Slik var det!!! Skråsikre utsagn. Forhistoria, over hva skjedde, slik var det. Eller var det slik…

 

 

 

Som barn tror man gjerne at det er en sannhet og en løgn.

 

Jeg trodd det lenge.

 

Da jeg var i tyveåra og fulgte forelesning om lovverket, ble jeg desorientert.

Over ord og tolkninger.

At det ikke var sannheta som sto øverst, men evnen til å tolke ord var det viktigste.

Da jeg var enda eldre forsto jeg at historia ikke var banka  stein.

At det vi lærer som sannhet kan være noe ganske anna.

 

De store strøk er nok likevel korrekte.

Eller nokså riktige.

 

Men hendelser, folk og liv.

Der historia er basert på hukommelse og verbale overføringer av mennesker.

Er det ført dagbøker blir det noen annet eller bilder som man er sikker på ikke er manipulert.

 

 

Men hva skjedde i attenhundrede og fortid, egentlig?

 

 

Hvem og hvilken agenda har overleverandør av en historie, hvilken toneangivende retning blir vektlagt.

Hvem er det som påberoper seg sannheta, hukommelsen og har sterkest stemmen-. 

Hvem har den stemmen som blir lytta til…

 

Nedskrevet fakta er en kilde, men nedskrevne overføringer av muntlige karakter hvor mye kan en lite på dem…

I små samfunn spesielt, der mennesker ikke alltid har hatt de gode relasjonene, hva med ord som blir ført i penn av slike forhold. Om noen hadde uvenner og det å sverte også var et ønske. 

Hvor mye kan en sette sin tillit til slikt?

Tanker en kan gjøre seg når en hører ting.

 

Kanskje skal en la fortida få lov til å hvile og ikke sette sin lit til alt.

Av og til kommer en over ord som setter slikt en har trodd i et annet lys.

 

Det er kanskje nok å leve i sin tid og ta ansvar for sine handlinger i den.

Så er fortida et eventyr og framtida en drøm.

Det er i den tida en lever i en føler tyngdekraften av sine skritt.

 

 

Dagens spekulerende tanker.

 

 

 

♥