Endelig! Endelig er jeg der jeg skulle vært på fredag. Men jeg er inn i hampen sliten…

 

 

 

 

På overtid starter ferien. Jeg er egentlig flink til å narre meg sjøl.

Men da sola skein så fantastisk på fredag, låste jeg døra og dro heim. Sjøl om jeg ikke var i mål.

 

I går var det tung å dra seg ut av huset, for å gjøre det ene og det andre -. 

Jeg fikk svart på noen mail, tatt ut plakater, hengt opp, vaska, satt ut salgsvarer, handla inn.

 

Tok mor med på siste del av dagen, hun fikk en super dag. Fikk sett, fikk snakka med folk. Fikk være med på det hun ikke er en del av lengre.

 

Og til slutt dro vi på pub.

Da jeg endelig kunne avslutte for ferie.

Vi fikk servert alt for mye mat, så overmett og sliten låste vi oss inn hos mor.

Bar opp handleposene etter helgehandel for henne.

 

Kroppen min hadde fått stor nok dose av MÅ’er og kvitterer med frost.

Jeg frøs og var kroppsjuk.

Så på sofaen hos mor, under pledd, sovna jeg.

Det ble så jeg overnatta.

 

Nå har jeg vært hjemme hos meg sjøl, uten å ville noe annet enn å sove.

Så da er ferien min starta.

Og det blir bedre.

Det som på en måte er idiotisk er at ingen sier jeg skal holde på som jeg gjør.

 

I morgen starter dagen tidlig med blodprøver og etterpå behandling av føtter.

Det som er så fint å tenke på er at i løpet av disse ukene med ferie vil jeg ha samla energi.

 

Det er fint å tenke på. 

 

 

 

♥