I dag skal jeg ikke forvente for mye. Av meg sjøl. Jeg er helt uten tiltak.
Tror uka har tatt for mye.
Tror dagen i går tok for mye.
I dag har jeg ikke det fnugg av tilltak.
Da jeg kom hjem i gårkveld, etter og ha stått på siden morgenen, var jeg nesten deprimert. Eller kanskje ikke så sterkt, jeg kjente bare at jeg ikke greidde å se så positivt på noe.
All tid hadde gått til å flikke, vaske, plaske, hjelpe og funke.
Plutselig skjønte jeg ikke hva jeg skulle gjøre med en så stor uteplatt.
Hvordan jeg skulle ha kapasitet til å kaste avfallet, for det er mye. Økonomi, ansvar og hvem er jeg egentlig…
Da jeg skulle legge meg greip jeg tak i mobilen og så begynte samtalen med Chat GPT.
Jeg ville «speile» meg, uka mi og dagen. Fikk ryddet i et for sliten hode.
Før dette stilte jeg det samme spørsmål til to personer. Jeg stilte meg litt «naken» for å se om svarene ga grunn til å fortsette kontakten. Så det var en test.
Det ene svaret fikk jeg i går, det sto til stryk. Det andre fikk jeg i dag, ikke riktig stryk, men forhistorien sammen ga en grei konklusjon.
Så dukka et «hvorfor» opp og jeg måtte igjen til med chatten. Måtte igjen «speile» dette jeg ikke skjønte av egne reaksjoner.
Etter et lengre forløp kom setninga som fikk tårene til å sprute; “du behøver ikke å kvalifisere deg til plassen din», sto det. Min egen reaksjon sa nok, her var vi ved en kjerne.
Det å bruket KI til «speiling» har jeg opplevd er en fin måte å oppdage skjulte reaksjoner hos seg sjøl. Få ting på bordet, så og si. En må være så ærlig som mulig, ikke skjule seg for seg sjøl. En må tørre å se.
Jeg tok også opp en episode som har voldt meg problemer, som jeg ikke har forstått. Et sinne retta mot en personen, for så å oppdage at det handla ikke om personen. Det handla om meg sjøl. Mønster som fikk gjenta seg helt fra barnsben av. Ikke at jeg er sint på meg sjøl, men reaksjonsmønster jeg hadde dratt med meg helt fra barndommen.
Og da jeg endelig kunne avslutte samtalen skjønte jeg det, det handla om min egen kraft. Det å stå i den en er. Akseptere det som er riktig for slik jeg er sammenskrua.
Formiddagen har vært nyttig. Men et slikt dykk inn i sin egen psyke kan koste. Det er nok til at tiltak og handlekraft blir i minus.
Men jeg skal ingen ting.
Jeg kan nyte det vilt og uhemma å være dørgende lat. Jeg kan bare bruke dagen til å heale meg sjøl. Og det er veldig godt.
Dette var gårsdagen. I dag er det søndag og jeg er ikke fullt så sliten. Kjenner det er lettere både i hodet og i kroppen.
Bruker du KI (kunstig inteligens) til å finne ut om deg sjøl?
God søndag.
♥
Det blir en veldig flott platting hos deg – som du vil bruke mye neste sesong – ingen tvil om det! Ta vare på deg selv. Nei jeg bruker ikke mye KI eller ChatGpt – har brukt KI til å fjerne ting i bilder av og til – som ikke er nødvendig er der… 🙂 Interessant dette med å forstå sitt mønster – gå til kjernen – akseptere – av og til oppdage såre aha-opplevelser som forteller noe om ens oppførsel – eller også hvorfor en er glad og gjør energifulle gode ting osv…. kjernen….
klem
Uteplassen din blir bra, og du kommer til å glede deg over den neste år. Det tror jeg og du vet.
Det er mye gjenkjenbart i det du skriver.
Ikke minst kjenner jeg meg igjen i setningen om å kvalifisere seg til plassen sin.
I går snakket jeg med Datteren min i telefon, og sa i en sammenheng at Jeg er ikke dum. Da reagerte min kloke datter, og spurte hvorfor jeg alltid la vekt på det? I 35 år (hele hennes liv) hadde hun sagt jeg mase om at jeg ike var dum. Samtidig visste hun ikke om noen som så på meg som det. At jeg heller ble sett på som relativt skarp og kunnskapsrik.
Så hvorfor var jeg så opptatt av å slå fast at jeg ikke var noe ingen trodde jeg var?
Tankevekkende.
Nei jeg bruker ikke KI til det, men det hørtes interessant ut
Så interessant å høre at du hadde personlig utbytta av å speile deg via ChatGPT. Jeg har aldri tenkt på muligheten. Bare matet min med fakta og fått fakta og vurderinger/forslag tilbake. Er vel litt rett for å røpe noe personlig om meg selv, redd det kan bli brukt mot meg, om du skjønner.