Livets maskineri beveger seg minutt for minutt, så sakte og så fort at en legger ikke merke til det der og da.
Og så finner en noe som viser hendelser, tid og avstand.
Slik som da dette bildet dukka opp.
En gave fra en klassevenninne da jeg fylte 30.
En morsom gave der hun hadde skissert noen av erfaringene og opplevelsene mine så langt.
En kavalkade over 30 år.
Nå er det over dobbelt så lang tid som har gått etter jeg fikk dette.
Jeg har tre levene barn og i tverrsum er de 30.
Slik er det.
Ikke dykking, trikking, sying eller forelsking lengre.
Men det er veldig mange hendelser for det.
♥
6 kommentarer
En artig og fin gave du har tatt vare på. Ja, er veldig mange hendelser for det…, men man trenger ikke helt avskrive de 4 ordene
. Være forsiktig i helgen , du burde vel strengt tatt bare vært hjemme og gjort ingenting annet enn å ta vare på deg selv. Høres skummelt ut ned slike smerter og visn
<3
Og visne fingre
Var forsiktig, men tok turen og det gikk greit, heldigvis
Så festlig. Sånne gaver er gull, for de får oss til å tenke når vi får dem og minnes når vi tar det fram igjen. Har du noen gang slått nupeller??? Det lurte jeg på da jeg så våpnene dine!
Jeg tenkte en gang jeg skulle lære meg slå nupereller, men det ble med tanken. Tror du ser skyttelen, lærte meg en gang og veve. Har faktisk en vevstol som jeg aldri har vevd på