Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

Klokka har passert midnatt. Jeg ligger på rommet mitt i barndomshjemmet.Igjen.

Jeg så på YR og tenkte «nei, vil ikke -».

Enda mer vind i vente.

Utpå dagen i dag vil det igjen stige opp til orkan i kasta.

Jeg er nok ganske lei av dette været.

Dagen starta, det vil si gårsdagen starta etter en god og lang natts søvn.

Det gjorde godt.

Kom meg ganske raskt ned i kjelleren for å jobbe.

Det jeg følte hasta mest var å få ut om et arrangement.

Men så er det dette med illustrasjon. Og en kan ikke bare gå ut på nett å plukke. Ikke hadde jeg bilder som passa til heller.

Så jeg satte meg til å tegne.

Kjentes det var lenge siden, fingrene var stive og kantete. Jeg fikk også laga en tekst, men den får hvile over helga.

Sendte over til styreleder, som ikke hadde innvendinger.

Museet skal ut på frierferd og inviterer til et arrangement skuddårsdagen.

Fra gammelt hadde damer lov til  fri denne ene dagen i året. 

Det er litt kort tid igjen, men skal få til noe på dette.

Jeg tenkte på det-, da jeg bestemte meg for å skrive om dette, at hvem er det som leser bloggen min.

Tenker på dere jeg kommentere oftest hos, som de som leser. Men jeg skjønner det er noen til, for jeg ser hvor mange som har vært innom.

Nå skriver jeg ikke om hemmeligheter eller noe jeg er redd for.

Noen vil sikkert forstå og andre tenker kanskje at det jeg skriver er unødvendig å dele…

Vi mennesker er et sammensurium av forskjellige utgaver.

Men mye er likt, slik som følelsen av glede eller sorg.

Jeg er ikke redd for åpenhet eller tanker.

Jeg er ikke opptatt av det «perfekte», for vi alle prøver så godt vi kan.

Jeg prøver å være ærlig for meg sjøl, det innbefatter at jeg kan være ganske ærlig overfor andre også.  

Og at jeg er hos mor nå, har ingenting å gjøre med prektighet. Egentlig skulle mor få besøk av barnebarn denne helga. På grunn av det allerede omtalte været, syntes jeg det var dumt at tanteungen skulle ta turen hit med sin lille familie, så sa det. At kanskje det ikke var så lurt å dra over fjella med små barn denne denne helga.

Hun fant også ut at det kanskje ikke var den beste helga, men syntes det var mye for meg med mor.

Og det er klart, inn i mellom blir jeg nokså sliten.

Men at jeg dro til mor for at hun skulle slippe være aleine nå i helga er like mye for min egen del. Jeg har blitt engstelig for vinden for jeg er redd for at mitt eget hus ikke tåler all denne blåsinga. 

Så nå ligger jeg her i rommet som ble mitt, etter jeg egentlig hadde flytta. For jeg var 17 år da foreldra mine bygde dette huset og jeg gikk på skole et annet sted. Det jeg vokste opp i og som sto ferdig da jeg var to år, ble solgt for mange år siden.

Tid.

Men nå skal la natten slippe til.

Så skal jeg stå opp til en lørdag som vil være i vinden.

♥