Vi har passert, vi er på tur mot lyset. Endelig er vi der.

 

 

Innlegget skulle skrives i går.

Om at vi hadde passert.

 

Endelig har vi passert den mørkeste dagen og natta.

Lengst mørkt.

 

Googla følgende:

Dagen er 5 timer, 53 minutter og 56 sekunder. Men klokka 16.59, snur sola.

 

Altså, i går skjedde det.

 

Jeg hadde nok en løp og fyk dag.

Først var det å sette seg i bilen, kjørte til legen, på returen oppdager jeg at mors telefon var utkobla, så i stedet for å kjøre til kontoret gikk turen til henne.

Den hadde lada ut.

Hun holdt på å polere bord og plukke fram juleduker.

Jeg skulle kjøre henne til fotbehandling, så brukte tida fram til da til å stryke og henge opp julegardiner og drikke kaffe.

Fikk tatt turen på kontoret da jeg kjørte henne, fikk skrevet noen mailer og bestemte meg for at jeg ikke skulle ta med meg jobb hjem. Kan dra på jobb i romjula når alle er reist.

 

Skulle vei å få stelt føttene mine sjøl også, men et lite opphold før min time. Så da rakk vi noen julegaver og mor fikk kjøpt blomster, før jeg kjørte henne hjem og fikk satt det som var handla på plass.

 

Hjemme igjen fikk jeg laga meg middag, men noe mer orket jeg ikke, da var dagen godt brukt.

Den var rett og slett oppbrukt, og blogg måtte bare være blogg.

 

Men i løpet av årets mørkeste dag starta veien mot lyset.

For en følelse det er.

 

I dag skal jeg BARE være hjemme.

Og jeg er godt i gang med oppgavene.

Men for å være et arbeidsmenneske må jeg huske pausene. Om ikke går rygg og føtter bananas, og da stopper hodet å virke. Så det trenger vi ikke i dag.

 

Nå har jeg en liten kaffepause med ett av julenes brød til.

Det tømmes, vaskes, legges sammen og ute er det rimfrost og nydelig dag.

 

I kveld blir det fullt hus, men jeg vet ikke hva jeg skal lage til middag til gjengen i kveld.

For ingen tur til butikk i dag, det har jeg lovet meg.

I morgen tidlig skal all handling gjøres, håper plana mi funker fint. Finner nok på noe å lage, kan ikke planlegge alt.

 

 

Nyt dagen godt!

 

 

 

♥