Det kan en tenke over noen ganger, var dette hell eller uhell. Og jeg trasker videre inn i det nye året i kjent stil.

 

 

 

 

Men i dag, i dag, roer jeg ned og holder meg hjem.

Det eneste i dag var en stressfølelse over at jeg skulle ned til veien med to dunker; restavfall og matavfall. Redd for at søppelbilen skulle kjøre forbi før jeg rakk meg nedover.

Og så er det glattis, slik skikkelig.

Riktignok ble den strødd for en halv uke siden og jeg har piggsko.

Men skal innrømme at jeg var nervøs likevel…

 

Alt gikk bra.

 

Men gårsdagen var en dag for seg sjøl… etterpå kan jeg tenke, var dagen full av uflaks-, eller var det flaks…

Uansett, snublende kan jeg kalle den.

Jeg rakk møtet på Teams før første snubling.

Plutselig kom jeg meg ikke inn på data’n, jeg var utestengt.  

Utestengt for systemet jeg jobber i.

 

Nå er jeg i en merkelig overgang. Jeg har skifta arbeidsgiver, men jobber foreløpig både på det gamle kontoret og det gamle systemet.

Inne på IKT var det tomt for mennesker, opp til personal…det viser seg at lønn har meldt meg ut, derfor…

Jeg skal legges inn igjen, har fått lovnad på det inn til videre.

Men det kan ta tid.

 

Begynner med å ta av noen rammer på bilder jeg skal scanne…først kutter jeg meg i ene tommelfingeren, etterpå rifter jeg meg på den andre hånda.

Og det blør.

Egentlig bra jeg blør når jeg har jobber med gamle ting.

 

 

Ingenting sklir greit gjennom dagen. Da jeg skal tømme bosskurva med papir finner jeg ikke dunken det skal plasseres i.

Jeg kommer opp i min etasje da komme ei trillende med papirdunken, så får tømt mitt avfall der.

 

Får vite at det kan gå et døgn før jeg er på nett igjen. Så midtveis i dagen finner jeg ut at dagen ikke fungerer. Jeg har kunnet fortsette ryddinga, men hodet begynte å bli så sliten så jeg har nok ikke fungert godt.

 

Så jeg gikk.

Det vil si, jeg kjørte inn til mor.

 

Sjekka på vei dit om når lillesøster tenkte seg innover til mor.

Syns det er greit vi deler besøka utover.

Nei, hun skulle ikke dit før over helga, mente hun.

Uansett måtte jeg få opp mer ved.

 

Hos mor fikk jeg også gjort et jobbrelatert intervju.

Men så ringer lillesøster, ringer om vi vil ha wienerbrød, hun kommer nå.

Jeg har spist nok søtt og bestemmer meg for å dra.

Slik kom jeg meg hjem mens dagen hadde lys.

 

Da jeg står utenfor min egen dør oppdager jeg at nøklene mine er borte, jeg leter og leter og tenker at dette kan ikke være sant.

 

Men det var det.

 

Ingen vits egentlig å sjekke dører og vinduer rundt huset. Men jeg tok likevel den strabasiøse turen i dyp snø med et hardt lag med skare på toppen.

Soveromsvinduet mitt sto på gløtt, men kan ikke åpnes mer på grunn av sikkerhetshasper.

Inngangsdøra i andre etasje var låst, vinduet til vaskerommet var haspene på. Vurderte om jeg skulle knuse et vindu, men fant ut at det ville bli for kostbart. Da fikk jeg heller kjøre tilbake til mor å overnatte der.

Utgangen fra stua er jeg påpasselig med å låse, det var den som sto igjen til slutt.

Jeg trykte ned håndtaket og døra gikk opp…

 

– Det kan ikke være sant, tenkte jeg.

 

Men inne var jeg, lettelsen var så stor at det nesten ikke gikk opp for meg.

Jeg var inne, hjemme hos meg sjøl!

Flaks eller uflaks, jeg vil nesten si at det var flaks.

 

 

Men kjedelig med disse hendelsene der man snubler gjennom, de tar på kreftene.

 

 

 

Plana for dagen i dag var klar da jeg står opp.

Sender melding til kontoret, om at jeg er hjemme i dag og om de kan sjekke om nøklene mine ligger på pulten.

Får svar at det var synd at jeg ikke kommer for en tidligere kollega kom innom klokka 10, fordi hun runda rundt år.

 

Det er da jeg kaster meg rundt, tar med meg en akvarell og kjører avgårde.

Passerer søppelbilen, den hadde jeg ikke behøvd å stresse for.

 

Glad for at jeg fikk med meg stunda, hun hadde tatt med seg kake.

 

 

Nå er jeg hjemme igjen, vaskemaskina jeg satte på er ferdig.

Jeg skal ned i kjellerleiligheta, jobbe med en «dot-bok» som jeg egentlig starta med i 2020.

Vera Lynn kommenterte om at det fantes en nettside du kunne komponere din egen almanakk, så jeg jobba med å lage meg en. Men får ta opp den til neste år.

Vi er allerede på andre uka av året og det vil ta tid før jeg vil ha den i posten + at jeg ikke vet om jeg får reisepengene mine på konto i morgen.

Om ikke må jeg skrape kontoene mine for å få betalt regningene for januar.

Jeg har sikkert kunna bedt om feriepenger, forskudd eller satt ned huslånet denne måneden. Men tenker å greie de vanlige forpliktelsene mine uten å iverksette noe av dette.

Feriepengene vil være greie å få i juni.

 

Derfor må jeg være ekstra sparsommelig.

Og så har jeg denne stranda «dot-boka».

Fant ut at jeg skulle ta den i bruk igjen, tre år etter.

Krever bare at jeg gjør en innsats.

Jeg har faktisk en bok til. En bok om å planlegge drømmer…

Jeg begynner på den i august, men året har jeg ikke skrevet.

Kan være 2021, men ser den også er fra 2020 når jeg leser.

Jeg skriver i en måned, ser jeg, før den legges bort.

Er et par kilo lettere enn i dag, en notat.

Litt usikker på om jeg skal ta i bruk begge bøkene.

I hvert fall har jeg tenkt i større grad å ta inn planlegging og lister i livet mitt.

Samtidig som jeg begrenser tidsoptimisten i meg.

Slik jeg har vært har dette ført til følelsen av å mislykkes.

Dette skal jeg se mer på og samtidig ta noen timer med regelrett jobb.

Så da må jeg nok i gang med dagen som allerede har vært igang i mange timer. 

 

 

 

♥