den yngste.

Apekattjenta mi.

Hun hang lenge rundt halsen min, men også da hadde hun egne meninger. Som den gangen hun satt i fanget mitt, barne-tv var nettopp ferdig.Og inn på skjermen ålte Madonna seg.

Fra fanget mitt med smukke i munnen kommer det litt foraktelig;

 

Kanj itj bæ,bæ lille lam æn gong…

 

I dag er det ikke min hals hun henger i rundt.

Før jul fylte hun og kjæresten en flyttebil og kjørte til Oslo.

Hun beveger seg i min ungdom.

Nå bodde jeg riktignok vest, mens hun bor øst. Her om dagen besøkte de Blitz-huset, der var jeg aldri. Men hadde en liten punker i mitt indre, mens ytre var mer prega av mote og fashion.

Den tradisjonelle punker eksisterer vel ikke en gang nå i dag?

 

 

Storesøster og venninne kom nedover fra Trondheim og det var feiring i helga.

Snakka med henne som var på besøk i går, da hun prøvde å gå seg vill. Mens vi snakka og hun labba i vei fant hun både kolonihagen tanten hadde hus i en gang og Botaniske hage.

 

De har blitt store disse barna.

Og yngste er voksen. 

Håper det blir en nydelig dag i dag. Jeg ska feire deg med en lang tur i skog og frisk luft. 

 

 

Gleder meg til å besøke deg, kanskje i vår, kanskje i sommer.

Det blir når jeg har kontroll på mine puslebiter og tiden passer deg.

 

 

Gratulerer, mi flotte veslejente.

 

 

 

 

 

 

 

Vår og helg

 

 

 

 

En fredagsettermiddag bretter seg ut. Det var på høy tid, jeg har «jogga» gjennom uka og det kjennes.

 

 

 

 

Kjenner jeg må ha en tur innom stolen før flere oppgaver.

Er kommet hjem med skrei, lever og rogn. Det skal etter hvert tilberedes. Måtte sjekke oppskrifter på nett. Far hadde sin metode med lever, men akkurat nå husker jeg ikke hva han gjorde. Husker han hadde en  prosedyre på det. 

 

Jeg er kommet hjem fra Kristiansund, møte gjennom jobben.

 

Det å kjøre gjennom vårlandskap på tur hjem, vite at du skulle hjem og at det i tillegg var fredag, var mest til å bli religiøs av. En fantastisk følelse å vite.

For i dag grafsa mila etter meg, de var nesten uutholdelig, for jeg var så sliten.

Vanligvis er jeg glad i å kjøre bil, men i dag følte jeg meg nesten i en tvangstrøye med så mye kjøring.

 

Endelig sto jeg  utenfor min egen dør…

Det øyeblikket, men så måtte alt bæres inn, sekker, vesker, fotobag, en handlepose. Hadde også kjøpt påskeliljer til å sette ute.  

Ser jeg må ryddet opp ved inngangen. Hele inngangspartiet er fullt av hamser fra solsikkefrø.

Jordene er frie for snø og temperaturen viser 8 grader pluss.

Helt nydelig.

 

 

Akkurat nå husker jeg ikke hva uka har inneholdt, men jeg har jobba hver dag så det har vært nok. 

I går hadde jeg mitt lille foredrag om kalendere og friing. Det kom ikke så mange folk, men til gjengjeld virka det som de som var der kosa seg.

Det ble røde vafler, som tanken var.

 

Og så overnatta jeg hos mor for å slippe unna en halv times kjøring. 

 

Det er så mye jeg skulle gjort, nå. Men skal etter hvert koke fisk, lever og rogn. Redd for at jeg ikke orker mer enn det.

Må nok prøve å rydde litt.

 

Og så skal jeg ikke tenke jobb eller ta etter jobben på flere døgn.

 

Det er vår og helg.

 

 

 

 

 

 

 

Forbi i fart for både frihet og friing

 

 

 

Datoen i dag er en D-dag. Den er i farta, prøver å ikke stresse. I morgen vil det lande litt, kanskje… I alle fall til helga. På en måte. 

 

 

 

 

I dag har vi  invitert til friing på museet.

Det lille foredraget ble nettopp ferdig.

Resten blir teknisk.

Og så får alt stå meg bi, det ble litt lengre enn tenkt.

 

 

Om en halv time er jeg på hjul.

I går fikk jeg telefon fra en journalist, om jeg visste om noen kom til å fri… Det vet jeg ingen ting om, men skulle ta bilde om det skjedde.

Men museet skal fri da, så får håpe det blir noen «ja».

 

Greit å komme seg over til mars, til våren. 

I kveld dropper jeg noe av kjøringa, skal ut på fart i morgen – så litt kortere reisevei.

Ute skinner en forsiktig sol og mat er godt -. 

 

 

Snart er det bare å få på seg skoa og så er det veien og tida.

Jeg burde egentlig hatt noen å fri til, det har vært morsomt.

Morsomt for museet, kanskje ikke for meg…

Sikkert ikke for andre heller.

 

 

 

 

 

 

Blåmandag

 

 

 

 

En skikkelig en, skulle det vise seg. Helt, helt en gedigen kraftig blåmandag.

 

 

 

 

Og det passer så bra, for det er det; blåmandag.

Da jeg sto opp var jeg ikke klar over det.

Jeg gjorde slik jeg gjør og så rusla jeg ned i kjellerne.

Følte meg pigg.

Etter mandagsmøtet jobba jeg en god stund med planlegging.

Planlegging for hele uka.

I morgen blir det en kort dag, har kjøpt inn mat til fetetirsdagsmat. I og med et årsmøte jeg har sagt jeg kommer på, må vi spise middagen tidlig. Onsdagen skal jeg har en lang kontordag nede i kjelleren, den eneste. De neste to dagene skal jeg ut og farte.  

 

Tenkte å jobbe full dag, men gikk opp til lunsj og kobla meg ut.

Var sulten.

Det var da jeg oppdaga hvilken dag det var…

Og ja, dagen ble en skikkelig blåmandag.

I morgen er det denne fetetirsdagen og onsdag er askeonsdag.

Altså dager med tradisjon.

Nå er det ikke er tradisjon at jeg faller slik ut.

For det var det jeg gjorde.

Jeg kom meg ikke ned igjen.

Ble sittende apatisk i time etter time.

Men det må tåles en gang inn i mellom. Sjøl om jeg leiker frisk som en fisk, så må jeg sikkert betale litt for det inn i mellom.

 

I gårkveld kom jeg meg tidlig i seng fordi jeg skulle tidlig opp.  

 

Og i går, før alt dette, hadde vi en fin dag.

Vi feira fastelavn og morsdag hos mor.

Men først viste det seg at jeg verken greidde å kjøre opp med boller og krem eller at det var plass der jeg bruker å parkere.

Jeg slengte ut innhaldet, var slik passe irritert da, fordi en bil hadde tatt plassen der to kan parkere. Det kunne settes en bil på andre sida, men tenkte at søster mi måtte få denne plassen, hun måtte slippe å kjøre opp med rullestol nede fra veien hovedveien.

 

Så jeg kjørte ned og fikk meg en gåtur i samme slengen, og det er egentlig bra, tok med meg veska med bollene da jeg passerte der jeg hadde slengt den i fra meg – fastelavnris stakk også opp.

 

Og vi hadde en koselig stund.

 

Ellers hadde jeg en velværefølelse fordi jeg gjennomførte hjemmespa før jeg dro innover.

Avocadomaske, hårkur, varm god dusj som jeg avslutta iskaldt. Det bruker jeg vanligvis også.

Til slutt fikk føttene behandling, og jeg smurte meg inn med forskjellige kremer.

Tok til og med på meg en kjole jeg kjøpte like før jul og som jeg ikke hadde brukt.

Tenker at slikt bør en gjøre inn i mellom.

 

 

 

Praktiserer du hjemmespa?

Det har vært artig om du har delt hvordan du gjør?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alle disse dager

 

 

 

 

I dag er det flere dager i en. Det er søndag, det er fastelavn og det er morsdag. Og så er det full vinter.

 

 

 

I innlegget mitt i går lovet jeg å fortelle hvordan planene for dagen gikk.

Og ja, jeg er tidsoptimist.

Jeg gjøv på dagen med ermene bretta opp.

Det vi si, de ramla hele tiden ned, både fysisk og psykisk.

 

 

Jeg fikk rydda kjøkkenbenken. Og så ble den rota til igjen.

For jeg bakte, først brød – det gikk glimrende. Etterpå var det bollene, da sleit jeg mer.

 

Kom meg ut for å hente inn kvister.

Det er fastelavn som sagt i dag.

Her jeg bor er det ikke noen virksom sanitetsforening, så disse kvistene med fjør i finner du ikke.

Altså, det er ikke av grådighet jeg tar inn kvister.

Og så har jeg tatt vare på fjøra fra da jeg fikk kjøpt.

Plukka inn slik at jeg kan ta med meg en bukett til mor senere i dag også.

Så nå har stua fått dette tidligtegnet på hvilken vei det går.

Mot sol og vår.

På bordet står buketten slik den har gjort mange ganger på denne tida. 

Og ute var vinteren frisk og en lang tur hadde gjort seg…

Og her, mellom fjella bak i bildet, vil sola snart stige.

 

De siste tre punkta på listen ble ikke.

Jeg fikk en lengre telefonprat, som var både fin og god. Den var viktigere.

 

Badet tok jeg i dag.

Jeg kom fram til at spa-plana passa bedre i dag.

Og hva passer ikke bedre enn å meditere mens jeg tar en maske.

Så det er plana for å ta vare på meg sjøl i dag.

Senere tar jeg med meg boller og krem inn til mor, dit kommer lillesøster også. Da skal vi feire… det betyr for min del så klart mer arbeid.

Men det å ta ut en time der jeg skal knugge, klippe, stryke og tilfører fukt og lukt, til meg sjøl.

Det skal jeg gi meg i dag.

Tekte litt på dette at ingen av mine tok turen hjem i helga.

Det er greit, men kanskje er det bitte lite grann sårt også.

Men om jeg har hatt besøk har det også betydd mer tanke på at andre skulle ha det bra.

Nå skal jeg lage det bra for meg sjøl.

 

Etterpå skal jeg smake på brødet jeg stekte i går. Her gjør jeg et praktisk grep, fordi jeg tenker å være hos mor rundt tre, tar jeg å steker kyllingbacon, steker egg og varmer bønner til – da blir lunsjen også middag.

Lurt syns jeg.

 

Egentlig syns jeg at jeg sjøl er kjempelur i dag, he, he…

 

Og egentlig burde jeg tatt denne turen ut også, da har jeg vært virkelig lur, snill og alt slikt.

Men tida er en streng venn som kan bli en uvenn, om en ikke lystrer den-.

Så vi får se.

 

 

Riktig fin søndag, feirer du slike dager som i dag?

 

 

 

 

 

 

Når livet bare er godt

 

 

 

Lørdagen er her, den er aldeles herlig. Det er så godt med en lørdag i uka. Og den er absolutt i farta…

 

 

 

For jeg vil så mye -.

Tar høyde for at tidsoptimisten i meg kan gi meg en liten nedtur. Men er jeg nok bevisst tror jeg det går. Fuglene måtte i allefall få mat først.

Det så ut som materen igjen var tom, så fikk fylt opp. De sitter i flokker i buskene og venter på å komme til.

 

Men jeg måtte få skrevet ned det jeg ville.

På tavla hadde det stått «God jul» lenge. En av døtrene fikk vaska av den og skrev det da jula stunda til.

Den er lite i bruk, men var grei å ha da vi var flere i huset.

Den skulle kanskje hatt et strøk med tavlemaling.

 

Jeg tok å tørka ut ønsket om en god jul og skrev opp det jeg ønsker å gjøre i dag.

Kan ta en gjennomgang til kvelden eller i morgen tidlig, hvordan det gikk med planene. 

 

 

Jeg lina opp til drikkinga mi, krysta limen, la kaffe i presskanna.

Da gjør jeg noe jeg aldri har gjort før, jeg slår kaffe oppi glasset med lime…

Ja, ja, så har jeg prøvd det også.

Får skylt ut og gjort klart til fettkaffen.

Så er glass og kopper klare og tar de med meg ut på stua.

Jeg har også funne fram mel og gjort klar til en deig.

Tenkte å rekke tre bakinger, men nøyer meg to; brød og boller til feiring av fastelavn.

Nå koser jeg meg med drikken og ser mot sollyset der sola vil vise seg fram i løpet av en av de første dagene.

 

For den er straks tilbake.

 

Hurra!