En fredagsettermiddag bretter seg ut. Det var på høy tid, jeg har «jogga» gjennom uka og det kjennes.
Kjenner jeg må ha en tur innom stolen før flere oppgaver.
Er kommet hjem med skrei, lever og rogn. Det skal etter hvert tilberedes. Måtte sjekke oppskrifter på nett. Far hadde sin metode med lever, men akkurat nå husker jeg ikke hva han gjorde. Husker han hadde en prosedyre på det.
Jeg er kommet hjem fra Kristiansund, møte gjennom jobben.
Det å kjøre gjennom vårlandskap på tur hjem, vite at du skulle hjem og at det i tillegg var fredag, var mest til å bli religiøs av. En fantastisk følelse å vite.
For i dag grafsa mila etter meg, de var nesten uutholdelig, for jeg var så sliten.
Vanligvis er jeg glad i å kjøre bil, men i dag følte jeg meg nesten i en tvangstrøye med så mye kjøring.
Endelig sto jeg utenfor min egen dør…
Det øyeblikket, men så måtte alt bæres inn, sekker, vesker, fotobag, en handlepose. Hadde også kjøpt påskeliljer til å sette ute.
Ser jeg må ryddet opp ved inngangen. Hele inngangspartiet er fullt av hamser fra solsikkefrø.
Jordene er frie for snø og temperaturen viser 8 grader pluss.
Helt nydelig.
Akkurat nå husker jeg ikke hva uka har inneholdt, men jeg har jobba hver dag så det har vært nok.
I går hadde jeg mitt lille foredrag om kalendere og friing. Det kom ikke så mange folk, men til gjengjeld virka det som de som var der kosa seg.
Det ble røde vafler, som tanken var.
Og så overnatta jeg hos mor for å slippe unna en halv times kjøring.
Det er så mye jeg skulle gjort, nå. Men skal etter hvert koke fisk, lever og rogn. Redd for at jeg ikke orker mer enn det.
Må nok prøve å rydde litt.
Og så skal jeg ikke tenke jobb eller ta etter jobben på flere døgn.
Jeg gjorde slik jeg gjør og så rusla jeg ned i kjellerne.
Følte meg pigg.
Etter mandagsmøtet jobba jeg en god stund med planlegging.
Planlegging for hele uka.
I morgen blir det en kort dag, har kjøpt inn mat til fetetirsdagsmat. I og med et årsmøte jeg har sagt jeg kommer på, må vi spise middagen tidlig. Onsdagen skal jeg har en lang kontordag nede i kjelleren, den eneste. De neste to dagene skal jeg ut og farte.
Tenkte å jobbe full dag, men gikk opp til lunsj og kobla meg ut.
Var sulten.
Det var da jeg oppdaga hvilken dag det var…
Og ja, dagen ble en skikkelig blåmandag.
I morgen er det denne fetetirsdagen og onsdag er askeonsdag.
Altså dager med tradisjon.
Nå er det ikke er tradisjon at jeg faller slik ut.
For det var det jeg gjorde.
Jeg kom meg ikke ned igjen.
Ble sittende apatisk i time etter time.
Men det må tåles en gang inn i mellom. Sjøl om jeg leiker frisk som en fisk, så må jeg sikkert betale litt for det inn i mellom.
I gårkveld kom jeg meg tidlig i seng fordi jeg skulle tidlig opp.
Og i går, før alt dette, hadde vi en fin dag.
Vi feira fastelavn og morsdag hos mor.
Men først viste det seg at jeg verken greidde å kjøre opp med boller og krem eller at det var plass der jeg bruker å parkere.
Jeg slengte ut innhaldet, var slik passe irritert da, fordi en bil hadde tatt plassen der to kan parkere. Det kunne settes en bil på andre sida, men tenkte at søster mi måtte få denne plassen, hun måtte slippe å kjøre opp med rullestol nede fra veien hovedveien.
Så jeg kjørte ned og fikk meg en gåtur i samme slengen, og det er egentlig bra, tok med meg veska med bollene da jeg passerte der jeg hadde slengt den i fra meg – fastelavnris stakk også opp.
Og vi hadde en koselig stund.
Ellers hadde jeg en velværefølelse fordi jeg gjennomførte hjemmespa før jeg dro innover.
Avocadomaske, hårkur, varm god dusj som jeg avslutta iskaldt. Det bruker jeg vanligvis også.
Til slutt fikk føttene behandling, og jeg smurte meg inn med forskjellige kremer.
Tok til og med på meg en kjole jeg kjøpte like før jul og som jeg ikke hadde brukt.
Tenker at slikt bør en gjøre inn i mellom.
Praktiserer du hjemmespa?
Det har vært artig om du har delt hvordan du gjør?
I dag er det flere dager i en. Det er søndag, det er fastelavn og det er morsdag. Og så er det full vinter.
I innlegget mitt i går lovet jeg å fortelle hvordan planene for dagen gikk.
Og ja, jeg er tidsoptimist.
Jeg gjøv på dagen med ermene bretta opp.
Det vi si, de ramla hele tiden ned, både fysisk og psykisk.
Jeg fikk rydda kjøkkenbenken. Og så ble den rota til igjen.
For jeg bakte, først brød – det gikk glimrende. Etterpå var det bollene, da sleit jeg mer.
Kom meg ut for å hente inn kvister.
Det er fastelavn som sagt i dag.
Her jeg bor er det ikke noen virksom sanitetsforening, så disse kvistene med fjør i finner du ikke.
Altså, det er ikke av grådighet jeg tar inn kvister.
Og så har jeg tatt vare på fjøra fra da jeg fikk kjøpt.
Plukka inn slik at jeg kan ta med meg en bukett til mor senere i dag også.
Så nå har stua fått dette tidligtegnet på hvilken vei det går.
Mot sol og vår.
På bordet står buketten slik den har gjort mange ganger på denne tida.
Og ute var vinteren frisk og en lang tur hadde gjort seg…
Og her, mellom fjella bak i bildet, vil sola snart stige.
De siste tre punkta på listen ble ikke.
Jeg fikk en lengre telefonprat, som var både fin og god. Den var viktigere.
Badet tok jeg i dag.
Jeg kom fram til at spa-plana passa bedre i dag.
Og hva passer ikke bedre enn å meditere mens jeg tar en maske.
Så det er plana for å ta vare på meg sjøl i dag.
Senere tar jeg med meg boller og krem inn til mor, dit kommer lillesøster også. Da skal vi feire… det betyr for min del så klart mer arbeid.
Men det å ta ut en time der jeg skal knugge, klippe, stryke og tilfører fukt og lukt, til meg sjøl.
Det skal jeg gi meg i dag.
Tekte litt på dette at ingen av mine tok turen hjem i helga.
Det er greit, men kanskje er det bitte lite grann sårt også.
Men om jeg har hatt besøk har det også betydd mer tanke på at andre skulle ha det bra.
Nå skal jeg lage det bra for meg sjøl.
Etterpå skal jeg smake på brødet jeg stekte i går. Her gjør jeg et praktisk grep, fordi jeg tenker å være hos mor rundt tre, tar jeg å steker kyllingbacon, steker egg og varmer bønner til – da blir lunsjen også middag.
Lurt syns jeg.
Egentlig syns jeg at jeg sjøl er kjempelur i dag, he, he…
Og egentlig burde jeg tatt denne turen ut også, da har jeg vært virkelig lur, snill og alt slikt.
Men tida er en streng venn som kan bli en uvenn, om en ikke lystrer den-.
Så vi får se.
Riktig fin søndag, feirer du slike dager som i dag?
Så kan jeg sige ned i stolen min. Innpakka i et pledd. Det er fredagskveld.
Sjøl om jeg ikke orker å tenne opp i ovnen til tross for en del minus ute, er det nydelig.
Lage en enkel middag og vite det er helg.
Dagen i dag tror jeg har vært veldig nydelig, men hadde liksom ikke tid til å dvele ved det.
Har egentlig fri på fredager og skulle egentlig hatt muligheten. Men jeg hadde en nøkkel å lever.
Aller først hadde jeg en lengre telefonsamtale. Den var av det heller tunge slaget.
Ute hadde fuglene igjen tømt materen.
Nede ved veien sto bilen nedsnødd.
Vet nesten ikke om jeg orker å dra historien, jeg begynner å bli lei av de. Virkelig lei av å skrive om kav og strev.
Men ok… får ta denne.
I går skulle jeg trene i basseng, det er et varmtvannsbasseng.
Torsdagene er der revmatikerforeninga som leier. Det er åpent to timer der det er trening ca. tre kvarter.
Veldig deilig.
Har bare vært der en gang etter jula.
Nå var bagen pakka og jeg satte meg i bilen. Det snødde så ille at da jeg hadde børsta av bilen og gikk inn for å hente det jeg skulle ta med, var bilen dekt av snø da jeg kom ut igjen.
Veien var sporete og sikten dårlig.
Jeg må opp en lang bakke før en er ved lokalet. Da jeg nesten kjente klorlukta ville ikke bilen mer. Det vil si, den greidde ikke å dra seg mer oppover. Jeg satte på bremsene og da begynte bilen å skli bakover. Men samtidig vridde den på seg. Til slutt sto jeg på tvers i veien. Da sto jeg riktig nok i ro.
Jeg hadde fryktelig lite lyst på bilberging.
Bak meg var et rekkverk og foran meg en grøft. Veien var ikke særlig bred. Prøvde å rygge og møtte rekkverket, fram igjen var det fare for å bli stående fast i grøfta.
Men på et eller annet merkelig vis fikk jeg bilen til å skli i rundt slik at den sto med snuten nedover.
Tenkte jeg fikk parker i busslommen å så gå opp, men kanskje hadde jeg bare brukt for høyt gir…
Det måtte testes.
Og så la jeg til oppover igjen. Denne gangen kom jeg meg ikke så langt opp som først en gang. Bak meg var en innkjørsel, så jeg fikk snudd og sklidd sakte ned igjen.
Da jeg var ned så jeg at dette jeg hadde streva med hadde tatt tid. Det var nesten en halv time siden det starta og skulle jeg gå opp ville jeg bruke en stund på det også. Så turen gikk bare hjem igjen, den.
Uforretta sak, altså.
Og der var det også blitt ganske mye snø og umulig å komme seg opp. Det var bare å sette bilen i snømassene og vea opp i dypsnøen.
Så i dag sto bilen der nedsnødd.
Jeg bevæpna meg og vassa ned i snømassene.
Brøyteren hadde prøvd å brøyte, men hadde sannsynlig ikke turt å kjøre forbi bilen.
Jeg fikk børsta bilen fri og skuffa bort snøen i rund.
Opp igjen for å ordne seg, da var tida begynt å bli knapp.
Først etter at nøkkel var henta og levert, handling for mor unnagjort, parkert bilen nedenfor bakkene hos mor (prøvde ikke en gang på å kjøre opp den bratte veien hos henne), kokt kaffe og satt meg ned, at jeg fikk spist.
Mor var bestyrta over at jeg ennå ikke hadde fått meg mat.
– Du må smøre deg mat, sa hun.
Men jeg hadde smurt meg matpakke; mine egenproduserte grove rundstykker med gresskarfrø i, chilimajones, perletomat og vellagra hvit ost…mmmm, nydelig.
Og så hadde jeg kjøp en stor bukett tulipaner og berlinerboller.
På søndag skal jeg innover med fastelavensboller, bjørkeris og morsdagsgave. Ja, tulipanene var også morsdagsgave, men greit hun kunne nyte de hele helga.
Da jeg pakka for å dra syntes hun jeg kunne ha blitt, overnatta.
Men det var viktig å komme seg hjem kjente jeg.
Dro enda en gang innom butikken og holdt på å glemme det jeg dro dit for å kjøpe.
Nå er jeg altså HJEMME, og i morgen skal jeg også være det heeeele dagen. Ingen avtaler, sjøl om det er mye jeg burde, skal jeg bare gjøre det jeg vil.
Nok en hektisk uke er over. Og fredagskveld er egentlig ukens høydare.
Når en vet at en kan sitte på hendene sine hele neste dag, om en vil.
Første uka i et nytt år er straks over. Jeg tok kontroll og gikk på. Men noe er ved det gamle.
I fjor skriver jeg at jeg skal ta et sammendrag av året som har gått, altså 2022, men jeg har bare lest meg opp til februar.
Det samme kan jeg si i år. For året kom og tok meg.
Kanskje får jeg det likevel til i år…
Med en dag mindre å jobbe i og alt for mange timer i undertid.
Andre januar var jeg på plass. Og så satte jeg i gang.
Først var det planer.
Og det viser seg at planene fungerer, for jeg har en god følelse av mestring etter den første lille uka i det nye året.
Nesten slik at jeg ikke tør si det høyt -.
Første nyttårsdag ble det en gåtur. Allerede på ettermiddagen andre nyttårsdag dro jeg på styrketrening. Onsdag tok jeg den samme runden og torsdag igjen var det bassengtrening.
I går var det en dag uten fysisk aktivitet for aktiviteta sin skyld, men da arbeidsdagen var slutt kunne jeg føre inn tre timer for mye arbeidstid, er på tur til å rette opp.
Og så viste det seg mor ikke hadde mer opptenningsbriketter. Hun trenger mye varme, så dette var ikke bra.
Mor har fire ganger besøk av hjemmetjenesten om dagen, så etter å ha hørt med flere om de kunne hjelpe henne, ringte jeg hjemmetjenesten. De skulle prøve å få det til, fikk jeg til svar.
Etter arbeid dro jeg innom butikken, årets første butikkbesøk for å handle inn opptenn.
Korta mine er fortsatt borte fra da de kom bort i slutten av året, både sperra og bestilt de fleste opp igjen. Men jeg hadde Coop-pay, så regna med det skulle gå bra.
Det viste seg ikke gikk, Coop-pay er knytt opp mot kortet og ikke kontoen til kortet.
Jeg fikk ikke betalt.
Spurte om de hadde Vipps, men nei…
Heldigvis var det en av betjeninga som skjønte problemet, henta sitt og fikk betalt… så da kunne jeg Vippse henne.
Slik hadde jeg med opptenning inn døra til mora mi.
Da jeg kommer inn er det et stusselig syn som møter meg. Mor sitter nedbreid, fryser likevel, med sine røde øyner på grunn av betennelse.
Var med henne til lege dagen før, heldigvis var det en liten bedring på øynene.
Fra hjemmetjenesten hadde det kommet ei som bare hadde sett på ovnen, men sikkert ikke hatt kunnskap over hvordan hun skulle tenne opp en ovn.
Jeg var litt oppgitt over folk, over mankoen til å ville hjelpe. Mor brenner i ovnen hver dag, men det var tydelig ikke noen som hadde bitt seg merke i at ut av mors pipe kom det ikke røyk denne kalde fredagen. Tenker at folk kan bry seg for lite.
Men jeg fikk henta en dyne, lagt på en varmeflaske, tent opp i ovnen.
Oppdaga også at hun ikke hadde spist siden morgenen, så varmet opp middagen, kokt kaffe slik at både varmen og stemninga steig.
Da jeg var på tur hjem mange timer senere, foreslo hun at jeg kunne overnatte, men kjente at jeg måtte hjem. Sa jeg kom til å overnatte hos henne til uka.
Så satt jeg i bilen på tur hjem.
Fikk litt tid hos meg sjøl også, med lydbok. Lydboka fulgte meg nesten inn i søvnen.
I dag våkna jeg til trettendagsjul, som er av disse nedpakkingsdagene før jul.
Og jeg begynte å ribbe treet.
Samla julestæsj på spiseborde.
Nå må jeg hente ned kasser før det bli for mørkt.
Og så kan det være godt med en gåtur også.
Ønsker deg som er innom en riktig fin og god lørdag. Håper uka di har vært fin.
I dag gjør jeg noe som er litt drøyt. Regner med ikke så mange, om noen, klikker seg inn og bruker den halve timen det tar å se denne nydelige tegnefilmen.
For meg er dette en veldig fin tegnefim, bort i mot den fineste jeg vet.
Siste kvelden i året. Jeg har skrudd på kosestemning, talglys og stillhet.
Ute smeller det ett og annet skudd…eller rakett, sjøl om det ennå er en stund til det nye året runder klokka.
Jeg har valgt en kveld i selskap med meg sjøl.
I skinnet fra talglys.
Tidligere i dag laget jeg eggelikøren jeg skulle lage til jul. Litt mye for meg, så spekulerer på om den kan fryses eller hvor lenge den holder seg.
I det nye året skal jeg innta mindre sukker igjen, så blir nok lite anledning til eggelikør da. Jeg har forresten meldte meg på trening 2. januar, styrketrening.
Jeg gleder meg til det nye året.
Har begynt å lese meg i gjennom det gamle. Planen er en gjennomgang, i fjor kom jeg visst nok aldri dit.
Jeg koser meg med aleinenyttårsaften. Av og til er det også riktig.
Var hos mor tidligere, koka kaffe til oss og jeg ble lengre enn tenkt.
Hun syns jeg ble alt for kort, hun hadde nok ønska at jeg ble der i kveld.
Jeg var også bedt til Trondheim, til barna – men kjente at det ville nok ta for mye krefter.
Jeg vil starte året med masse energi.
I dag kjørte jeg til sentrum før jeg kjørte inn til mor. Det ene var å se om jeg kunne være så heldig å finne igjen mappen min med alle korta. Korta er nok borte.
Så er huset tomt, ute snør det stille. Inne er det nesten stille. Juletreet lyser forsiktig, for ennå er verken jula over eller et velbrukt år over.
Jeg kan skrive om så mye. Om at huset er tomt eller at jeg innvier en av julegavene. Eller et sammendrag over et år som holder på å rakner bort.
Jeg kan skrive et sammendrag av jula eller alle som har gått ut av livet, både de unge og de eldre.
Livet.
Og døden.
Men starter med noe lett.
– Hva ønsker du deg, spurte yngste før jul.
Først kom jeg ikke på noe, men så kom jeg på presskanne. Liten også, sa jeg.
Før julekvelden får jeg høre om at hun hadde kjøpt en presskanne, men at beholderen var ødelagt.
Det er det som kan være problemet med presskanne, at beholderen blir ødelagt. Jeg har hatt mange presskanner.
Men så pakker jeg ut en liten presskanne, en akkurat-passe-presskanne for meg. Sammen med en «piper». En greie jeg kan koble på for eksempel nøklene mine.
Nå er jeg rimelig flink til å huske å legge nøklene på en fast plass, i en skuffe.
Men jeg mister andre ting.
Akkurat nå er to viktige ting borte. Kommer tilbake til det.
I dag testa jeg den lille kanna.
Her er den aller første gangen jeg slår kaffeen ut.
Og her står en nytrukken kopp med kaffe.
Det smakte godt med kaffe og «frokost» langt på dag.
For i dag ringte klokka…det vil si, den ringte ikke…jeg våkna før. Til tross for kort natt.
I gårkveld, tosammen, snakka yngste og jeg i skinnet av talglys og julemusikk; om slitenhet, forventninger og jula.
I dag var vi trøtte, da vi skulle ut på veien for å nå en buss. Vi skulle ut på de forskrekkelige veiene. Sannsynlige en av Norges dårligste veier på denne tida, veien fra fylkesgrensa og til Kyrksæterøra.
Var mange hjulspor utom veien, da jeg kjørte den igjen dag.
Men vi rakk både bussen og holdt oss på veien. De var heldigvis ikke så ille som sist jeg kjørte her.
I går kom svoger og søster kjørende, den verste strekninga fra Trondheim.
Før jul kom tanteungen og yngste, tanteungen har kamera i bilen og la ut klippet på TikTok. Klippet fått over hundretusen treff. Det var verste veien på hele strekninga fra Asker.
Så dette er litt av en strekning.
Da jeg kom hjem la jeg meg ned for å forlenge natta. Og jeg sov gladelig noen timer til.
Mens jeg skriver mørkner det, sjøl om dagen har lysna med en halv time allerede fra 22. desember.
Så var det temaet som handler om ting jeg skulle hatt «piping» på.
Her fra 13. desember og siste gangen jeg så brillene mine.
I dag er det omslaget til mobilen som burde hatt en «piper», nå har jeg leita, ringt flere steder uten positivt resultat. I omslaget har jeg mange kort.
Når jeg blir sliten nok greier jeg ikke følge med hva jeg gjør.
Jeg bruker å være snar til å ta mobilen av omslaget, akkurat fordi det er så mange kort. Dette legger jeg i samme skuff som nøklene plasseres i, men i dag lå det ikke der.
Litt desperasjon før jeg skulle kjøre yngste til bussen…hvor var det blitt av?
Har spora det tilbake til at jeg hadde putta det i lommen da jeg var på butikken i går.
Så yngste har rett, jeg bør ha «piping» på det meste, til og med meg sjøl inn i mellom.
Det blir nok godt med et nytt år.
Ny start på alt.
I kveld skal jeg slappe fullstendig av. Til tross for ting som kommer bort.
Det var enormt godt bare å sitte her, ikke skulle noe. Bare kose meg med bokstaver og setninger. Kaffekoppen er tom for lengst og ute er det helt mørkt.
Og kanskje, endelig, får jeg lese meg opp på det dere har bedrevet i jula…
