Surt og salt og søtt er kanskje livet. Men noen morgener er gyllen og alt har balanse.
Jeg våkner til «mjau» som akkurat vil det, får meg til å våkne. Og jeg skjønner og vet jeg glemte i gårkveld…
Det viser seg stemme, vannskåla er tom. Iris drikker begjærlig, stakkars, hun var tørst. Etterpå vil de ut, i sol og vår. De står klar for å hoppe fra baderomsvinduet, men jeg sier de skal komme og åpner døra ut.
Dagen er min.
Jeg drar av sengetøyet, det er nytt og var artig å legge på til påske.
Gulrutetet krepp.
Det har vært en glede hver kveld og legge seg i det.
Jeg er så glad i å få lufta sengetøy, henge det ut.
Mens jeg pusler med dette tenker jeg, tenk om jeg skulle dø i morgen-.
Hva føltes verst med det, utenom å kunne legge seg i rent, pent og godt sengetøy.
Er det noe jeg skulle gjort, reist til, kjøpt?
Og svaret faller ned middelbart. Har jeg gledet meg nok?
Kjente det la kursen enda sterker.
Gleden i alt.
Det er godt med denne lørdagen, plante og så. I alt som vil eksploderer i et grønt inferno. Og jeg tenker på alt rundt meg. Alle mine.
I gårkveld da jeg kunne trille hjem i min egen bil. I halvmørket, med musikk og rolig fart. Slapp forbi meg bilen som la seg opp i baken. Den vræla forbi med alt for mye testetoron.
Var dette bilen jeg har hørt noen kvelder og som virker vil oppleve en ulykke…
Jeg hørte den siden etter jeg var hjemme og vurderte å ringe politiet. Sannsynelig noen med et så ferskt sertifikat at det ikke er tørt ennå. Noen som skal ha både mange gleder og opplevelser foran seg. Jeg tror jeg vil ta den telefonen.
Men endelig å ha sin egen bil tilbake.
Eldstemann kom hjem dagen før og spurte om han fikk kjøre da jeg henta bilen. Vi var på tur til fødselsdagsfeiring.
Vi fikk et fint døgn, snakka mye.
Kjente bekymringene kunne skrus ned. Han var nok litt sliten, men ved godt mot. Et ungt par som har mer å bygge enn mange, men jeg vil tro.
Gleden er så viktig.
Våren er viktig.
Livet er viktig.
Jeg har så mange rundt meg som trenger så mye; det er alderdom, sykdom og syndrom.
Dom og drom.
Min jobb er å vatne og nære gleden. Ingen ting blir bedre av å ikke gjøre det.
Framme ved den mest fantastiske årstida, der alt skal spire og gro.
Dagen ligger foran med sine frøpakker og sol. Pusene er kommet inn, slikker seg rundt munnen etter et godt måltid.
Iris kom inn, høylytt mjauende. Og ute var ingen Achia å se, så jeg begynte å kalle. Og etter litt kom hun i lange byks fra andre siden av huset.
Nå har de lagt seg ned for å hvile, godt fornøyd.
Og jeg, jeg skal nyte min dag i glede og i litt sårhet over alt som har en ganske høy pris. For mange. Og vanne og gjødsle gleden.
Ønsker dagen din full av gleder.
♥
Ja, vanne gledene 🙂 Og tenker pusene sprer noe av den gleden 🙂 Livet blir liksom litt nedpå med puser. Natur og dyr. Det andre vi må hanskes med vil alltid være der, men vanne gleden 🙂
Natur og dyr er så fint å være en del av. Og du har en god evne til å nære gleden 🙂
ja livet er mye ,men våren er uansett vakker,jeg liker den har sådd masse i dag jeg også ,da er det bare å vente til det begynner å spire :=) godt du har fått igjen bilen din ,det er dyrt å drifte bil i dag ,men men ,livet skal ikke være lett
Har du sådd masse, gleder meg til resultatet etter hvert.
Når en bor slik sikkert både du og jeg bor, er bil viktig. Her går det nesten ikke buss. Og det å få tilbake sin egen var fantastisk.
Så fine bilda, friskt å sjå på. Og godt du har bilen igjen!!<33
Takk 🙂
Kjempegodt me bilen, tru æ ska ta mæ æn tur t mormor i dag. Så kanj æ kanskje høste skvalderkål.
Nydelig skrevet . Det at du har så mange rundt deg som trenger så mye … er vel kjernen i tilværelsen din som til tider gjør livet mer utfordrende enn det bør være. Du har MYE. Men godt med glede og vår og liv…
Takk <3
Det kan bli litt mye og tungt inn i mellom, men unaturlig ikke å stå i det. Så da må en også fokusere på alt dette som gir glede, som det er mye mer av 🙂