Det er mye en kan glede seg over. Det å pusse på den gleden gjør den ikke mindre blank.

 

 

 

Med lange skritt kom han opp gårdsveien. Han hadde tatt med seg søppeldunken som sto nede ved fylkesveien.

 

– Jeg er veldig trøtt, sa han litt tidligere på telefonen.

 

Han hadde hatt et skift med mye overtid.

 

 

Han kom utover for noen dager. Hadde ikke vært hjemme siden mai. Det var fint å få han hjem, men så klart måtte han få hvile ut.

 

Fordi jeg trodde han først kom neste dag, hadde jeg ikke kjøpt inn mat. Men fant, så fikk laget kjøttsuppe med masse grønnsaker og spekemat. 

 

Vi fikk to døgn, før han måtte reise tilbake på jobb.

Min eldste.

Som ga meg svært mange utfordringer noen år.

 

 

 

Han er blitt en reflektert, åpen og ærlig gutt.

Eller kanskje er han blitt mann.

 

Trøttheta ble glemt.

Vi prata til langt på natt.

Begge dagene gikk inn i natta med orda.

 

Han ble med meg på biblioteket i dag før han tok bussen tilbake.

Fant seg en bok om mytologi og hadde passende musikk på øret. Så jeg måtte sette på Wardruna mens jeg skriver.

 

 

Vi har hatt et par fine dager.

Veldig fine.

Og han sa så mye som var  fint å høre.

Som gjorde meg glad.

Han sa at han følte det var terapi å komme hjem, samtalene gjorde så godt.

Han sa også mye anna fint.

 

Så jeg sitter igjen her, både glad og lykkelig.

 

 

– Jeg har lyst til å skrive om disse dagene, sa jeg til han.

 

Nå har jeg det.

Og så tenker jeg på hvor heldig jeg er.

Heldig som kan ha dette fine forholdet med dem som en gang var unger, men som nå er voksne mennesker.

Tenker på hvilken gave dette er.

 

For det er det.

 

 

 

 

♥