Når en bor langt unna sentrale strøk, kan man ikke regne med at så mye dukker opp i nærheten. Men noen ganger skjer det likevel.

 

 

 

Det som skjedde var at en blogger bosatte seg i nabokommunen i nabofylket.

Denne bloggeren hadde jeg begynt å følge tidligere.

Hun virka som et veldig fint menneske med en spennende bakgrunn. En blogger jeg absolutt fikk sansen for.

 

Vi begynte å snakke om å møtes når tid og anledning var der.

Ingen av oss hadde slik høflig–snakk-snakk-sak, tror vi begge mente det.

 

 

I dag var dagen tid og anledning passa.

 

Jeg kjente jeg gledde meg da jeg kjørte over fjellet, møtet kunne ikke bli noe anna enn bra.

Avtalen var å møtes på Kafe Koselig, ja du som leser, du skjønner… til og med navnet på stedet sa hvordan dette ville utarte seg.

 

 

Og der satt hun ved et bord å vinka, Heidisverden.

 

 

Hun var akkurat den hun utga seg for, ut av det jeg hadde fått inntrykk av å lese innlegga.

Samtalen var i gang fra første stund.

Rart dette, hvordan man får inntrykk av mennesker med å lese blogger.

Bloggforumet gir så masse på den sosiale arenaen, en blir beint ut glad i de menneskene en blir kjent med viralt.  

 

Her satt jeg plutselig å snakka i levende livet med ei jeg hadde lest orda til en stund.

 

 

Veldig, veldig artig.

 

Og tida den galopperte, plutselig hadde masse tid gått.

Vi hadde delt, snakka og fortalt.

Begge var enige om at vi ville gjenta dette.

Vi bor rundt 25 minutter fra hverandre med bil.

 

 

Så sjøl om en bor slik jeg bor, langt unna sentrum, kan slikt skje. At en møter en veldig fin, hyggelig og god bloggkollega.

 

Veldig artig at du har flytta i nabostrøket, Heidi.

 

 

♥