Vesle juleaften og sola har snudd. Kan det bli bedre… Akkurat det kunne det kanskje, men verre har det også kunna vært.

 

 

 

 

I år pynter jeg til jul på en helt ny måte.

Som en bulldoser. Jeg skyver alt framom meg.

Halve stua er vaska og juletreet pynta…så arbeider meg framover fra et hjørne.

Jeg har jobba etter innfallsmåten, litt her og litt der.

Da yngste datter sto trøtt og skinnende oppe i kjøkkenet, etter turen oppover landet, utbøt hun;

 

– nå fikk jeg julestemning…

 

Det var da hun så den kaotiske kjøkkenøya og benkene i rundt. For det var så klart ikke slik jeg så det for meg, det er det aldri.

Etter hundre år i tralten bør jeg vite dette. Jeg får ikke til den perfekte jula, men jeg lar meg ikke stresse. Vi skal ha det koselig uansett.

Det falt også noen ord i går kveld om at folk vil feire her, for de kommer. Og ja, vi har det stort sett veldig hyggelig. Litt familiedrama kan nok forekomme her også, når voksne barn er samla og alle har sitt.

Men jeg vil si at kosen har hovedplassen, om ikke har jeg ikke orka. Og som jeg sa i sted, jeg tror ikke dette ligger helt for meg… men storveies julefantasier har jeg.

Først kom mellomste med buss. Hun er ikke frisk, hoster som en hurre, så hun hadde bedt meg om å hjelpe henne med bagasjen. Bussholdeplassen er litt lengre borte.

Bussen kom, stoppa nedenfor huset og bussjåføren hoppa ut for å hjelpe. Før han gikk inn ville han ha juleklem, får håpe han ikke tok med seg basselurker. Tror denne bussjåføren har fått sansen for mellomste, det er ikke første gangen han ville ha klem.

Sønnen rakk ikke bussen og skulle komme med neste buss.

Oppover landet fulgte jeg de to som kjørte bil. Da de endelig stoppet utenfor huset var det godt, turen hadde gått bra. Den verste turen var likevel de siste kilometerne, fra Kyrksæterøra. De opplevde det samme som meg, levende bil.

Da hadde vi begynt å spekulere på hvor eldste ble av, vi oppdaga at bussen hadde passert for lengst. Han skulle framom faren, det viste seg at han hadde ikke det.

Ikke tok han telefonen.

Mellomste hadde fått melding fra han i totida, om at han tok en senere buss.

Vi var en stund i uvisse.

Han hadde jobbet med julegaveverksted natta før… han kunne ha sovnet av…

Men det kunne ha skjedd noe også.

Glad var vi da vi endelig fikk telefon fra han, han hadde sovnet. Men vi fikk også vite om at det hadde vært dramatikk, det hadde tatt fyr i noe søppel på et stadie han hadde vært fryktelig trøtt…

Tankene rundt hva som kunne skjedd vil jeg ikke slippe til.

Nå er to hjemme og eldste kommer i dag sammen med faren.

I kveld skal vi gå til dekket bord. Før den tid er det en del som må på plass.

Jeg burde ha kunnet splitta meg opp i flere eksempel, men det kan jeg ikke. 

Men aller først skal vi kose oss med en brødskive med aspik. Tenk, i år har jeg laget aspik. Føler meg skikkelig som et eksemplar av 70-tallet. Men det ble skikkelig godt, mellomste fikk smake i går og da brøt hun ut;

 

– tror nesten jeg har fått en ny favoritt.

 

Hva er din julefavoritt?

 

 

♥