Det ble ikke enklere, når tiden er et hurtigtog og bloggen lugger. Men nå fikk jeg lastet opp bilder til siste innlegg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så dag prøver jeg meg på nytt, mens jeg skviser ut i andre gjøremål.

Du veit data, jeg fikk sjekka ut noe bak i tid gjennom bloggen.

Jeg har også skrevet ut et par bilder. Så skulle jeg skanne et dokument og gikk meg fast, men ennå er det over et døgn til jeg skal legge fram resultatet av den jobben.

Alt dette en skal og vil.

Jeg fikk trilla papirsøppel ned til veien før matchateen ble konsumert. Boksen med pulver er snart tom, jeg må bestille nytt. Bokhasiestrøet begynner også å bli tomt, men av og til er det vanskleig å legge inn en bestilling på nett.

Hjelmen jeg kjøpte må monteres, motorsaga hentes. Den er levert inn for sliping.

Tenker jeg tar det når jeg drar til mor på besøk i dag.

Sola skinner på andre sida av fjorden…undrer meg om den har forlatt meg nå.

Men jeg må ut også, for å brenne trekvister i bålpanna.

Og så «roper» to bilder på meg fra leiligheten nede, for nå nærmer det seg innlevering til medlemsutstillinga. Nøyaktig en uke igjen.

Forresten tømte jeg den ene kattekassen og fikk støvsuget delvis nede i gangen også her nå før dagen hadde starta.

Slik er jeg, hopper i rund.

Ikke i går da, tok et par telefoner og ble helt nede for telling. Eller kanskje var det resultat av treninga dagen før, treninga som jeg syntes gikk veldig greit og som en røyk. Eller kanskje var det den filosofiske samtalen om kvelden. Jeg var den eneste høna i kurven, blandt voksne menn. – Vi er visst ening alle sa lederen, på synet om kommunikasjon og nett.

Da kunne jeg ikke til å si, «jeg er ikke helt enig». Det ble litt dumt, litt slik å understreke at jeg er yngre enn dere… i synet. Så jeg lot det ligge og verden går like godt videre, det her ingen betydning hva jeg egentlig mente.

– Hører du har gode refleksjoner, sa personen i den ene samtalen i går.

Kjenta at den tredje samtalen var umulig å ta i går. Den må tas siden. Av og til koster livet for mye.

Og i dag skal alt fyke videre. Med både hagaarbeid og male noe strøk på to lerret. Håper også jeg rekker maling etter trening og før møtet i morgenkveld.

Det er virkelig ikke kjedleig å være pensjonist. Det er så mye å gjøre de dagene en virker. Bare synd at jeg ikke rekker mer, svare og kommentere her på blogg for eksempel.

I går glemte jeg å spise før langt på dagen, da kom jeg på det.

Nå må jeg fortsette dagen, for den er godt i gang – men nå er alt jeg vil uten stress. Verden går ikke under for den del og jeg har ikke dårlig samvittighet. Jeg bare koser meg med nesten alt. Og så skjønner jeg at jeg enda har mye å lære om tid.

♥