Lørdag før palmesøndag, den gule påska er her. Og dagen har vært fin. Å bo inni meg ikke like fint.
Dagen i går rakk jeg ikke det som sto på plana. Ikke fikk jeg starta tidlig nok og så måtte jeg dra.
Hadde time hos frisør og skulle hente mor. Hun skulle også klippe seg. Og mens jag satt der i stolen, forsvant alt av energi. I tillegg spøkte resten av dagen i hodet. For jeg hadde så mye jeg ville rekke.
Etter vi var ferdige kjørte jeg oss begge til sentrum. Fikk handla for mor. Inne på butikken var det så mange folk. Jeg hadde ikke tid til å snakke med noen. Jeg løp i gjennom og var kort i ord.
Måtte likevel ta meg en kopp kaffe hos mor, lillesøster kom også. Jeg hadde vært forutseende nok til ikke å parkere bilen slik at jeg ble inneparkert.
Lista var lang av det jeg ønsket å rekke, men altså, det meste rakk jeg ikke. Og så kom eldstemannen. Han var gira, hadde kjøpt seg nye dubbeditter, kobla viste og snakka. Han har en plan. Plutselig var kvelden blitt langt på natt. Det var med nød og neppe jeg kom meg i seng.
I dag våkna jeg av telefonen. Yngste, som kom til Trondheim i går, hadde lyst til å bli en dag til. Det var så fint å møte folk hun ikke hadde sett på en stund. Var bare redd for at jeg ble skuffa over dette valget. Så klart måtte hun gå etter det hun ville. Så nå kommer hun i morgen.
Så har dagen gått.
Vi kom oss en tur i butikken, eldste jobba med musikk.
Jeg har vært i dårlig form. Mage på tull, rygg med tannpine…. jaaaa da, vet vi ikke har tenner i ryggen.
Fikk likevel diktet en middag, den ble ikke så verst.
Etterpå sovna jeg i stolen. Våkna og visste ikke hvor jeg var.
En dag med sine gjøren og laden. En ubegripelig dag, full av hverdag, jobb og det å leve.
For å leve må en spise. Da det ble tid for lunsj smurte jeg meg et par brødskiver med avocado og egg.
Det er veldig godt med mat når jeg er framme ved den.
Dagens første måltid.
I dag skulle jeg jobbe på kontoret, bare for å oppdage at det har vært så mye full-fart-opplegg den siste tiden, at jeg ikke har fått gått igjennom timeplana de siste to ukene.
Jeg jobbe meg inn i en slags konsentrasjon.
Men det kom mange forskjellige ting inn fra sidelinja, så tenkte jeg måtte unne meg en kopp kaffe og smake på sjokolade-risbollene jeg har laget til påske.
Arbeidsdagen ble likevel kortere enn tenkt.
Jeg fikk endelig tovet vottene og luene, sydde inn den siste tråden i går kveld da jeg var hos mor.
Tror ikke jeg har strikka en maske hjemme hos meg sjøl, men nå er det klart til å levere til yngsteberta og kjæresten.
I kveld har jeg strøket duker. Det er det lenge siden har blitt gjort.
Har også tatt inn bjørkeris og tatt ned kassen med påskepynt.
I år får jeg besøk bare første delen av påska, fra nå palmesøndaghelga og så reiser de når påska starter på ordentlig. Så da må jeg få opp litt stæsj tidligere enn hva som har vært tilfellet noen år.
For det første ble dagen annerledes enn tenkt tidligere i uka, dagen skulle bli rolig.
Tenkte jeg.
En rolig dag denne uka, en fredelig plett i en travel uke.
Det jeg skulle i dag ble avlyst, så dagen ville nok bli fin og rolig.
Og det føltes godt, i går hadde jeg denne slitne følelsen av å være ukonsentrert.
Etter jobb i går, da jeg skulle finne noen papir og ikke fant de, da ble det sikkelig kaos. Papir over alt, alle bunker med forskjellige innhold. Alt fra epikriser til regninger.
I den ideelle verden er dette sortert og satt fint inn i permer.
Før møtet om kvelden ble det en tur, tur for å se på brønnen, der alt så greit ut. Vi rusla ned i kveldsmørket, naboen og jeg, etterpå fikk jeg servert nystekte rundstykker. Vi skulle få ordna et organisasjonsnummer for salg av fiskekort og tror vi fikk det til. Så det var lett å løpe ned til meg sjøl i mørket, etterpå. Det var yr i lufta og grunnen var litt isete.
En grei dag å avslutte etter utførte oppgaver.
Men så begynner dagen i dag…
Jeg skal ikke så mye, men må handle for mor i løpet av dagen.
Tanken er å ta fri, eller nesten fri, da jeg ikke behøvde ut å kjøre til dette møtet.
Telefonen ringer. Like før hører jeg på radioen om bilulykke like ved her jeg bor.
– Mor har ikke brød, sier lillesøster på telefonen, hun hadde snakka med henne like før.
Jeg kjøpte brød til henne på lørdag, det er ikke å finne. Men i går fikk jeg beskjed hvor mye brød som var igjen, hun skulle ha igjen til frokosten i dag.
Så jeg begynner å ringe til mor, men får ikke kontakt. På mobilen ramler meldinger inn både på message og chat. Svarer, ringer mor igjen, prøver å sortere i papir over alt…
Kjennes ut som jeg står på skrå i tilværelsen, får ikke orden på noe.
Bildet er tatt av Elisa fra Pixabay
Tapper i vann for en koppvask, koker opp vann, ringer mor igjen-.
Nye meldinger ramler inn, tre personer jeg kommuniserer med, får svart…
Ringer igjen.
Får laga meg frokostdrikken min. Hører et helikopter i lufta, tenker på de som er involvert i ulykken, om det er noen jeg kjenner.
Får bestilt time til mor og meg hos frisør.
Endelig får jeg tak i mor, da er hjemmetjenesten kommet dit. Får vite at hun har brød til frokosten. Hjemmetjenesten sender meg handleliste.
Så får jeg satt meg ned med vannet med lime, ingefærshoten og fettkaffe.
Setter på en maskin med klær før jeg setter meg ned med data’n i fanget.
Kanskje jeg kan få dagen til å fungere nå.
Jeg må få unna papiret, har så vidt begynt på sorteringa. Golvet er ruskete og kopper må vaskes. Jeg må finne ny dato for møtet vi skulle ha i dag, det betyr to telefoner. Jeg må se på tidsbruken min, sjekke om det er noe jeg MÅ gjøre på jobb.
Bør kanskje ha fri i dag, føles slik.
Kanskje avslutte dagen i basseng i kveld. Etter handling og besøk hos mor.
Påska nærmer seg, to kommer nok hjem, men vet ikke hvilke dager. Den tredje hadde lyst til å invitere hjem til seg.
Jeg skjønner jeg begynner å bli gammel når jeg ser på barna. For de begynner å vokse til.
I dag er det yngste som runder et år til. Ennå er hun nærmere 25, men neste år er det hakket nærmere et nytt ti-år.
Mi yngste, som alltid har vært så ung.
Den yngste.
Apekattjenta mi.
Hun hang lenge rundt halsen min, men også da hadde hun egne meninger. Som den gangen hun satt i fanget mitt, barne-tv var nettopp ferdig.Og inn på skjermen ålte Madonna seg.
Fra fanget mitt med smukke i munnen kommer det litt foraktelig;
– Kanj itj bæ,bæ lille lam æn gong…
I dag er det ikke min hals hun henger i rundt.
Før jul fylte hun og kjæresten en flyttebil og kjørte til Oslo.
Hun beveger seg i min ungdom.
Nå bodde jeg riktignok vest, mens hun bor øst. Her om dagen besøkte de Blitz-huset, der var jeg aldri. Men hadde en liten punker i mitt indre, mens ytre var mer prega av mote og fashion.
Den tradisjonelle punker eksisterer vel ikke en gang nå i dag?
Storesøster og venninne kom nedover fra Trondheim og det var feiring i helga.
Snakka med henne som var på besøk i går, da hun prøvde å gå seg vill. Mens vi snakka og hun labba i vei fant hun både kolonihagen tanten hadde hus i en gang og Botaniske hage.
De har blitt store disse barna.
Og yngste er voksen.
Håper det blir en nydelig dag i dag. Jeg ska feire deg med en lang tur i skog og frisk luft.
Gleder meg til å besøke deg, kanskje i vår, kanskje i sommer.
Det blir når jeg har kontroll på mine puslebiter og tiden passer deg.
En fredagsettermiddag bretter seg ut. Det var på høy tid, jeg har «jogga» gjennom uka og det kjennes.
Kjenner jeg må ha en tur innom stolen før flere oppgaver.
Er kommet hjem med skrei, lever og rogn. Det skal etter hvert tilberedes. Måtte sjekke oppskrifter på nett. Far hadde sin metode med lever, men akkurat nå husker jeg ikke hva han gjorde. Husker han hadde en prosedyre på det.
Jeg er kommet hjem fra Kristiansund, møte gjennom jobben.
Det å kjøre gjennom vårlandskap på tur hjem, vite at du skulle hjem og at det i tillegg var fredag, var mest til å bli religiøs av. En fantastisk følelse å vite.
For i dag grafsa mila etter meg, de var nesten uutholdelig, for jeg var så sliten.
Vanligvis er jeg glad i å kjøre bil, men i dag følte jeg meg nesten i en tvangstrøye med så mye kjøring.
Endelig sto jeg utenfor min egen dør…
Det øyeblikket, men så måtte alt bæres inn, sekker, vesker, fotobag, en handlepose. Hadde også kjøpt påskeliljer til å sette ute.
Ser jeg må ryddet opp ved inngangen. Hele inngangspartiet er fullt av hamser fra solsikkefrø.
Jordene er frie for snø og temperaturen viser 8 grader pluss.
Helt nydelig.
Akkurat nå husker jeg ikke hva uka har inneholdt, men jeg har jobba hver dag så det har vært nok.
I går hadde jeg mitt lille foredrag om kalendere og friing. Det kom ikke så mange folk, men til gjengjeld virka det som de som var der kosa seg.
Det ble røde vafler, som tanken var.
Og så overnatta jeg hos mor for å slippe unna en halv times kjøring.
Det er så mye jeg skulle gjort, nå. Men skal etter hvert koke fisk, lever og rogn. Redd for at jeg ikke orker mer enn det.
Må nok prøve å rydde litt.
Og så skal jeg ikke tenke jobb eller ta etter jobben på flere døgn.
Jeg gjorde slik jeg gjør og så rusla jeg ned i kjellerne.
Følte meg pigg.
Etter mandagsmøtet jobba jeg en god stund med planlegging.
Planlegging for hele uka.
I morgen blir det en kort dag, har kjøpt inn mat til fetetirsdagsmat. I og med et årsmøte jeg har sagt jeg kommer på, må vi spise middagen tidlig. Onsdagen skal jeg har en lang kontordag nede i kjelleren, den eneste. De neste to dagene skal jeg ut og farte.
Tenkte å jobbe full dag, men gikk opp til lunsj og kobla meg ut.
Var sulten.
Det var da jeg oppdaga hvilken dag det var…
Og ja, dagen ble en skikkelig blåmandag.
I morgen er det denne fetetirsdagen og onsdag er askeonsdag.
Altså dager med tradisjon.
Nå er det ikke er tradisjon at jeg faller slik ut.
For det var det jeg gjorde.
Jeg kom meg ikke ned igjen.
Ble sittende apatisk i time etter time.
Men det må tåles en gang inn i mellom. Sjøl om jeg leiker frisk som en fisk, så må jeg sikkert betale litt for det inn i mellom.
I gårkveld kom jeg meg tidlig i seng fordi jeg skulle tidlig opp.
Og i går, før alt dette, hadde vi en fin dag.
Vi feira fastelavn og morsdag hos mor.
Men først viste det seg at jeg verken greidde å kjøre opp med boller og krem eller at det var plass der jeg bruker å parkere.
Jeg slengte ut innhaldet, var slik passe irritert da, fordi en bil hadde tatt plassen der to kan parkere. Det kunne settes en bil på andre sida, men tenkte at søster mi måtte få denne plassen, hun måtte slippe å kjøre opp med rullestol nede fra veien hovedveien.
Så jeg kjørte ned og fikk meg en gåtur i samme slengen, og det er egentlig bra, tok med meg veska med bollene da jeg passerte der jeg hadde slengt den i fra meg – fastelavnris stakk også opp.
Og vi hadde en koselig stund.
Ellers hadde jeg en velværefølelse fordi jeg gjennomførte hjemmespa før jeg dro innover.
Avocadomaske, hårkur, varm god dusj som jeg avslutta iskaldt. Det bruker jeg vanligvis også.
Til slutt fikk føttene behandling, og jeg smurte meg inn med forskjellige kremer.
Tok til og med på meg en kjole jeg kjøpte like før jul og som jeg ikke hadde brukt.
Tenker at slikt bør en gjøre inn i mellom.
Praktiserer du hjemmespa?
Det har vært artig om du har delt hvordan du gjør?
I dag er det flere dager i en. Det er søndag, det er fastelavn og det er morsdag. Og så er det full vinter.
I innlegget mitt i går lovet jeg å fortelle hvordan planene for dagen gikk.
Og ja, jeg er tidsoptimist.
Jeg gjøv på dagen med ermene bretta opp.
Det vi si, de ramla hele tiden ned, både fysisk og psykisk.
Jeg fikk rydda kjøkkenbenken. Og så ble den rota til igjen.
For jeg bakte, først brød – det gikk glimrende. Etterpå var det bollene, da sleit jeg mer.
Kom meg ut for å hente inn kvister.
Det er fastelavn som sagt i dag.
Her jeg bor er det ikke noen virksom sanitetsforening, så disse kvistene med fjør i finner du ikke.
Altså, det er ikke av grådighet jeg tar inn kvister.
Og så har jeg tatt vare på fjøra fra da jeg fikk kjøpt.
Plukka inn slik at jeg kan ta med meg en bukett til mor senere i dag også.
Så nå har stua fått dette tidligtegnet på hvilken vei det går.
Mot sol og vår.
På bordet står buketten slik den har gjort mange ganger på denne tida.
Og ute var vinteren frisk og en lang tur hadde gjort seg…
Og her, mellom fjella bak i bildet, vil sola snart stige.
De siste tre punkta på listen ble ikke.
Jeg fikk en lengre telefonprat, som var både fin og god. Den var viktigere.
Badet tok jeg i dag.
Jeg kom fram til at spa-plana passa bedre i dag.
Og hva passer ikke bedre enn å meditere mens jeg tar en maske.
Så det er plana for å ta vare på meg sjøl i dag.
Senere tar jeg med meg boller og krem inn til mor, dit kommer lillesøster også. Da skal vi feire… det betyr for min del så klart mer arbeid.
Men det å ta ut en time der jeg skal knugge, klippe, stryke og tilfører fukt og lukt, til meg sjøl.
Det skal jeg gi meg i dag.
Tekte litt på dette at ingen av mine tok turen hjem i helga.
Det er greit, men kanskje er det bitte lite grann sårt også.
Men om jeg har hatt besøk har det også betydd mer tanke på at andre skulle ha det bra.
Nå skal jeg lage det bra for meg sjøl.
Etterpå skal jeg smake på brødet jeg stekte i går. Her gjør jeg et praktisk grep, fordi jeg tenker å være hos mor rundt tre, tar jeg å steker kyllingbacon, steker egg og varmer bønner til – da blir lunsjen også middag.
Lurt syns jeg.
Egentlig syns jeg at jeg sjøl er kjempelur i dag, he, he…
Og egentlig burde jeg tatt denne turen ut også, da har jeg vært virkelig lur, snill og alt slikt.
Men tida er en streng venn som kan bli en uvenn, om en ikke lystrer den-.
Så vi får se.
Riktig fin søndag, feirer du slike dager som i dag?
Så kan jeg sige ned i stolen min. Innpakka i et pledd. Det er fredagskveld.
Sjøl om jeg ikke orker å tenne opp i ovnen til tross for en del minus ute, er det nydelig.
Lage en enkel middag og vite det er helg.
Dagen i dag tror jeg har vært veldig nydelig, men hadde liksom ikke tid til å dvele ved det.
Har egentlig fri på fredager og skulle egentlig hatt muligheten. Men jeg hadde en nøkkel å lever.
Aller først hadde jeg en lengre telefonsamtale. Den var av det heller tunge slaget.
Ute hadde fuglene igjen tømt materen.
Nede ved veien sto bilen nedsnødd.
Vet nesten ikke om jeg orker å dra historien, jeg begynner å bli lei av de. Virkelig lei av å skrive om kav og strev.
Men ok… får ta denne.
I går skulle jeg trene i basseng, det er et varmtvannsbasseng.
Torsdagene er der revmatikerforeninga som leier. Det er åpent to timer der det er trening ca. tre kvarter.
Veldig deilig.
Har bare vært der en gang etter jula.
Nå var bagen pakka og jeg satte meg i bilen. Det snødde så ille at da jeg hadde børsta av bilen og gikk inn for å hente det jeg skulle ta med, var bilen dekt av snø da jeg kom ut igjen.
Veien var sporete og sikten dårlig.
Jeg må opp en lang bakke før en er ved lokalet. Da jeg nesten kjente klorlukta ville ikke bilen mer. Det vil si, den greidde ikke å dra seg mer oppover. Jeg satte på bremsene og da begynte bilen å skli bakover. Men samtidig vridde den på seg. Til slutt sto jeg på tvers i veien. Da sto jeg riktig nok i ro.
Jeg hadde fryktelig lite lyst på bilberging.
Bak meg var et rekkverk og foran meg en grøft. Veien var ikke særlig bred. Prøvde å rygge og møtte rekkverket, fram igjen var det fare for å bli stående fast i grøfta.
Men på et eller annet merkelig vis fikk jeg bilen til å skli i rundt slik at den sto med snuten nedover.
Tenkte jeg fikk parker i busslommen å så gå opp, men kanskje hadde jeg bare brukt for høyt gir…
Det måtte testes.
Og så la jeg til oppover igjen. Denne gangen kom jeg meg ikke så langt opp som først en gang. Bak meg var en innkjørsel, så jeg fikk snudd og sklidd sakte ned igjen.
Da jeg var ned så jeg at dette jeg hadde streva med hadde tatt tid. Det var nesten en halv time siden det starta og skulle jeg gå opp ville jeg bruke en stund på det også. Så turen gikk bare hjem igjen, den.
Uforretta sak, altså.
Og der var det også blitt ganske mye snø og umulig å komme seg opp. Det var bare å sette bilen i snømassene og vea opp i dypsnøen.
Så i dag sto bilen der nedsnødd.
Jeg bevæpna meg og vassa ned i snømassene.
Brøyteren hadde prøvd å brøyte, men hadde sannsynlig ikke turt å kjøre forbi bilen.
Jeg fikk børsta bilen fri og skuffa bort snøen i rund.
Opp igjen for å ordne seg, da var tida begynt å bli knapp.
Først etter at nøkkel var henta og levert, handling for mor unnagjort, parkert bilen nedenfor bakkene hos mor (prøvde ikke en gang på å kjøre opp den bratte veien hos henne), kokt kaffe og satt meg ned, at jeg fikk spist.
Mor var bestyrta over at jeg ennå ikke hadde fått meg mat.
– Du må smøre deg mat, sa hun.
Men jeg hadde smurt meg matpakke; mine egenproduserte grove rundstykker med gresskarfrø i, chilimajones, perletomat og vellagra hvit ost…mmmm, nydelig.
Og så hadde jeg kjøp en stor bukett tulipaner og berlinerboller.
På søndag skal jeg innover med fastelavensboller, bjørkeris og morsdagsgave. Ja, tulipanene var også morsdagsgave, men greit hun kunne nyte de hele helga.
Da jeg pakka for å dra syntes hun jeg kunne ha blitt, overnatta.
Men det var viktig å komme seg hjem kjente jeg.
Dro enda en gang innom butikken og holdt på å glemme det jeg dro dit for å kjøpe.
Nå er jeg altså HJEMME, og i morgen skal jeg også være det heeeele dagen. Ingen avtaler, sjøl om det er mye jeg burde, skal jeg bare gjøre det jeg vil.
Nok en hektisk uke er over. Og fredagskveld er egentlig ukens høydare.
Når en vet at en kan sitte på hendene sine hele neste dag, om en vil.
