Te og bananpannekaker gjør godt midt på dagen. Og etter den innledninga fortsetter dagen og dagene.

 

 

 

For dette innlegget starta fredag. Så det er et innlegg med bilder og ord i streif av en helg.

 

På fredag våkna jeg veldig tidig, det var mørkt da jeg gikk ut. Heldigvis lysner det fort så det var ingen vanskeligheter med å få bildekka inn i bilen, sterk var jeg også så tidlig på morgen.

Tiden jeg hadde beregna meg var akkurat passe på de glatte veiene, var framme noen minutter før timen. Dekka ble satt på uten ord om slitasje verken på vinterdekk eller sommerdekk.

 

Så i kaldt solskinn kjørte jeg framom mor, spiste frokost sammen med henne.

Vi hadde det hyggelig. Da jeg dro derifra sa jeg at det var viktig å være glad i seg sjøl, det måtte hun også være. Og ikke minst tilgi seg sjøl, for senere kan en se feil fordi en lærer nytt og skjønner mer – men det er viktig å ikke kritisere seg sjøl i fortid fordi en ikke hadde den kunnskapen. Greie å se at en gjorde sitt beste ut fra sin forståelse.

 

Så var det legetimen.

Kjente så på at jeg ikke var klart til å begynne å jobbe, men at jeg hadde lyst til å være i gang også.

Legen har blitt superhyggelig og jeg syns det er fryktelig komisk når han spør om jeg har det bra -.

Hadde jeg liksom gått til legen da…

Ut i fra skjemaet jeg hadde fylt ut sist, konkluderte han med at jeg hadde en lett depresjon.

Et skjema er et skjema, skjematisk.

Jeg tenkte at jeg fylte ut skjemaet edruelig, for hvor ofte har en det helt topp uten en enda bekymring. Heldigvis var det av en slik art at han ikke mente det var nødvendig med medisinering…akkurat den biten skulle vi i så fall blitt to om.

Og han var enig med meg at jeg ikke var nedstemt. Og heldigvis hadde senkninga gått ned og var nesten innen normalverdier. Men han ville anbefale meg to uker til med sykemelding.

Jeg ser også sjøl det kan være greit.

 

Hjemme igjen, etter handletur måtte jeg sloss med meg sjøl for å få til noe.

Kvelden kom og det gjorde også bussen med mellomste i.

Jeg hadde tent talglys.

Jeg hadde tent opp i ovnen.

Jeg hadde til og med tent talglys på kjøkkenet.

Jeg gledde meg til at hun kom og jeg ønsket at hun skulle bli omslutta med lys, varme og god stemning.

Og så var hun der, snufsete og forkjølt.

Hun kunne innta sofaen under pledd, Pizzabollene var klare og fredagskvelden var til å kroe seg inn i.

 

Lørdagen sto opp til en tanke effektivitet. Planen var både handling og besøk hos mor. Plana om apotek og vinmonopol ble skrinlagt. Tenkte egentlig bortom apoteket fordi mellomste sine øyner var ikke gode, hun hadde blitt smittet med øyebetennelse.

 

Jeg fikk laget svele og hun hakket opp til søtpotetsuppe, slik at det skulle være klart da vi var hjemme igjen.

Og sjøl om de to navnesøstrene ikke kunne klemme fordi mellomste hadde forkjølelsen sin, så kunne ikke mormoren helt holde fingeren borte.

Vi hadde med pizzasnurringer, vi åt sveler som var et skikkelig stykke mat… og det er godt å dele tid sammen.

Vi fikk snakka om jula og hvordan vi skulle gjøre det. Og mor protesterte ikke på at hun kunne være noen dager hos oss. 

Det kan se ut som vi da vil bli seks stykker, kanskje et par til.

Greit å få slikt bestemt

 

Tiden går fort og vi måtte bryte opp.

Det hadde blitt mørkt.

Og etter sola lå en oransje fargeprakt ut over mot havet.

Vi måtte stoppe for å fotografere.

Da vi kom hjem hang den hele og fulle månen trillrund oppe på himmelen.

Vi måtte forevige den også sjøl om den ikke er så lett å yte dette skuet rettferdighet med mobilkamera.

Senere ble den formørka delvis, det ble en liggende halv måne.

Da prøvde jeg ikke feste den til fotografiet, må bare huske hvordan det så ut.

 

Søtpotetsuppa tok mellomste ansvar for.

Jeg rista gresskarkjerner.

Suppa smakte nydelig med kjerner, koriander og kokoskrem på.

Ellers hadde jeg delvis blitt handikappet, det starta da jeg satt hos mor og strikka. Verst var det i høyrehanda, jeg greidde ikke gripe noe uten rimelig store smerter. Heldigvis vet jeg nesten ikke om jeg hadde opplevd så ill, og om det var artrose eller artritt er underordna.

I dag er ikke dette så vondt, men fortsatt ikke bra. Så får bare være forsiktig.

Datter har jeg ikke sett noe til enda.

Jeg fikk laget en humus, kokt laksen og skjært opp agurk til agurksalat.

Utenfor kjøkkenvindua ser jeg den første snøen dale.

Jeg får gitt fuglene mat, de flakser sulten fram til materen. Jeg setter meg ned med mitt sedvanlige limeglass.

Det er søndag.

Det er så koselig å tenke på at mellomste snart vil komme opp.

Og så skal vi spise frokost; hjemmebakt brødskive med egg, humus og tzatziki på. Og bare kose oss gjennom dagen. Helt til bussen kommer og henter henne hjem til hennes liv, når kvelden igjen er her.

 

Riktig fin søndag til deg som er der ute i bloggverdenen.

Håper du også er i en fin og god helg.   

 

 

♥